Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten"

Transkript

1 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Anne Kaasen, jordmor, genetisk veileder, PhD, OUS - Rikshospitalet

2 Bestilling til Kunnskapssenteret En omforent beskrivelse av dagens svangerskapsomsorg Ytterligere informasjon om helsemessige og diagnostiske utfall av tidlig ultralyd Modell for sammenligning av dagens tilbud med et tilbud om tidlig ultralyd Vurdering av budsjettmessige konsekvenser av å innføre tidlig ultralyd

3 Arbeidsprosess Arbeidsgruppe ledet av Kunnskapssenteret Tre arbeidsmøter prosjektplan systematiske søk og oppsummering av forskningsbasert kunnskap bidrag fra arbeidsgruppen Kvalitetssikring og godkjenningsprosess Enighet om spørsmål, kunnskap og konklusjoner

4 Økonomiske vurdering Modell - beslutningstre Input fra oppsummeringen fagmiljøet kostnader gravide Ultralyd i uke 18 (dagens anbefaling) Ultralyd med NT i uke 12 Ultralyd med NT og blodprøve i uke 12 (KUB) 1 Kromosomavvik Alvorlige strukturelle utviklingsavvik (inkludert hjertefeil) Felles morkake (tvillinger) Clone 1: Masseundersøkelse Clone 1: Masseundersøkelse Tester positivt kromosomavvik Tester negativt kromosomavvik Tester positivt utvilklingsavvik Tester negativt utviklingsavvik Tester positivt for felles morkake Tester negativt for felles morkake Har kromosomavvik Har ikke kromosomavvik Har kromosomavvik Har ikke kromosomavvik Har utviklingsavvik Har ikke utviklingsavvik Har utviklingsavvik Har ikke utviklingsavvik Har felles morkake Har ikke felles morkake Har felles morkake Har ikke felles morkake Sann_positiv_kromo Sann_negativ_kromosom Falsk_positiv_kromosomavvik Sann_negativ_kromosom Sann_positiv_strukturelt Falsk_positiv_struktur Falsk_negativ_struktur Sann_negativ_struktur Sann_positiv_fellesm Falsk_positiv_fellesm Falsk_negativ_fellesm Sann_negativ_fellesm Ultralyd med NT i uke 12 + ul 18 Ultralyd med NT og blodprøve i uke 12 + ul 18 Clone 1: Masseundersøkelse Clone 1: Masseundersøkelse

5 Spørsmål og presisering Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?

6 Spørsmål vi har besvart Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?

7 Mål for svangerskapsomsorgen Sikre at svangerskap og fødsel forløper på en naturlig måte, slik at morens somatiske og psykiske helse og sosiale velvære blir best mulig Sikre fosteret helse slik at det kan fødes levedyktig, og uten sykdom eller skade som kunne vært forhindret Oppdage og behandle sykdom og andre helsetruende forhold hos moren, slik at svangerskapet medfører minst mulig risiko for henne og barnet NOU 1984: 17 Perinatal omsorg i Norge Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, Sosial og helsedirektoratet 5/2005

8 Formålet med ultralyd i svangerskapet Avdekke tilstander som krever spesielle tiltak under svangerskapet eller i forbindelse fødsel Spesiell oppfølging i svangerskapet Planlegge sted for fødsel tid for fødsel fødselsmetode spesielle tiltak i forbindelse med fødsel (f. eks. overvåking, håndtering av barn) Sikre mor, foster og barn

9 Ultralyd i Norge i dag Tilbud om ultralyd i uke til alle (98 %) Innhold liv svangerskapets lengde antall fostre morkakens plassering/mengde fostervann fosterets anatomi og utvikling, ikke sett noe galt Fosterdiagnostikk (10%) Norges forskningsråd, Rapport nr.9:1995 Helsedirektoratet 2009 Medisinsk indikasjon (? %) Privat, med og uten medisinsk indikasjon (? %)

10 Tvillingsvangerskap Tvillinger Antall fødsler i Norge (pr. år) Tvillingfødsler To morkaker Felles morkake Felles fostersekk 5 Trillingfødsler 10

11 Tvillingsvangerskap Svangerskap med tvillinger gir generelt økt risiko for komplikasjoner Svangerskap der tvillinger deler morkake har betydelig økt risiko for komplikasjoner TTS % og behandling er mulig Et problem ikke å vite morkakestatus ved f.eks. vekstavvik

12 Hva er tidlig ultralyd Svangerskapsuke Innhold liv svangerskapets lengde antall fostre antall morkaker og hinner (korionisitet) avdekke avvik Nakkeoppklaring (+ alder + blodprøve (KUB) = risikoestimat)

13 Nakkeoppklaring (nuchal translucency NT) < 2,5 mm er normalt (95 % persentilen) > 3,0-3,5 mm kan indikere - Kromosomavvik - Hjertefeil? Andre misdannelser? Nicolaides et al. BMJ 1992;304:

14 Mors alder og kromosomavvik

15 Algoritme Mors alder Nakkeoppklaring Blodprøve (PAPP-A og β hcg) Algoritme er en rekkefølge av analyser som vurderes samlet

16 Hvorfor blir tidlig ultralyd diskutert Bioteknologilov ultralyd - fosterdiagnostikk Ingen abortrisiko ved metoden (i motsetning til fostervannsprøve) Alderskriterium for fosterdiagnostikk Rettferdighet (økonomi, geografi) Kvalitetssikring av innhold Andre land

17 Alternativer som er sammenlignet - Ultralyd i svangerskapsuke (dagens tilbud) - Ultralyd med nakkeoppklaring (NT) i svangerskapsuke Ultralyd med nakkeoppklaring og blodprøve (KUB) i svangerskapsuke To ultralydundersøkelser, en med NT i svangerskapsuke og en senere i svangerskapet (svangerskapsuke 17-19) - To ultralydundersøkelser, en med KUB i svangerskapsuke og en senere i svangerskapet (svangerskapsuke 17-19)

18 Spørsmål vi har besvart Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?

19 Helseeffekter Flere kvinner er fornøyde med svangerskapsomsorgen dersom de har fått tidlig ultralyd Mulig økt tilknytning til fosteret Ingen holdepunkter for at ultralyd er skadelig for mor, foster eller barn Helseeffekt av å evt. påvise flere tvillingsvangerskap med felles morkake er uavklart Det kan fødes færre barn med trisomi 21 etter tidlig ultralyd For øvrig ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om andre helseeffekter av innføring av tidlig ultralyd.

20 Helseeffekter: Systematisk oppsummering av forskning Populasjon Tiltak Sammenligning Utfall P I C O Alle gravide Rutinemessig ultralyd i svangerskapsuke ca alene, eller i kombinasjon med ultralyd i uke ca Ingen tilbud om rutinemessig ultralyd, eller bare tilbud om rutinemessig ultralyd i uke Positive og negative helseeffekter hos mor, foster eller barn - inkluderer psykiske utfall og utfall relatert til sikkerhet

21 Diagnostisk nøyaktighet, screening test Test resultat Syk Sann status Frisk Sum Positiv a b a+b Negativ c d c+d Sum a+c b+d a+b+c+d a = sann positiv b = falsk positiv c = falsk negativ d = sann negativ Sensitivitet = a/a+c, Spesifisitet = d/b+d Prediktiv verdi (PV) (positivt testresultat) a/a+b, PV (neg. testresultat) d/c+d Falsk positiv rate er 1-spesifisitet

22 Diagnostisk nøyaktighet Tvillinger (delt/felles morkake) Tidlig ultralyd - nesten 100 % Ultralyd uke sannsynlig betydelig lavere Strukturelle avvik (alvorlige avvik unntatt kromosomavvik) Generelt høy spesifisitet, lav sensitivitet Mulig høyere påvisning i 2. trimester Tolkes med stor varsomhet Ikke brukt standardiserte definisjoner og ikke mulig å avgjøre om det er brukt sammenliknbare sjekklister Ingen abort på feil grunnlag Kaasen et al. Ultrasound Obstet Gynecol 2006

23 Adskilte morkaker? T λ T-tegn: en morkake Lambda tegn (λ): to morkaker

24 Diagnostisk nøyaktighet - hjertefeil Økt nakkeoppklaring kan være en markør for hjertefeil, men høy falsk positiv rate Hjertefeil (ikke tatt med i vårt arbeid) Alvorlig medfødt hjertefeil 4/1000 Avdekker omtrent 50 % i svangerskapet (median) (Tall fra Rapport feb. 2011) Finner flere i uke enn i uke Utstyr, trening og kompetanse kan gi bedre deteksjonsrater

25 Diagnostisk nøyaktighet Downs syndrom Trisomi 21 (Downs syndrom), (18 og 13) Tidlig ultralyd (NT), blodprøve og mors alder gir høyest deteksjonsrate (90 %, 4 % falsk positive) Tidlig ultralyd (NT) og mors alder uten blodprøve gir lavere deteksjonsrate (70 %, 5 % falske positive) Ultralyd i uke gir lavest deteksjonsrate (43 %, falske positive ikke oppgitt)

26 Diagnostiske utfall Systematisk oppsummering av forskning Populasjon P Tiltak I Referanse for sann diagnose/ Sammenligning C Utfall O Alle gravide Rutinemessig tidlig ultralyd alene, eller i kombinasjon med ultralyd i uke ca Diagnostisk oppfølging av alle fostre/ Ulike relevante strategier for tidlig ultralyd Diagnostisk nøyaktighet -Strukturelle avvik -Kromosomavvik Trisomi 21, 18 og 13 - Tvillingsvangerskap med felles morkake

27 Spørsmål vi har besvart Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?

28 Tall UL uke test positive 6093 FDU 914 sanne positive UL uke 12 m/nt 3592 test positive 4890 FDU 559 sanne positive UL uke 12 m/kub 2859 test positive 3785 FDU 557 sanne positive UL uke 12 m/nt + UL uke test positive 6335 FDU 1054 sanne positive gravide UL uke 12 m/kub + UL uke test positive 6415 FDU 1074 sanne positive

29 Tall UL uke 18 Totalt: 42 mill NOK UL: 35 mill NOK FDU: 7,2 mill NOK UL uke 12 m/nt Totalt: 34 mill NOK UL: 28 mill NOK FDU: 5,7 mill NOK UL uke 12 m/kub Totalt: 46 mill NOK UL: 42 mill NOK FDU: 2,8 mill NOK gravide UL uke 12 m/nt + UL uke 18 UL uke 12 m/kub + UL uke 18 Totalt: 70 mill NOK UL: 62 mill NOK FDU: 7,5 mill NOK Totalt: 85 mill NOK UL: 78 mill NOK FDU: 7,6 mill NOK

30 Økonomisk vurdering Kommentarer - Dersom målet er å oppdage flest tilfeller totalt sett av de tilstander som er nevnt ovenfor (kromosomavvik, strukturelle misdannelser eller tvillinger med felles morkake), bør man velge KUB uke pluss ultralyd i uke Kun beregnet kostnader forbundet med selve undersøkelsene - Ikke tatt med kostnader i forbindelse med opplæring av personell, investeringer i utstyr samt veiledning av gravide - Kostnader vil kunne varierer avhengig av hvordan man evt. velger å implementere tidlig UL samt lokal kapasitet

31 Økonomisk vurdering Kommentarer - Kapasiteten innen fosterdiagnostikk sprengt ifølge fagpanelet - Dagens praksis: fosterdiagnostiske undersøkelser i løpet av 4 måneder i 2011 (antall ganger DRG 914Q utløst). - Også sannsynlig at antall UL per gravide kvinne rundt 1,5 dette tilsier at kostnadene ved dagens praksis utgjør nærmere 100 millioner kr.

32 Spørsmål vi har besvart Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?

33 Etiske konsekvenser og vurderinger Noen utfordringer ved ikke å tilby tidlig ultralyd Begrenser individets muligheter til å velge Legitimerer ulike rettigheter (f. eks. grunnet alder) Et tilbud som ikke er tilgjengelig for alle Aksepterer at et eksisterende tilbud ikke er kvalitetssikret Aksepterer at kvinnen får kjennskap til uviklingsavvik på et senere tidspunkt Aksepterer at noen utviklingsavvik ikke får optimal behandling

34 Etiske konsekvenser og vurderinger Noen utfordringer ved å gi tilbud om tidlig ultralyd Avklare hva som er svangerskapsomsorg, fosterdiagnostikk, screeningundersøkelse og diagnostikk Avgjøre om testene er gode nok (terskelverdi, falsk positiv) Avgjøre hva man skal gjøre når man finner tilstander der det ikke finnes behandlingsmulighet Hvilke tilstander ønsker man å avdekke Sikre menneskeverdet til de personer som har slike tilstander Å sikre reelt samtykke (informasjon, veiledning) Statsliberale dilemma (enkeltindivid samfunn)

35 Oppsummering Innføring av tidlig ultralyd gir ingen helsemessige effekter utover : Flere kvinner blir fornøyd Det kan føre til at det fødes færre barn med trisomi 21 Innføring av tidlig ultralyd gir diagnostisk effekt: KUB og ultralyd i uke 18 gir best grunnlag for å oppdage flest tilfeller av kromosomavvik, strukturelle misdannelser Tvillinger med felles morkake Tidlig ultralyd i tillegg til ultralyd i uke 18 vil sannsynligvis ikke øke kostnadene

36 Oppsummering Enkelte metodologiske utfordringer i deler av det vitenskapelige materiale Hvorvidt det skal innføres tidlig ultralyd vil være en etisk, politisk og budsjettmessig utfordring mer enn et spørsmål om helsemessige konsekvenser av tilbudet alene

37 Takk for oppmerksomheten

Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen

Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Saksdokument til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 1 Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Innhold TIDLIG ULTRALYD I SVANGERSKAPSOMSORGEN

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Møtesaksnummer 59/11. Saksnummer 2011/122. Dato 22. november Kontaktperson Ånen Ringard

Møtesaksnummer 59/11. Saksnummer 2011/122. Dato 22. november Kontaktperson Ånen Ringard Møtesaksnummer 59/11 Saksnummer 2011/122 Dato 22. november 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bakgrunn Helsedirektoratet foreslo under

Detaljer

Helsegevinst ultralyd uke 12

Helsegevinst ultralyd uke 12 Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall

Detaljer

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk

Detaljer

Notat til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 11. april 2011

Notat til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 11. april 2011 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Dato: 31.03.2011 Saksnr: 11/1473 Fra: Helsedirektoratet Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Cecilie Daae Notat Ultralydundersøkelser i

Detaljer

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset

Detaljer

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2011/15 Deres ref.: Dato: 07.04.2011 Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bioteknologinemnda

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å

Detaljer

Møtesaksnummer 20/11. Saksnummer 2011/122. Dato 29. mars 2011. Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre

Møtesaksnummer 20/11. Saksnummer 2011/122. Dato 29. mars 2011. Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre Møtesaksnummer 20/11 Saksnummer 2011/122 Dato 29. mars 2011 Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre Sak Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

Detaljer

Ultralydsaken i Nasjonalt råd

Ultralydsaken i Nasjonalt råd Ultralydsaken i Nasjonalt råd Geir Stene-Larsen Nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten og direktør i Folkehelseinstituttet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

NIPT etisk dilemma på lab en?

NIPT etisk dilemma på lab en? NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for spesialhelsetjenester Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 611.2 05/001-002 Deres ref: 04/4963/TSP/VDA

Detaljer

RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse

RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse 5.04.16 Tema for innlegget Prosess for vurdering og godkjenning av RHD-typing av fostre så langt Godkjenning

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:

Detaljer

Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil

Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil Notat fra Kunnskapssenteret Hurtigoversikt Februar 2011 Innledning: I forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven har Helsedirektoratet bedt Kunnskapssenteret

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Etiske aspekter ved tidlig ultralyd Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Faktagrunnlaget sentralt Hva er de medisinske fakta? Hva er andre fakta? Hvem er berørte parter?

Detaljer

Helsedirektoratets tilrådning: Bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Helsedirektoratets tilrådning: Bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21242656 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 17/48 Vår ref.: 12/9679-23

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Helse- og omsorgsdepartementet p.b. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Høringssvar: Endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse i forbindelse med

Detaljer

Prioritering på norsk

Prioritering på norsk Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret Helsetjeneste på norsk Offentlig

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Turnuslege Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Liten økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane: anbefaler

Detaljer

Legers tolkning og anvendelse av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd)

Legers tolkning og anvendelse av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd) Legers tolkning og anvendelse av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd) Siv Hege Stemshaug Masteroppgave i helseadministrasjon Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Detaljer

Helsesjekk på fosterstadiet?

Helsesjekk på fosterstadiet? Helsesjekk på fosterstadiet? En systematisk-teologisk drøfting av tidlig ultralyd. Ruth Eva Sollie Veileder Gunnar Harald Heiene Spesialavhandlingen er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske

Detaljer

Kap 1 Svangerskapsomsorg

Kap 1 Svangerskapsomsorg Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Svangerskapskonsultasjonene

Svangerskapskonsultasjonene Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning

Detaljer

Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter

Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring Foreløpige resultater: problemer og muligheter MFRs målsettinger, forskriftsbasert: P1-3.1.Samle inn og registrere data for å overvåke og studere årsaksforhold ved

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Vilkår for fosterdiagnostikk

Vilkår for fosterdiagnostikk Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Deres ref.: Vår ref.: 04/00013-001 Dato: 13.04.2004 Vilkår for fosterdiagnostikk Bioteknologinemnda oversender her en uttalelse om vilkår for fosterdiagnostikk.

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Kap 5 Prenatal diagnostikk

Kap 5 Prenatal diagnostikk Kap 5 Prenatal diagnostikk Guttorm Haugen (Guttorm.Haugen@oushf.no) Harm-Gerd Karl Blaas Øivind Braaten Ragnar Sande Definisjoner Prenatal diagnostikk er lovregulert i Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse

Detaljer

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode

Detaljer

Beslutningsforum for nye metoder

Beslutningsforum for nye metoder Beslutningsforum for nye metoder Innkalling og saksdokumenter Dato: 20. mars 2017 Kl.: 15.00-15.30 Sted: Radisson Blu Airport Hotel, Oslo/Gardermoen Møtedato: 20. mars 2017 Arkivnr.: 2014/182-227/012

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen

Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Notat fra Kunnskapssenteret Hurtigoversikt Januar 2012 Rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11-13 kan ha samme formål som dagens tilbud om ultralyd

Detaljer

Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 2008 Systematisk kunnskapsoppsummering

Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 2008 Systematisk kunnskapsoppsummering Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 2008 Systematisk kunnskapsoppsummering Bakgrunn: Kunnskapssenteret fikk i 2006 oppdrag å vurdere effekt og diagnostisk

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening

Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Arvid Heiberg, overlege, professor (em) UOS,RH- avdeling for medisinsk genetikk. Leder av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for vurdering

Detaljer

Fosterdiagnostikk: NIPT for å undersøke trisomi hos fosteret

Fosterdiagnostikk: NIPT for å undersøke trisomi hos fosteret Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref.: 2013/163-5 Dykkar ref.: 12/9679-20 Dato: 4.10.2016 Fosterdiagnostikk: NIPT for å undersøke trisomi hos fosteret Bioteknologirådet har motteke

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Hypokrom mikrocyttær anemi Normalt blodutstryk Plasmavolum øker 10-15 % ved 6-12 uker frem til 30-50 % over ikke-gravid nivå ved 30 34 uker. Deretter

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 1 Heftets tittel Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Utgitt: 01/2012 Bestillingsnummer: IS-1964 ISBN-nr.978-82-8081-245-2

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Fosterreduksjon. En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer. Kandidatnummer: 125. Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde

Fosterreduksjon. En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer. Kandidatnummer: 125. Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde Fosterreduksjon En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer Kandidatnummer: 125 Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde Antall ord: 14 989 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING

NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING Sosial og helsedepartementet Postboks 8011 DEP 0030 OSLO Deres ref.: 99/03865 SAO/ØG Vår ref.: 99/114 002/rka/640 Dato: 7. september 1999 NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger

Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Avdeling kjernejournal og e-resept Dato: 20.03.2015 Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot

Detaljer

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration Hege Kornør 04.11.2009 GA01 2010 Store Auditorium, Domus Medica Systematiske oversikter Meta-analyser Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration nye PPT-mal Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

Svangerskapsavbrudd. Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh

Svangerskapsavbrudd. Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh Svangerskapsavbrudd Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh 2 Tema idag Abortloven Nemndbehandling Rutiner for svangerskapsavbrudd KK Samarbeid fastlege kvinne sykehus Forbedringsområder

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

RAPPORT ÅPENT MØTE 31. OKTOBER 2003 B I O T E K N O L O G I N E M N D A. Fosterdiagnostikk. og verdier BIOTEKNOLOGINEMNDA

RAPPORT ÅPENT MØTE 31. OKTOBER 2003 B I O T E K N O L O G I N E M N D A. Fosterdiagnostikk. og verdier BIOTEKNOLOGINEMNDA RAPPORT ÅPENT MØTE 31. OKTOBER 2003 B I O T E K N O L O G I N E M N D A Fosterdiagnostikk BIOTEKNOLOGINEMNDA og verdier Bioteknologinemnda: Åpent møte 31. oktober 2003 Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne

Detaljer

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Detaljer

Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT)

Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT) Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT) Bjørn Hofmann 1 Seksjon for helse, teknologi og samfunn, Høgskolen i Gjøvik, bjoern.hofmann@hig.no / Senter for medisinsk etikk, Institutt for

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer

Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer Avdeling: Navn: For kalenderåret 1. Bakgrunn/ tjeneste Eksamensår: Tjeneste pr 01.01.20XX Assistentlege Gyn Obst gr. 1 Måneder Assistentlege

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft

Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft WorkShop, NSHG nov 2010 Tromsø Genetisk veiledning Torunn Fiskerstrand & Cathrine Bjorvatn Plan for WorkShop Kort innledning m/cathrine Summegrupper Presentasjon

Detaljer

Det ser ut som Down syndrom

Det ser ut som Down syndrom Det ser ut som Down syndrom En kvalitativ undersøkelse om hvordan kommende foreldre opplever informasjon de får av helsepersonell. Hilde Åkra Diakonhjemmet Høgskole Masteroppgave Master i Sosialt arbeid

Detaljer

Kompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel

Kompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel Kompliserte tvillingesvangerskap Perinatalmøte Bodil Hvingel Ultralyd, gjerne 1. trimester. Mistanke om uterus større enn tilsvarende siste menstruasjon Diagnose Forekomst Eneggede 3-4/1000 fødsler. Toeggede

Detaljer

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom Anne Cathrine (Annetine) Staff Professor II IIII Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Overlege (gynekolog) Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus

Detaljer

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Overvåking og bruk av diagnostiske tester. Overvåking og bruk av diagnostiske tester. ILA Workshop 3-4. april, Værnes 2017 Edgar Brun og Trude M Lyngstad Overvåkingsprogram Krepsepest Resistens PD Bonamia sp. og Marteilia refringens PRV-om VHS/IHN

Detaljer

Metodevurdering metodikk og erfaringer. Tove Ringerike, seniorforsker

Metodevurdering metodikk og erfaringer. Tove Ringerike, seniorforsker Metodevurdering metodikk og erfaringer Tove Ringerike, seniorforsker Oversikt over nasjonalt system. Metodevarsling Metodevurdering Beslutning Implementering Varsling Systematisk søk og filtrering Innkomne

Detaljer

è Bioteknologirådet lkke-invasiv prenatal testing (NIPT) for kjønnsbestemmelse av foster ved risiko for alvorlig kjønnsbundet sykdom 1,.

è Bioteknologirådet lkke-invasiv prenatal testing (NIPT) for kjønnsbestemmelse av foster ved risiko for alvorlig kjønnsbundet sykdom 1,. è Bioteknologirådet Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass 0130 oslo Vår ref.: 2Ot7/6 Deres ref.: L6/40873-2 Dato:09.02.2017 lkke-invasiv prenatal testing (NIPT) for kjønnsbestemmelse av foster ved

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv.

Høringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Metforminbehandling av gravide PCOS kvinner og for tidlig fødsel Hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Lene Kristine Seland Overlege, OUS, Aker

Lene Kristine Seland Overlege, OUS, Aker Lene Kristine Seland Overlege, OUS, Aker 1 Retningslinjer Kun veiledende Uavhengig vurdering Pasientens individuelle situasjon 2 Kunnskap Serie med spørsmål Endokrinologer Indremedisinere Allmennpraktikere

Detaljer

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer