Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver"

Transkript

1 Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

2 Hva er en stamcelle? Faglig definisjon: En uspesialisert celle med evne til selvfornyelse (hver celledeling danner minst en ny stamcelle) og som danner et sett spesialiserte celler

3 Hva er en stamcelle? Faglig definisjon: En uspesialisert celle med evne til selvfornyelse (hver celledeling danner minst en ny stamcelle) og som danner et sett spesialiserte celler Populærvitenskapelig definisjon: Kroppens såkorn

4 En kjent kilde for stamceller: Beinmarg Illustration by Cell Imaging Core, Center for Reproductive Sciences, University of Kansas Medical Center

5 Ulike typer og kilder for stamceller: Embryonale (ES) Høstes fra 5-dager gamle embryoer. Pluripotente. Somatiske Høstes fra ferdig utviklede organer. Multipotente. Indusert pluripotente (ips) Dannes ved eksperimentell manipulering av ferdig differensierte celler. Pluripotente. *Direkte reprogrammering fra ferdig differensierte celler

6 Viktig begrep: Stamcellens potensial pluripotent multipotent unipotent

7 Viktig begrep: Stamcellens potensial pluripotent multipotent unipotent alle celletyper mange celletyper en celletype

8 Viktig begrep: Stamcellens potensial pluripotent multipotent unipotent alle celletyper mange celletyper en celletype embryonale, ips somatiske somatiske

9 Illustration from

10 Anvendelse av embryonale stamceller: Celle-erstatning i pasienter* Standardiserte celler til studier av normal funksjon Standardiserte celler til studier av sykdomsmekanismer Standardiserte celler til testing av nye medikamenter Gullstandard for studier av pluripotensialitet * Krever streng kontroll over differensiering for å unngå feil celletyper eller kreft

11 Anvendelse av somatiske stamceller: Autolog celle-erstatning i pasienter Modulering av betennelses- og immunreaksjoner Stimulering av kroppens egne stamceller Organ rekonstruksjon Studier av normaldifferensiering Testing av nye medikamenter Kilde for ips celler, direkte reprogrammering

12

13 Shinya Yamanaka John B. Gurdon

14 ips celler til sykdomsbehandling og sykdomsmodeller

15

16 Anvendelse av ips-celler: Autolog celle-erstatning i pasienter* In vitro sykdomsmodeller Organ rekonstruksjon Standardiserte celler for studier av normaldifferensiering Standardiserte celler for testing av nye medikamenter * Krever streng kontroll over differensiering for å unngå feil celletyper eller kreft

17 Direkte reprogrammering fra ferdig differensierte celler

18 Fordeler og ulemper: Embryonale (ES) Relativt lett å fremstille og differensiere. Kan lage alt (men også kreft). Betydelige etiske problemer. Vil oppfattes som fremmed av kroppen. Somatiske Lett å høste fra noen (men ikke alle) organer. Lager begrenset utvalg av celler (ikke kreft). Få etiske problemer. Vil ikke oppfattes som fremmed av kroppen (autologe). Indusert pluripotente (ips) Mindre lett å fremstille og differensiere. Kan lage alt (men også kreft). Få etiske problemer. Vil ikke oppfattes som fremmed av kroppen (autologe). *Direkte reprogrammering fra ferdig differensierte celler.

19 Perspektiver: Vil være mulig å lage ubegrensede mengder av samtlige celletyper i kroppen. Disse vil kunne brukes til å erstatte syke eller tapte celler, og til å bygge opp nye organer i laboratoriet. De vil kunne brukes til å forske på sjeldne sykdommer. De vil kunne brukes til å teste medikamenter og skreddesy disse til individer med ulik genetisk bakgrunn. Fremstilling av celler fra en hvilken som helst virveldyreart vil bidra til en dypere forståelse av vår plass i biologien.

20 Utfordringer: Fremstilling av celler fra pluripotente stamceller må skje med streng kontroll for å unngå feildifferensiering og kreft. Erstatning av celler i kroppen er på biologiens premisser i noen tilfeller vil dette være relativt lett, i andre svært vanskelig. Per idag er fremstilling av stamceller og deres avkom kostbart! Etikk. Selv uten bruk av embryoer finnes det etiske problemstillinger som må løses. Hvem har eier- og bruksrett til mine celler?

21 National Core Facility for Production, Maintenance and Characterization of Human Pluripotent Stem Cells Produksjon og karakterisering av ES-celler og ips-celler 3 heltids cellekulturingeniører, spesialopplært ved Karolinska Institutt ips-celleteknologi startet 2012 Planer om å starte direkte reprogrammering av hudceller til nerveceller 4 cellekulturenheter, 1 P2 virus lab Flow cytometri-enhet (med teknisk assistanse) Controlled environment konfokalt mikroskop-enhet Registrert som kjernefasilitet ved OUS Image upper right from Handout/REUTERS

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks www.collaslab.com Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks Professor Philippe Collas University of Oslo Institute of Basic Medical Sciences Stem Cell Epigenetics Laboratory (SCEL)

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Program for stamcelleforskning

Program for stamcelleforskning Foreløpig programplan Program for stamcelleforskning 2013-2017 Innhold: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver 2.2 Faglige perspektiver 3. Mål for programmet a. Hovedmål 4. Prioritering

Detaljer

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset Skriving i naturfag Kristian Dyrset Prosjektarbeid i bioteknologi Prosjektet ble gjennomført i en Vg1 naturfagklasse på studieforberedende utdanningsprogram våren 2012. Temaet var Bioteknologi. I dette

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Ny kunnskap for bedre pasientbehandling. Program Stamcelleforskning

Ny kunnskap for bedre pasientbehandling. Program Stamcelleforskning Ny kunnskap for bedre pasientbehandling Program Stamcelleforskning DEL XX / seksjonstittel Program for stamcelleforskning Forskning på stamceller har vært et prioritert satsingsområde siden 2002. Program

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 2012) Året 2010 Innvilget 6 nye prosjekter med oppstart i 2010. Nettverksmøte med ca. 100 deltakere avholdt 18. 19. oktober 2010. To artikler

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Programplan Program Stamcelleforskning STAMCELLER

Programplan Program Stamcelleforskning STAMCELLER Programplan 2013 2017 Program Stamcelleforskning STAMCELLER Programplan 2013-2017 Stamcelleforskning - STAMCELLER Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO

Detaljer

Stamcelleforskning i dag og i morgen. Program Stamcelleforskning STAMCELLER

Stamcelleforskning i dag og i morgen. Program Stamcelleforskning STAMCELLER Stamcelleforskning i dag og i morgen Program Stamcelleforskning STAMCELLER Om programmet Program for stamcelleforskning STAMCELLER Program for stamcelleforskning (2013 2017) har hatt som mål å utvikle

Detaljer

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller (2013-2017) Året 2013 Program for stamcelleforskning gikk dette året inn i en ny femårig programperiode, og et nytt programstyre tiltrådte fra

Detaljer

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 Innhold Forord 3 Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 1. Introduksjon 24 1.1 Bioteknologilovens verdimessige grunnlag 25 1.2 Autonomi, informasjon og samtykke 25 1.2.1 Autonomi

Detaljer

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Grenseløs forskning Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Benedicte Paus Overlege, avdeling for medisinsk genetikk, OUS Professor i klinisk genetikk, UIO Forskning på sjeldne tilstander Forskning

Detaljer

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken

Detaljer

Fra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD

Fra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD gbecf Fra: Lene Roska Aalen [Lene.Aalen@kollsek.uib.no] Sendt: 30. juni 2006 13:23 Til: Postmottak HOD Kopi: post@medfa.uib.no; Postmottak-Arkivet; post@psyfa.uib.no Emne: Høring - utkast til endringer

Detaljer

Rettslig regulering av embryonal stamcelleforskning

Rettslig regulering av embryonal stamcelleforskning Rettslig regulering av embryonal stamcelleforskning Kandidatnummer: 161045 Antall ord: 36 255 JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 10.12.2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene?

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim Essay: Om å være den du er av Thorvald

Detaljer

Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2011 Programmet bevilget i 2011 8 mill. kroner til kompetanseoppbygging innenfor området embryonale stamceller og induserte pluripotente

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier?

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier? Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier? Steinar Østerbø Thoresen Professor dr med Head of Medical and Scientific Affairs GSK Norway Presentasjon

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12)

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim (s. 16) Essay: Om å være

Detaljer

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose?

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Kjell-Morten Myhr Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus & Institutt for klinisk

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv

Detaljer

personlig harald.grevskott@egmonthm.no

personlig harald.grevskott@egmonthm.no personlig harald.grevskott@egmonthm.no fremtiden i sine hender: En ansatt i det spanske firmaet Life Length arbeider på laben i lokalene til det spanske nasjonale forskningssenteret. 54 Nr. 7 2013 Revolusjon

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie Forespørsel om deltakelse i klinisk studie The Stop-GIST trial; Avslutning av Glivec behandling hos pasienter med begrenset spredning fra GIST som har hatt stabil sykdom i over fem år på Glivec og hvor

Detaljer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006

Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Innspill til revisjon av bioteknologiloven egg forskning på befruktede I forbindelse

Detaljer

Årsrapport 2016 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2016 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2016 Program for stamcelleforskning/stamceller (2013-2017) Programmets overordnede mål og formål Program for stamcelleforskning (2013-2017) har som mål å utvikle og styrke kompetansen innenfor

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Fettstoffer og hjernen

Fettstoffer og hjernen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

KLONING AV DYR OG MENNESKER

KLONING AV DYR OG MENNESKER KLONING AV DYR OG MENNESKER Professor Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU KLONINGSBEGREPET STAMCELLER XENOTRANSPLANTASJON KLONING AV MENNESKER OG DYR Knockout mice Procedure for obtaining knockout

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité

Detaljer

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk

Detaljer

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger

Detaljer

Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet

Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet Vaksine mot kre/ Thea Eline Hetland, lege, PhD student, Avd. For Gynekologisk kre/, Radiumhospitalet ca 200 ulike krebsykdommer Hva er kre/? Mange likehetstrekk Mye som skiller dem fra hverandre Ca 27

Detaljer

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo

Detaljer

Genetisk testing for helseformål

Genetisk testing for helseformål Genetisk testing for helseformål I HVILKE SITUASJONER VIL MAN OVERVEIE EN GENETISK TEST? FAGLIG GENETISK RÅDGIVNING HVA LETER MAN ETTER I EN GENETISK TEST? DIN BESLUTNING Genetisk testing for helseformål

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

BIOMEDISIN. - Status, scenarioer og anbefalinger

BIOMEDISIN. - Status, scenarioer og anbefalinger BIOMEDISIN - Status, scenarioer og anbefalinger 2010 1 Artikkelforfattere: Rigmor Austgulen, professor i medisin, NTNU. Anne Kjersti Befring, direktør, Forhandling- og helserettsavdelingen, Den norske

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network Autobiographical Memory Interview-Short Form McElhiney et al. Columbia University, Norsk oversettelse: H. Schøyen og U. Kessler DEL 1: FAMILIEMEDLEM Til intervjueren: Begynn denne delen av intervjuet ved

Detaljer

BioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering

BioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering BioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering Liliana Bachs Ass avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS-HF November 2017 2 Fagansvar biologiske aldersvurderinger Oppdrag Nasjonalt

Detaljer

Vår ref: 31 06/00001 Deres ref: 200601054-/INR Dato: 06.07.06

Vår ref: 31 06/00001 Deres ref: 200601054-/INR Dato: 06.07.06 Bioteknologine n The Norwegian Biotechnology Advisory Board Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001 Deres ref: 200601054-/INR Dato: 06.07.06 Høringssvar : Høring

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Ot.prp. nr. 52 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 52 (2001-2002) Ot.prp. nr. 52 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Tilråding fra Helsedepartementet av 22. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Kjell Magne Tveit Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus Bakgrunn Avd.leder Avdeling for kreftbehandling, OUS Professor

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Fra Ullensvang konferansen

Fra Ullensvang konferansen patetra TIDSSKRIFT FOR RYGGMARGSSKADDE NR. 3 2008 25. ÅRGANG Fra Ullensvang konferansen Fra Rehabiliteringsaksjonen Møte med HomeCare Tilrettelagt bolig Foredrag om stamceller Vil man, så kan man! Hjemme

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner.

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg

Detaljer

Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven

Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven ,0S9 - -.- Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven Bioteknologiloven foreslås endret på to områder: (1) Det åpnes for forskning på overtallig befruktede egg på bestemte vilkår. (2) Det vil tillates

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Embryologi og normal fosterutvikling for patologer

Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Utvalgte mekanismer med en del teratogenese Joel C. Glover Division of Physiology Department of Molecular Medicine Institute of Basic Medical Sciences

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

BIOMEDISIN Status, scenarioer og anbefalinger

BIOMEDISIN Status, scenarioer og anbefalinger BIOMEDISIN Status, scenarioer og anbefalinger August 2011 1 Artikkelforfattere: Rigmor Austgulen, lege, professor, dr.med, NTNU. Anne Kjersti Befring, jurist, direktør, Forhandlings- og helserettsavdelingen,

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk TEST AV SÆDKVALITET Resultatvindu Kontrollvindu Testbrønn Glidelokk HJEMMETEST ! Før du tar testen, bør du: Når kan du teste sædkvaliteten? Lese bruksanvisningen nøye Sørge for at pakkens innhold har romtemperatur

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i

Detaljer

FREMSTILLING AV ALLOGENE SERUM ØYEDRÅPER VED SYKEHUSAPOTEKET I TRONDHEIM

FREMSTILLING AV ALLOGENE SERUM ØYEDRÅPER VED SYKEHUSAPOTEKET I TRONDHEIM FREMSTILLING AV ALLOGENE SERUM ØYEDRÅPER VED SYKEHUSAPOTEKET I TRONDHEIM Marthe Bjørken Skjørholm Sykehusfarmasøyt, cand.pharm marthe.skjorholm@sykehusapoteket.no 1 Bakgrunn Prosjekt i samarbeid med Avd.

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

LEKFOLKSKONFERANSENS SLUTTRAPPORT. Lekfolkskonferansen om stamceller 23. - 26. november 2001 BIOTEKNOLOGINEMNDA

LEKFOLKSKONFERANSENS SLUTTRAPPORT. Lekfolkskonferansen om stamceller 23. - 26. november 2001 BIOTEKNOLOGINEMNDA LEKFOLKSKONFERANSENS SLUTTRAPPORT Lekfolkskonferansen om stamceller 23. - 26. november 2001 BIOTEKNOLOGINEMNDA Forord Stamcelleforskningen er utgangspunktet for et av vår tids største etiske dilemmaer:

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i bioteknologiloven

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i bioteknologiloven Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i bioteknologiloven (Forskning på overtallige befruktede egg og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk) 1 1 Sammendrag...5 2 Bakgrunn...6

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Mange flere kan få synet tilbake

Mange flere kan få synet tilbake Mange flere kan få synet tilbake Hvor mange som er rammet av dette verden over, er usikkert. Men i India anslås det at det dreier seg om cirka 1,5 millioner mennesker. Det som derimot er sikkert, er at

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Når sykepleie redder liv

Når sykepleie redder liv 21. APRIL 2015. Når sykepleie redder liv Noen refleksjoner fra et sykepleier og pasientperspektiv Finn Nortvedt. Dosent. Dr Philos Sykepleie, kropp og livshjelp Sykepleie og kroppspleien. Den levde kroppen

Detaljer

NIPT etisk dilemma på lab en?

NIPT etisk dilemma på lab en? NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date

Detaljer