August Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven"

Transkript

1 August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven

2 Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Bakgrunn befolkningsundersøkelsen... 5 Geografi... 5 Alder... 6 Kjønn... 6 Bakgrunn - faggruppeundersøkelsen... 6 Dybdeintervju fagpersoner Genetiske undersøkelser Ønsker å ta gentest? Hvem bør tilbys gentester? Gentester av barn Hvem bør få informasjon om gentester? Forskning på genetisk informasjon Ikke opplysningsplikt i forbindelse med livsforsikring Delte meninger om gentest via internett Assistert befruktning Hvem bør få tilbud om assistert befruktning? Holdninger til egg- og sæddonasjon Bruk av surrogat Barn bør få vite sitt biologiske opphav Fosterdiagnostikk Hvem bør få tilbud om fosterdiagnostikk? Selektiv abort Kan si nei til fosterdiagnostikk? Preimplantasjonsdiagnostikk Syn på preimplantasjonsdiagnostikk Donorbarn

3 Undersøkelse bioteknologiloven 4.3 Nei til valg av kjønn Stamcelleforskning Kilder til stamceller Strenge regler Faggruppers erfaring med bioteknologiloven Genetiske undersøkelser Omfattes undersøkelsen av bioteknologiloven? Hensiktsmessig å skille prediktive og diagnostiske tester? Genetisk veiledning Genetisk undersøkelse uten samtykke Informasjon til pasientens slektninger Assistert befruktning Reservasjonsretten Fosterdiagnostikk Informasjon og veiledning om ultralyd Kompetansekrav for ultralydundersøkelser Når bør ultralyd gjennomføres Preimplantasjonsdiagnostikk Vedlegg Feilmargintabell Åpne svar befolkningen Spørreskjema befolkningsundersøkelsen

4 Undersøkelsen bioteknologiloven Sammendrag Genetiske undersøkelser Befolkningens holdninger til genetiske undersøkelser viser at folk i utgangspunktet mener det ikke bør legges kategoriske begrensninger på hvem som får tilbud om slike undersøkelser og hvilke situasjoner som tilsier at man bør få et slikt tilbud. Når spørsmålene blir mer spisset, kommer det imidlertid fram at befolkningen i stor grad er positive til undersøkelser som avdekker sykdom som kan forebygges og behandles, men er i mindre grad positive til testing for sykdom som avdekker sykdom som ikke kan forebygges eller behandles. Det er en klar oppfatning i befolkningen at berørte familiemedlemmer bør få vite om resultater fra en gentest som et annet familiemedlem har fått utført. Det er den som har fått utført testen som ifølge befolkningen bør informere, ikke lege eller helsetjenesten. Befolkningen er ikke negativ til at det drives forskning på deres genetiske materiale, men det er en utbredt holdning at man vil være informert og gi samtykke til dette, og en stor andel setter som forutsetning at de blir informert hvis forskeren finner informasjon om deres sykdomsrisiko. Spørsmålene om genetiske undersøkelser er også stilt til fagpersoner. Befolkningen generelt og fagpersoner har sammenfallende syn på de spørsmål som er stilt. Assistert befruktning Et klart flertall av befolkningen og fagpersoner mener at eggdonasjon bør være tillatt. Henholdsvis 67 og 68 prosent sier seg helt eller noe enig i dette. Samtidig er 51 prosent av befolkningen og 62 prosent av fagpersonene uenig i at eggdonasjon er mer etisk betenkelig enn sæddonasjon. Befolkningen er delt i synet på bruk av surrogatmor. En knapp majoritet på 54 prosent mener det er greit å bruke surrogat, mens 30 prosent er uenig i dette. Blant de som i utgangspunktet mener det er greit å bruke surrogat, er det en stor andel som mener det ikke er akseptabelt å benytte kvinner i fattige land som surrogat mot betaling. Fosterdiagnostikk Dette tema omfatter blant annet spørsmål om selektiv abort. At selektiv abort er akseptabelt er en påstand som ikke uten videre får støtte i befolkningen. Seks av ti er uenig i at selektiv abort er akseptabelt uansett grunn. Derimot er det aksept for selektiv abort i tilfeller der fosteret vil dø i svangerskapet, ved fødsel eller tidlig i livet. 77 prosent er enig i at selektiv abort er akseptabelt i slike tilfeller. Preimplantasjonsdiagnostikk Et flertall i befolkningen mener det er positivt at man med preimplantasjonsdiagnostikk kan unngå at barn får en bestemt arvelig sykdom. Det er også et flertall som mener preimplantasjonsdiagnostikk kun bør tilbys par som har høy risiko for å få barn med alvorlig, arvelig sykdom. Et mindretall (15 prosent) mener preimplantasjonsdiagnostikk er 3

5 Undersøkelse bioteknologiloven uakseptabelt uansett grunn. Denne gruppen mener i langt sterkere grad enn andre at det er uakseptabelt at befruktede egg med visse genetiske egenskaper velges bort. Et flertall i befolkningen mener også det er i orden at foreldre med et sykt barn med hjelp av preimplantasjonsdiagnostikk kan få et nytt, friskt barn som kan være donor av stamceller for det syke barnet. På den annen side sier befolkningen nei til å benytte preimplantasjonsdiagnostikk for å velge kjønn på barnet. Stamcelleforskning Temaet tar blant annet opp i hvilke grad befolkningen mener det er akseptabelt å benytte befruktede egg og aborterte fostre som kilder for stamceller. Seks av ti mener det er i orden å benytte befruktende egg og en noe høyere andel (68 prosent) mener det er i orden å benytte aborterte fostre. Når det gjelder bruk av aborterte fostre er det en noe høyere andel som tar forbehold om samtykke enn tilfelle er når det gjelder befruktende egg. Det er relativt stor enighet i at stamcelleforskning har potensial til å føre til en positiv utvikling. Samtidig ser befolkningen at det er betydelige etiske problemstillinger knyttet til stamcelleforskning, de men den bør underlegges strenge regner, men er ikke like klare på hvorvidt de stoler på at myndighetene setter de riktige etiske grensene for slik forskning. Faggruppers erfaring med bioteknologiloven På direkte spørsmål om ulike godkjenningsordninger og finansieringsordinger fungerer godt eller dårlig, er det store andeler blant fagpersonene som svarer at de ikke vet. Disse forholdene er med andre ord ikke relevante problemstillinger som de mener de kan ta stilling til. Fra undersøkelsen finner vi blant annet at: 44 prosent ofte eller av og til er i tvil om en genetisk undersøkelse er omfattet av bioteknologiloven Tre av fire mener det er hensiktsmessig å skille prediktive og diagnostiske tester Tre av ti mener det finnes tilfeller der det er akseptabelt å gjøre genetiske undersøkelser uten personens samtykke 56 prosent mener reservasjonsretten ved assistert befruktning bør opprettholdes 23 prosent mener reservasjonsretten gjelder for alt helsepersonell, 16 prosent mener den omfatter henvisende lege 87 prosent mener det bør stilles særskilte kompetansekrav til personer som skal gjøre ultralyd av gravide i uke prosent mener gravide bør tilbys en ytterligere ultralydundersøkelse i løpet av svangerskapet, av disse mener flertallet av denne bør gjøres i uke 12 4

