Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader"

Transkript

1 Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for stamcelleforskning Oslo universitetetssykehus

2 Hva er stamceller? Kan stamceller brukes til å behandle/helbrede sykdommer hos mennesker? Hvilke begrensninger finnes for dette?

3 Hva er stamceller? Faglig definisjon: Uspesialiserte celler som er selvfornyende (celledeling gir opphav til minst en ny stamcelle) Gir opphav til et utvalg av spesialiserte celler

4 Hva er stamceller? Faglig definisjon: Uspesialiserte celler som er selvfornyende (celledeling gir opphav til minst en ny stamcelle) Gir opphav til et utvalg av spesialiserte celler For de ufaglærte: stamceller = kroppens såkorn

5 To naturlig forekommende kategorier: Embryonale Fra fosteret, ca. 5 dager gammelt Somatiske Fra voksne mennesker, i fullt utviklet organer

6 Fosterets første dager, og opphavet til de embryonale stamceller:

7 Eksempel på somatiske stamceller: blod-dannende stamceller fra benmarg

8 Viktig begrep: Stamcellenes potensial pluripotent multipotent unipotent alle celletyper flere celletyper en celletype

9 Viktig begrep: Stamcellenes potensial pluripotent multipotent unipotent alle celletyper flere celletyper en celletype embryonale somatiske somatiske

10

11 Klinisk bruk av somatiske stamceller: 1) Celleerstatning (eks: benmargstransplantasjon, hudtransplantasjon, annen bindevevsrekonstruksjon) 2) Immunmodulering (eks: autoimmunsykdomer, betennelsessykdommer) 3) Modulering av kroppens egne stamceller (eks: stimulering av nevrale stamceller i hjernen og ryggmargen)

12 Benmargstransplantasjoner Første vellykket klinisk anvendelse (rutinemessig fra 1970) Først anvendt i Norge (rutinemessig fra sent på 1980-tallet) Brukes til helbredelse av f.eks. immunsvikt leukemi malign lymfom aplastisk anemi Antall behandlet per år i Norge - ca. 50 Stamcellekilde: Somatiske stamceller fra benmarg

13

14 Hudtransplantasjoner Først anvendt i oldtiden - for minst 2000 år siden i India Første bruk av hudstamceller Idag brukes biosyntetiske produkter som inneholder hudstamceller Alvorlige brannskadetilfeller behandles per år (2004) Stamcellekilde: Somatiske stamceller fra hud

15 Modern hudtransplantasjon

16 Kort om navlestrengsblodstamceller: 1) De er veldig like benmargsstamceller 2) De kan matches mellom donor og mottaker mye lettere enn er tilfelle for benmargsstamceller 3) De finnes i banker rundt omkring i verden og kan hentes derfra på samme måte som for benmargsstamceller 4) Det er derfor ingen overveiende grunn til å samle på egne ved fødselen!

17 Viktige begrep: Deg eller meg? autolog fra pasienten selv, ikke avkastes allogen fra en annen, risiko for avkasting

18 De 3 største problemer/utfordringer: 1) Etikk pluripotente stamceller fra embryoer 2) Vevsavkastning somatiske stamceller fra donor (gjelder også embryonale stamceller) 3) Kroppens biologiske kompleksitet = ips celler løser problemet?

19 To naturlig forekommende kategorier, og en tredje menneske-laget: Embryonale Fra fosteret, ca. 5 dager gammelt Somatiske Fra voksne mennesker, i fullt utviklet organer Induserte pluripotente stamceller Lages fra pasientens egne differensierte celler

20 Shinya Yamanaka John Gurdon

21 ips celler til sykdomsbehandling og sykdomsmodeller

22

23 Stamceller til behandling av ryggmargs- og hjerneskader? 1) Skader i nervesystemet kan affisere flere typer celler 2) Mest aktuelle er progenitorceller (derivert fra pluripotente stamceller) 3) En annen mulighet er progenitorceller hentet fra foster (men her er det etiske og praktiske problemer) 4) En tredje mulighet er nevrale stamceller (somatiske) (men her er det praktiske problemer) 5) Somatiske stamceller fra andre vevstyper (eks mesenchymale) er lite aktuelle per idag (men ikke utelukket)

24 3-4 mill mill 0,5-1 mill from Thuret et al (2006) Nature Rev Neurosci 7:

25 Hovedsatsinger innen forskning på ryggmargsskader internasjonalt: Prøve å fremme vekst av skadede nedadstigende nervefibre Prøve å fremme etablering av nye forbindelser mellom nervefibre og nerveceller som ikke går tapt Prøve å erstatte nerveceller som går tapt med stamceller

26 2 relevante nyheter: 1) Nerveceller laget fra humane ips celler (fra 86-år gammel mann) vokser over lange avstander etter implantering i skadet museryggmarg (Lu et al 2014) 2) Humane nevral stamceller hentet fra voksen hjerne kan ekspanderes in vitro (Murrell et al 2013)

27

28

29

30

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose?

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Kjell-Morten Myhr Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus & Institutt for klinisk

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks www.collaslab.com Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks Professor Philippe Collas University of Oslo Institute of Basic Medical Sciences Stem Cell Epigenetics Laboratory (SCEL)

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Program for stamcelleforskning

Program for stamcelleforskning Foreløpig programplan Program for stamcelleforskning 2013-2017 Innhold: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver 2.2 Faglige perspektiver 3. Mål for programmet a. Hovedmål 4. Prioritering

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Fra Ullensvang konferansen

Fra Ullensvang konferansen patetra TIDSSKRIFT FOR RYGGMARGSSKADDE NR. 3 2008 25. ÅRGANG Fra Ullensvang konferansen Fra Rehabiliteringsaksjonen Møte med HomeCare Tilrettelagt bolig Foredrag om stamceller Vil man, så kan man! Hjemme

Detaljer

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset Skriving i naturfag Kristian Dyrset Prosjektarbeid i bioteknologi Prosjektet ble gjennomført i en Vg1 naturfagklasse på studieforberedende utdanningsprogram våren 2012. Temaet var Bioteknologi. I dette

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Programplan Program Stamcelleforskning STAMCELLER

Programplan Program Stamcelleforskning STAMCELLER Programplan 2013 2017 Program Stamcelleforskning STAMCELLER Programplan 2013-2017 Stamcelleforskning - STAMCELLER Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO

Detaljer

Stamcelleforskning i dag og i morgen. Program Stamcelleforskning STAMCELLER

Stamcelleforskning i dag og i morgen. Program Stamcelleforskning STAMCELLER Stamcelleforskning i dag og i morgen Program Stamcelleforskning STAMCELLER Om programmet Program for stamcelleforskning STAMCELLER Program for stamcelleforskning (2013 2017) har hatt som mål å utvikle

Detaljer

Ny kunnskap for bedre pasientbehandling. Program Stamcelleforskning

Ny kunnskap for bedre pasientbehandling. Program Stamcelleforskning Ny kunnskap for bedre pasientbehandling Program Stamcelleforskning DEL XX / seksjonstittel Program for stamcelleforskning Forskning på stamceller har vært et prioritert satsingsområde siden 2002. Program

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet 25 år Det norske benmargsgiverregisteret Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Samtidig markerer vi 25 millioner benmargsgivere i Bone Marrow Donors

Detaljer

Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006

Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Innspill til revisjon av bioteknologiloven egg forskning på befruktede I forbindelse

Detaljer

Terapeutisk bruk av hematopoietiske stamceller fra navlestrengsblod

Terapeutisk bruk av hematopoietiske stamceller fra navlestrengsblod SMM-rapport Nr. 4/2003 Terapeutisk bruk av hematopoietiske stamceller fra navlestrengsblod Medisinsk metodevurdering basert på egen litteraturgranskning 3 Forord Senter for medisinsk metodevurdering (SMM)

Detaljer

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 2012) Året 2010 Innvilget 6 nye prosjekter med oppstart i 2010. Nettverksmøte med ca. 100 deltakere avholdt 18. 19. oktober 2010. To artikler

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Embryologi og normal fosterutvikling for patologer

Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Utvalgte mekanismer med en del teratogenese Joel C. Glover Division of Physiology Department of Molecular Medicine Institute of Basic Medical Sciences

Detaljer

Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2011 Programmet bevilget i 2011 8 mill. kroner til kompetanseoppbygging innenfor området embryonale stamceller og induserte pluripotente

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 Innhold Forord 3 Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 1. Introduksjon 24 1.1 Bioteknologilovens verdimessige grunnlag 25 1.2 Autonomi, informasjon og samtykke 25 1.2.1 Autonomi

Detaljer

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse 25-Leken: Kropp og helse Instruksjoner: Skriv ut sidene og laminer dem. Fasit til spørsmålene står på denne siden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Klinisk og etiske perspektiver på PGD

Klinisk og etiske perspektiver på PGD Klinisk og etiske perspektiver på PGD Ola Didrik Saugstad Pediatrisk Forskningsinst Rikshospitalet, UiO Trondheim, 26/4-06 Preimplantasjons diagnostikk Ved å fjerne 1-2 celler på 8 celler stadiet kan et

Detaljer

Fettstoffer og hjernen

Fettstoffer og hjernen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i bioteknologiloven

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i bioteknologiloven Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i bioteknologiloven (Forskning på overtallige befruktede egg og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk) 1 1 Sammendrag...5 2 Bakgrunn...6

Detaljer

STAMCELLETERAPI I KARDIOLOGIEN

STAMCELLETERAPI I KARDIOLOGIEN STAMCELLETERAPI I KARDIOLOGIEN Obligatorisk skriftlig oppgave i det medisinske embetsstudiet Student: Kim Øivind Larsen, kull H01 Fullført høsten 2006 1 FORORD Jeg vil benytte anledningen til å takke min

Detaljer

Oslo Universitetssykehus

Oslo Universitetssykehus Oslo Universitetssykehus Utgitt av Det norske benmargsgiverregisteret, Immunologisk institutt, Oslo Universitetssykehus www.nordonor.org Beinmarg2010.indd 1 07.12.2010 14:40:49 Er du villig til å gi stamceller?

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene?

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim Essay: Om å være den du er av Thorvald

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen!

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hanne Flinstad Harbo 1, Are Brean 2, Leif Gjerstad 3, Nils Erik Gilhus 3 1 Styreleder i Hjernerådet/ Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12)

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim (s. 16) Essay: Om å være

Detaljer

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.

Detaljer

Hva skjer innen nyere forskning i Duchenne/Becker muskeldystrofi? Marijke Van Ghelue, Medisinsk genetisk avd/buk/unn

Hva skjer innen nyere forskning i Duchenne/Becker muskeldystrofi? Marijke Van Ghelue, Medisinsk genetisk avd/buk/unn Hva skjer innen nyere forskning i Duchenne/Becker muskeldystrofi? Marijke Van Ghelue, Medisinsk genetisk avd/buk/unn Disposisjon Innledning Kromosomer, bibliotek av oppskrifter Hvordan vet en celle at

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 11.04.2016 Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Linda Leivseth SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

NORSKREVMATIKERFORBUND

NORSKREVMATIKERFORBUND NORSKREVMATIKERFORBUND Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: J.nr.: A.nr.: Deres ref.: KH [J-nr. her] [A-nr. her] 200601054-/INR Oslo, 27.06.06 VEDR.: HØRING - UTKAST TIL

Detaljer

Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted

Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted Stamcelleforskning fra en brukerog pasientorganisasjons ståsted Stamcelleforskningskonferanse I regi av Forskningsrådet, Oslo 12. februar 2013 Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) Presentasjon av

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Livet ditt styres fra HJERNEN. En brosjyre fra Hjernerådet

Livet ditt styres fra HJERNEN. En brosjyre fra Hjernerådet Livet ditt styres fra HJERNEN En brosjyre fra Hjernerådet Fascinerende og gåtefull Menneskets hjerne er den mest kompliserte strukturen som vi kjenner til i universet. Din hjerne veier litt over en kilo

Detaljer

Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi

Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi v/rebecca Christiansen og Hilde Tolo Veiledere: Anne Christine

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Programplan. Program for stamcelleforskning INNHOLD. 1. Sammendrag 2

Programplan. Program for stamcelleforskning INNHOLD. 1. Sammendrag 2 Program for stamcelleforskning 2008 2012 Programplan INNHOLD 1. Sammendrag 2 2. Bakgrunn og premisser 2.1 Begrunnelse for satsingen 2 2.2 Faglig status og utfordringer 3 2.3 Strategiske føringer 6 2.4

Detaljer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the

Detaljer

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk

Detaljer

Terapeutisk bruk av hematopoietiske stamceller fra navlestrengsblod

Terapeutisk bruk av hematopoietiske stamceller fra navlestrengsblod SMM-rapport Nr. 4/2003 Terapeutisk bruk av hematopoietiske stamceller fra navlestrengsblod Medisinsk metodevurdering basert på egen litteraturgranskning 3 Forord Senter for medisinsk metodevurdering (SMM)

Detaljer

Ot.prp. nr. 26 ( ) Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg)

Ot.prp. nr. 26 ( ) Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg) Ot.prp. nr. 26 (2006 2007) Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 3.8 Forskning i forbindelse

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

LEKFOLKSKONFERANSENS SLUTTRAPPORT. Lekfolkskonferansen om stamceller 23. - 26. november 2001 BIOTEKNOLOGINEMNDA

LEKFOLKSKONFERANSENS SLUTTRAPPORT. Lekfolkskonferansen om stamceller 23. - 26. november 2001 BIOTEKNOLOGINEMNDA LEKFOLKSKONFERANSENS SLUTTRAPPORT Lekfolkskonferansen om stamceller 23. - 26. november 2001 BIOTEKNOLOGINEMNDA Forord Stamcelleforskningen er utgangspunktet for et av vår tids største etiske dilemmaer:

Detaljer

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til lederen av behandlingstjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN.

Detaljer

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller

Detaljer

PÅ 2 HJUL I SVINGENE: Rullestolkurs på Spinalenheten, Haukeland Universitetssykehus

PÅ 2 HJUL I SVINGENE: Rullestolkurs på Spinalenheten, Haukeland Universitetssykehus patetra TIDSSKRIFT FOR RYGGMARGSSKADDE NR. 1-2006 23. ÅRGANG STAMCELLE-FORSKNING: Vil forskningen bli redningen for oss ryggmargsskadde? PÅ 2 HJUL I SVINGENE: Rullestolkurs på Spinalenheten, Haukeland

Detaljer

Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven.

Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven. Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven. 1 Innledning 2 Det etiske grunnlaget 2.1 Befruktede eggs verdi 2.2 Skråplansargumentet

Detaljer

HJERNEN ditt viktigste organ. En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet

HJERNEN ditt viktigste organ. En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet HJERNEN ditt viktigste organ En informasjonsbrosjyre fra Hjernerådet Fasinerende og gåtefull Menneskets hjerne er den mest komplekse strukturen vi kjenner til i hele det observerbare univers. Den drøyt

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer.

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer. Kosmos Y Naturfag 2 Bioteknologi Den genetiske koden igur side 229 Seks ulike fenotyper, men samme genotype Kraftig gjødsling Vanligste fenotype 1 2 Knoppskyting (kloninger) Lite lys 3 Lite vann 4 Lite

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

KLONING AV DYR OG MENNESKER

KLONING AV DYR OG MENNESKER KLONING AV DYR OG MENNESKER Professor Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU KLONINGSBEGREPET STAMCELLER XENOTRANSPLANTASJON KLONING AV MENNESKER OG DYR Knockout mice Procedure for obtaining knockout

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 8. mars 2017 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et

Detaljer

Rettslig regulering av embryonal stamcelleforskning

Rettslig regulering av embryonal stamcelleforskning Rettslig regulering av embryonal stamcelleforskning Kandidatnummer: 161045 Antall ord: 36 255 JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 10.12.2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen om: "Stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg- medisinsk forskning, klinisk anvendelse og mulige alternativer.

Rapport fra arbeidsgruppen om: Stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg- medisinsk forskning, klinisk anvendelse og mulige alternativer. 1. september 2000 Høringsuttalelse fra Bioteknologinemnda Rapport fra arbeidsgruppen om: "Stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg- medisinsk forskning, klinisk anvendelse og mulige alternativer."

Detaljer

Egglageret. Hvorfor? FERTILITETSBEVARENDE BEHANDLING. Hvilke tilbud finnes til jenter og unge kvinner?

Egglageret. Hvorfor? FERTILITETSBEVARENDE BEHANDLING. Hvilke tilbud finnes til jenter og unge kvinner? FERTILITETSBEVARENDE BEHANDLING Hvilke tilbud finnes til jenter og unge kvinner? Hvorfor? 75-80% overlevelse hos unge kreftpasienter («kreftoverlevere») mer aggressiv behandling av benigne sykdommer (rheumatisme,

Detaljer

Innst. O. nr. 25. ( ) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 108 ( )

Innst. O. nr. 25. ( ) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 108 ( ) Innst. O. nr. 25 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Ot.prp. nr. 108 (2001-2002) Innstilling frå sosialkomiteen om lov om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk

Detaljer

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier hva er akutt leukemi utredning behandling veien videre akutte leukemier blodkreft

Detaljer

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Refusjonsrapport filgrastim til behandling av nøytropeni

Refusjonsrapport filgrastim til behandling av nøytropeni Refusjonsrapport filgrastim til behandling av nøytropeni 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for filgrastim (Tevagrastim) etter forsift av 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning

Detaljer

BIOMEDISIN Status, scenarioer og anbefalinger

BIOMEDISIN Status, scenarioer og anbefalinger BIOMEDISIN Status, scenarioer og anbefalinger August 2011 1 Artikkelforfattere: Rigmor Austgulen, lege, professor, dr.med, NTNU. Anne Kjersti Befring, jurist, direktør, Forhandlings- og helserettsavdelingen,

Detaljer

Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller (2013-2017) Året 2014 Dette var Program for stamcelleforskning sitt andre år. Prosjektene som ble innvilget i 2013, er nå godt i gang og Nasjonalt

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Forskningsbasert forbedring av kreftbehandling

Forskningsbasert forbedring av kreftbehandling Forskningsbasert forbedring av kreftbehandling Viktige fremskritt i behandlingen av blodkreftsykdommene Blodkreftsykdommene Akutt myelogen leukemi Akutt promyelocyttleukemi Akutt lymfatisk leukemi Kronisk

Detaljer

Retsbeskyttelsen af fostre og befrugtede æg Herrmann, Janne Rothmar

Retsbeskyttelsen af fostre og befrugtede æg Herrmann, Janne Rothmar university of copenhagen Retsbeskyttelsen af fostre og befrugtede æg Herrmann, Janne Rothmar Publication date: 2008 Document Version Forlagets endelige version (ofte forlagets pdf) Citation for published

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

BIOMEDISIN. - Status, scenarioer og anbefalinger

BIOMEDISIN. - Status, scenarioer og anbefalinger BIOMEDISIN - Status, scenarioer og anbefalinger 2010 1 Artikkelforfattere: Rigmor Austgulen, professor i medisin, NTNU. Anne Kjersti Befring, direktør, Forhandling- og helserettsavdelingen, Den norske

Detaljer

Åpen høring 7. desember 2005. Åpen høring om. forskning på befruktede egg

Åpen høring 7. desember 2005. Åpen høring om. forskning på befruktede egg Åpen høring 7. desember 2005 R A P P O R T Åpen høring om forskning på befruktede egg Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Ole Johan Borge Utgiver: Bioteknologinemnda 1. opplag: 8. mars 2006, 4000

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 EKSAMENSOPPGAVER FRA UKE 18 (Noen av oppgavene overlapper med andre uker, særlig med uke 16. Ettersom vi ikke har hatt om dette enda, er jeg noen ganger usikker på hva som hører til uken, så dere får tilgi

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

7. årgang mars 2007 Nr. 1 07. TA BARNET PÅ ALVOR også i forskning

7. årgang mars 2007 Nr. 1 07. TA BARNET PÅ ALVOR også i forskning F O R S K N I N G S E T I K K 7. årgang mars 2007 Nr. 1 07 TA BARNET PÅ ALVOR også i forskning F O R S K N I N G S E T I K K UTGIS AV DE NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITEER I REDAKSJONEN Lise Ekern (ansv.

Detaljer

Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO

Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO UMB, 20. mai 2008 Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO Gaute T. Einevoll Leder for Forskningsgruppen for beregningsorientert biologi Institutt

Detaljer

Ot.prp. nr. 108 ( )

Ot.prp. nr. 108 ( ) Ot.prp. nr. 108 (2001-2002) Om lov om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi (forbod mot terapeutisk Tilråding frå Helsedepartementet av 5. juli 2002, godkjend i statsråd

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer