Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010"

Transkript

1 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene i Norge, og forekomsten er økende både for kvinner og menn. 90% av tilfellene diagnostiseres etter 50 år. Sykdommen utvikler seg over lang tid via godartede forstadier til kreft i tarmen. Denne utviklingen av CRC er ofte uten symptomer, oppdages sent, og kreften har derfor ofte spredt seg til flere steder i kroppen. Årlig antall nye tilfeller av CRC er ca Årlige dødsfall er ca Sjansen for å få CRC i løpet av livet er ca 5,9 % for menn og 5,4 % for kvinner. Opptreden av CRC i Norge sammenliknet med resten av Norden (antall nye tilfeller pr innb. pr år) Dødelighet Overlevelse er sterkt relatert til utbredelse på diagnosetidspunktet. For de som har lokal kreft (stadium 1 og 2) er fem års overlevelse ca 90 %. 20% av tilfellene har fjernspredning (stadium 4) ved diagnosen. For disse er fem års overlevelse ca 10 %. Screening Overlevelsen er sterkt avhengig av at tidlig oppdagelse og fjerning av forstadier kan forebygge sykdommen, og at tidlig diagnostisering av kreft gir god mulighet for radikal behandling med helbredelse. Denne kreftformen er derfor potensielt godt egnet for screening. Situasjonen i andre europeiske land De fleste europeiske land har pågående prosesser for å introdusere screeningprogrammer for colorectal kreft. Finland, Frankrike, Italia, Polen og UK har etablert Side 1 av 5

2 nasjonale populasjonsbaserte programmer, mens en rekke andre land har regionale eller mer tilfeldige screeningtilbud. I Danmark er det gjennomført en pilotundersøkelse, og basert på den er det gjort en medisinsk teknologivurdering med tanke på kostnad/nytte og betydning av deltagelsen (vedlegg). Styret for kreftstrategien i Sundhedsstyrelsen har vedtatt å anbefale et landsdekkende program. Forslaget er oversendt Helseministeriet (mars 2010). I Irland har Health Information and Quality Authority på oppdrag fra Helse- og barnedepartementet avgitt en rapport som konkluderer med: All available evidence, including studies carried out in the Irish context, support the introduction of a population-based colorectal cancer screening programme. I 2003 vedtok EUs helseministre enstemmig en anbefaling om å innføre CRCscreening i alle medlemslandene (i tillegg til livmorhalskreft- og mammografiscreening). En europeisk ekspertgruppe med bred internasjonal deltakelse har utarbeidet European guidelines for quality assurance in colorectal cancer screening. Konklusjonen i denne rapporten er at colorectal cancer egner seg spesielt godt for et screening-program. Rapporten drøfter også alternative metoder for screening (se senere). Prosessen i Norge Helsedirektoratet avholdt i mai 2008 et seminar om screening for colorectal cancer med inviterte deltagere. I referat fra seminaret er det uttrykt: Det synes å være bred enighet i panelet og blant seminardeltagerne om at forekomsten av, og dødeligheten ved colorectal cancer i Norge, krever nokså umiddelbare tiltak. (vedlegg) Kunnskapssenteret for helsetjenesten gjorde høsten 2008 på oppdrag fra Helsedirektoratet en vurdering av foreliggende litteratur (Rapport ), og konkluderte med: Several randomised screening trials have demonstrated a reduction in CRC mortality by repeated FOBT testing followed by colonoscopy for positive test results. (vedlegg) Helsedirektoratet fremmet forslag til oppstart av screening-program i forbindelse med forberedelse til statsbudsjettet Det ble i første omgang ikke funnet midler til dette. Helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe for å diskutere praktiske spørsmål knyttet til oppstart av screening-program i Norge. Gruppen har oversendt departementet et revidert dokument med beskrivelse av ulike praktiske forhold rundt et screening-program. (vedlegg). Det er senere i gruppens arbeid tatt opp spørsmålet om screeningen i Norge bør gjennomføres i et randomisert program, der målgruppen skilles i en arm for undersøkelse av skjult blod i avføring (FOBT), og en annen arm for tilbud om primær koloskopi. (se nedenfor) Effekt av screening I flere internasjonale studier er det dokumentert en redusert dødelighet av CRC på 15-18% ved screening. Ved 1500 dødsfall av CRC i Norge pr år, vil dette kunne gi som effekt å unngå dødsfall pr år. Når de fleste av disse personene er i 60- Side 2 av 5

3 65 års alder, kan man regne en forventet økt levetid på ca 20 år for de som får stillet en tidlig diagnose. Deltagelse i screening Effekten av et screening-program vil avhenge sterkt av oppslutningen. Det samme vil være tilfelle for kostnad / nytte beregninger. I godt gjennomførte programmer i andre land er det oppnådd deltagelse ved FOBT på ca 70%. Denne oppslutningen må forventes å bli lavere i løpet av den tiden den enkelte person blir kontaktet. Deltagelsen ved primær koloskopi må forventes å være noe lavere, men i den norske studien med primær skopi (NORCCAP) ble det oppnådd en deltagelse på ca 70% Sosial ulikhet Kreft i tykktarm har økt forekomst i lavere sosioøkonomiske grupper. Fedme, inaktivitet, røyking og stort inntak av rødt kjøtt gir økt risiko for CRC. Disse faktorene har høyere forekomst i de samme sosiale gruppene. Samtidig vet vi fra andre screeningprogrammer at oppslutningen er lavere i grupper med lav sosioøkonomisk status. Disse to forhold virker i ulik retning for screeningprogrammet. Valg av screeningmetode De fleste screeningprogrammer baserer seg på undersøkelse av skjult blod i avføringen (hjemmetest), deretter oppfølgning med koloskopi ( kikkertundersøkelse ) når det er påvist blod. Prøve av avføringen gjentas hvert 2. år. Alternativt kan man gjøre primær koloskopi (uten å gjøre test på blod). Dette gir mulighet for både å oppdage svulster og mulighet for å fjerne svulster i samme seanse. Koloskopi er imidlertid en mer omfattende prosedyre og er også forbundet med større ubehag, men den behøver ikke gjentas (på minst 10 år). Screeningmetode Fordeler Ulemper Skjult blødning Oppfølging med koloskopi (FOBT) Hjemmetest Høy deltagelse Primær koloskopi Høy sensitivitet (avdekker nesten alle tilfeller) Langt intervall (10 år evt. kun en gangs screening) Redusert innsidens av kreft fordi man fjerner flere forstadier. Avdekker bare 20-40% av tilfellene Må gjentas hvert 2. år Lavere deltagelse etter hvert Mer omfattende undersøkelse Ubehag ved undersøkelsen Krever mer spesialpersonell De fleste programmer anbefaler å undersøke befolkningsgruppen år. Forekomsten av kreft øker sterkt etter 50 år, mens når man passerer 75 år, vil en stor del av eventuelle svulster ikke gi komplikasjoner i den gjenværende levetid. Kostnad for gjennomføring av screeningprogram er i samme størrelsesorden for de to alternative testmetodene. Den totale samfunnsmessige kostnad blir større ved høy deltagelse, men samtidig vil nytten (som for andre screeningprogrammer) være vesentlig avhengig av deltagelsesprosenten. Side 3 av 5

4 Kostnad for screening Kostnadene ved et screeningprogram vil bestå av tre faktorer: Investeringskostnader (lokaler, utstyr, dataprogrammer) Faste driftskostnader (sekretariat, IT-drift med mer) Kostnad pr undersøkelse Disse faktorene vil utvikles litt ulikt gjennom en oppbyggingsfase. Det må forventes at det tar 6-10 år før et program kan være fullt utbygget på landsbasis. Første fase pilot Fullt utviklet program Investering 10,5 mill 70,2 mill Årlig drift 14,9 mill 151,3 mill I tillegg til kostnaden ved screening vil det i den første fase av programmet bli en merkostnad for helsetjenesten for behandling av de oppdagete krefttilfellene. Det foreligger ikke beregninger for denne kostnaden. Kostnad / nytte (pris pr leveår) I en dansk vurdering fra 2008 om innføring av screeningprogrammer anslås kostnaden for vunne leveår i screening for livmorhalskreft til kr og brystkreft til kr For CRC-screening anslås en kostnad på kr for et vunnet leveår helt ned til 40% deltagelse i programmet (vedlegg). Hvis vi i Norge legger til grunn en deltakelse på %, vil dette tilsi en lavere kostnad pr vunnet leveår. Med utgangspunkt i de tall som er angitt for forekomst, dødelighet, deltagelse i screening (over), samt pris ved etablert program, kan man for norske tall anslå: Dødsfall pr år av CRC 1500 Redusert dødelighet 15% 230 Vunne leveår 230 personer x 20 leveår 4600 Pris pr vunnet leveår Kr : 4600 Kr Mulige innsparinger: Egenandeler Enhetskostnader knyttet til porto, testutstyr og analyse er kr. 117,- for påvisning av skjult blødning (FOBT). En egenandel på kr. 100,- for de som deltar i studien, vil utgjøre 2,7 mill kroner pr år i første fase og 43,6 mill kroner ved fullt utbygget program, forutsatt uendret oppslutning. Helsedirektoratet fraråder egenandeler ved primærscreening. Høy deltakelse, også i de påfølgende screeningrundene, er en viktig forutsetning for et vellykket screeningprogram. Primærscreening med FOBT krever en betydelig og hyppig gjentagende egeninnsats fra den enkelte deltaker. Det er grunn til å anta at egenandeler vil ha negativ effekt for oppslutningen. I de europeiske retningslinjene for kvalitetssikring av CRC-screening er det påpekt at det er sammenheng mellom høy deltakelse og gratis screening for den enkelte deltaker Side 4 av 5

5 Koloskopi etter positiv FOBT utføres av spesialisthelsetjenesten. Det kan være grunn til å betrakte personene som regulære pasienter når de er henvist til oppfølging. Egenandel ved koloskopi kr. 295,- samt kr. 200,- for preparat til tarmtømming, totalt ca 500,- utgjør i første fase av programmet kr , og 13,1 mill kroner ved fullt utviklet program. Egenandeler ved koloskopi i screeningprogrammet er i tråd med dagens praksis hvor pasienter betaler egenandel for denne undersøkelsen. Sparte utgifter i helsetjenesten Ved at flere tilfeller av kreft oppdages i tidlig stadium og flere forstadier til kreft kan fjernes i forbindelse med koloskopi, vil utgiftene til behandling av kreftpasienter avta. Behandling av pasienter med utbredt kreft omfatter kirurgi, strålebehandling og kostbar cellegift. For de nye (og dyre) cellegift-preparatene kan utgift for en enkelt pasient bli mill. Pasientene blir også fulgt tett opp i helsetjenesten med konsultasjoner, blodprøver og CT-undersøkelser. Hvis 50% av krefttilfellene i stadium 4 (50% av 700) kan oppdages i tidlig stadium, kan man anslå en årlig innsparing på. Kr x 350 = Det kan også anføres at en del av aktiviteten i screeningprogrammet (koloskopi og patologi) vil komme i stedet for at de samme undersøkelsene ville bli gjort når den samme pasienten hadde kommet med symptomer i den ordinære helsetjenesten. Samfunnsmessig innsparing Redusert bruk av ressurser i spesialisthelsetjenesten, frigjøring av ressurser (sengeplasser med mer) til annen aktivitet. Redusert forekomst av smerte og tap knyttet til langtkommet kreft Momenter som taler for et screeningprogram Tykktarmskreft egner seg godt for screening Det er god dokumentasjon for redusert dødelighet av CRC Det er internasjonal enighet om betydningen av et slikt program Beregninger av kostnad / nytte viser lavere kostnad enn ved etablerte screeningprogrammer Momenter som kan tale imot et screeningprogram Fare for lav oppslutning. Det kreves stor innsats fra myndigheter og helsetjeneste for å motivere til deltagelse. Fare for sosial ulikhet. De gruppene som kanskje kunne hatt størst nytte, kan være vanskelig å få med Forskyvning av spesialisert kompetanse. o Det blir behov for å utdanne flere spesialister til å utføre koloskopi. (Det kan vurderes om dette kan gjøres av annet personell etter spesialutdanning). o Det blir behov for flere patologer. Det er allerede vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall patologer. Vedlegg: Referat fra seminar mai 2008 K-senterets rapport Helsedirektoratets rapport til HOD jan 2010 Dansk MTV-rapport om kostnad/nytte Side 5 av 5

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Befolkningsutvikling 2012-2060 100 80 60 Kilde: SSB Kreftregisteret

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Tykktarmskreft i Norge 5 6 % 50 60 % livstids risiko 5 års overlevelse

Detaljer

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 40/07 Saksnummer: 07/576 Dato: 02. november 2007 Kontaktperson: John-Arne Røttingen Drøftingssak: HPV-vaksine Sosial og helsedirektoratet har drøftet

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen. Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen

Detaljer

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Helseutgifter per person 1990-2007 ($PPP) 6000 5000 USD 4000 3000 2000 Denmark Finland Norway Sweden 1000 0 1990 1995

Detaljer

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Mammografiprogrammet Undervisning, Ullevål 27092012 Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Innhold > Litt kreftstatistikk > Hva er screening? > Organiseringen av Mammografiprogrammet

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Møtesaksnummer 38/13 Saksnummer 13/200 Dato 26. august 2013 Kontaktperson Hege Wang (etiske aspekter ved professor Bjørn Hofmann) Sak Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det Kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 dep 0030 Oslo Dato: 21. juni 2011 Deres ref.: Vår ref.: Høring - HPV- test i sekundærscreening Undertegnede

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015)

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015) Innst. 219 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:55 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011 Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om godtgjørelse av helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Status og utfordringer i dagens screeningprogram

Status og utfordringer i dagens screeningprogram Status og utfordringer i dagens screeningprogram potensial for forbedret effekt Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 25.3.2014 Oslo Kongressenter Stefan Lönnberg Kreftregisteret 1 Disposisjon

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Gir utjevning av den betydelige forskjell i kompetanse og behandling, som i dag finnes over grensene for helseregionene.

Gir utjevning av den betydelige forskjell i kompetanse og behandling, som i dag finnes over grensene for helseregionene. Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i forskrift 22. november 2010 nr 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land (gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet). Innledning:

Detaljer

Rapport IS-XXXX. Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14

Rapport IS-XXXX. Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14 Rapport IS-XXXX Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14 Publikasjonens tittel: Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer Utgitt: XX, 2014

Detaljer

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no 1 Disposisjon for i dag Hva er medisinsk screening? Kritisk blikk på screening Eksempler fra brystkreftscreening

Detaljer

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen Mammografiscreeningen Mest til skade? I Sverige og Norge har mammografiscreeningen ført til at hyppigheten av brystkreft har økt sterkt i de screenede aldersgruppene, men screeningen har ikke redusert

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Spesialist i allmennmedisin

Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for brystkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post monica.johansen@kreftregisteret.no;

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Formål med Laboratoriemappen

Formål med Laboratoriemappen Formål med Laboratoriemappen Laboratoriemappen inneholder definisjoner, algoritmer og prosedyrer som inngår i implementering av HPV-test i primærscreening. Formålet med mappen er å sørge for at laboratoriene

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015.

Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015. Denne PP-serien gir en generell orientering om hva Gastronet er oppdatert per juni 2015. 1 Kortversjonen er at Gastronet primært er et verktøy til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Samtidig er det en

Detaljer

Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmskreft

Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmskreft Møtesaksnummer 38/16 Saksnummer 16/11470 Dato 7. september 2016 Kontaktperson Tove Ringerike Sak Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmskreft Sammendrag Tarmkreft er blant de

Detaljer

Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine_14opplag_aug15.indd 1 02.09.2015 16:41:12 Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft

Detaljer

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Kommentarer knyttet til OECD Health at a Glance 2012 Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver Medvirkende: Anne Karin Lindal, Ånen Ringard og Jon

Detaljer

Screeningprogram for tykk- og endetarmskreft i Norge. Utredning og tilråding fra Helsedirektoratet 8. januar 2010

Screeningprogram for tykk- og endetarmskreft i Norge. Utredning og tilråding fra Helsedirektoratet 8. januar 2010 Screeningprogram for tykk- og endetarmskreft i Norge Utredning og tilråding fra Helsedirektoratet 8. januar 2010 1 Etablering av screeningprogram for kreft i tykktarm og endetarm (colorectal cancer - CRC)

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser

Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 200900661/MAL Vår ref.: 02/30/BM Dato: 27.03.2009 Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser

Detaljer

Pasientforløp Brystkreft

Pasientforløp Brystkreft Pasientforløp Brystkreft Nidaroskongressen 2015 Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken St Olavs Hospital Brystkreft generelt Internt forløp Regionalt forløp Pakkeforløp Pasienthistorie Brystkreft Brystkreft

Detaljer

Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva

Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva Gastronet er. 1 Kortversjonen er at Gastronet primært

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Fakta om kreft i urinblæren

Fakta om kreft i urinblæren Presseinformasjon - Oppdatert september 2010 Fakta om kreft i urinblæren Hver uke får omkring 18 norske menn og 6 norske kvinner stilt diagnosen kreft i urinblæren. Kreft i urinblæren var den sjette vanligste

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Cancer in Norway 2014

Cancer in Norway 2014 Cancer in Norway 2014 Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway Norsk sammendrag CiN 2014 Image: Shutterstock Hvordan forstå krefttall Kreft er blant våre mest vanlige sykdommer, og

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden

Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere

Detaljer

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UIO Helseøkonomisk fagdag 2014 Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer Bakgrunn

Detaljer

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

Screening for kolorektal kreft

Screening for kolorektal kreft SMM-rapport Nr. 3/2001 Screening for kolorektal kreft Konferanserapport Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) 2 3 Innhold 1. BAKGRUNN FOR MØTET OG OPPDRAGSGIVER...4 2. PROGRAM OG FORMAT FOREDRAGSHOLDERE,

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.

Detaljer

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet) Ullevål sykehus 25.10.2012 Stefan Lönnberg KRG, Livmorhalsseksjonen

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet) Ullevål sykehus 25.10.2012 Stefan Lönnberg KRG, Livmorhalsseksjonen Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet) Ullevål sykehus 25.10.2012 Stefan Lönnberg KRG, Livmorhalsseksjonen Livmorhalskreft forekomst globalt Tredje hyppigste kreftformen blant kvinner

Detaljer

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for kolorektal kreft Hurtigoversikt Utgitt av Tittel English title Ansvarlig Forfattere Folkehelseinstituttet Avdeling for kunnskapsoppsummering i Kunnskapssenteret Helseeffekter

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm Fysisk aktivitet og kreft Ida Bukholm Brystkreft Høy forekomst av brystkreft i vestlige land 60% er hormon avhengige Etter menopause er fettvev som er hoved kilden til østrogener. Mengde østrogener i blodet

Detaljer

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Resultater fra kliniske effektstudier av screening for kolorektal kreft

Resultater fra kliniske effektstudier av screening for kolorektal kreft Resultater fra kliniske effektstudier av screening for kolorektal kreft Notat Hurtigoversikt Juni 2010 Bakgrunn: De aller fleste tilfeller av kolorektal kreft utvikler seg fra godartede forstadier, såkalte

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00,

Detaljer

Vaktpostlymfeknutebiopsi ved kolorektal kreft

Vaktpostlymfeknutebiopsi ved kolorektal kreft Vaktpostlymfeknutebiopsi ved kolorektal kreft Oppsummering: Metodevarselet omhandler nytte av vaktpostlymfeknutebiopsi ved tarmkreft Én RCT, én ikke-randomisert studie, en systematisk oversikt over case

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer