nye PPT-mal barselkvinner

Transkript

1 Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder

2 Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere depresjon i svangerskapet eller inntil 12 måneder etter fødsel Effekten av programmer på forekomsten av deprimerte mødre, samt fysiske og sosiale utfall hos mor, barn, familien, inklusive negative eller uønskede effekter 12. februar

3 12. februar

4 Systematisk kunnskapshåndtering 12. februar

5 Trinn i systematiske oversikter Spørsmålsformulering Reformulering Eksperter Prosjektplan Litteratursøk Sortering (inklusjon/eksklusjon) Kunnskapssenterets forskere/bibliotekarer Vurdering av risiko for skjevheter Dataekstraksjon/analyser GRADE Rapport Eksperter February 12,

6 Spørsmål 1: Hva er de ulike screeningtestenes nøyaktighet? Inklusjonskriterier Populasjon Indekstest Referansetest Utfall Studiedesign Gravide og barselkvinner (inntil 12 måneder etter fødsel). Psykometriske tester eller metoder for å oppdage depresjon i svangerskapet eller i tiden etter fødsel (screeningtester) som f.eks. EPDS, PDSS, GHQ-12, SCL-90. Referansetest (DSM-III-, DSM-IV-, ICD-10-diagnose, ICPC- 2) eller diagnose ved bruk av Research Diagnostic Criteria (RDC) for å fastslå depresjon. Testens nøyaktighet: Spesifisitet og sensitivitet, testens tidsperspektiv og prediktiv verdi relativt til referansetest. Studier som ser på nøyaktighet av screeningtest for depressive symptomer i svangerskapet eller i barseltiden.

7 Screeningtestenes nøyaktighet Totalt 26 studier (fire m gravide) Screening med Edinburgh Postnatal Depression Scale <= 3 mnd post partum, grenseverdi >= 10, har en sensitivitet på 0,93 (95 % KI: 0,85 til 0,97) og en spesifisitet på 0,78 (95 % KI: 0,68 til 0,85). Blant kvinner som tar testen og tester negativt er sjansen for at de likevel er deprimerte 1,4 % Tester positivt, sjansen for at de har depresjon: 31 % 12. februar

8 Spørsmål 2: Hva er effektene av depresjonsscreeningprogrammer for gravide og barselkvinner? Populasjon Inklusjonskriterier Gravide og barselkvinner (inntil 12 måneder etter fødsel). Tiltak Sammenlikning Utfall Studiedesign Screening for depresjon hvor psykometriske tester eller metoder brukes for å oppdage depresjon eller depressive symptomer i svangerskapet eller i barseltiden kombinert med oppfølgingstiltak for dem som tester positivt. Ingen screening for depresjon eller depressive symptomer av kvinner under svangerskapet eller etter fødsel, vanlig oppfølging av kvinner som blir diagnostisert med depresjon eller har depressive symptomer. Forekomst av mødre med depresjon eller depressive symptomer, psykiske, fysiske og sosiale utfall hos mor, barn og familien inklusive negative eller uønskede effekter. Randomiserte og kvasi-randomiserte kontrollerte forsøk, prospektive kontrollerte forsøk, kohortstudier og avbrutte tidsserier (før og etter innføring av screeningprogrammet) og systematiske oversikter av høy kvalitet.

9 Effekten av programmer 6 studier Forekomsten av depressive symptomer ved fire til seks måneder etter fødsel reduseres fra rundt 10 prosent uten screeningprogram til 6 prosent (95 % KI: 5 til 8 %) ved bruk av screeningprogram etter fødsel. Ingen studier rapporterte fysiske og sosiale utfall hos mor, eller negative eller uønskede effekter for mor, barn eller familie. 12. februar

10 12. februar

11 12. februar

12 WHOs krav 1. Alvorlig helseproblem 2. Akseptert behandling 3. Tilgjengelig diagnose og behandling 4. Gjenkjennelig tidlig stadium 5. Hensiktmessig test 6. Akseptabel test 7. Naturlig forløp forstått 8. Felles forståelse av hvem som behandler 9. Forsvarlig ressursbruk 10. Pågående prosess 12. februar

13 Hva kan våre funn bety? 1. Depresjon alvorlig, men forekomsten blant barselkvinner er lavere enn for andre populasjoner 2. Kan effektivt behandles i primærhelsetjenesten 3. Praksis varierer for diagnostisk intervju 4. EPDS identifiserer depressive symptomer 5. Spørreskjema enkelt (5 til 15 min) kartleggingssamtale for alle er ressurskrevende 6. Mangler brukererfaringsundersøkelser i Norge 12. februar

14 Forekomsten av depressive symptomer mindre i screenet gruppe i kontrollerte studier Ikke felles forståelse for hvem som behandles og hvem som behandler Mangler studier om ressursbruk Spørsmålet om innføring av screening handler om treffsikkerhet, effekt, verdier og preferanser Må vurderes i lys av utvikling av retningslinjer 12. februar

15 Kritikk Inkludert studier om testens nøyaktighet fra utvalgte land Noen mener for få Andre mener for mange Internasjonale retningslinjer for bruk av tester understreker viktigheten av å undersøke måleegenskaper i det enkelte land testen skal anvendes (kultur- og språkavhengig) 12. februar

16 Ikke inkludert studier om effekt hvor både intervensjons- og kontrollgruppe ble screenet ved oppstart Brukt prevalens på 10 % (kan være 3 % for alvorlig?) Brukt terskelverdi på >= 10 (skala 0-30) EPDS Burde settes til 13? 12. februar

17 Hvordan har andre konkludert? Psyktest (2012) EPDS Validitet og test-retest kun én norsk studie >= 10, kan fange opp tilstrekkelig kvinner med alvorlig depresjon, men gir svært høy andel falske positive Behov for flere valideringsstudier av den norske oversettelsen 12. februar

18 NICE (2007) Anbefaler to spørsmål, med oppfølgingsspørsmål dersom kvinnen svarer ja på ett av dem Ved alle treffpunkter (barsel, hjemme, helsestasjon) Føler du deg nedfor? Har du liten glede eller interesse av å gjøre ting? Hvis ja på ett eller to Trenger du hjelp? 12. februar

19 Statens beredning for medicinsk utverding (SBU) 2012 För kvinnor under första året efter förlossningen har EPDS med tröskelvärde 12/13 en sensitivitet på 72 procent (95 % KI: 69 till 76) för depression med SCID-I som referensstandard och en specificitet på 88 procent (95 % KI, 86 till 89). Utveckling av formulär med bättre känslighet än EPDS för screening av depression under graviditet och efter förlossning. Det saknas studier som utvärderar kostnadseffektiviteten av att använda bedömningsformulär för förstämningssyndrom. Ytterligare en förändring som är önskvärd är att screening för post partum depression erbjuds samtliga kvinnor, oavsett språktillhörighet. Det är viktigt att det finns en handlingsplan som inbegriper säkerställande av diagnosen och optimal behandling. 12. februar

20 Konklusjon EPDS fanger opp kvinner med fødselsdepresjon Testen gir en betydelig andel falske positive Kvinner i screeningprogrammer har færre depressive symptomer enn kvinner som ikke er i program, fire til seks måneder etter fødsel 12. februar

21 Forfattere Lillebeth Larun, prosjektleder, forsker Marita S Fønhus, forsker Kari Håvelsrud, seniorrådgiver Kjetil G Brurberg, forsker Liv Merete Reinar, seksjonsleder Referansegruppe, interne og eksterne fagfeller kunnskapssenteret.no 12. februar