Notat til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 11. april 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 11. april 2011"

Transkript

1 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Dato: Saksnr: 11/1473 Fra: Helsedirektoratet Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Cecilie Daae Notat Ultralydundersøkelser i første trimester av svangerskapet Notat til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 11. april Kort om saken Tidlig ultralyd er diskutert i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven. 1 I følge evalueringsrapporten omfatter ultralydundersøkelsen i uke en undersøkelse av fosteranatomien, vurdering av antall morkaker og fosterhuler ved flerlingesvangerskap, og måling av nakkeoppklaring for å beregne risiko for kromosomavvik. Vanligvis gjøres også målinger for å bestemme svangerskapslengde (som CRL; iss-sete avstand). Flere fagmiljøer har tatt til orde for at gravide i større grad må kunne velge om de ønsker å få utført en slik undersøkelse i uke 11-13, og det pågår en debatt om ultralyd i første trimester av svangerskapet bør være et tilbud til alle gravide. Tilbud om tidlig ultralyd reiser en rekke medisinskfaglige, etiske og prioriteringsmessige problemstillinger. Det pågår også en mer politisk orientert diskusjon som blant annet handler om kvinnens selvbestemmelsesrett og lik tilgjengelighet til helsetilbud. Det er viktig at en eventuell utvidelse av tilbud om tidlig ultralyd diskuteres bredt, og at diskusjonen i så stor grad som mulig rommer hele spekteret av faglige og etiske problemstillinger. Samtidig er det viktig at grunnlaget 1 se rapporten Evaluering av bioteknologiloven status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven Helsedirektoratet 2011 (se under Bio- og genteknologi; heretter omtalt som evalueringsrapporten).

2 for de ulike diskusjonene er klart. Tilbud om tidlig ultralyd til en hel populasjon av gravide må betraktes som screening, og må derfor også drøftes ut i fra dette perspektivet. Etter direktoratets syn gir ikke kunnskapsgrunnlaget som foreligger godt nok grunnlag for å vurdere den medisinsk betydningen av ultralydundersøkelse i uke for mor/paret og barnets helse. Tilstandene som det kan undersøkes for er blandet sammen, og det er ikke gjort godt nok rede for alternativene. Utgangspunktet har tilsynelatende vært at testmulighetene foreligger. Med utgangspunkt i at de medisinskfaglige aspektene skal ligge til grunn anbefaler direktoratet en utredning som belyser dette ut i fra et screeningperspektiv. Direktoratet anbefaler at Rådet diskuterer saken over to møter. Nevnte utredning bør foreligge før Rådet konkluderer i saken. 2 Tidlig ultralyd som screening Screening handler om å forebedre helse for noen få, og samtidig unngå negative konsekvenser for andre. Screening kan defineres som undersøkelse av en gruppe (presumptivt friske) mennesker med en test eller annen standardisert undersøkelsesmetode for å påvise en nærmere bestemt, ikke oppdaget sykdom eller risikofaktor for sykdom. Screening har ikke som mål å gi et endelig diagnostisk resultat, men skal påvise de individene som er aktuelle for nærmere undersøkelser 2. Ut i fra dette er det rimelig å betrakte tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide som et screeningstilbud til den gravide populasjonen. 2.1 WHOs prinsipper for screening WHO har utarbeidet kriterier for screening, som er gjengitt nedenfor, sammen med noen kommentarer: tilstanden bør utgjøre et viktig helseproblem det bør finnes en akseptert behandling for pasienter som har tilstanden helsetjenesten må ha kapasitet til å behandle alle som får en diagnose på en god måte tilstanden bør ha et latent eller tidlig symptomatisk stadium det bør finnes en egnet test eller undersøkelsesmetode testen bør være akseptabel for befolkningen kunnskap og forståelse om tilstandens naturlige forløp, herunder utvikling fra latent til manifest fase, må være tilstrekkelig det bør være enighet om hvem som skal få behandling kostnadene ved screeningprogrammet skal stå i rimelig forhold til fordelene ved tidlig diagnose påvisning av tilstanden bør forekomme fortløpende og ikke som et en gang for alle -prosjekt At testen er egnet betyr at testen må ha - høy spesifisitet; altså at testen kan utelukke sykdommen /tilstanden hos personer som er friske 2 Store norske leksikon - 2 -

3 - høy sensitivitet; altså at testen kan påvise sykdommen/tilstanden hos personer som faktisk er syke - høy prediksjonsverdi; hvor mange av personene som diagnostiseres som syke, som virkelig er syke. Prediksjonsverdien finnes ved å dele antall individer som virkelig er syke/har tilstanden på antall individer som testen diagnostiserer som syke. Mens sensitivitet og spesifisitet er mer stabile mål, vil prediktiv verdi av positiv test variere. Hvis vi for eksempel tester mange personer for å kartlegge en sjelden sykdom, så vil vi, uansett hvor god testen er, få mange falskt positive. Det er viktig å være klar over at en test som fungerer bra i en selektert populasjon med høy sannsynlighet for sykdom kan være uegnet i en normal/uselektert populasjon. Ved screening i en generell populasjon er gjerne forekomsten av sykdommer eller avvik lav, og andel falsk positive svar kan derfor være høy. 2.2 Screeningsprogram 3 Screeningtester er ikke perfekte. Av dem som blir undersøkt vil noen ha positivt funn, det vil si at de får påvist sykdommen/tilstanden som det undersøkes for. De fleste får ikke påvist sykdommen/tilstanden dette betegnes som negative funn. De fleste negative funn er ekte negative, og personer som får slike resultater vil bli beroliget, og være takknemlige for undersøkelsen. De som får et falskt negativt resultat altså personer som har sykdommen/tilstanden til tross for at screeningundersøkelsen utelukket sykdom - vil få en falsk trygghet, de reagerer kanskje ikke på symptomer, og kan dermed få dårligere prognose. For en liten del av screeningpopulasjonen gjøres det positive funn. Slike funn krever videre utredning. Videre utredning fører til at man får skilt ut de falske positive, som i en periode har vært unødig bekymret. De ekte positive må følges opp videre med behandling der det er mulig. I tilfelle ultralydundersøkelse, hvor et positivt funn kan være alvorlig sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret, kan kvinnen komme i en situasjon hvor hun må ta stilling til om hun ønsker å fortsette svangerskapet eller foreta en abort. Hos noen få vil påvisning av sykdom eller utviklingsavvik kunne gi grundigere oppfølging eller behandling. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på ulempene ved falskt positive funn ved screeningundersøkelser. Slike funn fører til unødig usikkerhet og bekymring. Selv om senere undersøkelser avkrefter funnet, er det ikke sikkert personen slår seg til ro med det: Det kan oppstå tvil om hvorvidt det er screeningundersøkelsen eller etterundersøkelsen man skal stole mest på. Nedenfor er en figur som illustrerer screeningprogrammet i forhold til en målbefolkning. 3 Fra Harald Siem: Masseundersøkelser og helsekontroller. Rapport nr Institutt for allmennmedisin, Universitetet i Oslo

