Klinisk og etiske perspektiver på PGD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klinisk og etiske perspektiver på PGD"

Transkript

1 Klinisk og etiske perspektiver på PGD Ola Didrik Saugstad Pediatrisk Forskningsinst Rikshospitalet, UiO Trondheim, 26/4-06

2 Preimplantasjons diagnostikk Ved å fjerne 1-2 celler på 8 celler stadiet kan et embryo gen-testes Bruk: Påvise sykdom eller sykdomsanlegg hos embryo Velge ut embryoer med spesielle egenskaper (for eksempel HLA forlikelighet) Ca 1000 barn er født

3 Hvorfor Det er en tung byrde å føde et sykt barn Sparer ressurser barn med medfødte defekter årlig Det er en plikt å arbeide for å redusere sykdom til et minimum Barn med kromosomfeil etc har mindre rett til å leve opp???

4 Påvise sykdom Screene for kromosomfeil eller genetisk sykdom (Kjønnsbestemmelse er tillatt i Norge ved X- bundet sykdom i familien) HLA typing for å lage donor søsken Stamceller fra navlestrengsblod Benmargstransplantasjon Cancer hos søsken Genetisk sykdom hos søsken Nyretransplantasjon Levertransplantasjon Kjønnseleksjon Andre indikasjoner Sansedefekter Intelligens? Velge ut fostere med spesielle egenskaper (hår, øyenfarge, lengde, etc)

5 When applied to human biology, this inquiry reopens the most fundamental questions concerning the very definition of life and the adequacy of our current scientific approach to inform discussion of the ethical dilemmas raised by our new perspectives and powers. WB Hurnblut, Pediatric Research 2006;59:4R-12R

6 Soria Moria Erklæringen Åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk

7 Høringsnotat om endring i bioteknologiloven Forskning på overtallige befruktede egg og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk Helse og Omsorgsdepartementet 2006

8 Helse og Omsorgsdepartmentet Videre bør reguleringen av PGD ses i sammenheng med at det nå foreslås å åpne for forskning på overtallige befruktede egg. Med en adgang til å forske på overtallige befruktede egg, vil man kunne ha mulighet til å bygge opp en kompetanse innen PGD i Norge. Helse og Omsorgsdepartementet, 2006

9 Helse og Omsorgsdepartmentet Det sentrale kriteriet for vurdering av om PGD skal tilbys som behandling, har vært at det dreier seg om en alvorlig arvelig sykdom. Departmentet foreslår at dette prinsippet videreføres PGD bør benyttes kun i spesielle situasjoner hvor det er snakk om alvorlig, arvelig sykdom. Departmentet er imidlertid av den oppfatning at dersom PGD kan utelukke alvorlig arvelig sykdom når det er stor fare for at et par kan få et alvorlig sykt barn, vil det være etisk akseptabelt å tilby slik behandling.

10 Hva er alvorlig arvelig sykdom? Store smerter og tidlig død? (Bioteknologinemdas mindretall) Redusere livslengde og livskvalitet (Departementets syn) Eks β thalassemia major (Mehmet) livslengde år Alvorlig, arvelig sykdom skal være uten behandlingsmulighet dvs uten kurativ behandling Dersom det finnes tilfredstillende behandling, vil sykdommen ikke lenger være alvorlig (Bioteknologinemdas flertall) Departmentet ønsker ikke å gi en liste over hvilke sykdommer som anses alvorlig

11 Sansynligheten for at en alvorlig, arvelig sykdom vil inntreffe Alvorlig monogen eller kromosomal arvelig Sykdom som kvinnen og/eller mannen er bærer av Stor fare for at barnet vil arve den aktuelle genfeilen eller kromosomanomalien Det må også være høy penetrans, dvs høy risiko at et barn som arver genfeilen eller kromosanomalien blir affisert av sykdommen Det overlates til det medisinsk faglige skjønn å avgjøre hvorvidt det foreligger en tilstrekkelig høy risiko for alvorlig, arvelig sykdom

12 Embryo med bærerstatus Skal man unngå å sette inn et embryo med bærerstatus? Målet for behandlingen er ikke å utrydde sykdommen, men å hjelpe en familie med å få et friskt barn Hvis det ikke finnes andre egg skal parret selv ta beslutningen

13 PGD i kombinasjon med vevstyping Ved hjelp av PGD i kombinasjon med vevstyping er det mulig å hjelpe foreldre: Som er bærere av alvorlig, arvelig sykdom slik at de kan få et barn uten den aktuelle sykdommen. I tillegg kan man velge ut et egg med samme vevstype som et allerede sykt barn. Ved hjelp av PGD i kombinasjon med vevstyping, vil det kunne være mulig å få et friskt barn som kan tjene som vevsforlikelig donor for et sykt søsken.

14 Mehmet saken Enkelt individet vs. prinsipper Mehmet er 6 år gammel gutt med β-thalassemi. Uten en benmargstransplantasjon vil han dø i løpet av noen ti år Han har ingen forlikelige nære slektninger Fremmed benmarg gir rimelige resultater, men ikke så gode som med forlikelig benmarg fra søsken Mehmet s foreldre søker om tillatelse til vha IVF gjøre preimplantasjonsdiagnostikk og sette inn de(t) egg(ene) som er HLA forlikelige med Mehmet Man kan høste stamceller fra navlestreng eller helst benmarg fra søskenen og transplantere Mehmet. Dette vil kunne gjøre ham frisk (> 90% )

15 Bruk av HLA typing og IVF reiser følgende problemstillinger 1 Er det riktig å designe babier? Og hvis ja, hvor skal grensen gå 2 Er det riktig å lage donor søsken og er det etisk forsvarlig å fjerne to celler fra et foster 3 Langtidseffekter ( inkl psykologiske) Metoden er forbudt i Florida, Minnesota, Louisiana, Maine og Pennsylvania fordi mulige skadeffekter på embryoet/barnet ikke er kjent 4. Hvor effektiv er behandlingen? 5. Hensynet til det syke barns/individs liv og helse 1 og 2 må spesielt veies opp mot 5

16 Ad 3: Komplikasjoner ved å PGD Strom CM et al: Neonatal outcome of preimplantation genetic diagnosis by polar body removal: the first 109 infants. Pediatrics Oct;106(4):650-3 CONTEXT: Our center developed the technique of preimplantation genetic diagnosis (PGD) by sequential polar body removal (PBR) for the diagnosis of Mendelian disorders and aneuploidies. This study examines the obstetric and neonatal outcome of the first 109 live births after PGD by PBR. OBJECTIVE: To determine if there were any observable effects of PGD by PBR on perinatal morbidity and mortality, birth defects, and growth parameters. RESULTS: There was no significant decrease in birth length or weight, or the frequency of small for gestational age infants. No specific pattern of birth defects was observed. CONCLUSION: Thus far, there are no observable detrimental effects of PGD by PBR on children born after the procedure.

17 Ad 4 Hvor effektiv er behandlingen? HLA typing kombinert med IVF har til nå hatt lav suksess rate 0-30% Men Nylig publisert artikkel i JAMA (Mai 2004) ga suksess i 5 av 9 forsøk

18 Problemstillinger Det er legitimt å kjempe for sitt barns helse Det er legitimt å fremme alle barns helse Det er uetisk ikke å kjempe for syke barn Fosteret må også gis rettigheter og må forsvares Vi må arbeide for både syke barn og ufødt liv

19 Disse problemstillingene må veies opp mot hverandre. Først når alle fakta rundt hver enkelt av disse problemstillingene er på bordet, får vi en saklig og etisk debatt

20 Dilemma Selv om et foster skal ha vern må vi ikke stille oss slik at vi automatisk sier nei til å hjelpe fødte individer O.D. Saugstad i Dagen 21/6-2004

21 Embryoet og Fosterets status Er det et tidspunkt for når embryoet skal tillegges personstatus? 1.Gastrulasjonen: 14 dager gammel med dannelsen av primitiv strengen og nerveplaten Zygoten: forskjellig fra alle andre celler. Inneholder de biologiske prinsipper som kan føre til et fullt utviklet menneske. Allerede i zygoten er lengdeaksen tilstede. Blastocysten: 4-5 dager gammelt embryo med noen få celler. Disse er differensierte celler. De første celledelingene er asymmetriske 2. Implantasjonen: En prosess som foregår fra dag 6 til dag Bare et skritt videre i en kontinuerlig utvikling 3. Funksjon: Visse funksjoner (smerte) må være tilstede for å tillegge fosteret verdi. Vil mer funksjon gi mer verdi? Vanskelig kriterium for etikere Nyere forskning støtter mer og mer argumentet om at utviklingen er kontinuerlig og det er ikke mulig å sette noe skarpt skille i utviklingen hvor personstatus kan oppnås

22 Increasing attention to the nature of polarities in mouse and human embryos revealed the existence of an animal-vegetal axis in human oocytes and embryos. Combinations of meridional and transverse cleavage divisions, the latter due to spindle rotation, determined the unequal division of ooplasm to embryonic blastomeres. Blastomeres with differing functions were accordingly formed in 4-cell embryos, including founders of inner cell mass and trophectoderm. New forms of gene analysis led to the polymerase chain reaction, while fluorescence in-situ hybridization revealed astonishingly high degrees of heteroploidy in human embryos. Edwards RG. Reprod Biomed 2005;11:

23 Problemstillinger/indikasjoner som har dukket opp i kjølvannet av Mehmet saken 100 forskjellige genetiske sykdommer eg Fanconi anemi, leukemi Skal det settes noen grense for sykdommens alvorlighetsgrad? Hvem skal i så fall sette denne grensen Egenskaper som for eksempel kjønn. Hvem skal i tilfellet sette grenser?

24 Konsekvenser av å åpne for PGD m/ HLA typing En nemd skal i hvert enkelt tilfelle veie de fem punktene opp mot hverandre Hvis samfunnet aksepterer metoden er det samfunnets plikt å få utført den med de beste mulige resultater 1.Satse på utenlandske institusjoner og lage en behandlingsbro 2. Bygge ut det norske fagmiljøet til topp internasjonal Standard Hvis man ønsker denne type behandling bør man satse på å bygge ut norsk ekspertise bedre samfunnskontroll?

25 Preimplantasjon genetisk screening Ikke aktuelt nå. Hva med fremtiden? Screening for tilstand som skyldes 1 genfeil krever et embryo, 2 gen feil 4 embryor, 10 genfeil 100 embryoer, osv Nær fremtid: In vitro modning av egg vil gi et uendelig antall egg. Automatisk pre-implantasjonsdiagnostikk Fjernere fremtid: Forandre humane gameter (eller tidlig embryoer) Med formål å perfeksjonere.

26 Preimplantasjons diagnostikk Fremtiden I nær fremtid har man kanskje metoder som fører til at man kan fremstille hundrevis av egg som kan befruktes. Disse kan testes ut på alle mulige egenskaper. Et par som ønsker preimplantasjonsdiagnostikk kan derfor velge mellom hundrevis av egenskaper. Denne teknikken kommer snart. Den er kostbar. Vil det i fremtiden bli dannet en genetisk underklasse av dem som ikke kan betale seg ut av genetisk sykdom eller mindre attraktive egenskaper?

27 Bruk av embryonale stamceller Etisk problematisk for mange i mer eller mindre grad Usikkert om det kan brukes på mennesker Langt frem for human bruk Bruk av adulte stamceller Ikke etisk problematisk Mindre effektive enn embryonale stamceller Kortere vei til klinisk bruk

28 ANT: Altered Nuclear Transfer Standard metode: Kjernen fra en somatisk celle puttes inn i et egg uten kjerne. Elektisk strøm fører til celledelingen (Dolly metoden) ANT bruker samme teknologi, men cellekjernen er forandret før den føres inn i egget. Forandringen fører til at det ikke skapes noe embryo, bare pluripotente stamceller. Disse har ikke evnen til å organiseres og utvikle seg videre, men deler seg kun til stamceller. Dette blir altså mer å regne som en cellekultur

29 Utfordinger til dagens debatt De valg samfunnet gjør i dag vedrørende bruk av disse teknikkene Vil danne den etiske og praktiske plattformen for fremtidens teknikker. Med en gang nye teknikker og metoder er akseptert vil det etiske grunnlaget dette bygger på bli plattformen for fremtidens praksis. Nye generasjoner vil bygge på denne lag for lag. Derfor er grunnlaget vi legger i dag så viktig Det må være lov til å være uenig om bruk av moderne bioteknologi. Men det er skremmende når ledende politikere forteller at de ikke har noen motforestillinger mot bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, forsknng på befruktede egg, eller bruk av embryonale stamceller Den dårlige erfaringen med bruk av fostervev/celler og utviklingen av den lovende metoden ANT (Altered Nuclear Transfer) bør lære oss at man bør skynde seg langsomt i disse spørsmålene.

30 This conflict is sometimes framed as a battle between the subjectivity of personal religious belief and the objectivity of science, but it is far more fundamental than that. Distilled in this difficult debate are the most profound considerations concerning the relationship between the material, physiochemical and the moral meaning of human life WB Hurnblut Pediatric Research, 2006:59:4R-12R

31 Til ettertanke Hva gjør det med oss som enkelt mennesker og samfunn hvis vi systematisk fjerner avvikende fostre?

Disposisjon. Hvorfor PGD? Embryobiopsi. Preimplantation Genetic Diagnosis PGD. Arne Sunde. Fertilitetsseksjonen, St.

Disposisjon. Hvorfor PGD? Embryobiopsi. Preimplantation Genetic Diagnosis PGD. Arne Sunde. Fertilitetsseksjonen, St. Disposisjon Preimplantation Genetic Diagnosis PGD Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital Litt embryologi & genetikk Meiose Embryo biopsi Diagnostikk FISH, CGH, PCR Norsk lovgivning Norsk praksis

Detaljer

NORSKREVMATIKERFORBUND

NORSKREVMATIKERFORBUND NORSKREVMATIKERFORBUND Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: J.nr.: A.nr.: Deres ref.: KH [J-nr. her] [A-nr. her] 200601054-/INR Oslo, 27.06.06 VEDR.: HØRING - UTKAST TIL

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus

Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 09.11.2009 Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus I forbindelse med vårt arbeid med informasjonsbrosjyre

Detaljer

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske

Detaljer

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland Revisjon av bioteknologiloven Kari Sønderland Soria Moria-erklæringen Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Høringsuttalelse - utkast til endring i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Høringsuttalelse - utkast til endring i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) HELSETILSYIIET tilsyn med sosial og helse Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VAR REF: I OUR REF: DATO: / DATE: 2006/482 I GHHuli 2006 Høringsuttalelse - utkast

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

Åpen høring 6. april 006 R A P P O R T. Preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg

Åpen høring 6. april 006 R A P P O R T. Preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg Åpen høring 6. april 006 R A P P O R T Preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Tore Wallem Utgiver: Bioteknologinemnda 1. opplag: januar 2007,

Detaljer

Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven

Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven ,0S9 - -.- Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven Bioteknologiloven foreslås endret på to områder: (1) Det åpnes for forskning på overtallig befruktede egg på bestemte vilkår. (2) Det vil tillates

Detaljer

Storresolusjon Bioteknologi

Storresolusjon Bioteknologi 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for

Detaljer

FORSKNINGSETISKE VKOMITEER

FORSKNINGSETISKE VKOMITEER FORSKNINGSETISKE VKOMITEER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo De nasjonale forskningsetiske komiteer Prinsens gate 18 P.b. 522 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 23 31 83 00 Faks: 23 31 83

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M. Melding Side l av 1 Hermansen John Terje Fra: Postmottak HOD Sendt: 3. juli 2006 13:16 Til: Hermansen John Terje Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven.

Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven. Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven. 1 Innledning 2 Det etiske grunnlaget 2.1 Befruktede eggs verdi 2.2 Skråplansargumentet

Detaljer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the

Detaljer

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk

Detaljer

Vår ref: 31 06/00001 Deres ref: 200601054-/INR Dato: 06.07.06

Vår ref: 31 06/00001 Deres ref: 200601054-/INR Dato: 06.07.06 Bioteknologine n The Norwegian Biotechnology Advisory Board Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001 Deres ref: 200601054-/INR Dato: 06.07.06 Høringssvar : Høring

Detaljer

; UNIVERSITETET I OSLO

; UNIVERSITETET I OSLO ; UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato : 7. juli 2006 Deres ref.: 200601054-/INR