6 Undersøkelsen bioteknologiloven Innledning Perduco har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger som oppstår relatert til fagområdene som reguleres av bioteknologiloven. Undersøkelsen er gjort både i befolkningen generelt og blant relevante faggrupper. I faggruppene er det i tillegg undersøkt hvilke erfaringer disse har med bioteknologiloven i utøvelsen av sitt arbeid. I tillegg til kvantitative spørreundersøkelser blant befolkning og faggrupper, er det gjennomført ti dybdeintervjuer blant fagpersoner. Hoveddelen av denne rapporten vil redegjøre for befolkningens holdninger til etiske problemstillinger relatert til områder som reguleres av bioteknologiloven. Samtidig vil vi sammenligne befolkningens holdninger til disse problemstillingene med fagpersonenes, for å se om det er vesentlige forskjeller i holdninger på viktige områder. Faggruppenes erfaringer med bioteknologiloven behandles i en egen del av rapporten. Spørreskjema til denne undersøkelsen er utviklet av Perduco i samarbeid med Helsedirektoratet. I arbeidet med spørreskjemaet har Perduco fått bistand fra eksterne fagpersoner i en referansegruppe bestående av professor i medisinsk etikk Berge Solberg ved institutt for samfunnsmedisin, NTNU og førsteamanuensis Bjørn Myskja ved filosofisk institutt, NTNU. Bakgrunn befolkningsundersøkelsen Før datainnsamling i befolkningen startet, ble det gjennomført en pilotundersøkelse for å teste at spørreskjema fungerte og for å få en tilbakemelding fra et mindre utvalg på hvordan de opplevde undersøkelsen. Tilbakemeldingene fra pilotundersøkelsen ga ikke grunnlag for større endringer i undersøkelsen. Populasjonen for befolkningsundersøkelsen er Norges befolkning 18 år eller eldre. Utvalget er landsrepresentativt for denne populasjonen og undersøkelsen er gjennomført på web i Norstats webpanel. Norstats webpanel består av ca medlemmer som er rekruttert via landrepresentative telefonundersøkelser. Totalt er det 1013 respondenter som har svart på undersøkelsen. Svarandelen er på 27 prosent. Datainnsamlingen for befolkningsundersøkelsen ble gjennomført i perioden 1. til 8. juni Resultatene i befolkningsundersøkelsen er vektet på alder, kjønn og geografi. Geografi Respondentene i befolkningsundersøkelsen fordeler seg på følgende landsdeler. Landsdel Antall intervju (n) Andel intervju Oslo/Akershus ,8 % Østlandet for øvrig ,8 % 5

7 Undersøkelse bioteknologiloven Sør-/Vestlandet ,9 % Midt-Norge ,6 % Nord-Norge ,0 % Totalt ,0 % Alder Aldersfordelingen blant respondentene er som følger: Alder Antall intervju (n) Andel intervju Under 30 år ,5 % 30 til 39 år ,5 % 40 til 49 år ,5 % 50 til 59 år ,0 % 60 år eller eldre ,5 % Totalt ,0 % Kjønn Fordelingen mellom kvinner og menn er slik: Kjønn Antall intervju (n) Andel intervju Kvinner ,6 % Menn ,4 % Totalt ,0 % Bakgrunn - faggruppeundersøkelsen Også blant faggruppene er datainnsamlingen gjennomført på web. En utfordring i datainnsamlingen har vært å få gode utvalgsrammer for faggruppene. Det er forsøkt å få gode utvalgsrammer ved å kontakte fagmiljøer som dekker den aktuelle populasjon. Disse miljøene har, med få unntak, ikke vært villig til å oppgi oversikter over personer som inngår i populasjonen med e-postadresser for den enkelte enhet. Undersøkelsen i faggruppene er derfor gjennomført ved at kontaktpersoner i de aktuelle faggruppene har mottatt en lenke til undersøkelsen som de har videresendt til fagpersoner ved sin avdeling eller som er medlemmer i aktuelle foreninger. Fordi det har vært relativt liten svarvillighet i faggruppene, har vi valgt å inkludere svar også fra respondenter som ikke har fullført skjema. Det vil si at hvis en respondent i denne gruppen har svart på enkelte av spørsmålene, men ikke fullført spørreskjemaet, blir svarene på de spørsmålene respondenten har svart på inkludert i undersøkelsen. Utvalget i faggruppene defineres som et bekvemmelighetsutvalg. Med mangel på gode oversikter over populasjonen, vanskeligheter med å skaffe til veie et grunnlag å trekke utvalg fra, og den utvalgsmetoden vi av praktiske årsaker har vært nødt til å velge for å få gjennomført intervjuer i faggruppene, gjør at vi ikke kan være sikre på representativiteten i utvalget. 6

8 Undersøkelsen bioteknologiloven Totalt er det 244 fagpersoner som har deltatt i undersøkelsen. Faggruppene er innledningsvis spurt om hvilke av fire følgende områder de kommer i berøring med i sitt arbeid: Assistert befrukting, genetiske undersøkelser, fosterdiagnostikk/ultralyd av gravide og/eller preimplantasjonsdiagnostikk. Faggruppene har deretter svart på spørsmål relatert til de områdene de oppgir at de kommer i berøring med i sitt arbeid. Under tema assistert befruktning har 101 respondenter besvart spørsmål, under tema genetiske undersøkelser er tallet 189, fosterdiagnostikk har 130 respondenter, mens 42 respondenter har svart på spørsmål om preimplantasjonsdiagnostikk. Tre fjerdedeler av fagpersonene er leger, i størst grad spesialister innen allmennmedisin, gynekologi, barnesykdommer og medisinsk genetikk. Ytterligere 14 prosent er laboratoriefaglig personell, 4 prosent oppgir at de er genetiske veiledere, mens en like stor andel er jordmor eller sykepleier. 45 prosent av fagpersonen arbeider ved virksomheter som er godkjent etter bioteknologiloven. I rapporten er faggruppenes svar presentert utelukkende på gruppenivå, uten nedbrytning på ulike spesialiseringer, profesjoner eller institusjonsbakgrunn etc. Det relativt lave antall respondenter i faggruppene gjør slike nedbrytninger lite hensiktsmessig. Datainnsamlingen i faggruppene er gjennomført av Perduco i perioden 10. juni til 7. juli Dybdeintervju fagpersoner Det er i tillegg gjennomført dybdeintervju med totalt ti utvalgte fagpersoner. Intervjuene ble gjennomført av Perduco, og foretatt over telefon. Intervjuene ble gjennomført i tidsrommet 30. juni til 30. juli Intervjuets varighet var i gjennomsnitt ca. en time. Intervjuobjektet var lege, jordmor, genetiske veileder eller tilsvarende med erfaring innenfor et eller flere av fagområdene assistert befruktning (3), fosterdiagnostikk (2), preimplantajsonsdiagnostikk (2) og genetiske undersøkelser (3). Intervjuobjektene ble rekruttert basert på en liste utarbeidet av Helsedirektoratet og alle takket ja til intervjuet. Intervjuguiden inkluderte problemstillingene fra spørreundersøkelsen til fagpersonene. I intervjuet ble det i tillegg stilt noen spørsmål om respondentens oppfatning av hvordan bioteknologiloven fungerer i praksis, samt hvilke endringer de mener burde prioriteres dersom loven revideres. Noen hovedpoenger fra disse intervjuene trekkes inn fortløpende i kapittelet om faggruppers erfaring med bioteknologiloven. 7

9 Undersøkelse bioteknologiloven 1. Genetiske undersøkelser 1.1 Ønsker å ta gentest? De fem temaene som undersøkes i befolkningsundersøkelsen er relativt komplekse og det er grunn til å anta at en stor andel av de spurte på forhånd ikke har inngående kunnskap om temaene. Innledningsvis for hvert tema er derfor respondentene bedt om å lese en innledende tekst som forklarer det tema de vil få spørsmål om. Den innledende teksten for genetiske undersøkelser er følgende: Du vil nå få noen spørsmål om gentester. Før du svarer på spørsmålene ber vi deg lese teksten under: Gentester er undersøkelser av en persons arvestoff (DNA). Gentester kan blant annet brukes på syke personer for å undersøke om sykdommen skyldes en genfeil som er arvelig. Gentesten kan bidra til at personen får riktig diagnose og behandling, dersom det finnes, og til at personen får vite om det er risiko for å føre sykdommen videre. Gentester kan også gi friske mennesker svar på om de har en genfeil som enten helt sikkert vil gi sykdom i framtida, eller gir økt sannsynlighet for å utvikle sykdom. Noen gentester kan gi informasjon om at en person er bærer av en sykdom som vil kunne ramme senere generasjoner. En stor andel er helt eller noe enig i at de ville genteste seg for sykdom som kan behandles eller forebygges. Spørsmål: I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene under? Figur 1 Gentester (n=1013) Jeg ville tatt gentest for å se om jeg har økt risiko for sykdom som kan forebygges eller behandles 45 % 26 % 7 % 9 % 9 % Jeg ville tatt gentest fo alle sykdommer, uavhengig av om de lar seg forebygge eller behandle 15 % 18 % 13 % 19 % 28 % Jeg ville tatt gentest kun for å få vite om jeg har risiko for å få alvorlige sykdommer 25 % 26 % 15 % 13 % 16 % Jeg ville tatt gentest fordi jeg er nysgjerrig på hva genene mine kan fortelle meg 18 % 16 % 16 % 12 % 33 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Noe enig Verken/eller Noe uenig Helt uenig Vet ikke Har ingen mening 8

10 Undersøkelsen bioteknologiloven Snitt per påstand 1=helt uenig, 5=helt enig n Snitt Median/typetall St.avvik Jeg ville tatt gentest for å se om jeg har økt risiko for sykdom som kan forebygges eller behandles 964 3,94 4/5 1,313 Jeg ville tatt gentest for alle sykdommer, uavhengig av om de lar seg forebygge eller behandle 925 2,71 2/1 1,472 Jeg ville tatt gentest kun for å få vite om jeg har risiko for å få alvorlige sykdommer 955 3,31 4/4 1,437 Jeg ville tatt gentest fordi jeg er nysgjerrig på hva genene mine kan fortelle meg 958 2,72 3/1 1,533 Resultatene indikerer at det er et skille mellom tester for sykdom som kan forebygges eller behandles og tester for sykdom uavhengig av om sykdommen kan forebygges eller behandles. Påstanden om å ta gentester for sykdommer uavhengig av om de lar seg forebygge eller behandle har et signifikant lavere snitt enn påstand om tester for sykdommer som lar seg forebygge eller behandle. Også påstanden om kun å ta gentest for å få vite om alvorlige sykdommer, er befolkningen mindre enig i at de vil ta enn tilfellet er med tester for sykdommer som lar seg forebygge eller behandle. Å ta gentester kun fordi man er nysgjerrig på hva genene kan fortelle, er i liten grad et uttrykt ønske i befolkningen. Kvinner og menn har ulik oppfatning relatert til to av påstandene om gentester: Kvinner er i noe større grad uenig i at de vil ta gentester uavhengig av om eventuell sykdom lar seg forebygge eller behandle, og de er i noe større grad uenig i at de ville tatt gentester fordi de er nysgjerrig på hva genene kan fortelle dem. Spørsmålene om gentester er også stilt til fagmiljøer som arbeider med gentester. Figur 2 Gentester befolkning og faggrupper (1=helt uenig, 5=helt enig - snitt per påstand) 5 4 3,94 3,96 3,31 3 2,71 2,57 2,72 2 1,31 1,38 1 Jeg ville tatt gentest for å se om jeg har økt risiko for sykdom som kan forebygges eller behandles (n=964/144) Jeg ville tatt gentest for alle sykdommer, uavhengig av om de lar seg forebygge eller behandle (n=925/150) Jeg ville tatt gentest kun for å få vite om jeg har risiko for å få alvorlige sykdommer (n=955/143) Jeg ville tatt gentest fordi jeg er nysgjerrig på hva genene mine kan fortelle meg (n=958/148) Befolkning Faggrupper Faggrupper og øvrig befolkning er i like stor grad enig i at de ville tatt gentester for å se om de har økt risiko for sykdom som kan forebygges eller behandles. For påstanden om gentest for 9

11 Undersøkelse bioteknologiloven sykdom uavhengig av om den kan forebygges eller behandles, gir faggruppene et klarere svar på at de er uenig enn det befolkningen gjør. Det samme gjelder påstanden om at de vil ta gentest fordi de er nysgjerrig på hva genene kan fortelle. Mønsteret i svarene er imidlertid likt i de to gruppene. 1.2 Hvem bør tilbys gentester? Når det gjelder hvem som bør få tilbud om gentester, er befolkningen i størst grad enig i at alle, både syke og friske, bør ha denne muligheten. På disse påstandene som gjelder mer generell tilgjengelighet og mulighet for å bli tilbudt gentester, gjelder ikke reservasjonen om at sykdommer som eventuelt avdekkes må kunne forebygges eller behandles. Figur 3 Hvem bør tilbys gentester? (n=1013) Alle har en plikt til å tilegne seg mest mulig informasjon om egen helse gjennom gentester 13 % 12 % 17 % 15 % 38 % Friske mennesker bør få mulighet til å gentestes for alle sykdommer uavhengig av om sykdommen lar seg behandle eller forebygge 26 % 21 % 14 % 15 % 17 % Friske mennesker bør bare ha mulighet til å gentestes for sykdommer som kan behandles eller forebygges 19 % 24 % 16 % 16 % 18 % Alle, både syke og friske, bør ha mulighet til å bli gentestet 39 % 24 % 10 % 12 % 11 % Gentester bør kun benyttes for å undersøke personer med alvorlige sykdommer 17 % 26 % 15 % 21 % 17 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Noe enig Verken/eller Noe uenig Helt uenig Vet ikke Har ingen mening Snitt per påstand 1=helt uenig, 5=helt enig n Snitt Median/typetall St.avvik Gentester bør kun benyttes for å undersøke personer med alvorlige sykdommer 968 3,05 3/4 1,388 Alle, både syke og friske, bør ha mulighet til å bli gentestet 970 3,71 4/5 1,395 Friske mennesker bør bare ha mulighet til å gentestes for sykdommer som kan behandles eller forebygges 945 3,10 3/4 1,419 Friske mennesker bør få mulighet til å gentestes for alle sykdommer uavhengig av om sykdommen lar seg behandle eller forebygge 939 3,26 4/5 1,480 Alle har en plikt til å tilegne seg mest mulig informasjon om egen helse gjennom gentester 954 2,44 2/1 1,453 Resultatene fra påstanden over indikerer at befolkningen mener det i utgangspunktet ikke skal legges kategoriske begrensninger på hvem som bør få tilbud om gentester og i hvilke situasjoner. Denne holdningen om at det er opp til hver enkelt å bestemme, underbygges også av at man i liten grad er enig i at alle har en plikt til å tilegne seg informasjon om egen helse gjennom gentester. Videre underbygges dette ved at en meget liten gruppe er helt eller noe uenig i alle de fire påstandene som handler om muligheter til å bli tilbudt gentest (kun 2 prosent). 10

12 Undersøkelsen bioteknologiloven I tolkningen av resultatene for disse påstandene er det viktig å være klar over at vi ikke har utfordret respondentene på hvilke følger det vil ha for helsetjenesten økonomisk og kapasitetsmessig dersom gentester i større grad skal tilbys av det offentlige. Skillet mellom faggruppene og befolkningen for øvrig går hovedsakelig på at faggruppene tar klarere stilling til enkelte av påstandene. Faggruppene er totalt sett uenig i at friske mennesker bør få mulighet til å gentestes for alle sykdommer uavhengig av om sykdommen lar seg forebygge eller behandle. På denne påstanden gir befolkningen samlet sett ikke et klart svar om man er enig eller uenig. Videre gir faggruppene et klart svar på at man er uenig i at alle har en plikt til å tilegne seg mest mulig informasjon om egen helse gjennom gentester. Befolkningen tenderer også til å være uenig i dette, men mindre entydig enn faggruppene. At alle, både syke og friske, bør ha mulighet til å gentestes, er befolkningen i større grad enig i enn faggruppene. På denne påstanden er imidlertid faggruppenes holdning langt mer polarisert enn befolkningens. Til tross for at snittet for faggruppene er nær verken ellerverdien, er dette et resultat av at en stor andel er enten helt enig eller helt uenig. Blant de fagpersonene som tar stilling til påstanden er det 36 prosent som er helt uenig, mens 29 prosent er helt enig. Kun 6 prosent svarer midtverdien 3. Figur 4 Hvem skal tilbys gentester, befolkning og faggrupper (1=helt uenig, 5=helt enig - snitt per påstand) ,05 3,01 Gentester bør kun benyttes for å undersøke personer med alvorlige sykdommer (n=968/141) 3,71 2,81 Alle, både syke og friske, bør ha mulighet til å bli gentestet (n=970/140) 3,1 3,19 Friske mennesker bør bare ha mulighet til å gentestes for sykdommer som kan behandles eller forebygges (n=945/141) 3,26 2,17 Friske mennesker bør få mulighet til å gentestes for alle sykdommer uavhengig av om sykdommen lar seg behandle eller forebygge (n=939/141) 2,44 1,16 Alle har en plikt til å tilegne seg mest mulig informasjon om egen helse gjennom gentester (n=954/142) Befolkning Faggrupper 1.3 Gentester av barn Også når det gjelder gentester av barn går det et skille mellom tester for sykdom som lar seg forebygge eller behandle og tester for sykdom uavhengig av om de lar seg forebygge eller behandle. 11

13 Undersøkelse bioteknologiloven Figur 5 "I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene under?" (n=1013) Kun personer over 16 år bør gentestes for å undersøke risiko for sykdom i framtiden 26 % 15 % 16 % 15 % 16 % Barn bør kunne gentestes for alle sykdommer uavhengig av om sykdommen lar seg behandle eller forebygge 18 % 14 % 17 % 19 % 24 % Barn bør kunne gentestes for risiko for sykdommer som lar seg behandle eller forebygge 32 % 26 % 13 % 12 % 12 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Noe enig Verken/eller Noe uenig Helt uenig Vet ikke Har ingen mening Snitt per påstand 1=helt uenig, 5=helt enig n Snitt Median/typetall St.avvik Kun personer over 16 år bør gentestes for å undersøke risiko for sykdom i framtiden 883 3,22 3/5 1,482 Barn bør kunne gentestes for alle sykdommer uavhengig av om sykdommen lar seg behandle eller forebygge 919 2,82 3/1 1,466 Barn bør kunne gentestes for risiko for sykdommer som lar seg behandle eller forebygge 954 3,57 4/5 1,466 Befolkningen er i større grad enige i at barn bør kunne gentestes for sykdommer som lar seg forebygge eller behandle enn tilfellet er for alle sykdommer uavhengig av om de lar seg forebygge eller behandle. Kvinner og menn er i like stor grad enige i at barn bør kunne gentestes for sykdommer som lar seg forebygge eller behandle. Kvinner er imidlertid i mindre grad enn menn enig i at barn bør gentestes for sykdommer uavhengig av om de lar seg forebygge eller behandle. Et interessant skille er at de som har barn er noe mer tilbakeholdne i sin holdning til gentesting av barn. På begge de to påstandene er de som har barn i mindre grad enige i at barn bør gentestes enn de som ikke har barn. Når det gjelder alder på de som bør ta gentester, gis det ikke et entydig bilde om befolkningen er enig eller uenig i at det er en naturlig aldersgrense ved 16 år. Det er også på denne påstanden at flest respondenter ikke har en mening. De som er fra 30 til 39 år gamle er i mindre grad enn de som er over 40 år enig i denne påstanden. Det er imidlertid ikke noen skiller mellom de som har barn og de som ikke har barn på denne påstanden. Når det gjelder gentesting av barn følger befolkning og faggrupper det samme mønsteret i svarene. Imidlertid gjør faggruppene er tydeligere skille mellom testing for sykdommer som kan forebygges eller behandles og sykdom uavhengig om den kan forebygges eller behandles enn det befolkningen gjør. 12

14 Undersøkelsen bioteknologiloven Figur 6 Gentesting av barn ,57 3,92 2,82 3,22 3,16 2 1,48 1 Barn bør kunne gentestes for risiko for sykdommer som lar seg behandle eller forebygge (n=954/140) Barn bør kunne gentestes for alle sykdommer uavhengig av om sykdommen lar seg behandle eller forebygge (n=919/142) Kun personer over 16 år bør gentestes for å undersøke risiko for sykdom i framtiden (n=883/139) Befolkning Faggrupper 1.4 Hvem bør få informasjon om gentester? Dersom en person tar en gentest der resultatet berører andre familiemedlemmer, er det en utbredt oppfatning at andre familiemedlemmer bør få vite resultatet. Spørsmål: Hvis en test avdekker at det finnes genfeil i familien som gir en bestemt sykdom, berører dette flere familiemedlemmer enn den personen som tok testen. Han/hun kan ha arvet genfeilen fra sine foreldre, hans/hennes søsken kan ha den samme genfeilen, og genfeilen kan overføres til hans/hennes barn. Hvis en person tok en gentest som viste at en genfeil som gir en bestemt sykdom finnes i familien, hvilke av følgende alternativ mener du han/hun bør velge. Velg det alternativet du mener best representerer ditt syn. 13

15 Undersøkelse bioteknologiloven Figur 7 Hvem bør informeres om resultater fra gentest Bør informere andre i familien uansett hvilken sykdom det gjaldt Bør informere andre i familien kun hvis testen avdekker en sykdom som kan forebygges Bør foretelle at han/hun har tatt en gentest og spurt andre familiemedlemmer om de ville vite Legen og/eller helsetjenesten bør bestemme om familen skal informeres Bør ikke informere andre familiemedlemmer om resultatene Ingen av disse Vet ikke Har ingen mening om dette 1 % 0 % 2 % 4 % 1 % 0 % 4 % 1 % 2 % 11 % 16 % 19 % 27 % 29 % 33 % 49 % Faggrupper (n=148) Befolkning (n=1013) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % I størst grad mener befolkningen at andre familiemedlemmer selv bør få bestemme om de vil vite resultatene fra gentesten. En tilnærmet like stor andel mener andre familiemedlemmer bør informeres uansett hvilken sykdom det gjelder. To av ti mener familiemedlemmer bør få vite resultater hvis det er snakk om sykdom som kan forebygges eller behandles, men en av ti mener det er opp til helsepersonell å bestemme om familien bør få informasjon. Kun to prosent oppgir at de mener familiemedlemmer ikke bør informeres om resultatene. Også blant faggruppene mener man i størst grad at den som har tatt en gentest bør fortelle det til andre familiemedlemmer og la de avgjøre om de vil vite resultater som angår dem. Faggruppene mener imidlertid i mindre grad enn befolkningen at avgjørelsen om hvem som skal informeres bør tas av legen og/eller helsetjenesten. 1.5 Forskning på genetisk informasjon For å få en indikasjon på hvilke holdninger folk har til at det forskes på materiale som kan gi informasjon om deres risiko for sykdom, er det stilt et enkelt spørsmål om forskning på blodprøver. Spørsmål: Er det greit at en forsker gjennom forskning på blodprøver kan finne genetisk informasjon om din risiko for sykdom uten at du får informasjon om disse funnene? Velg det alternativet som best representerer ditt syn. 14

16 Undersøkelsen bioteknologiloven Figur 8 Forskning på ditt biologiske materiale (n=1013) Ja, det er helt greit 12 % Ja, men kun hvis jeg blir spurt 18 % Ja, men kun hvis den genetiske informasjonen ikke kan kobles til meg 6 % Ja, men kun hvis den genetiske informasjonen ikke kan kobles til meg og jeg blir spurt 11 % Nei, jeg ville ønske å få vite om forskningsresultater som tilsier at jeg har økt risiko for sykdom 41 % Nei, jeg vil ikke at forskere skal undersøke genene mine 8 % Vet ikke Har ingen mening om dette 3 % 1 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Nær halvparten, 47 prosent, sier, det er i orden at en forsker gjennom forskning på blodprøver kan finne genetisk informasjon om dem uten at de får informasjon om disse funnene. 12 prosent av de spurte tar ingen forbehold, 18 prosent oppgir at det er greit gitt at de blir spurt, 6 prosent tar forbehold om at informasjonen ikke skal kunne kobles til dem, mens 11 prosent tar samme forbehold i tillegg til at de skal bli spurt. 41 prosent av de spurte mener det ikke er i orden at det drives slik forskning uten at de selv får vite om resultater som tilsier at de har økt risiko for sykdom. Disse er imidlertid ikke imot at det drives forskning på genene deres, de mener imidlertid at de må få vite resultater som har konsekvenser for dem. Totalt sett er det altså 88 prosent av de spurte som mener man kan drive slik forskning, men de tar ulike former for forbehold når det gjelder i hvilken grad de blir spurt og i hvilken grad de får informasjon om funnene. 8 prosent er avvisende til at forskere skal undersøke deres gener. Faggruppene mener i størst grad at det er i orden at det drives slik forskning, med forbehold om at informasjon ikke skal kunne kobles til enkeltperson og at de blir spurt (27 prosent oppgir dette valget). Faggruppene skiller seg også fra befolkningen ved at de i mindre grad mener at de vil vite om resultater som tilsier at de har økt risiko for sykdom (15 prosent). Faggruppene svarer også i noe større grad enn befolkningen ja uten forbehold 1.6 Ikke opplysningsplikt i forbindelse med livsforsikring Et relativt klart flertall mener det ikke er plikt til å oppgi opplysninger fra gentester hvis man skal tegne livsforsikring, selv når gentesten viser stor risiko for å utvikle alvorlig sykdom. 15

17 Undersøkelse bioteknologiloven Spørsmål: Hvis en person tar en gentest som viser stor risiko for å utvikle en alvorlig sykdom, bør han/hun ha mulighet til å tegne livsforsikring uten å oppgi resultatet av testen? Figur 9 Resultater fra gentest og livsforsikring (n=1013) Vet ikke; 15 % Har ingen mening om dette; 8 % Nei; 14 % Ja; 64 % Meningen om man skal ha mulighet til å tegne livsforsikring uten å oppgi risiko for å utvikle alvorlig sykdom, er lik på tvers av alle grupper. Kvinner og menn, i alle aldre, de med og uten barn har sammenfallende mening om dette spørsmålet. En relativt stor andel av de spurte tar ikke stilling til problemstillingen, der 23 prosent svarer at de ikke vet eller ikke har en mening om dette. Det indikerer at dette er en problemstilling de i stor grad møter for første gang. Både hvilken informasjon man får gjennom gentester, hvem som har krav på denne informasjonen og hvilke informasjonsplikt man har i forbindelse med tegning av livsforsikring, er spørsmål det er grunn til å anta at folk generelt ikke problematiserer rundt til daglig. Faggruppene gir uttrykk for den samme holdningen på dette spørsmålet som befolkningen generelt. 65 prosent av fagpersonene svarer ja på spørsmålet, 19 prosent sier nei, mens 16 prosent svarer vet ikke eller at de ikke har noen mening om dette. 1.7 Delte meninger om gentest via internett Befolkningen gir ikke et entydig bilde av om det er i orden at gentester fra utenlandske selskaper er tilgjengelig via internett. Spørsmål: Det er mulig å kjøpe gentester av utenlandske selskap via Internett for å påvise sykdom eller risiko for å få sykdom. Man kan sende inn en spyttprøve til en virksomhet i utlandet og få svaret på sin personlige genetiske analyse tilbake i posten eller via nettet. I Norge gjøres medisinsk gentesting kun innenfor helsetjenesten. Mener du det er i orden at slike tester er tilgjengelig på Internett? 16

18 Undersøkelsen bioteknologiloven Figur 10 Gentest via internett Vet ikke; 5 % Har ingen mening om dette; 3 % Ja; 8 % Ja, men kun hvis man får oppfølging av lege i Norge; 14 % Nei; 57 % Ja, men kun dersom selskapet som tilbyr testen forklarer resultatene; 14 % Flertallet mener at det ikke er greit at gentester er tilgjengelig via internett. Befolkningen gir imidlertid ikke en klart og entydig holdning i dette spørsmålet i og med at totalt 36 prosent oppgir at det er i orden med slike tester, med og uten forbehold. 14 prosent mener det er i orden med slike tester så lange man får oppfølging av lege i Norge, mens en like stor andel mener det er tilstrekkelig at selskapet som tilbyr testen forklarer resultatene. Det er et relativt klart skille mellom kvinner og menn på dette spørsmålet. Menn svarer i større grad enn kvinner at det er at det er i orden uten forbehold, og i større grad at det er tilstrekkelig at selskapet som tilbyr testen forklarer resultatene. Både menn og kvinner mener i like stor grad at det er i orden med slike tester hvis man får oppfølging av lege i Norge, men kvinner svarer i større grad menn nei på spørsmålet (64 mot 50 prosent). Faggruppene gir et noe klarere svar på at de mener det ikke er greit at slike tester er tilgjengelig via internett. 73 prosent svarer nei, 20 prosent svarer ja med og uten forbehold. 17

19 Undersøkelse bioteknologiloven 2. Assistert befruktning Under temaet assistert befruktning belyses problemstillinger som hvem som bør få tilbud om assistert befruktning, bruk av surrogat, egg- og sæddonasjon, samt anonymitet i forbindelse med bruk av donorer. I forbindelse med det første spørsmålet om assistert befruktning, blir respondentene bedt om å lese en introduksjonstekst: Du vil nå få noen spørsmål om assistert befruktning. Før du svarer på spørsmålene ber vi deg lese teksten under: Omkring 10 til 15 prosent av par som ønsker barn, lykkes ikke innen ett år. Paret regnes da som ufrivillig barnløse, og kan søke medisinsk hjelp for å bli gravid med assistert befruktning. Assistert befruktning kan også benyttes av lesbiske, homofile og enslige for å få barn. I mange år ble assistert befruktning kun tilbudt heterofile par i ekteskapslignende parforhold som ikke lykkes med å få barn. I Norge får også lesbiske par et slikt tilbud, men ikke enslige kvinner eller homofile menn. 2.1 Hvem bør få tilbud om assistert befruktning? På spørsmål om hvem som bør få tilbud om assistert befruktning, mener et klart flertall at heterofile par bør få tilbud om assistert befruktning, mens nær en av ti mener ingen bør få et slikt tilbud. Spørsmål: Hvem mener du bør få et tilbud om assistert befruktning? (Flere valg mulig) Figur 11 Tilbud om assistert befrukting Heterofile par 81 % 90 % Lesbiske par Mannlige homofile par 19 % 33 % 40 % 40 % Enslige kvinner Ingen 8 % 6 % 26 % 36 % Befolkning (n=1013) Faggrupper (n=95) Vet ikke 2 % 2 % Har ingen mening om dette 3 % 1 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 18

20 Undersøkelsen bioteknologiloven Faggruppene og befolkningen skiller lag når det gjelder tilbud om assistert befruktning til to grupper: Mannlige homofile par og enslige kvinner. For disse to gruppene er det en signifikant lavere andel blant fagpersonene som mener disse bør få et slikt tilbud enn andelene som oppgir dette i befolkningen for øvrig. I befolkningen svarer menn og kvinner heterofile par i like stor grad. For de tre øvrige alternativene som er listet opp er det imidlertid klare forskjeller mellom menn og kvinner. Figur 12 Tilbud om assistert befrukting (foredelt på kjønn) Heterofile par 82 % 81 % Lesbiske par 33 % 46 % Mannlige homofile par 26 % 41 % Enslige kvinner Ingen 7 % 10 % 27 % 46 % Kvinner (n=511) Menn (n=501) Vet ikke 5 % 2 % Har ingen mening om dette 5 % 6 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Hvorvidt man mener enslige kvinner, lesbiske par og mannlige homofile par skal få tilbud om assistert befrukting, henger i tillegg i stor grad sammen med alder. Eldre mener gjennomgående i mindre grad enn yngre at disse tre gruppene bør få et slikt tilbud, mens det ikke er noen aldersskiller når det gjelder om heterofile par skal få et slikt tilbud. Det samme mønsteret er gjeldende når det gjelder livssyn. Mens det ikke er forskjell på ikke troende og troende (uavhengig av hvilken religion) i synet på heterofile pars mulighet til å få et slikt tilbud, er troende i mindre grad enn ikke troende av den mening at lesbiske par, enslige kvinner og mannlige homofile par bør få et slikt tilbud. 2.2 Holdninger til egg- og sæddonasjon Respondentene er bedt om å ta stilling til fem ulike påstander om egg- og sæddonasjon. Det er liten grunn til å påstå at verken egg- eller sæddonasjon er et omstridt tema for befolkningen. Spørsmål: Det er ikke alltid mulig å behandle befruktningsudyktige ved å bruke parets egne eggceller eller sædceller. Da er det mulig å benytte egg eller sæd fra en donor. En kvinne må 19

21 Undersøkelse bioteknologiloven gjennom en hormonbehandling for å donere egg, og eggene må hentes ut. Sæddonasjon krever ingen forbehandling. Hvis kvinnen som bærer fram barnet er befruktet ved hjelp av eggdonasjon, er hun ikke barnets genetiske mor. I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene under? Figur 13 Holdninger til egg- og sæddonasjon (n=1013) Sæddonasjon bør være tillatt 52 % 19 % 8 % 7 % 9 % Eggdonasjon bør være tillatt 47 % 20 % 8 % 8 % 10 % Det er greit at kvinnen som bærer fram barnet ved eggdonasjon ikke er den genetiske moren til barnet 40 % 19 % 12 % 10 % 12 % Eggdonasjon er mer etisk betenkelig enn sæddonasjon 7 % 12 % 21 % 13 % 38 % Sæddonasjon er etisk betenkelig fordi donor ikke er barnets familiefar 8 % 12 % 19 % 17 % 37 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Noe enig Verken/eller Noe uenig Helt uenig Vet ikke Har ingen mening Snitt per påstand 1=helt uenig, 5=helt enig n Snitt Median/typetall St.avvik Sæddonasjon bør være tillatt 951 4,05 5/5 1,321 Eggdonasjon bør være tillatt 944 3,92 5/5 1,377 Det er greit at kvinnen som bærer fram barnet ved eggdonasjon ikke er den genetiske moren til barnet 933 3,71 4/5 1,432 Eggdonasjon er mer etisk betenkelig enn sæddonasjon 915 2,30 2/1 1,321 Sæddonasjon er etisk betenkelig fordi donor ikke er barnets familiefar 933 2,31 2/1 1,333 Befolkningen skiller ikke mellom egg- og sæddonasjon. Samlet sett er det relativt stor enighet om at både egg- og sæddonasjon bør være tillatt, og befolkningen er i liten grad enig i at eggdonasjon er mer etisk betenkelig enn sæddonasjon. At både egg- og sæddonasjon bør være tillatt er kvinner og menn i like stor grad enige i. På de tre øvrige påstandene viser menn en noe mer restriktiv holdning enn kvinner. Det er imidlertid ikke kjønn og heller ikke hvorvidt man har barn eller ikke som er avgjørende for holdningen til disse påstandene. Et klarere skille går derimot mellom de som oppgir at de er ikke troende og de som er troende (uavhengig av hvilken religion). Troende er i større grad uenig i at egg- og sæddonasjon bør være tillatt enn ikke troende, og de mener i mindre grad at det er greit at kvinnen som bærer fram barnet ved eggdonasjon ikke er barnets genetiske mor. Men heller ikke internt i disse to gruppene skiller de mellom egg- og sæddonasjon. 20

22 Undersøkelsen bioteknologiloven Det er ingen store skiller mellom faggruppene og befolkningen når det gjelder disse påstandene. Figur 14 Egg- og sæddonasjon 5 4 4,05 4,34 3,92 3,85 3,71 3, ,3 2,24 2,31 1,85 1 Sæddonasjon bør være tillatt (n=951/94) Eggdonasjon bør være tillatt (n=944/91) Det er greit at kvinnen som bærer fram barnet ved eggdonasjon ikke er den genetiske moren til barnet (n=933/91) Eggdonasjon er mer etisk betenkelig enn sæddonasjon (n=915/91) Sæddonasjon er etisk betenkelig fordi donor ikke er barnets familiefar (n=933/94) Befolkning Faggrupper 2.3 Bruk av surrogat Respondentene er bedt om å ta stilling til i alt sju påstander om bruk av surrogat. Blant annet er det forsøkt å avdekke om man i det hele tatt synes bruk av surrogat er greit og hvordan man stiller seg til bruk av surrogat i rike og fattige land mot betaling. Bruk av surrogat er en av de problemstillingene der befolkningen i størst grad har delte meninger. Spørsmål: Noen har ikke mulighet til å bære fram et barn, og får hjelp av en annen kvinne. Kvinner som bærer fram og føder barn for andre kalles surrogatmor. I de fleste tilfeller blir surrogatmoren gravid ved hjelp av assistert befruktning utenfor kroppen (prøverørsbehandling). I noen tilfeller brukes egg og sæd fra paret som ønsker barn. I andre tilfeller kan egg komme fra donor og sæd fra mannen som ønsker barn, eller så kan egget komme fra kvinnen som ønsker barn og sæd komme fra en donor. Det er også mulig å bruke egg fra surrogatmoren, og befrukte ved hjelp av inseminasjon. I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene under? 21

23 Undersøkelse bioteknologiloven Figur 15 Holdninger til bruk av surrogat (n=1013) Det er greit at en kvinne er surrogatmor og bærer fram et barn for en annen kvinne 31 % 23 % 10 % 13 % 17 % Det er greit å bruke surrogatmor så lenge surrogaten ikke får betalt 7 % 12 % 22 % 18 % 28 % Det er greit å bruke kvinner i fattige land som surrogatmor mot betaling 7 % 11 % 13 % 16 % 45 % Det er greit å bruke kvinner i rike land som surrogatmor så lenge surrogaten ikke får for høy betaling 7 % 14 % 23 % 15 % 31 % Det er greit at en kvinne er surrogatmor for en kvinne hun er i slekt med eller kjenner godt 22 % 23 % 15 % 12 % 19 % Det er greit å bruke surrogatmor kun hvis både sæd og egg kommer fra paret som ønsker barn 13 % 17 % 19 % 15 % 27 % Det er ikke akseptabelt å bruke surrogatmor 14 % 9 % 12 % 16 % 42 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Noe enig Verken/eller Noe uenig Helt uenig Vet ikke Har ingen mening Snitt per påstand 1=helt uenig, 5=helt enig n Snitt Median/typetall St.avvik Det er greit at en kvinne er surrogatmor og bærer fram et barn for en annen kvinne 946 3,41 4/5 1,507 Det er greit å bruke surrogatmor så lenge surrogaten ikke får betalt 892 2,46 2/1 1,298 Det er greit å bruke kvinner i fattige land som surrogatmor mot betaling 935 2,13 2/1 1,345 Det er greit å bruke kvinner i rike land som surrogatmor så lenge surrogaten ikke får for høy betaling 907 2,44 2/1 1,307 Det er greit at en kvinne er surrogatmor for en kvinne hun er i slekt med eller kjenner godt 923 3,17 3/4 1,472 Det er greit å bruke surrogatmor kun hvis både sæd og egg kommer fra paret som ønsker barn 929 2,70 3/1 1,415 Det er ikke akseptabelt å bruke surrogatmor 934 2,33 2/1 1,498 Påstanden om at det er greit at en kvinne er surrogatmor og bærer fram et barn for en annen kvinne har ingen forbehold knyttet til seg, men flere av de andre påstandene inneholder ulike forbehold. Den største andelen helt/noe enig-svar er det på påstanden uten forbehold, mens andelen enig/noe enig-svar er betydelig lavere på enkelte av de andre påstandene. Blant de som i utgangspunktet svarer at det er greit å benytte surrogat, finnes det med andre ord situasjoner der en stor andel av disse mener det ikke er greit å bruke surrogat. Over halvparten av denne gruppen mener det ikke er greit å bruke kvinner i fattige land som surrogat mot betaling. Til tross for at gjennomsnittet for påstanden om at det er greit at en kvinne er surrogatmor og bærer fram et barn for en annen kvinne er relativt nære verken/eller, er snittet et resultat av at en stor del av befolkningen enten mener det er greit, eller mener det ikke er greit. 54 prosent av de spurte er helt eller noe enig i at det er greit, mens 30 prosent er helt eller noe uenig, og kun 10 prosent svarer midtverdien 3. Ser vi på den motsatte påstanden, Det er ikke akseptabelt å bruke surrogatmor, er det 57,5 prosent som er helt eller noe uenig i dette, mens 23 prosent er helt eller noe enig. 22

24 Undersøkelsen bioteknologiloven Frekvensfordelingen for disse to påstandene gir dermed en knapp majoritet som mener at det er akseptabelt å bruke surrogat, men befolkningen er delt i synet på denne problemstillingen. Skillelinjene for disse to påstandene går både mellom ulike aldersgrupper og mellom troende og ikke troende, der de eldste og troende har et mer restriktivt syn på bruk av surrogat enn andre grupper. Figur 16 Holdninger til bruk av surrogat ulike grupper (1=helt uenig, 5=helt enig - snitt per påstand) ,59 3,22 4,06 3,68 3,43 3 2,51 2,15 2,48 2,58 2,08 1,84 1 Det er greit at en kvinne er surrogatmor og bærer fram et barn for en annen kvinne Det er ikke akseptabelt å bruke surrogatmor Ikke troende Troende Under 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 år eller eldre Svarene til befolkningen og faggruppene følger samme mønster, men faggruppene er i mindre grad enn befolkningen enig i alle påstander med unntak for påstanden om at det ikke er akseptabelt å bruke surrogatmor. Figur 17 Bruk av surrogat ,41 2,7 2,46 2,13 1,89 1,86 2,44 2,18 3,17 2,85 2,7 2,2 2,33 3,63 1 Det er greit at en kvinne er surrogatmor og bærer fram et barn for en annen kvinne (n=946/90) Det er greit å bruke surrogatmor så lenge surrogaten ikke får betalt (n=892/90) Det er greit å bruke kvinner i fattige land som surrogatmor mot betaling (n=935/92) Det er greit å bruke kvinner i rike land som surrogatmor så lenge surrogaten ikke får for høy betaling (n=907/91) Det er greit at en kvinne er surrogatmor for en kvinne hun er i slekt med eller kjenner godt (n=923/91) Det er greit å bruke surrogatmor kun hvis både sæd og egg kommer fra paret som ønsker barn (n=929/90) Det er ikke akseptabelt å bruke surrogatmor (n=934/92) Befolkningen Faggrupper 23

25 Undersøkelse bioteknologiloven 2.4 Barn bør få vite sitt biologiske opphav Respondentene gir klart uttrykk for at de mener barn som ønsker det bør få vite om sitt biologiske opphav. Spørsmål: FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Flere land, deriblant Norge, har ikke anonyme donorer slik at barn når de er 18 år kan finne sitt biologiske opphav. Andre land har bare anonyme donorer, og i noen land kan donor selv bestemme om han/hun vil være anonym eller ikke. I hvilken grad er du enig eller uenig i påstandene under? Figur 18 Barns rett til å vite sitt biologiske opphav (n=1013) Det er opp til foreldrene som har oppdratt barnet, om barnet skal få vite om sitt biologiske opphav 7 % 15 % 12 % 24 % 36 % Barnet som ønsker det bør få vite om sitt biologiske opphav uavhengig av hva foreldrene mener 52 % 25 % 7 % 7 % 5 % Foreldre har en plikt å fortelle barnet om dets biologiske opphav 40 % 23 % 16 % 10 % 7 % Sæddonorer bør være anonyme 22 % 14 % 18 % 14 % 20 % Eggdonorer bør være anonyme 21 % 15 % 19 % 14 % 20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Noe enig Verken/eller Noe uenig Helt uenig Vet ikke Har ingen mening Snitt per påstand 1=helt uenig, 5=helt enig n Snitt Median/typetall St.avvik Det er opp til foreldrene som oppfostrer barnet, om barnet skal få vite om sitt biologiske opphav 949 2,30 2/1 1,322 Barnet som ønsker det bør få vite om sitt biologiske opphav uavhengig av hva foreldrene mener 968 4,16 5/5 1,172 Foreldre har en plikt å fortelle barnet om dets biologiske opphav 962 3,84 4/5 1,261 Sæddonorer bør være anonyme 899 3,06 3/5 1,490 Eggdonorer bør være anonyme 889 3,04 3/5 1, prosent svarer at de er helt eller noe enig i at barn som ønsker det bør få vite om sitt biologiske opphav, mens 12 prosent er helt eller noe uenig i dette. Samtidig er det 60 prosent som er helt eller noe uenig i at det er opp til foreldrene som har oppfostret barnet å bestemme om barnet skal få vite sitt biologiske opphav. Det er også 63 prosent som er helt eller noe enig i at foreldrene har en plikt til å opplyse barnet om dets biologiske opphav. 24

26 Undersøkelsen bioteknologiloven Hvorvidt egg- og sæddonorer bør være anonyme, gir ikke befolkning noe klart svar på. Svarene på disse to påstandene fordeler seg jevnt over alle de fem alternativene (fra helt uenig til helt enig). Svarene indikerer at de som mener at barn bør få vite om sitt biologiske opphav, ikke entydig går med på at egg- og sæddonorer ikke bør være anonyme. Her er det sannsynlig at mange ser et dilemma der de både vil ivareta barnets rett til å få vite om sitt biologiske opphav og ivareta donorers ønske om anonymitet. De som derimot er uenig i at barn bør få vite om sitt biologiske opphav, gir et langt mer entydig svar på at de mener egg- og sæddonorer bør være anonyme. Menn og kvinner har ikke forskjellig syn på disse spørsmålene, men kvinner tar en klarere stilling til enkelte av påstandene enn det menn gjør. Mens begge grupper i like liten grad er enig i at det er opp til foreldrene å avgjøre om barnet skal få vite om sitt biologiske opphav, er kvinner mer enig i at barn har rett til å vite sitt biologiske opphav, at foreldre har plikt til å informere om dette, og i mindre grad enn menn enig i at egg- og sæddonorer bør være anonyme. Det er imidlertid ingen signifikante skiller mellom de som har barn og de som ikke har barn. Når det gjelder livssyn mener de troende i noe større grad enn ikke troende at foreldre har en plikt til å opplyse barnet om dets biologiske opphav, og er noe mindre enig i at egg- og sæddonorer bør være anonyme. Befolkningen og faggruppene har relativt sammenfallende syn på påstandene om barns rett til å få vite sitt biologiske opphav. Figur 19 Rett til å vite biologisk opphav ,3 2,43 4,16 3,91 3,84 3,39 3,06 3,04 2,9 2, Det er opp til foreldrene som oppfostrer barnet, om barnet skal få vite om sitt biologiske opphav (n=949/90) Barnet som ønsker det bør få vite om sitt biologiske opphav uavhengig av hva foreldrene mener (n=968/89) Foreldre har en plikt å fortelle barnet om dets biologiske opphav (n=962/90) Sæddonorer bør være anonyme (n=899/91) Eggdonorer bør være anonyme (n=899/89) Befolkningen Faggrupper 25

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske

Detaljer

Storresolusjon Bioteknologi

Storresolusjon Bioteknologi 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen

Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201204292-/LTH Vår ref.: 2013/1 Dato: 08.01.2013 Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Bioteknologinemnda

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om personvern i resepsjonen på legekontor. Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet

Befolkningsundersøkelse om personvern i resepsjonen på legekontor. Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Befolkningsundersøkelse om personvern i resepsjonen på legekontor Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning) 18 år+. Undersøkelsen

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus

Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 09.11.2009 Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus I forbindelse med vårt arbeid med informasjonsbrosjyre

Detaljer

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,

Detaljer

Høringsuttalelse - utkast til endring i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Høringsuttalelse - utkast til endring i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) HELSETILSYIIET tilsyn med sosial og helse Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VAR REF: I OUR REF: DATO: / DATE: 2006/482 I GHHuli 2006 Høringsuttalelse - utkast

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Holdningsstudie for Reform 2017

Holdningsstudie for Reform 2017 Holdningsstudie for Reform 2017 Marthe Wisløff Kantar TNS Januar 2017 Om studien Studien er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg (hentet fra Galluppanelet) for å få innsikt i Nordmenns holdninger

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter. Mars 2019

Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter. Mars 2019 Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter Mars 2019 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er en enkel kartlegging av forbrukernes holdning til tilkoblede produkter i hjemmet.

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 622.2-07/002-001 Deres ref: 200606457-/03 Dato: 01.02.2007 Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

Ungdom og svart arbeid. Tirsdag 8. februar 2011

Ungdom og svart arbeid. Tirsdag 8. februar 2011 Ungdom og svart arbeid Tirsdag 8. februar 2011 Bakgrunn Undersøkelse om holdninger til og erfaringer med svart arbeid blant personer i alderen 15 til 30 år Totalt 2500 respondenter i aktuelle målgruppe

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet

Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet Innsiktsrapport Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet Kombinert kvantitativ og kvalitativ undersøkelse om innbyggeres holdninger til bruk av helsedata Mai 2019 Introduksjon Mer og bedre helseforskning

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet / Forbruker Europa av Norstat november 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/motor Undersøkelsen

Detaljer

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey

NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey Rapport 2015 utkast 20.4.16 NOBAS (Norwegian Bioethics Attitude Survey) er et nytt prosjekt som utgår fra Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole. Her undersøkes

Detaljer

Høringsuttalelse til farskapsutvalgets forslag til endringer i barnelovens kapitler om foreldreskap - NOU 2009:5 Farskap og annen morskap

Høringsuttalelse til farskapsutvalgets forslag til endringer i barnelovens kapitler om foreldreskap - NOU 2009:5 Farskap og annen morskap Barne-, ungdomso BARNE.013 LIKESTILUNGSDEP. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Adtiktaft. Dato: 2.10 Salumr Deres ref: Vår ref: 2009/53189-8 Arkivkode: 008 Dato: 18.08.2009

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet/ Forbruker Europa av Norstat juni 2014 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge forbrukernes

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid Bruk og oppfatninger av domenenavn En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid 1 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Forbrukernes erfaringer ved kjøp av håndverkertjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført juli 2018 av Norstat for Forbrukerrådet

Forbrukernes erfaringer ved kjøp av håndverkertjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført juli 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Forbrukernes erfaringer ved kjøp av håndverkertjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført juli 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Undersøkelse P-hus Ytre Arna

Undersøkelse P-hus Ytre Arna Undersøkelse P-hus Ytre Arna Juni 2009 Steinar B. Christensen BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE UNDERSØKELSE P-HUS YTRE-ARNA Bakgrunn Bergen Parkering har sammen med Bergen Kommune et ønske om å få avklart hvorvidt

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Bedriftsundersøkelse om informasjonshåndtering. Utført for Jussystemer, november 2009

Bedriftsundersøkelse om informasjonshåndtering. Utført for Jussystemer, november 2009 Bedriftsundersøkelse om informasjonshåndtering Utført for Jussystemer, november 2009 Bakgrunn Undersøkelse blant norske næringslivsledere Datainnsamling gjennomført i Perducos næringslivspanel Totalt 1259

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål I forbindelse med det pågående arbeidet i Forbrukerrådet med digitale tjenester og personvern,

Detaljer

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 07/027-002 Deres ref: 200701773 Dato: 10.09.2007 Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Bioteknologinemnda

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Geoblokkering, abonnementsfeller og pengespill på internett

Geoblokkering, abonnementsfeller og pengespill på internett Geoblokkering, abonnementsfeller og pengespill på internett Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet / Forbruker Europa av Norstat, mai 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015 Karrieretopp Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 15 Holdninger til alder og karriere De fleste foretrekker erfaring Flertallet foretrekker erfaring Dersom man må velge, er det 64 prosent

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GJØVIK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GJØVIK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Merking av matvarer Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Utvalg og metode Om undersøkelsen Resultatene som presenteres

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Holdninger til aldersgrense for kjøp av energidrikk. Befolkningsundersøkelse gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet

Holdninger til aldersgrense for kjøp av energidrikk. Befolkningsundersøkelse gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Holdninger til aldersgrense for kjøp av energidrikk Befolkningsundersøkelse gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning) 18

Detaljer

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Dato LOV 2003 12 05 100 Departement Helse og omsorgsdepartementet Sist endret LOV 2015 05 07 26 fra 01.01.2016, LOV 2015 06 19 65 fra

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

KLIKK FORELDRE. Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck November 2008. Om undersøkelsen

KLIKK FORELDRE. Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck November 2008. Om undersøkelsen KLIKK FORELDRE Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck November 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/foreldre Undersøkelsen

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Bruk og oppfatninger av domenenavn Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer