Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum
|
|
- Nora Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Den eukaryote cellen II Animalsk celle Plasma membran Cellekjernen Organeller Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Nukleolus ER Golgi Lysosomer Peroksysomer Mitokondrier Omslutter cellen Regulerer transport inn/ut Kontrollsentral Inneholder den genetiske informasjonen Syntese, transport, modifikasjon Modifikasjon, sortering Nedbrytning Fettomsetning mm. Energifabrikker I II Cytoplasma Cytosol Cytoskjelettet Ribosomer Molekyler Mekanisk struktur, bevegelse Proteinsyntese Div. metabolske reaksjoner Endoplasmatisk retikulum Golgi-komplekset ER er cellens største organell, og kan utgjøre ca 10% av hele celleinnholdet Det er et kontinuerlig membrannettverk bestående av rør og utposninger (cisternae), hvor innsiden av systemet kalles lumen En viktig funksjon i SER (smooth ER) er syntese av lipider og steroider En hovedoppgave til RER (Rough ER) er å importere proteiner som lages på ribosomene på overflaten, og å modifisere disse og sende videre til Golgi-komplekset Denne forsendelsen foregår fra såkalte transitional elements hvor det dannes transportvesikler. Proteiner fra RER transporteres i små vesikler over til Golgi-komplekset Her tømmes innholdet, og proteinene modifiseres videre, sorteres, og sendes ut i vesikler til sine endelige bestemmelsested, f. eks. ut av cellen, til plasmamembranen, eller til lysosomer I tillegg syntetiseres bestemte lipider, som sphingolipider, i Golgi Eksokrine celler fra bukspyttkjertel har vært viktige i kartleggingen av transportmekanismene 1
2 Lysosomer Lysosomer finnes kun i animalske celler, og er cellenes nedbrytningssentraler. Materiale som blir nedbrutt omfatter makromolekyler som DNA, RNA, proteiner, lipider, karbohydrater. I tillegg kan interne organeller, samt bakterier og annet som er tatt opp utenfra, brytes ned Lysosomer dannes ved avsnøring av vesikler fra Golgi-apparatet, og er omsluttet av en membran Disse vesiklene er fylt med nedbrytningsenzymer Inne i vesiklene er ph lav (ph ~5), og enzymene virker bare ved lav ph. Ellers i cellen er ph Hvis lysosomene skulle bli ødelagt, vil derfor enzymene ikke begynne å bryte ned cellen ukontrollert Molekyler kan tas opp i cellen som vesikler ved endocytose Disse vesiklene smelter sammen og kalles endosomer Vesikler fra Golgi fylt med nedbrytningsenzymer smelter sammen med endosomene, og tømmer innholdet sitt i disse. Resultatet kalles en lysosom Overgangen mellom early /late endosomer/lysosomer er glidende. Organellene skilles ofte fra hverandre i mikroskopet ved å farge med ulike antistoff mot proteiner som er karakteristiske for hver fase Hele cellulære organeller kan også brytes med på denne måten, noe som kalles autofagi. Tilsvarende kan hele bakterier tas opp ved fagocytose Lysosomer som bryter ned slike store strukturer er betydelig større enn andre lysosomer, og kalles autofagosomer 4 trinn i autofagi Lysosomer (Cathepsin) Tidlige endosomer (LDL/transport) August 2010: Norske forskere oppdager første direkte link mellom autofagi, og induksjon av apoptose (programmert celledød) 2
3 Mange sykdommer skyldes defekter i lysosomale nedbrytningsenzymer Lysosomer inneholder ca 50 ulike nedbrytningsenzym, som virker på ulike molekyler. Svikt i ett av disse enzymene (som kan skyldes en arvelig mutasjon), kan føre til en rekke ulike lysosomale lagringssykdommer En slik sykdom er Gaucher s sykdom, hvor en enzym som bryter ned glykolipider, er defekt. De fleste pasientene utvikler tidlig skader i lever og milt Peroksysomer De fleste humane celler inneholder ca. 500 peroksysomer. Disse er membranomsluttede organeller som inneholder >50 ulike enzymer. Peroksysomene deltar i en rekke metabolske prosesser, deriblant nedbrytning av fettsyrer, syntese av lipider og kolesterol. Mange av enzymene utfører oksydative reaksjoner bla. detoksifiseringsreaksjoner De kan formeres ved deling, men også nydannes ved knoppskyting fra ER En rekke sykdommer er forbundet med defekter i peroksysomale enzymer (bl. Refsums sykdom) 1 av 100 er bærere av denne gendefekten, og sykdommen rammer ca 1 av (US) Mitokondrier Mitokondriene er cellenes energifabrikker. I celler som forbruker mye energi, kan derfor mitokondriene utgjøre hele 25% av volumet i cytoplasma. Som kjernen, er mitokondriene omsluttet av en dobbelmembran (hver med et fosfolipid-dobbellag). Den ytre, membranen består av ca 50% lipid og 50% protein, mens den indre membranen inneholder 20% lipid og hele 80% protein! Den indre membranen inneholder også mange folder, kalt christae, som gir den en stor overflate Etter hvert som næringsmolekyler brytes ned i cellen, føres mellomprodukter inn i mitokondriene for å brytes helt ned til karbondioksyd og vann. Denne prosessen krever oksygen Energien som frigjøres i denne prosessen frigjøres i form av ATP, som kan brukes til å utføre arbeid og syntesereaksjoner i cellen ATP O 2 3
4 Mitokondriene inneholder også sitt eget genom. Dette er et sirkulært DNA-molekyl, som er mye mindre (20 000x) enn genomet i cellekjernen Dette arvematerialet koder for mange av proteinene og RNAmolekylene som brukes i mitokondriene Resten av proteinene (>1000 ulike) må importeres fra cytosol) Det er kjent en rekke arvelige sykdommer som skyldes mutasjoner i mitokondrie-dna. Siden mitokondriene under befruktningen, kun overføres til avkommet via eggcellen, er slike sykdommer arvet via mor Cytoskjelettet Cytoskjelettet består av et nettverk av proteinfilamenter som strekker seg ut over hele cellen Det utgjør et strukturelt rammeverk som avgjør cellens form og bevegelse, og spiller i tillegg en viktig rolle for bevegelse av molekyler og organeller i cellen Proteiner som inngår i cytoskjelettet danner også mer spesialiserte strukturer I cellen, som centrioler, som er med på å organisere spindelnettverket som trekker på kromosomene under celledelingen Eukaryote celler inneholder 3 typer proteinfilamenter I cytoskjelettet: Mikrofilamenter: 8-9 nm diameter. Polymer av aktinenheter Mikrotubuli: Hule rør, 24 nm diameter. Polymer av α- ogβ-tubulinenheter Intermediærfilamenter: Tau-like filamenter med 10 nm diameter. Kan være sammensatt av ulike proteinsubenheter I ulike kroppsvev. I overflateceller (epitelceller), f. eks i huden, består mange av disse filamentene av keratin Centrosomer Mikrotubuli starter å vokse ut fra centrosomer, som er organisert like ved cellekjernen. Centrosomen inneholder to centrioler, som separeres like før celledelingen, og er med på å organisere spindelnettverket 4
5 Cytosol I tillegg til ribosomer og cytoskjelett-filamenter, består cytosol av en tyktflytende grunnsubstans som har en høy konsentrasjon av ulike ioner, små molekyler og makromolekyler Tettheten av disse molekylene er svært høy, spesielt proteiner, som kan ha en konsentrasjon på mg/ml. Ved slike konsentrasjoner har proteinene en tendens til å danne aggregater og funksjonelle proteinkompleks Vann og ioner En har i de senere år identifisert en rekke sykdommer hvor unormal aggregering av proteiner inne i cellene fører til celleskade og celledød Mange av disse sykdommene har også arvelige komponenter. Eksempler på slike sykdommer er Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom Aggregering av cellulære proteiner kan også skyldes såkalte prioner, og er årsaken til såkalt kugalskap og Creuzfeld-Jacobs sykdom. Metabolitter Cellebiologiske metoder Cellebiologisk forskning har gjennomgått en revolusjonerende utvikling de siste 20 år. Dette skyldes en rekke tekniske fremskritt innen flere områder Betydningen disse fremskrittene vil ha for medisinsk diagnose og behandling er enorm, og kan ikke overvurderes Mikroskopi (nye visualiseringsteknikker, høyere oppløsning) Genteknologi (genisolering, sekvensbestemmelse, rekombinant DNA mm) Cellefraksjonering (renisolering av ulike typer celler, celler i bestemte stadier i cellesyklus, og ulike celleorganeller) Strukturbiologi (tredimensjonal analyse av blant annet proteiner, røntgenkrystallografi, NMR) Enzymologi/proteinidentifikasjon (massespektrometri mm) Bioinformatikk (raskere computere, nye programmer, store databaser) Immunologi (tilgang på tusenvis av kommersielt tilgjengelige antistoff mm) Celledyrking in vitro Osv Mikroskopi Konvensjonell lysmikroskopi Fluorescensmikroskopi 5
6 Celledyrking Elektronmikroskopi Laser- Konfokalmikroskopi På 50-tallet greide en for første gang å dyrke humane celler utenfor kroppen, i flasker med et næringsmedium som inneholdt en rekke næringsstoffer, salter og vekstfaktorer (hormoner etc). I dag har en utviklet spesialmedia for dyrking av en lang rekke ulike humane celler. Normale humane celler vil bare dele seg et visst antall ganger, før kulturen aldres og dør. Kreftceller vil imidlertid kunne dyrkes i flaske i det uendelige Celler som vokser på bunnen i dyrkingsflaske Cellesortering Ved elektrostatisk cellesortering farges ulike celler i en blanding med ulike farger. Deretter sprøytes de ut gjennom en vibrerende spiss slik at det dannes dråper med én celle i hver. Alt etter fargen, får cellene en ladning. Deretter passerer cellene et elektrisk felt, hvor de separeres Organellfraksjonering Hvis en vil studere egenskaper ved bestemte cellulære organeller, kan disse renses opp ved sentrifugering, etter at cellene først er åpnet ved homogenisering Organeller har forskjellig størrelse og tetthet, og disse kan skilles ved sentrifugering vedstadigøkende hastigheter 6
7 Genteknologiske metoder En rekke ulike genteknologiske metoder er i daglig bruk i cellebiologisk forskning. En hyppig brukt metode for å visualisere hvordan ulike proteiner transporteres i cellen, er å modifisere selve genet som koder for det aktuelle proteinet, slik at proteinet som lages blir fluorescerende. Hva er stamceller? De fleste cellene i kroppen vår er differensierte. Det vil si at de har nådd en høy grad av spesialisering, og kan ikke utvikle seg til noen andre typer celler. Stamceller er imidlertid ikke spesialiserte, og kan utvikle seg til mange celletyper (de er pluripotente). Gen 1 YFP Gen 1 limes sammen med gen som koder for gult fluorescerende protein Gen 2 BFP Gen 2 limes sammen med gen som koder for blått fluorescerende protein Begge genene settes inn i levende celler, og de tilsvarende proteinene blir produsert (uttrykt) Cellene belyses med UV-lys og observeres i mikroskop Flere sykdommer kan behandles ved erstatning av døde kroppsceller med tilsvarende celler dyrket i laboratoriet. For å unngå immunologisk avstøtning bør disse ideellt stamme fra pasienten selv eller nær slektning (f. eks søsken) En mulighet er å bruke embryonale stamceller (ES-celler). Disse kan isoleres fra tidlige embryo dannet ved befruktning med kjønnsceller fra pasienten selv På grunn av de etiske spørmål dette reiser, pågår det derfor en intens forskning for å kunne isolere stamceller fra voksne personer Flere firma har rapportert at de har isolert stamceller fra beinmarg, som kan utvikle seg til hjerteceller. Hvis dette viser seg riktig, kan det bety en revolusjon innen behandling etter hjerteattakk. Andre mener at voksne stamceller må identifiseres og isoleres fra organet det eventuelt skal brukes i 7
8 Celledød, apoptose I løpet av et år, mister mennesket celler tilsvarende sin egen kroppsvekt, via en prosess som kalles apoptose Dette er en normal, og strengt regulert prosess som ender opp med fragmentering av cellene Fragmenteringen tiltrekker eteceller (makrofager) som tar opp cellefragmentene via fagocytose Normal celle Apoptotisk celle 8
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen II Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Plasma membran Cellekjernen Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma Omslutter cellen Regulerer
DetaljerDen eukaryote cellen I. Prokaryote celler
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel
DetaljerMedisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerCytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter
plasmamembran Cytoskjelettet Terje Espevik IKM plasmamembran Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter Intermediærfilamenter; inndeling Aktinfilamenter Struktur av G- og F-aktin Funksjoner
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerMOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG
MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerKreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre
Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller
DetaljerMOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG
MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 8. mars 2017 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et
DetaljerKap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle
Kap. 5 - vår 2002(forts.) Del 5.4 Celleorganeller En typisk plantecelle En oversikt over plantecellen er vist i Fig. 5-43 (under). Merk forskjeller mellom de dyre- og plantecelletyper ; i planten finnes
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerTor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Biomembraner og subcellular organisering av eukaryote celler - Kap. 5 - vår 2002 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
Detaljerc) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.08.2016 1 CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerBIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
DetaljerOppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL
Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL Foto: Terje Heiestad Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Varighet: 90 minutter Maksimal poengsum: 30 Oppgavesettet er på 12 sider og består av 30 flervalgsoppgaver Hver oppgave
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerEssayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerSkriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Sensorveiledning Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.
DetaljerSamling 1 Cellebiologi
Samling 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi 1 Læringsutbyttebeskrivelser Cellebiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan: Beskrive cellens oppbygning med cellemembran, cytoplasma
DetaljerSamling 1 Cellebiologi
Samling 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi Læringsutbyttebeskrivelser Cellebiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan: Beskrive cellens oppbygning med cellemembran, cytplasma
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)
Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering
DetaljerHensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.
DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.
DetaljerKurs 1 Cellebiologi. Soneterapi og massasjeterapi
Kurs 1 Cellebiologi Soneterapi og massasjeterapi Faget anatomi/fysiologi Pensum: Repeter: Anatomi & fysiologi Tilleggslitteratur: Menneskekroppen (mer utfyllende) Presentasjonene ligger på «Oppslagstavlen»
DetaljerBesvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011
1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
DetaljerFra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver
Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerDNA - kroppens byggestener
DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerBIOS 1 Biologi
. Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 04. desember
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerBlod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.
Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser
DetaljerHolder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.
Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerCELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1
CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 HVA SKAL VI LÆRE? Forskjell på levende og døde organismer Hvordan får levende organismer energi? Hva er arv? Å arve egenskaper CELLEN - LIVETS BYGGESTEIN Alt levende består
DetaljerMolekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)
Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører
DetaljerSkriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden
DetaljerHvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter
Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Jan E. Brinchmann Gruppeleder Nasjonalt senter for stamcelleforskning OUS/UiO og Seksjonsleder Ex vivo
DetaljerEksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi Faglig kontakt under eksamen: Professor Berit Johansen Tlf.: 73598691 Eksamensdato: 30 november Eksamenstid (fra-til): 9-15 Hjelpemiddelkode/Tillatte
Detaljer2 Cellers ultrastruktur og funksjon
2 Cellers ultrastruktur og funksjon N år man skal beskjeftige seg med pasientproblemer som oppstår i den pre- og postoperative fase, så krever dette innsikt i forskjellige aspekter av human medisin. Mange
DetaljerIntracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.
Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2008 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic
DetaljerIntracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.
Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2012 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
DetaljerKlipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus
DetaljerForeleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
DetaljerLEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY
David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring
DetaljerBIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b
Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet
DetaljerEKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:
DetaljerBesvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002
1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER
DetaljerTEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?
TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008
DetaljerCellen Med hovedvekt på eukaryote celler
Institutt for biovitenskap Cellen Med hovedvekt på eukaryote celler Cato Tandberg og Linn Kristin Akslen, Skolelaboratoriet for biologi, UiO Revidert 2013 Tone F. Gregers og Kristin G. Tsigaridas, Skolelaboratoriet
DetaljerKapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
DetaljerNedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen.
TERMINTEST stadium 1A kull 98. 15.01.99 i UVA1 fra 11.30 til 12.30 Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. Spørsmål
DetaljerLourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As
Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner
DetaljerBesvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004
1 Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004 Oppgave 1 a) Transport av elektriske signal Aksjonspotensialet transporteres ved at et segment av axonet der aksjonspotensialet
Detaljer