Detaljer

Vår ref: 31 06/00001-003 Deres ref: 200504384-/INR Dato: 24. januar 2006

Vår ref: 31 06/00001-003 Deres ref: 200504384-/INR Dato: 24. januar 2006 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001-003 Deres ref: 200504384-/INR Dato: 24. januar 2006 Innspill til revisjon av bioteknologiloven preimplantasjonsdiagnostikk

Detaljer

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Jan E. Brinchmann Gruppeleder Nasjonalt senter for stamcelleforskning OUS/UiO og Seksjonsleder Ex vivo

Detaljer

Fra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD

Fra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD gbecf Fra: Lene Roska Aalen [Lene.Aalen@kollsek.uib.no] Sendt: 30. juni 2006 13:23 Til: Postmottak HOD Kopi: post@medfa.uib.no; Postmottak-Arkivet; post@psyfa.uib.no Emne: Høring - utkast til endringer

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Dato LOV 2003 12 05 100 Departement Helse og omsorgsdepartementet Sist endret LOV 2015 05 07 26 fra 01.01.2016, LOV 2015 06 19 65 fra

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO linivers:4ei ET. ;TAT

UNIVERSITETET I OSLO linivers:4ei ET. ;TAT UNIVERSITETET I OSLO linivers:4ei ET. ;TAT LEI :KIt FOR 5i i RAIAa;f;s7iASi0Nc&! t40tat MOTTATT Kvittert av Til: Forskningsadministrativ avdeling Postboks 1072 Blindern Det medisinske fakultet Fakultetssekretariatet

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Innst. O. nr. 62. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 26 (2006-2007)

Innst. O. nr. 62. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) Innst. O. nr. 62 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

1t2 Sosial-og helsedirektoratet

1t2 Sosial-og helsedirektoratet 1t2 Sosial-og helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200601 054-/I N R Saksbehandler: afo Vår ref: 06/1873 Arkivkode: Dato: 3.07.2006 Høring - utkast til

Detaljer

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Etiske aspekter ved tidlig ultralyd Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Faktagrunnlaget sentralt Hva er de medisinske fakta? Hva er andre fakta? Hvem er berørte parter?

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg

Detaljer

PGD-ens paradokser. Bjørn Hofmann

PGD-ens paradokser. Bjørn Hofmann PGD-ens paradokser Bjørn Hofmann Bakgrunn: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) er en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren i forbindelse med assistert reproduksjon.

Detaljer

PGD. å overføre alvorlig, arvelig sykdom

PGD. å overføre alvorlig, arvelig sykdom PGD Preimplantasjonsdiagnostikk En mulighet for par med stor sannsynlighet for å overføre alvorlig, arvelig sykdom til sine kommende barn Foto: S. Ziebe. Rigshospitalets Fertilitetsklinik, Danmark Vi ønsker

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Et barn i ditt bilde

Et barn i ditt bilde Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer rundt livets begynnelse Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer ved livets begynnelse BIOTEKNOLOGINEMNDA Utgiver: Bioteknologinemnda Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne

Detaljer

Genetikk og nyfødtscreening. Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011

Genetikk og nyfødtscreening. Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011 Genetikk og nyfødtscreening Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011 Far 1 gen Genfeil = Autosomal recessiv arv kromosompar Mor Kjønnsceller Barn Syk 25% Frisk bærer Frisk bærer

Detaljer

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt. Pétur Benedikt Júlíusson, Jøran Hjelmesæth, Robert Bjerknes, Mathieu Roelants. Nye kurver for kroppsmasseindeks blant barn og unge. Tidsskr Nor Legeforen. doi:10.45/tidsskr..0570. Dette appendikset er

Detaljer

Åpen høring 28. november 2005. Åpen høring om. preimplantasjonsdiagnostikk. Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet

Åpen høring 28. november 2005. Åpen høring om. preimplantasjonsdiagnostikk. Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet Åpen høring 28. november 2005 R A P P O R T Åpen høring om preimplantasjonsdiagnostikk Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Ole Johan Borge

Detaljer

Screening kva er forskingsbasert?

Screening kva er forskingsbasert? Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Høring - utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Høring - utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ADHD -foreningen Afasiforbundet i Norge Autismeforeningen i Norge Cerebral Parese-foreningen Forbundet Tenner og Helse Foreningen for Blødere i Norge Foreningen for

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport Preimplantasjonsdiagnostikknemnda Årsrapport 2008 Innhold Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2008 6 Måloppnåelse

Detaljer

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport Preimplantasjonsdiagnostikknemnda Årsrapport 2010 Innhold Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2010 5 God saksbehandling

Detaljer

Vår ref.: 2015/65 Deres ref.: Dato: 27. mai 2015

Vår ref.: 2015/65 Deres ref.: Dato: 27. mai 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/65 Deres ref.: Dato: 27. mai 2015 Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2A Bioteknologirådet

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Etiske aspekter ved assistert befruktning

Etiske aspekter ved assistert befruktning UNIVERSITETET I OSLO, DOMUS MEDICA Etiske aspekter ved assistert befruktning En komparativ analyse av bioteknologilovene i Norge og Frankrike Marianne Tønnessen 15.03.2011 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Abstrakt...

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema

Tilbakemeldingsskjema Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Laboratorieveileder for genetiske analyser av fødte Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til bestemte

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

IVF og perinatalt utfall

IVF og perinatalt utfall IVF og perinatalt utfall Nan B. Oldereid Klinikksjef gynekolog PhD, Livio IVF-klinikken Oslo Perinataldagen 28.03.19 Interessekonflikter Jeg har mottatt honorar/reisestøtte fra: Ferring Pharmaceuticals

Detaljer

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 0030 OSLO Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Evaluering av Lov om medisinsk bruk av bioteknologi I brev av 30.

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged

Detaljer

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 Innhold Forord 3 Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 1. Introduksjon 24 1.1 Bioteknologilovens verdimessige grunnlag 25 1.2 Autonomi, informasjon og samtykke 25 1.2.1 Autonomi

Detaljer

Genene mine og meg hva bør jeg passe på?

Genene mine og meg hva bør jeg passe på? 1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge 2 Genavlesning / sekvensering

Detaljer

Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016

Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016 Mitokondriedonasjon Bioteknologirådet har på sine møter 22. april og 8. september 2015 og 2. februar

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsmelding

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsmelding Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 1 Årsmelding 2011 Innhold 2 Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2011 5 Intern

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop

DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato : 21.06.2006 Vår ref: 06/176-2 SSKO Deres ref: Høring - utkast til endringer i lov om humanmedisinsk

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006

Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Innspill til revisjon av bioteknologiloven egg forskning på befruktede I forbindelse

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsmelding

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsmelding Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 1 Årsmelding 2012 Innhold 2 Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2012 5 Helse,

Detaljer

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your

Detaljer

Vilkår for fosterdiagnostikk

Vilkår for fosterdiagnostikk Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Deres ref.: Vår ref.: 04/00013-001 Dato: 13.04.2004 Vilkår for fosterdiagnostikk Bioteknologinemnda oversender her en uttalelse om vilkår for fosterdiagnostikk.

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet 25 år Det norske benmargsgiverregisteret Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Samtidig markerer vi 25 millioner benmargsgivere i Bone Marrow Donors

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m.

Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24280486 Helse- og omsorgsdepartementet (11) Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 17/13738-5

Detaljer

Beslutninger under usikkerhet og bruk av beslutningstrær

Beslutninger under usikkerhet og bruk av beslutningstrær Bachelor-studiet i helseledelse og helseøkonomi. HMED 1102 Vår 2005 Beslutninger under usikkerhet og bruk av beslutningstrær Ivar Sønbø Kristiansen Institut for helseledelse og helseøkonomi, UiO P-pille

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom

Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavsplass, 0130 Oslo Vår ref.: 2017/54 Deres ref.: 17/10938-1 Dato: 20.09.2017 Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom Bioteknologirådet har mottatt brev

Detaljer

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 1 Årsrapport 2009 Innhold 2 Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2009 6 God saksbehandling

Detaljer

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg

Detaljer

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier hva er akutt leukemi utredning behandling veien videre akutte leukemier blodkreft

Detaljer

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,

Detaljer

Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m.

Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m. Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 02/01003 HRA/MARS 632.22/02/08 10.04.02 Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m. Bioteknologinemnda takker for brev av 31.01.02,

Detaljer

Innst. O. nr. 71. ( ) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Dokument nr. 8:41 ( )

Innst. O. nr. 71. ( ) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Dokument nr. 8:41 ( ) Innst. O. nr. 71 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Dokument nr. 8:41 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald

Detaljer