Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer"

Transkript

1 Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer, både som følge av prisfall ue og syrke valuakurs. risveksen for de ulike varegruppene i de imporere konsumvarene har vær svær forskjellig. Dee reflekerer blan anne endre impormønser og serk veks i produkivieen i produksjonen av enkele varer. For å fange opp disse forholdene har vi beregne en alernaiv indikaor for inernasjonale prisimpulser il konsumvarer, sammensa av uenlandske priser for syv varegrupper. En slik disaggreger ilnærming vil rolig gi e bedre mål for prisimpulsene enn radisjonelle indikaorer baser på aggregere indekser for eksporpriser eller produsenpriser hos handelsparnerne. 84 Innledning risveksen i Norge er lav, og har ligge beydelig under inflasjonsmåle på 2½ prosen. Den lave konsumprisveksen kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer, både som følge av prisfall ue og syrke valuakurs, se figur 1. Imporere konsumvarer har en vek på 28 prosen i konsumprisindeksen juser for avgifer og uen energivarer (KI-JAE). De er særlig prisene på klær, sko og lyd- og bildeusyr som har fal, se figur 2. Disse varene ugjør om lag 1/3 av de imporere konsumvarene. risene på de andre imporvarene i KI-JAE har fal beydelig mindre. For eksempel er bilprisene nå på om lag samme nivå som i risuviklingen på imporvarene i konsumprisindeksen i Norge besemmes i sor grad av valuakursuviklingen og prisuviklingen på disse varene i ulande. I illegg påvirkes konsumprisene på disse varene av innenlandske forhold, som lønnsuvikling og marginer i salgsledde, uviklingen i handelsmønsere og endringer i ollsaser. I arikkelen drøfes hvordan vi kan måle prisuviklingen i ulande på de imporere konsumvarene. Endringen i disse prisene omaler vi som de inernasjonale prisimpulsene il konsumprisveksen. I nese avsni diskueres de radisjonelle indikaorene for inernasjonale prisimpulser. Disse indikaorene har en rekke svakheer. Dereer preseneres en ny indikaor for de inernasjonale prisimpulsene il konsumprisveksen. Denne ble omal i en udypning i Inflasjonsrappor 1/2004. Tradisjonelle indikaorer De eksiserer ingen saisikk som gir oss e hel presis mål på de inernasjonale prisimpulsene il konsumvarer. Vi har radisjonel anslå de inernasjonale prisimpulsene på bakgrunn av uviklingen i råvarepriser og aggregere indekser for handelsparnernes konsumpriser, eksporpriser og produsenpriser for indusriproduker. Dee er saisikk som er relaiv le ilgjengelig, og allseriene oppdaeres regelmessig. Over id vil de være en sammenheng mellom veksen i handelsparnernes lønnskosnader per produser enhe i indusrien og deres 1 Takk il Kåre Hagelund for gode innspill og nyige kommenarer. Takk også il andre kolleger i Norges Bank enger og Kredi 2/04

2 eksporpriser. Lønnskosnadene per produser enhe kan dermed også være en indikaor for de imporere prisimpulsene fra ulande il norske konsumpriser. Disse allene oppdaeres imidlerid mindre hyppig, og de er beydelige problemer knye il å sikre a allene er sammenliknbare mellom land. Slike aggregere indekser vil ikke nødvendigvis korrek reflekere den inernasjonale prisveksen på vår impor av konsumvarer. For de førse bør e god mål for prisveksen på imporere konsumvarer i Norge bare reflekere prisveksen på de konsumvarene vi imporerer. De aggregere indeksene for handelsparnernes ekspor- og produsenpriser måler prisene på både innsasvarer, inveseringsvarer og konsumvarer. Indeksene inneholder derfor en rekke varer som ikke inngår i imporvarene i den norske konsumprisindeksen. For de andre omfaer uenlandske konsum- og produsenpriser også priser på varer som leveres il hjemmemarkede. Dermed vil de være påvirke av varer som ikke handles inernasjonal. E eksempel er aviser og bøker. Inernasjonal handel med slike varer er begrense som følge av språkbarrierer. risuviklingen på disse varene hos våre handelsparnere sier derfor lie om prisimpulsene fra ulande il norsk økonomi. For de redje fanger de radisjonelle indikaorene for prisuviklingen på imporvarer i uenlandsk valua ikke opp prisnivåeffeker av a imporen vris fra høykosland il lavkosland. Andelen av imporen som kommer fra lavkosnadsland 2 har øk fra 5 prosen i 1990 il 13 prosen i Imporen fra Kina ugjorde om lag ½ prosen av vår impor i I 2002 hadde andelen øk il 5½ prosen. Dee har dempe prisimpulsene fra ulande il norsk økonomi. De uenlandske prisimpulsene kan også måles med ugangspunk i norsk saisikk. I uenrikshandelssaisikken er de all for uviklingen i norske imporpriser. Imporprisene refererer il den fakiske vareimporen og gjenspeiler blan anne om imporen vris fra høykosland il lavkosland. Norge imporerer varer både il konsum, inveseringer og vareinnsas. Den aggregere imporprisindeksen vil dermed ikke nødvendigvis reflekere de direke impulsene il de imporere konsumvarene. I uenrikshandelen blir prisene beregne u fra imporen mål i volum og verdi. Kvaliesforbedringer blir dermed ikke a hensyn il i beregningen av imporprisene. Dee blir e særlig sor problem for beregningen av imporprisene for blan anne lyd- og bildeusyr, som har fal i vek samidig som de har vær beydelige eknologiske fremskri. Imporprisene måles i norske kroner og viser derfor ikke direke de inernasjonale prisimpulsene il norsk økonomi. De vil også omfae virkninger av endringer i kronekursen. Gjennomslage fra valuakursen il imporprisene er usikker, blan anne fordi uenlandske eksporører kan basere prisseingen på konjunkur- og konkurransesiuasjonen i Norge. De radisjonelle indikaorene synes å overvurdere de inernasjonale prisimpulsene il norsk økonomi. Mål ved de uenlandske produsen- og eksporprisene, har prisimpulsene vær om lag 1 prosen per år i perioden I samme periode øke prisene på imporere konsumvarer i KI-JAE med 0,2 prosen per år, mens valuakursen i gjennomsni var om lag uendre. De reelle prisimpulsene fra ulande kan ha vær enda lavere enn prisveksen på imporere konsumvarer i KI-JAE indikerer. Om lag halvparen av prisuviklingen på imporere konsumvarer i KI-JAE besemmes av innenlandske forhold som lønninger og marginer. Innenlandske lønninger og priser har gjennomgående øk mer enn prisene på imporere varer. En alernaiv indikaor risveksen for de ulike varegruppene i de imporere konsumvarene som inngår i KI-JAE har vær svær forskjellig. Virkningen av endre impormønser eller serk veks i produkivieen har vær særskil sore for enkele varegrupper. Siden prisdannelsen synes å variere serk mellom de ulike varene, har vi valg å a ugangspunk i prisuviklingen for de enkele varegruppene i de enkele land. å denne måen sikres de a både land- og varesammenseningen i indeksen reflekerer den fakiske imporen. En slik disaggreger ilnærming gir rolig e bedre mål på de inernasjonale prisimpulsene enn å a ugangspunk i aggregere indekser for eksporpriser eller produsenpriser, se figur 4. I arbeide med indikaoren har vi unye idligere arbeider knye il imporvridningen for ulike varer. Norges Bank beregne allerede i 2002 imporprisen på klær for å kunne forklare den særegne prisuviklingen på klær i de norske konsumprisene. 3 Den nye indikaoren viser moderae inernasjonale prisimpulser il norske konsumvarer gjennom førse halvdel av 1990-alle, om lag på linje med hva de radi Lavkosnadsland er her definer som Bulgaria, Esland, Lavia, Liauen, Slovenia, Tyrkia, Tsjekkia, Bangladesh, Indonesia, India, Iran, Kambodsja, Laos, Libanon, Sri Lanka, Nepal, Malaysia, Filippinene, akisan, Singapore, Hong Kong, Kina, Sør-Korea, Taiwan. 3 Høegh-Omdal og Wilhelmsen (2002) enger og Kredi 2/04

3 86 sjonelle indikaorene for de inernasjonale prisimpulsene viser, se figur 5. Dee reflekerer a vridningen mo lavkosland var beskjeden, og a den serke produkiviesveksen i produksjonen av enkele varer ennå ikke hadde få sore ulag i prisene inernasjonal. Fra 1995 il 1997 seg prisene på de varene vi imporerer. Serk økonomisk veks ga rolig gode muligheer for uenlandske produsener il å øke prisene i denne perioden. De uenlandske prisimpulsene, mål ved den alernaive indikaoren, fal i perioden 1997 il Generel var de lav prisveks hos handelsparnerne i denne perioden, og Asia-krisen ga prisfall på en del av varene vi imporerer. Uviklingen ble også påvirke av ilakende prisfall på lyd- og bildeusyr. Dee gjenspeiler serk produkiviesveks i produksjonen av slike varer. Videre fal prisene på klær som følge av øk andel impor fra lavkosland. Dee må blan anne sees i sammenheng med nedbygging av kvoereguleringer og ollsaser eer den skåle Urugay-runden i Norge var relaiv rask ue med å liberalisere handelen med slike varer sammenlikne med USA og EU. Falle i de uenlandske prisimpulsene ble midleridig dempe i Dee reflekere blan anne øk oljepris og en noe høyere lønnsveks hos handelsparnerne. Vridningen av klesimporen mo lavkosland var i illegg lav i Den inernasjonale nedgangskonjunkuren føre il forserke fall i prisene ue fra I illegg føre Kinas innreden i WTO fra 2001 il øk impor derfra. Nærmere om den alernaive indikaoren Indikaoren for inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer er beregne som e veid arimeisk gjennomsni av prisveksen på klær, sko, biler, lyd- og bildeusyr, møbler og hvievarer, ma og andre varer, jf. likning 1 og 2. (1) (2) k k = (1 + ) 1 = klær klær + M & H M & H + sko + = Indeks for inernasjonale prisimpulser på konsumvarer på idspunk = risveksen hos handelsparnerne i hver av de k undergruppene, k = 7, se kolonne 1 i abell 1) = Vek for undergruppe k i indeksen, se kolonne 2 i abell 1) Delindeksene er valg u fra om lag 20 varegrupper som inngår i den norske konsumprisindeksen og kan kjøpes fra ulande. Flere av disse varegruppene produseres likevel i all hovedsak i Norge. Særlig gjelder dee drikkevarer, obakk, bøker og aviser. Veken il de syv uvalge delindeksene i den nye indikaoren for inernasjonale prisimpulser avspeiler gruppens andel av imporere konsumvarer i KI-JAE. I noen ilfeller er vekene juser i forhold il hvor sor andel av varegruppen som Tabell 1 Veker i indikaoren for inernasjonale prisimpulser på konsumvarer (IK) Vek i KI-JAE Vek i IK Lyd- og bildeusyr 3% 11% Klær 6% 21% Sko 1% 4% Biler 9% 32% Mavarer 11% 9% Møbler og hvievarer 3% 7% Andre varer 16% Sum 33% 100% Kilde: Saisisk senralbyrå og Norges Bank sko ma + ma biler + biler andre + andre L& B L& B enger og Kredi 2/04

4 imporeres, se abell 1. For eksempel blir nesen alle biler imporer. Bilindeksen gis derfor ilsvarende vek i indikaoren som i KI-JAE. Deler av konsume av møbler dekkes imidlerid av norsk produksjon. Varegruppens vek i den nye indikaoren er derfor lavere enn veken i KI-JAE. Vekene er fase og beregne med ugangspunk i For å anslå prisuviklingen inernasjonal for de enkele varegruppene renger vi for hver varegruppe kunnskap om: hvor mye vi imporerer fra hver land, dvs. imporveker produsenprisuviklingen hos den enkele handelsparner prisnivåe hos handelsparnerne Uenrikshandelssaisikken fra Saisisk senralbyrå gir en god oversik over hvor de forskjellige varegruppene imporeres fra. å dee grunnlage beregnes de årlige imporveker for hver varegruppe. Impormønsere varierer mye mellom de ulike varegruppene. For eksempel kommer imporen av biler fra kun e fåall land. Imporen av klær og sko kommer derimo fra en rekke land. Flere av disse landene, for eksempel Kina, inngår ikke i den vanlige definisjonen av radisjonelle handelsparnere. Få land publiserer produsenpriser fordel på undergrupper. Kun for bil- og mavareindeksen har de vær mulig å benye produsenpriser ved beregningen av delindeksene. For de andre varegruppene har vi benye alernaive prisindekser som en ilnærming il produsenprisene. Indeksene for audiovisuel usyr og møbler og hvievarer er baser på konsumprisene på disse varene i landene vi imporerer fra. Imporen av klær og sko kommer i sor grad fra lavkosland med svær begrense prissaisikk. Den samlede konsumprisveksen i disse landene er derfor bruk som en ilnærming il produsenprisene. For gruppen «andre varer» som omfaer en rekke ulike og mindre varegrupper har vi sa prisveksen lik veksen i eksporprisene for varer hos de radisjonelle handelsparnerne. risnivåene i landene vi imporerer fra, er svær forskjellige. Når imporen i sor grad vris fra land med høye kosnader il land med lave kosnader, vil prisuviklingen påvirkes av forskjellene i prisnivåene hos de ulike handelsparnerne. For mange varer er denne prisnivåeffeken svær lien, og kan ses bor fra. For enkele varer kan virkningen imidlerid bli sor. I indeksen for klær og sko er slike prisnivåeffeker derfor a eksplisi hensyn il i beregningene. For de andre varegruppene anar vi a de kun er begrensede prisnivåforskjeller i produksjonen, selv om slike effeker rolig har spil en rolle også innenfor lyd- og bildeusyr. E enkel regneeksempel kan vise hvordan forskjeller i prisnivåene hos handelsparnerne kan påvirke de imporere prisimpulsene. I e ilfelle der vi kun imporerer fra o land, vil prisnivåe norske imporører sår ovenfor være e veid gjennomsni av prisnivåene hos de o handelsparnerne, se likning 3. Endringen i prisnivåe beegnes som den inernasjonale prisimpulsen, se likning 4. Øke priser i begge landene bidrar isoler se il å rekke opp prisene på de varene vi imporerer. Dee fremkommer av de o førse urykkene på høyre side. I ilfelle der imporen vris fra høykosland (land a) il lavkosland (land b) vil urykke i sise ledd i likningen bli negaiv. 3) 4) x, y x, = a b a + = risnivåe for imporen av varegruppe x på idspunk = risnivåe for vare x i land y på idspunk, y ( a, b) b a ( 1 b ) a a + 1 = b x, a b a a b + ( 1 b ) x, b + 1( x, + 1 x, 1) y b x, = Imporandelen fra land y for varegruppe x på idspunk = Endring fra periode il +1 risnivåene bør ideel se reflekere hva de koser å produsere varer i de ulike landene, som for eksempel lønnsnivåe korriger for nivåe for produkivieen. De er imidlerid vanskelig å finne sammenliknbar saisikk for lønns- eller produkiviesnivå for de landene vi her er spesiel ineressere i, som blan anne Kina. Vi har derfor baser beregningene av prisnivåene på anslag for kjøpekrafskorrigere BN-all fra Verdensbanken. Figur 6 viser uviklingen i prisnivåene i de ulike undergruppene. Seriene er beregne ilbake il 1991 og er kvaralsvise. risene på norsk impor ser i hovedsak u il å kunne deles inn i o grupper. I den ene gruppen, som inneholder varegruppene klær, og lyd- og bildeu- 87 enger og Kredi 2/04

5 syr, har de vær e beydelig prisfall. I den andre gruppen har prisveksen vær om lag på linje med veksen i lønnskosnadene per produser enhe i indusrien hos våre radisjonelle handelsparnere. De vanlige målene for inernasjonale prisimpulser uvikler seg over id i ak med lønnskosnadene per enhe i indusrien hos våre radisjonelle handelsparnere. De fanger følgelig ikke opp falle i prisene på klær og skoøy som følge av endringer i handelsmønsere. Heller ikke falle i prisene på lyd- og bildeusyr reflekeres god i de vanlige indeksene. 88 Uviklingen i de ulike indeksene risfalle i uenlandsk valua på klær skyldes i førse rekke vridningen av handel fra høykosland il lavkosland. Inernasjonale handelsavaler har bidra il leelser i de handelspoliiske barrierene på blan anne eksiler 4. Norge var idlig ue med både å iverksee avviklingen av kvoer og å redusere de generelle ollsasene på klær. De sise kvoene forsvan i 1998, mens den gjennomsnilige ordinære ollsasen er bli senke fra om lag 20 prosen i 1994 il 12 prosen i Borfall av kvoeresriksjoner og redusere ollsaser har bidra il øk handel med land uenfor OECD-område. Om lag 18 prosen av imporen av klær kom fra lavkosland i I 2003 var andelen 62 prosen. I våre beregninger har kinesiske produker e prisnivå som er under halvparen av prisene på de produkene de indireke eller direke forrenger, se abell 2. Vridningen mo impor fra Kina og andre lavkosland de sise iåre har i gjennomsni bidra il å rekke ned prisveksen på klær med om lag 3 prosenpoeng per år. risene rekkes imidlerid opp som følge av prisveks i de enkele landene vi handler med. Samle yder beregningene på a imporkosnaden for klær, mål i uenlandsk valua, har fal med i gjennomsni 2 prosen per år. For sko har vridningen vær mer beskjeden, og prisfalle har derfor vær mindre. risfalle på klær i norsk KI-JAE sammenfaller i sor grad med de beregnede prisfalle hos uenlandske produsener på slike varer, se figur 7. Begge kurvene viser e relaiv sor skif i prisuviklingen fra Dee reflekerer blan anne inngåelse av frihandelsavaler med land øs i Europa. risene på klær i Norge har også vær påvirke av redusere ollsaser og endringer i kronekursen. De flese land opplevde ilakende prisfall på lyd- og bildeusyr på 1990-alle. Kosnadene ved å produsere slike varer har fal beydelig de sise iåre. Årsaken kan være rask spredning av ny produksjonseknologi, sam serk inernasjonal konkurranse i markede for slike varer. Sverige og Tyskland er sore eksporører av elekronisk usyr. Konsumprisene på lyd- og bildeusyr i disse landene reflekerer derfor rolig god kosnadene ved å produsere slike varer, se figur 8. I begge landene er prisene bli om lag halver de sise iåre. Siden 1995 har de årlige prisfalle vær nær 5 prosen per år. Dee Tabell 2 Beregnede prisnivåer i noen land (Norge = 1) Norge 1,0 Danmark 1,0 Sverige 1,0 Sorbriannia 0,9 Finland 0,9 Frankrike 0,9 Tyskland 0,9 Hong Kong 0,9 USA 0,9 Nederland 0,8 Ialia 0,8 Øserrike 0,8 Spania 0,7 Hellas 0,6 orugal 0,6 Korea 0,5 Liauen 0,4 Tyrkia 0,4 olen 0,4 Esland 0,3 Ungarn 0,3 Thailand 0,3 Indonesia 0,2 Kina 0,2 India 0,2 Romania 0,2 Kilde: Verdensbanken og Norges Bank 4 Handelspoliikkens beydning for uviklingen i klesimporen blir diskuer i Melchior (1993). 5 Esland, India, Indonesia, Kina, Sør-Korea, Liauen, olen, Romania, Thailand, Tyrkia og Ungarn. enger og Kredi 2/04

6 Tabell 3 Veker og allgrunnlag for delindeksene i IK Veker risveks Veker risveks Lyd- og bildeusyr Til og med 1994 benyes veker fra Dereer oppdaeres vekene årlig. 14 sørse handelsparnere. om lag 70 prosen av imporen av lydog bildeusyr il Norge. KI for audiovisuel usyr for alle land foruen Japan. For Japan benyes e gjennomsni av prisene på elekriske maskiner og prisene på friidsarikler som en ilnærming. Mavarer E gjennomsni av vekene i 2002 og 2003 benyes i hele perioden. 12 sørse handelsparnere. om lag 60 prosen av norsk impor av ma. rodusenpriser for mavarer. Klær Årlige veker. 25 sørse handelsparnere. Disse landene produserer om lag 90 prosen av imporen av klær il Norge. KI oal benyes som en ilnærming il produsenprisene på klær. Effeker av handelsvridning beregnes på grunnlag av prisnivåer i enkelland. Møbler og hvievarer Til og med 1994 benyes veker fra Dereer oppdaeres vekene årlig. 14 sørse handelsparnere. om lag 80 prosen av norsk impor av møbler og hvievarer. KI for møbler og hvievarer. 89 Sko Årlige veker. 25 sørse handelsparnere. Disse landene produserer om lag 90 prosen av imporen av sko il Norge. KI oal benyes som en ilnærming il produsenprisene på klær. Effeker av handelsvridning beregnes på grunnlag av prisnivåer i enkelland. Andre varer Veken reflekerer norsk impor av alle varer vekene benyes i hele perioden. Våre 18 sørse radisjonelle handelsparnere. Eksporprisveks. 3 kvaralers glidende gjennomsni. Biler Til og med 1994 benyes veker fra Dereer oppdaeres vekene årlig. 8 sørse handelsparnere. om lag 80 prosen av imporen av biler il Norge. rodusenpriser for biler. er om lag lik den uviklingen som har vær i Norge. roduksjonen av biler avhenger av sore inveseringer i sedbundne produksjonsanlegg og høye kosnader i forbindelse med produksjonsuvikling. Bilmarkede preges derfor av noen sore akører, som har konsenrer produksjonen il e relaiv begrense anall land. Den monopolisiske konkurransen i markede for kjøreøy fører il a produsenene i sor grad har kunne vele høyere produksjonskosnader over i høyere usalgspriser. Bilprisene følger derfor i sor grad lønnsveksen per produser enhe i indusrien. Indeksen siger jevn gjennom førse halvdel av 1990-alle. I eerkan av Asia-krisen fal prisene, men har siden a seg noe opp igjen. Avsluende merknader Imporvarene ugjør 28 prosen av KI-JAE. Konsumprisene på imporvarene påvirkes imidlerid ikke bare av prisimpulser fra ulande. Lønnskosnader, marginer og enger og Kredi 2/04

7 90 indireke skaer vil også være vikige komponener. Dee innebærer a de reelle direke uenlandske prisimpulsene il KI-JAE er vesenlig mindre enn de 28 prosenene gir innrykk av. For mange varer vil den innenlandske komponenen være over 50 prosen. De er knye usikkerhe il den nye indikaoren for inernasjonale prisimpulser il norske konsumvarer. De er beydelige beregningsekniske problemer. Blan anne er de vanskelig presis å anslå virkningen av a imporen vris i rening av lavkosnadsland. De beregnede prisnivåene hos handelsparnerne kan være feilakige. risnivåene beregne i Verdensbanken baseres på hva konsumenene kan kjøpe av varer og jeneser for en besem sum i landes egen valua. Dee ilsvarer derfor ikke nødvendigvis de prisnivåe som er i produksjonen av de varer som lande eksporerer. Trolig er varer som produseres for ekspor, mer kapialinensive enn de som gjelder for BN samle i lavkosland. Kosnadene ved å produsere for eksempel klær vil i ilfelle være høyere enn ved øvrig produksjon som inngår i samle BN. De kan også enkes a eksporører fra lavkosland seer prisene bare noe lavere enn hos konkurrenene for å vinne markedsandeler. risnivåe for imporen fra lavkosland kan således være høyere enn hva beregningene u fra kjøpekrafskorriger BN anyder. å den andre siden kan den nye indikaoren overvurderer prisimpulsene fra ulande. Dee har særlig sammenheng med a de for mange av varene er a ugangspunk i konsumprisene hos handelsparnerne. Konsumprisene omfaer også påslag for lønn og andre innenlandske kosnader i disribusjonen. Disse kosnadene vil gjennomgående øke mer enn innkjøpsprisene på de handlede varene. E anne problem knye il å benye konsumpriser i sede for produsenpriser er a de ar id før endringer i produsenprisene slår igjennom i konsumprisene. De virkelige inernasjonale prisimpulsene il norsk økonomi kan dermed komme før de regisreres av indikaoren. De arbeides med å bedre de allmessige grunnlage for indikaoren. De vil være ønskelig å ersae konsumpriser med produsenprisene, men foreløpig finnes ikke inernasjonale daabaser som har en ilsrekkelig oppspliing av produsenpriser på varegrupper. rissaisikken i fremvoksende økonomier, som blan anne Kina, er mangelfull, men over id vil kvalieen bedres. Dee vil også bidra il en mer presis indikaor for de inernasjonale prisimpulsene. Samle se er de likevel grunn il å ro a indeksen bidrar il a vi på en bedre måe enn før fanger opp impulsene fra ulande il prisuviklingen på konsumvarer i Norge. Referanser: Melchior, Arne (1994): «Helping your indusry a he greaes cos. The sory of Norwegian exile quoas», NUI repor no 171, Norsk Uenrikspoliisk Insiu Høegh-Omdal, Krisine og Wilhelmsen, Bjørn Roger (2002): «Effeker av handelsliberalisering på klesprisene og på samle konsumprisveks», enger og Kredi (3/2002) s Verdens handelsorganisasjons neporal, enger og Kredi 2/04

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Årsrapport til IEH 2006. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS

Årsrapport til IEH 2006. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS Årsrapport til IEH 2006 1. Bedriftens navn Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS 2. Bedriftens bransje(r) (Dagligvare, sport, sko, tekstil, kaffe mv) 3. Omsetning i Norge 4. Omsetning totalt 5. Hvis

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0 Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250

Detaljer

Årsrapport til IEH 2005. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S

Årsrapport til IEH 2005. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S Årsrapport til IEH 2005 1. Bedriftens navn Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S 2. Bedriftens bransje(r) (Dagligvare, sport, sko, tekstil, kaffe mv) 3. Omsetning i Norge 4. Omsetning totalt 5. Hvis

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn Noaer 2/20 Torsein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnssaisikk og årslønn Dokumenasjon av beregningsopplegg for årslønn Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Noaer I denne serien publiseres

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014 Ladrappor fra Norge NBO:s syremöe 18. ovember 2014 Nyckelal för Norge ovember 2014. Folkmägd 5 138 000 Förväad BNP-uvecklig 2,2 % Iflaiosak 2,5 % Arbeslöshe 3,4 % Syrräa 1,5 % Bolåeskuld i förhållade ill

Detaljer

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

PLANNUMMER: PLANNAVN:

PLANNUMMER: PLANNAVN: Areal- og byggesaksjenesen 01.01.2008 Versjon 1.1 Formål Dokumenasjon Øke kvalieen på arealplaner og effekivisere planprosessen. Sjekklisa deles u på oppsarsmøe (er på kommunens hjemmeside i digial form),

Detaljer