4 2.3 Hvem er screeningen for? I forbindelse med tidlig ultralyd kan man gjerne si at formålet med screening først å fremst er å få vite at fosteret ikke har den sykdommen/tilstanden som det undersøkes for. Her er et forsøk på å sette opp mulige fordeler og ulemper for den gravide og for fosteret/barnet hvis tilbud om ultralydundersøkelse i uke gis til alle gravide. Mulige fordeler for kvinnene - valgmuligheter - mindre bekymringer i svangerskapet hvis undersøkelsen viser at det ikke er noe galt med fosteret - hvis fosteret ikke er levedyktig eller har svært alvorlige avvik kan kvinnen få informasjon om dette tidligere - større mulighet til å gjøre valg på bakgrunn av informasjonen hun får om fosteret - påvisning av tvillinger med felles morkake Mulige ulemper for kvinnene - en større andel gravide kan oppleve å få falske positive resultater som gir bekymringer, og som i verste fall kan føre til at kvinnen aborterer som følge av prøvetakning - falske negative resultater kan gi falsk trygghet - 4 -

5 - vanskelige valg hvis det viser seg at fosteret har en sykdom eller et utviklingsavvik Mulige fordeler for barnet/fosteret - påvisning av tvillinger med felles morkake Muligheten for å påvise andre tilstander som krever spesiell oppfølging i svangerskapet eller spesiell intervensjon på fosteret, spesiell forløsning eller umiddelbare tiltak etter fødsel er til stede. Det foreligger ikke tiltrekkelig dokumentasjon for at tilleggsundersøkelse med ultralyd i uke gjør at det oppdages flere slike tilstander (enn ved dagens rutiner med ultralydundersøkelse i uke 17-19). Mulige ulemper for fosteret - abort som følge av utredningen 3. Abortlovgivningen Spørsmål om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk er uløselig knyttet til spørsmål om abort. Abortlovgivningen legger et grunnlag for hvilke preferanser samfunnet har. La oss sammenligne tre situasjoner: 1. En kvinne kan velge å abortere et antatt friskt foster før uke 13 uten begrunnelse. 2. En kvinne kan søke om å abortere et antatt friskt foster før uke 18, og blir i praksis innvilget abort i de aller fleste tilfeller. 3. En kvinne kan via ultralyd i uke 12 få vite at det er en viss risiko (10, 25 eller 50 %) for at fosteret har en eller annen sykdom og velger abort. Det kan stilles spørsmål om disse situasjonene er så forskjellige svaret er antakelig ja: Et sentralt etisk spørsmål er om samfunnet gjennom ultralydundersøkelse i uke 12 skal legge til rette for et økt antall aborter, enten pga. syke barn eller en viss risiko for syke barn. 4 Medisinskfaglige avveininger 4.1 Om ultralydundersøkelsen i uke Ultralydundersøkelsen i uke kan avdekke antall fostre, fosterhuler og morkaker Ved ultralydundersøkelsen i uke 18 kan det være vanskelig å bestemme om for eksempel tvillinger har felles eller separate morkaker. ulike strukturelle avvik, men ikke like mange detaljer som i uke 18 noen alvorlige, dødelige avvik; som for eksempel at fosteret mangler hjerne økt nakkeoppklaring; som kan være et tegn på kromosomavvik eller hjertefeil 4 Økt nakkeoppklaring krever videre fostermedisinsk utredning, som fostervannsprøve eller morkakeprøve, for å avklare om fosteret har et 4 Økt nakkeoppklaring kan også være et tegn på andre syndromer eller avvik

6 kromosomavvik. Eksempler på dette er trisomi 13, 18 eller 21 (Downs syndrom). Fostre med økt nakkeoppklaring i uke og normale kromosomer blir undersøkt ekstra nøye med tanke på hjertefeil ved ultralydundersøkelse i andre trimester (ca uke 18). Fostervannsprøve og morkakeprøve innebærer en risiko for abort som følge av prøvetakingen. Risiko er om lag %. 4.2 Relevante spørsmål Verdien av ultralydundersøkelser i uke må vurderes etter mange parametere. Vi mener det er spesielt relevant å se på følgende spørsmål: Screening for utviklingsavvik/anomalier Hjertefeil Hva er den diagnostiske verdien av å undersøke fostre uke nakkeoppklaring for å finne alvorlige hjertefeil? Hva er den diagnostiske verdien av ultralydundersøkelse i 17. til 19. svangerskapsuke for å finne alvorlige hjertefeil? Hvor effektiv er måling av nakkeoppklaring i uke for å avdekke hjertefeil hos fosteret? Hvilke feil oppdages ved måling av nakkeoppklaring i uke 11-13, sammenlignet med undersøkelse i uke 17-19? Hvilken betydning har dette for barnets helse? Er det forskjell i behandlingseffekt og prognose hos barn hvor hjertefeil er avdekket etter ultralyd i uke, uke 17-19, eller der hjertefeil først er påvist etter fødsel? Nevralrørsdefekter Hva er den diagnostiske verdien av ultralydundersøkelse i uke for å finne foster med alvorlige nevralrørsdefekter? Hvilken betydning har dette for barnets helse? Er det forskjell i behandlingseffekt og prognose hos barn hvor nevralrørsdefekt er avdekket etter ultralyd i uke, uke 17-19, og der dette først er påvist etter fødsel? Andre sykdommer hos fostret(f. eks nyre, mage-tarm, skjelett) Hva er den diagnostiske verdien av ultralydundersøkelse i uke for å finne utviklingsavvik hos foster i mage/tarm/skjelett? Hvilken betydning har dette for barnets helse? Er det forskjell i behandlingseffekt og prognose hos barn hvor denne type sykdommer er avdekket etter ultralyd i uke, uke 17-19, og der sykdommen først er påvist etter fødsel? Flerlingesvangerskap Hva er den diagnostiske verdien av ultralydundersøkelse i første trimester sammenliknet med ultralydundersøkelse i andre trimester for å finne flerlingesvangerskap, og hvilken effekt har dette på fosterhelse og på fødselsforløpet? Påvisning av dødelige tilstander vha ultralyd i uke og betydning for kvinnens helse Hvor mange dødelige tilstander oppdages ved ultralyd i uke 11-13, sammenlignet med ultralyd i uke 17-19? Hvilken betydning har tidlig oppdagelse av dødelige tilstander for somatiske - 6 -

7 forhold hos kvinnen? Hvilken betydning har det for psykisk helse og psykologiske forhold hos kvinnen og mannen? Aktuelle tilstander kan for eksempel være manglende hjerne hos fosteret, trisomi 13 eller 18. Måleparametere kan for eksempel være belastning ved abort. Det foreligger flere relevante fagrapporter som belyser mange av disse spørsmålene: Rapporten Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet og (2008) og notatet Tidlig ultralyd for påvising av hjertefeil (februar 2011) fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret); og rapporten Metoder för tidig fosterdiagnostik fra Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) fra Norske fostermedisinere har gitt faglige innspill og kommentarer til Kunnskapssenterets rapporter. Konklusjonene i disse dokumentene er oppsummert i vedlegget. Fagrapportene viser at - Den diagnostiske verdien av å måle nakkeoppklaring i uke for å finne fostre med kromosomavvik, som for eksempel Downs syndrom, og verdien av å kombinere til ultralydundersøkelsen med blodprøve (KUB) er godt dokumentert. Konklusjonen er at KUB testen er mest hensiktsmessig dersom man vurderer å undersøke for å finne fostre med økt risiko for kromosomfeil. - Ultralydundersøkelse i uke er best egnet til å oppdage tvillinger med felles morkake. Mange av de andre spørsmålene er ikke tilstrekkelig belyst gjennom de fagrapportene som foreligger. Dette gjelder for eksempel - betydning av tidlig ultralyd for barnets helse sett i forhold til den enkelte tilstanden som det undersøkes for - betydningen av å oppdage tilstanden før barnet fødes sett i forhold til om tilstanden trenger spesiell oppfølging under svangerskapet; umiddelbar behandling etter fødsel; eller om det er en tilstand som man uansett vil oppdage før eller senere, og som man kan behandle da - tidlig påvisning av alvorlige, dødelige tilstander og betydning for kvinners helse - utfall av falske positive resultater; for eksempel hvor mange friske fostre som går tapt som følge av oppfølgende undersøkelser med morkakeprøver/fostervannsprøver 5 Tilbud om ultralyd i uke i andre land Notatet fra Kunnskapssenteret viser informasjon fra 16 europeiske land. I halvparten av disse landene får alle gravide tilbud om ultralydundersøkelse i uke 11-13, blant annet for å avdekke risiko for Downs syndrom mv (dette gjelder for eksempel Danmark, Finland, UK og Frankrike). Vi gjengir anbefalingene fra NICE 5 - retningslinjene (UK) siden disse også er omtalt i notatet fra Kunnskapssenteret. 5 National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) - 7 -

8 I følge disse retningslinjene anbefales ultralyd i uke for å - beregne svangerskapslengde - oppdage flerlingesvangerskap - påvise risiko for Downs syndrom (retningslinjene anbefaler ultralydundersøkelse kombinert med blodprøve av mor; KUB test) NICE-retningslinjene anbefaler at ultralydundersøkelse for å avdekke fosteravvik utføres i uke 18-20, og at ekkokardiografi av fosterhjertet inngår i denne undersøkelsen. NICE anbefaler ikke screening for hjertefeil ved hjelp av nakkeoppklaring. 6 Forutsetninger: Kapasitet og kompetanse Evalueringsrapporten peker på at kvalitetssikring av ultralydmålinger er viktig for å oppnå gode resultater. En liten systematisk unøyaktighet i målemetoden kan få store konsekvenser: Systematisk feilmåling av nakkeoppklaring for eksempel at den måles til å være 0.5 mm mindre enn den er kan redusere oppdagelse av trisomi 21 og andre avvik med 18 %. Måleforskjeller på 0.1 for stor til 0.2 mm for liten nakkeoppklaring fører til synlige forandringer av falsk positiv (måler avvik hos friske fostre) og falsk negativ ( normal måling hos fostre med kromosomavvik) rate. Evalueringsrapporten peker på at resultater fra ultralydundersøkelser og beregning av risiko for at noe er galt med fosteret må ha forutsigbar og god kvalitet. Dette krever spesiell kunnskap og erfaring hos helsepersonell som skal utføre undersøkelsene, og hos dem som skal beregne og tolke risiko. Vi har henvendt oss til relevante fagpersoner 6 i de fire helseregionene for å få kartlagt hva en eventuell utvidelse av tilbud om ultralyd i uke vil medføre i form av ressurser og kompetanseoppbygging mv. Spørsmålene vi stilte er gjengitt nedenfor, sammen med en oppsummering av fagmiljøenes tilbakemeldinger. Hva slags kompetansekrav bør det stilles til leger/jordmødre som skal utføre ultralydundersøkelse i første trimester (uke 11-13)? Svar: Spesialopplæring i måling av nakkeoppklaring helst sertifisering, i tillegg til bred kunnskap og erfaring i diagnostisering av misdannelser og kategorisering av flerlingsvangerskap. Resertifisering for måling av nakkeoppklaring er viktig for å sikre en god standard over tid, ved å minimalisere feilmålinger. Dette innebærer også reduksjon av antallet falsk positive eller falsk negative. Den medisinsk ansvarlige ved hver enhet må sikre seg at den enkelte operatør har den kunnskap og ferdighet som er nødvendig (som for alle andre medisinske undersøkelser). Det finnes gode dataprogram som er utviklet for å beregne risiko for kromosomfeil ved tidlig ultralyd, evt. kombinert med blodprøve. Fetal Medicine Foundation (London) har et velutviklet program. Det er også utviklet et svensk program som vil være tilgjengelig for norske brukere. Begge program krever sertifisering med kvalitetssikring av den enkelte ultralydoperatør. 6 Vi har i hovedsak sendt spørsmålene til relevante fagpersoner i direktoratets referansegruppe for bioteknologi mv (Bioreferansegruppa), som i denne sammenheng representerer tre av helseregionene. I tillegg har vi henvendt oss til fagpersoner i Helse Nord, og noen andre fagpersoner som har bistått direktoratet tidligere

9 Er det mulig å anslå basert på nåværende tilbud hvor mange leger/jordmødre med spesialkompetanse på ultralyd det kan bli behov for dersom alle gravide skal få tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester? Svar: Spørsmålet er egentlig hvor mange undersøkelser en lege/jordmor med spesialkompetanse kan utføre per dag. For øvrig blir det et regnestykke ut fra antall gravide og antall arbeidsdager i året. I dag utfører en jordmor 9 11 rutine ultralyd undersøkelser (18 uker undersøkelsen) per dag. Det er vanligvis satt av 30 min per undersøkelse. I tillegg kommer noe påfølgende kontorarbeid og dataregistrering for hver enkelt pasient. Antagelig vil en tidlig ultralyd undersøkelse kreve mer tid. Generelt er utførelse av ultralyd undersøkelser belastende for muskel- skjelettsystemet. Noen avdelinger har derfor gjennomført at jordmødre utfører ultralyd undersøkelser halve arbeidsdagen for så å ha andre jordmorrelaterte arbeidsoppgaver den resterende halvdelen. Dette vil kreve flere utdannede jordmødre. Hvis oppslutning om tidlig ultralyd blir tilsvarende som i Danmark, kan vi regne med at % av de gravide ønsker tilbudet. Med ca en halv time pr undersøkelse da er ikke veiledning mv medregnet; kan det hvert år utgjøre mot arbeidstimer på landsbasis. Undersøkelsen vil i så fall innebære omtrent samme arbeidsmengde som rutineultralydtilbudet. Hvis tilbudet skal utvides - er det kapasitet til å gi informasjon og veiledning til gravide som skal få utført ultralydundersøkelse i første trimester innenfor dagens rammer? Svar: Nei, det er umulig. Hvis dagens ordning med genetisk veiledning før undersøkelsen skal opprettholdes vil det kreve like mye ressurser som ultralydundersøkelsen (minst en halv time pr. gravid, tilsvarende antall stillinger). Det er mulig at dette bør omorganiseres, slik at genetisk veiledning forbeholdes gravide med på forhånd definert økt risiko og gravide med funn. Oppfølging av funn: Hvis flere gravide får tilbud om tidlig ultralyd antar vi at flere gravide også trenger videre oppfølging, for eksempel i form av fostermedisinske undersøkelser. I evalueringsrapporten står det at antallet ikke nødvendigvis blir vesentlig høyere, hvis kvaliteten på ultralydundersøkelsen i uke er god nok. Er det mulig å anslå hvor stor andel av kvinner som har fått ultralyd i uke (alle indikasjoner) som i dag får videre oppfølging/utredning ved fostermedisinsk senter pga funn? Og kan dette gi en pekepinn på hvordan situasjonen kan bli hvis tilbud om ultralyd i første trimester utvides? Svar: Ved en tidlig ultralydundersøkelse i den generelle befolkningen er det forventet at 3 til 6 % vil ha behov for oppfølgende undersøkelse (morkakeprøve eller fostervannsprøve) alt avhengig av terskelverdiene som benyttes. Disse vil ha bruk for umiddelbar oppfølging (1 time) og minst en kontrolltime seinere (1 time)

10 Undersøkelsene i dag utføres på en gruppe med høy risiko. Eksempelvis ble ca 40 % av de 146 morkakeprøvene som ble utført ved OUS Rikshospitalet i 2010 ble utført pga funn ved tidlig ultralyd. Det er grunn til å tro at den prosentvise andelen som får utført morkakeprøve/fostervannsprøve etter tidlig ultralyd i dag er høyere enn den vil være dersom undersøkelsen utføres på en generell populasjon. Evalueringsrapporten og rapportene fra K-senteret om ultralyd peker på at det er viktig å avklare om tvillinger deler morkake, og at dette må gjøres i første trimester av svangerskapet. Er det mulig å anslå omtrent hvor mange tvillingeller flerlingesvangerskap som ikke oppdages før i uke 18? Svar: Tvillingsvangerskap oppdages hos de som har vært til ultralyd før uke 18 (opp mot 50 % av gravide i dag). 7 Kostnader ved å utvide dagens tilbud om ultralyd til gravide Ultralyd har en beregnet kostnadsvekt på 0,015 i DRG-systemet; da ligger også fordeling av felleskostnader som administrasjon m.m. inne. Vekten tilsier en beregnet kostnad på ca 555 kroner pr ultralydundersøkelse. Med fødsler i året tilsier det kostnader på om lag 33 mill kroner pr år. Fosterdiagnostisk undersøkelse er vektet til 0,032; det vil si ca 1200 kroner. En vanlig konsultasjons DRG for gravide er vektet til 0,019; det vil si ca 700 kroner. Dette er gjennomsnittskostnader basert på kostnadsinformasjon fra sykehusene i forbindelse med utarbeidelse av DRG- vekter for ulike behandlinger, og som gir grunnlag for ISF-refusjon, Volum av disse tilleggsundersøkelsene er vanskelig å beregne. Hvis vi tar utgangspunkt i anslag fra fagmiljøene, kan vi få et inntrykk av kostnader. Et eksempel: Med anslagsvis 2500 fosterdiagnostisk undersøkelser og en oppfølgingstime kan kostnadene ved undersøkelsene bli Beregnet kostnad Volum Sum Ultralyd ,3 mill Tilleggskonsultasjon ? 1,75 mill Fosterdiagnostikk ? 3 mill Kostnader forbundet med kompetanseoppbygging og etablering av nye stillinger kommer i tillegg. 8 Gjeldende regelverk Bioteknologiloven definerer fosterdiagnostikk som en undersøkelse av fosterceller, foster eller den gravide for å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper, eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Fostervannsprøver, morkakeprøver, ultralydundersøkelser mv som har dette som

11 formål vil dermed omfattes av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk 7. Retningslinjene om ultralyd i svangerskapet sier at ultralydundersøkelser er å betrakte som fosterdiagnostikk dersom formålet med undersøkelsen er å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Hvis vi tar utgangspunkt i at ultralydundersøkelse i uke utføres slik den er beskrevet i evalueringsrapporten og tidligere i dette notatet, inngår måling av nakkeoppklaring for å beregne risiko for kromosomavvik. Måling av nakkeoppklaring for å beregne risiko for kromosomavvik må betraktes som fosterdiagnostikk. Etter gjeldene regelverk 8 kan en fosterdiagnostisk ultralydundersøkelse bare tilbys hvis den gravide er 38 år eller eldre ved termin kvinnen eller hennes partner tidligere har fått et barn eller foster med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik, eller har risiko for å få et barn med alvorlig sykdom kvinnen har brukt medisiner som kan skade fosteret i spesielle tilfeller, hvis den gravide er i en vanskelig livssituasjon og mener at hun ikke kan klare den ekstra belastningen som et sykt eller funksjonshemmet barn vil medføre. Retningslinjene ble godkjent av Stortinget, og må derfor tillegges stor vekt. Dette betyr sannsynligvis at et tilbud om ultralyd i uke til alle gravide ikke kan innføres før saken er behandlet av Stortinget, for eksempel gjennom en lovendringsprosess. 7 Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen regnes ikke som fosterdiagnostikk. Både rutineundersøkelsen i uke og ultralydundersøkelser på medisinsk indikasjon faller derfor utenfor bioteknologilovens bestemmelser. Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet beskriver formålet med ultralydundersøkelser på medisinsk indikasjon nærmere: Det er å avklare en klinisk situasjon, for eksempel at kvinnen har smerter eller blødninger, for stor/for liten uterus eller uro for at svangerskapet ikke utvikler seg normalt. 8 Bioteknologiloven kapittel 4, lovens forarbeider og veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet

12 Vedlegg: A Rapporter fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten A.1 Rapport: Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet (2008) Kunnskapssenteret fikk i 2006 oppdrag å vurdere effekt og diagnostisk verdi av rutinemessig ultralyd i første og tredje trimester i svangerskapet, både på mors og fosterets helse. Helsedirektoratet stilte en rekke spørsmål om nytteverdi av ultralyd for terminfastsettelse, screening for utviklingsavvik (Downs syndrom, hjertefeil, nevralrørsdefekter og andre sykdommer) og påvisning av flerlingesvangerskap (se ovenfor). Konklusjoner om ultralydundersøkelse i uke 11-13, sammenlignet med uke 17-19: ultralydundersøkelse i første halvdel av svangerskapet resulterte gjennomgående i en mer presis terminberegning, det vil si som oftere traff reell fødselsdato ±14 dager (ultralyd var mer presis enn metode basert på kvinnens siste menstruasjon) ultralydundersøkelse for nakkeoppklaring (NT) er mer effektivt enn vurdering basert på kvinnens alder for å finne Downs syndrom. Vi fant at undersøkelse i andre trimester hadde lavere sensitivitet for å finne foster med kromosomfeil enn i første trimester. undersøkelse av nakkeoppklaring er en moderat til lite effektiv metode for å finne alvorlige hjertefeil rutinemessige screeningprogrammer har ikke ført til økt forekomsten av angst og depresjon eller bekymringer blant de fleste gravide det ser ut til at kvinner får god informasjon, men det er utfordringer i å informere godt om nakkeoppklaringer og blodprøver. Konklusjon: Basert på forskningslitteraturen, finner vi ingen tilleggseffekt av å innføre rutinemessig ultralydundersøkelse i første trimester (uke 11 13) eller i tredje trimester (uke 32 34). Dersom man vurderer å undersøke for å finne fostre med økt risiko for kromosomfeil, er undersøkelse i første trimester, kombinert med blodprøve, mest hensiktsmessig. A.2 Notat: Tidlig ultralyd for påvising av hjertefeil (februar 2011) Rapporten fra 2008 gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere den medisinske betydning av ultralydundersøkelse i uke for mor/paret og barnets helse, og konkluderer ikke med hensyn på oppdagelse av hjertefeil. I forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven ba Helsedirektoratet om å få belyst dette, og i tillegg få oppdatert rapporten fra Oppdatering av rapporten fra 2008 ble ikke prioritert. Spørsmålene fra Helsedirektoratet og notatets konklusjoner: Tidlig ultralyd i uke med måling av nakkeoppklaring skiller dårlig mellom friske fostre og fostre med hjertefeil. Ved ultralyd i uke oppdages færre hjertefeil enn ved undersøkelser i uke 17 19, og de fleste funn ved tidlig ultralyd er falske positive. Nytten ved en negativ ultralyd (det vil si ingen funn av misdannelser) vil med relativ høy sannsynlighet gi den gravide en forsikring om at fostret ikke har misdannelser eller avvik. En positiv ultralyd i første trimester vil derimot kunne føre til engstelse hos den gravide, og hos over halvparten vil dette være engstelse uten grunn

13 Hvor effektiv er måling av nakkeoppklaring i uke for å avdekke hjertefeil hos fosteret? Ultralyd i første trimester med måling av nakkeoppklaring skiller dårlig mellom friske fostre og fostre med hjertefeil. Kvalifikasjonene og erfaringene både til den som gjennomførte undersøkelsen og senteret har betydning for påvisningsratene. Hvilke feil oppdages ved måling av nakkeoppklaring i uke 11 13, sammenlignet med undersøkelse i uke 17 19? Ved ultralyd i uke oppdages færre hjertefeil enn ved undersøkelser i uke 17 19, og de fleste funn er falske positive. Ultralyd med måling av nakkeoppklaring har lav sensitivitet (under 0,5) både ved lav terskel for nakkeoppklaring ( 3,0 mm eller 95 %-persentil) og ved høyere terskel ( 3,5 mm eller 99 %-persentil). Hvilken betydning har dette for barnets helse? Over halvparten av fostre med hjertefeil kan diagnostiseres ved ultralyd i uke Betydningen av dette er bedre oppfølging av den gravide, planlegging av fødsel og muligheter for å behandle den nyfødte etter fødsel. Vi fant ingen systematiske oversikter eller randomiserte kontrollerte studier om betydning av tidlig ultralyd (uke 11 13) for fosterets prognose, og heller ingen registrerte pågående studier. 39 Konklusjon Er det forskjell i behandlingseffekt og prognose hos barn hvor hjertefeil er avdekket etter ultralyd i uke 11 13, sammenlignet med uke og der hjertefeil først er påvist etter fødsel? Vi fant ingen systematiske oversikter eller studier som har vurdert om tidlig ultralyd gir bedre prognose for fosteret, sammenlignet med ultralyd i uke Hvor mange dødelige tilstander oppdages ved ultralyd i uke 11 13, sammenlignet med ultralyd i uke 17 19? Det er begrenset hvor mange utviklingsavvik som kan oppdages i første trimester, vi identifiserte flere pågående studier. Hvilken betydning har tidlig oppdagelse av dødelige tilstander for somatiske forhold hos kvinnen? Vi har ikke funnet systematiske oversikter som har vurdert somatiske forhold, og vi har ikke søkt etter eller vurdert primærstudier. Hvilken betydning har tidlig oppdagelse av dødelige tilstander for psykisk helse og psykologiske forhold hos kvinnen og mannen? Aktuelle tilstander kan for eksempel være manglende hjerne hos fosteret, trisomi 13 eller 18. Måleparametere kan for eksempel være belastning ved abort. Positive funn med ultralyd øker angstnivået hos gravide, og selv i tilfeller der dette avkreftes senere, er angstnivået høyere i resten av svangerskapet. Kvinner som tok abort på grunn av funn på ultralyd hadde ikke signifikant endring i psykisk helse. I hvilke tilfeller fører påvisning av alvorlige tilfeller til abort? Selvvalgt svangerskapsavbrudd er noe høyere for kvinner som har tilbud om ultralydundersøkelse sammenlignet med kvinner som ikke har tilbud om rutinemessig ultralyd

14 B Rapport fra SBU Rapporten Metoder för tidig fosterdiagnostik fra Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) i Sverige ble publisert i desember Dette er en systematisk litteraturoversikt som blant annet ser på medisinsk nytte av tidlig ultralyd. Resultatene i denne rapporten er sitert av Kunnskapssenteret og fagmiljøene. Mange av studiene som er referert i denne rapporten er utført på en uselektert populasjon, derfor er de relevante for problemstillingen. Vi gjengir de viktigste konklusjonene 9 Konklusjoner som er relevant med tanke på ultralydundersøkelse i uke Måling av nakkeoppklaring for å påvise Downs syndrom eller andre avvik - Sensitiviteten för nackuppklarningsscreening för upptäckt av Downs syndrom i en allmän grupp gravida kvinnor som inte utvalts pga särskilda omständigheter (oselekterad population) varierar mellan 43 och 92 procent. (Evidensstyrka 1) - Andelen kvinnor som vid nackuppklarningsscreening får besked om ökad risk (andelen positiva testresultat) för kromosomavvikelse är mindre än 5 procent i de flesta studier av oselekterade populationer. Till största delen kommer dessa att utgöras av falskt positiva testresultat. (Evidensstyrka 1) - Nackuppklarningsscreening är effektivare än riskvärdering baserad på kvinnans ålder för upptäckt av Downs syndrom genom att förhållandet mellan sensitiviteten och andelen positiva testresultat är bättre. (Evidensstyrka 1) - Med nackuppklarningsscreening minskar möjligen andelen kvinnor som genomgår invasiv provtagning för kromosomanalys jämfört med om ålder används som urvalskriterium, men det vetenskapliga underlaget medger ingen slutsats. - Sensitiviteten för nackuppklarningsscreening för upptäckt av andra kromosomavvikelser än Downs syndrom varierar i en oselekterad population mellan 33 och 92 procent. Andelen kvinnor som får besked om ökad risk (andelen positiva testresultat) är mindre än 5 procent. (Evidensstyrka 1) Kombinasjon av tidlig ultralydundersøkelse, blodprøve av mor og mors alder - Kombinerat test i första trimestern har i en högriskgrupp en sensitivitet för Downs syndrom som varierar mellan 85 och 100 procent då andelen testpositiva utgör 7 till 10 procent. I en oselekterad population varierar sensitiviteten mellan 73 och 93 procent med 2 till 7 procents positiva testresultat. (Evidensstyrka 1) - Kombinerat test i första trimestern har en högre sensitivitet för Downs syndrom än enbart nackuppklarningsmätning vid samma andel testpositiva resultat. (Evidensstyrka 1) Påvisning av strukturelle avvik - Sensitiviteten för upptäckt av fostermissbildningar vid rutinultraljudsundersökning vid cirka 18 graviditetsveckor varierar i olika studier mellan 19 och 80 procent och andelen falskt positiva testresultat mellan 0,06 och 0,5 procent. (Evidensstyrka 1) 9 Vi gjengir hovedsaklig konklusjonen med evidensstyrke 1 som betyr at konklusjonen understøttes av et sterkt vitenskaplig grunnlag; minst to vitenskaplige arbeider med høyt kvalitet. Hele rapporten og en kortversjon kan lastes ned fra

15 - Sensitiviteten avseende fostermissbildningar är möjligen lägre om rutinultraljudsundersökning utförs vid 12 istället för vid 18 graviditetsveckor. Det vetenskapliga underlaget medger dock ingen säker slutsats. - Trots att risken teoretiskt sett torde vara stor att även svåra och allvarliga missbildningar inte skulle kunna upptäckas vid en ultraljudsundersökning som utförs tidigt i graviditeten så är det möjligt att en ultraljudsundersökning som utförs vid 12 istället för vid 18 graviditetsveckor leder till att dödliga och allvarliga missbildningar upptäcks tidigare. Det vetenskapliga underlaget är dock otillräckligt för säker slutsats. Påvisning av hjertefeil - Sensitiviteten avseende upptäckt av medfödda allvarliga hjärtfel vid rutinultraljudsundersökning vid graviditetsveckor varierar mellan 0 och 66 procent. Om en rutinultraljudsundersökning utförs vid graviditetsveckor är motsvarande siffra 0 till 58 procent. (Evidensstyrka 1) - Mätning av nackuppklarning har låg sensitivitet för hjärtfel och kan inte effektivt skilja mellan foster med och utan hjärtfel. (Evidensstyrka 1) - Sannolikt upptäcks färre av de befintliga hjärtfelen när rutinultraljudsundersökning utförs vid 12 istället för vid graviditetsveckor. Detta gäller även om 12-veckorsundersökningen inkluderar nackuppklarningsmätning och om ökad nackuppklarning utgör indikation för utvidgad fosterundersökning vid graviditetsveckor. Det vetenskapliga underlaget medger dock ingen säker slutsats. Psykologiske aspekter - Ökad kunskap ökar inte kvinnans oro. Information som behövs för att minska stress och oro bör förmedlas på samma sätt som inför andra medicinska ingrepp. Ökad oro inför undersökning, i väntan på besked eller efter information om ökad risk eller skada är en naturlig reaktion hos kvinnan/paret. (Evidensstyrka 1) C Innspill fra norske fostermedisinere 10 Norske fostermedisinere er kritiske til rapportene om ultralyd fra Kunnskapssenteret og har formidlet sine konklusjoner om ultralyd i uke 11-13: - Rutinemessig ultralyd har ikke ført til økt forekomst av angst og depresjon eller bekymringer blant de fleste gravide - Kvinner ønsker tidligst mulig beskjed dersom noe er alvorlig galt. Ved dødelige utviklingsavvik er det en fordel med abort i uke framfor uke Kombinert test (KUB test = ultralyd + blodprøver + alder) er den beste metoden for å bedømme sannsynlighet for kromosomfeil hos fosteret. Metoden er i dag et tilbud til norske kvinner over 38 år, og antallet fostervannsprøver på grunn av mors alder reduseres ved bruk av metoden. Helsedirektoratets rapport Evaluering av bioteknologiloven status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven drøfter ulike modeller ved innføring av ultralyd i uke 12 i Norge. Ultralyd i uke 12 som ledd i svangerskapsomsorgen, som nå blir diskutert innført i Norge, innebærer ikke 10 Brev fra norske fostermedisinere til Helsedirektoratet datert 24. februar

16 blodprøver eller individuell risikoberegning. Dette er en dårligere metode til å oppdage kromosomfeil enn KUB test (den såkalte danske modellen ). - Diagnostisering av hjertefeil før fødsel gir bedre oppfølging av gravide, planlegging av fødselen og muligheter for overføring av foster i mors liv til Rikshospitalet for umiddelbar behandling av den nyfødte. En påviser færre hjertefeil ved ultralyd i uke 12 enn i uke 18. Metoden kan imidlertid ha verdi som tilleggsundersøkelse i uke 12, og data viser at flere hjertefeil vil kunne oppdages ved å kombinere funn fra uke 12 og uke Ultralyd i uke 12 er den beste metoden til å identifisere eneggede tvillinger som deler morkake. Slike tvillinger krever et skreddersydd overvåkingsopplegg. En liten andel slike tvillinger kan få nødvendig livreddende behandling i utlandet dersom de utvikler tvilling transfusjonssyndrom. - Det er ikke påvist skadelige effekter av ultralyd i svangerskapet

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Helsegevinst ultralyd uke 12

Helsegevinst ultralyd uke 12 Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall

Detaljer

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset

Detaljer

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i

Bioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk

Detaljer

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2011/15 Deres ref.: Dato: 07.04.2011 Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bioteknologinemnda

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen

Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Saksdokument til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 1 Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Innhold TIDLIG ULTRALYD I SVANGERSKAPSOMSORGEN

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Møtesaksnummer 20/11. Saksnummer 2011/122. Dato 29. mars 2011. Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre

Møtesaksnummer 20/11. Saksnummer 2011/122. Dato 29. mars 2011. Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre Møtesaksnummer 20/11 Saksnummer 2011/122 Dato 29. mars 2011 Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre Sak Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

Detaljer

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Helse- og omsorgsdepartementet p.b. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Høringssvar: Endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse i forbindelse med

Detaljer

Ultralydsaken i Nasjonalt råd

Ultralydsaken i Nasjonalt råd Ultralydsaken i Nasjonalt råd Geir Stene-Larsen Nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten og direktør i Folkehelseinstituttet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

Møtesaksnummer 59/11. Saksnummer 2011/122. Dato 22. november Kontaktperson Ånen Ringard

Møtesaksnummer 59/11. Saksnummer 2011/122. Dato 22. november Kontaktperson Ånen Ringard Møtesaksnummer 59/11 Saksnummer 2011/122 Dato 22. november 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bakgrunn Helsedirektoratet foreslo under

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

NIPT etisk dilemma på lab en?

NIPT etisk dilemma på lab en? NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Vilkår for fosterdiagnostikk

Vilkår for fosterdiagnostikk Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Deres ref.: Vår ref.: 04/00013-001 Dato: 13.04.2004 Vilkår for fosterdiagnostikk Bioteknologinemnda oversender her en uttalelse om vilkår for fosterdiagnostikk.

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Kap 1 Svangerskapsomsorg

Kap 1 Svangerskapsomsorg Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Helsedirektoratets tilrådning: Bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21

Helsedirektoratets tilrådning: Bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21242656 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 17/48 Vår ref.: 12/9679-23

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse

RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse 5.04.16 Tema for innlegget Prosess for vurdering og godkjenning av RHD-typing av fostre så langt Godkjenning

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv.

Høringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for spesialhelsetjenester Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 611.2 05/001-002 Deres ref: 04/4963/TSP/VDA

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Prioritering på norsk

Prioritering på norsk Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret Helsetjeneste på norsk Offentlig

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Fosterreduksjon. En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer. Kandidatnummer: 125. Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde

Fosterreduksjon. En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer. Kandidatnummer: 125. Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde Fosterreduksjon En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer Kandidatnummer: 125 Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde Antall ord: 14 989 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil

Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil Notat fra Kunnskapssenteret Hurtigoversikt Februar 2011 Innledning: I forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven har Helsedirektoratet bedt Kunnskapssenteret

Detaljer

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB

Etiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Etiske aspekter ved tidlig ultralyd Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Faktagrunnlaget sentralt Hva er de medisinske fakta? Hva er andre fakta? Hvem er berørte parter?

Detaljer

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal

Detaljer

Fosterdiagnostikk: NIPT for å undersøke trisomi hos fosteret

Fosterdiagnostikk: NIPT for å undersøke trisomi hos fosteret Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref.: 2013/163-5 Dykkar ref.: 12/9679-20 Dato: 4.10.2016 Fosterdiagnostikk: NIPT for å undersøke trisomi hos fosteret Bioteknologirådet har motteke

Detaljer

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011 1 Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU Dekanmøte i medisin 2011 2 Etter innlegget mitt skal dere KUNNSKAP kjenne til hvordan det nasjonale

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening

Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Arvid Heiberg, overlege, professor (em) UOS,RH- avdeling for medisinsk genetikk. Leder av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for vurdering

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Screening kva er forskingsbasert?

Screening kva er forskingsbasert? Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Fagseminar i Helse- og omsorgsdepartementet Torsdag 24. januar 2013 Bakgrunn Varierende eller manglende praksis for vurdering

Detaljer

Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer

Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 03.12.12

Detaljer

Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter

Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring Foreløpige resultater: problemer og muligheter MFRs målsettinger, forskriftsbasert: P1-3.1.Samle inn og registrere data for å overvåke og studere årsaksforhold ved

Detaljer

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide og influensavaksinasjon Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging Samfunnsmedisingruppa, Sommarøy 19-20 august 2010 Kunnskapsgrunnlaget for forebygging Anne Karin Lindahl, Avdelingsdirektør Disposisjon Litt om Kunnskapssenteret t Kunnskapsgrunnlaget pg g for forebygging

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Legers tolkning og anvendelse av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd)

Legers tolkning og anvendelse av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd) Legers tolkning og anvendelse av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd) Siv Hege Stemshaug Masteroppgave i helseadministrasjon Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m.

Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24280486 Helse- og omsorgsdepartementet (11) Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 17/13738-5

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Raskere tilbake et etisk dilemma? Dersom vi kan tilby virksom behandling.. Til sykmeldte

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det Kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 dep 0030 Oslo Dato: 21. juni 2011 Deres ref.: Vår ref.: Høring - HPV- test i sekundærscreening Undertegnede

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Helsesjekk på fosterstadiet?

Helsesjekk på fosterstadiet? Helsesjekk på fosterstadiet? En systematisk-teologisk drøfting av tidlig ultralyd. Ruth Eva Sollie Veileder Gunnar Harald Heiene Spesialavhandlingen er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal

Detaljer