Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering
|
|
- Ola Dahl
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene i Norge, og forekomsten er økende både for kvinner og menn. 90% av tilfellene diagnostiseres etter 50 år. Sykdommen utvikler seg over lang tid via godartede forstadier til kreft i tarmen. Denne utviklingen av CRC er ofte uten symptomer, oppdages sent, og kreften har derfor ofte spredt seg til flere steder i kroppen. Årlig antall nye tilfeller av CRC er ca Årlige dødsfall er ca Sjansen for å få CRC i løpet av livet er ca 5,9 % for menn og 5,4 % for kvinner. Opptreden av CRC i Norge sammenliknet med resten av Norden (antall nye tilfeller pr innb. pr år) Dødelighet Overlevelse er sterkt relatert til utbredelse på diagnosetidspunktet. For de som har lokal kreft (stadium 1 og 2) er fem års overlevelse ca 90 %. 20% av tilfellene har fjernspredning (stadium 4) ved diagnosen. For disse er fem års overlevelse ca 10 %. Screening Overlevelsen er sterkt avhengig av at tidlig oppdagelse og fjerning av forstadier kan forebygge sykdommen, og at tidlig diagnostisering av kreft gir god mulighet for radikal behandling med helbredelse. Denne kreftformen er derfor potensielt godt egnet for screening. Situasjonen i andre europeiske land De fleste europeiske land har pågående prosesser for å introdusere screeningprogrammer for colorectal kreft. Finland, Frankrike, Italia, Polen og UK har etablert Side 1 av 5
2 nasjonale populasjonsbaserte programmer, mens en rekke andre land har regionale eller mer tilfeldige screeningtilbud. I Danmark er det gjennomført en pilotundersøkelse, og basert på den er det gjort en medisinsk teknologivurdering med tanke på kostnad/nytte og betydning av deltagelsen (vedlegg). Styret for kreftstrategien i Sundhedsstyrelsen har vedtatt å anbefale et landsdekkende program. Forslaget er oversendt Helseministeriet (mars 2010). I Irland har Health Information and Quality Authority på oppdrag fra Helse- og barnedepartementet avgitt en rapport som konkluderer med: All available evidence, including studies carried out in the Irish context, support the introduction of a population-based colorectal cancer screening programme. I 2003 vedtok EUs helseministre enstemmig en anbefaling om å innføre CRCscreening i alle medlemslandene (i tillegg til livmorhalskreft- og mammografiscreening). En europeisk ekspertgruppe med bred internasjonal deltakelse har utarbeidet European guidelines for quality assurance in colorectal cancer screening. Konklusjonen i denne rapporten er at colorectal cancer egner seg spesielt godt for et screening-program. Rapporten drøfter også alternative metoder for screening (se senere). Prosessen i Norge Helsedirektoratet avholdt i mai 2008 et seminar om screening for colorectal cancer med inviterte deltagere. I referat fra seminaret er det uttrykt: Det synes å være bred enighet i panelet og blant seminardeltagerne om at forekomsten av, og dødeligheten ved colorectal cancer i Norge, krever nokså umiddelbare tiltak. (vedlegg) Kunnskapssenteret for helsetjenesten gjorde høsten 2008 på oppdrag fra Helsedirektoratet en vurdering av foreliggende litteratur (Rapport ), og konkluderte med: Several randomised screening trials have demonstrated a reduction in CRC mortality by repeated FOBT testing followed by colonoscopy for positive test results. (vedlegg) Helsedirektoratet fremmet forslag til oppstart av screening-program i forbindelse med forberedelse til statsbudsjettet Det ble i første omgang ikke funnet midler til dette. Helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe for å diskutere praktiske spørsmål knyttet til oppstart av screening-program i Norge. Gruppen har oversendt departementet et revidert dokument med beskrivelse av ulike praktiske forhold rundt et screening-program. (vedlegg). Det er senere i gruppens arbeid tatt opp spørsmålet om screeningen i Norge bør gjennomføres i et randomisert program, der målgruppen skilles i en arm for undersøkelse av skjult blod i avføring (FOBT), og en annen arm for tilbud om primær koloskopi. (se nedenfor) Effekt av screening I flere internasjonale studier er det dokumentert en redusert dødelighet av CRC på 15-18% ved screening. Ved 1500 dødsfall av CRC i Norge pr år, vil dette kunne gi som effekt å unngå dødsfall pr år. Når de fleste av disse personene er i 60- Side 2 av 5
3 65 års alder, kan man regne en forventet økt levetid på ca 20 år for de som får stillet en tidlig diagnose. Deltagelse i screening Effekten av et screening-program vil avhenge sterkt av oppslutningen. Det samme vil være tilfelle for kostnad / nytte beregninger. I godt gjennomførte programmer i andre land er det oppnådd deltagelse ved FOBT på ca 70%. Denne oppslutningen må forventes å bli lavere i løpet av den tiden den enkelte person blir kontaktet. Deltagelsen ved primær koloskopi må forventes å være noe lavere, men i den norske studien med primær skopi (NORCCAP) ble det oppnådd en deltagelse på ca 70% Sosial ulikhet Kreft i tykktarm har økt forekomst i lavere sosioøkonomiske grupper. Fedme, inaktivitet, røyking og stort inntak av rødt kjøtt gir økt risiko for CRC. Disse faktorene har høyere forekomst i de samme sosiale gruppene. Samtidig vet vi fra andre screeningprogrammer at oppslutningen er lavere i grupper med lav sosioøkonomisk status. Disse to forhold virker i ulik retning for screeningprogrammet. Valg av screeningmetode De fleste screeningprogrammer baserer seg på undersøkelse av skjult blod i avføringen (hjemmetest), deretter oppfølgning med koloskopi ( kikkertundersøkelse ) når det er påvist blod. Prøve av avføringen gjentas hvert 2. år. Alternativt kan man gjøre primær koloskopi (uten å gjøre test på blod). Dette gir mulighet for både å oppdage svulster og mulighet for å fjerne svulster i samme seanse. Koloskopi er imidlertid en mer omfattende prosedyre og er også forbundet med større ubehag, men den behøver ikke gjentas (på minst 10 år). Screeningmetode Fordeler Ulemper Skjult blødning Oppfølging med koloskopi (FOBT) Hjemmetest Høy deltagelse Primær koloskopi Høy sensitivitet (avdekker nesten alle tilfeller) Langt intervall (10 år evt. kun en gangs screening) Redusert innsidens av kreft fordi man fjerner flere forstadier. Avdekker bare 20-40% av tilfellene Må gjentas hvert 2. år Lavere deltagelse etter hvert Mer omfattende undersøkelse Ubehag ved undersøkelsen Krever mer spesialpersonell De fleste programmer anbefaler å undersøke befolkningsgruppen år. Forekomsten av kreft øker sterkt etter 50 år, mens når man passerer 75 år, vil en stor del av eventuelle svulster ikke gi komplikasjoner i den gjenværende levetid. Kostnad for gjennomføring av screeningprogram er i samme størrelsesorden for de to alternative testmetodene. Den totale samfunnsmessige kostnad blir større ved høy deltagelse, men samtidig vil nytten (som for andre screeningprogrammer) være vesentlig avhengig av deltagelsesprosenten. Side 3 av 5
4 Kostnad for screening Kostnadene ved et screeningprogram vil bestå av tre faktorer: Investeringskostnader (lokaler, utstyr, dataprogrammer) Faste driftskostnader (sekretariat, IT-drift med mer) Kostnad pr undersøkelse Disse faktorene vil utvikles litt ulikt gjennom en oppbyggingsfase. Det må forventes at det tar 6-10 år før et program kan være fullt utbygget på landsbasis. Første fase pilot Fullt utviklet program Investering 10,5 mill 70,2 mill Årlig drift 14,9 mill 151,3 mill I tillegg til kostnaden ved screening vil det i den første fase av programmet bli en merkostnad for helsetjenesten for behandling av de oppdagete krefttilfellene. Det foreligger ikke beregninger for denne kostnaden. Kostnad / nytte (pris pr leveår) I en dansk vurdering fra 2008 om innføring av screeningprogrammer anslås kostnaden for vunne leveår i screening for livmorhalskreft til kr og brystkreft til kr For CRC-screening anslås en kostnad på kr for et vunnet leveår helt ned til 40% deltagelse i programmet (vedlegg). Hvis vi i Norge legger til grunn en deltakelse på %, vil dette tilsi en lavere kostnad pr vunnet leveår. Med utgangspunkt i de tall som er angitt for forekomst, dødelighet, deltagelse i screening (over), samt pris ved etablert program, kan man for norske tall anslå: Dødsfall pr år av CRC 1500 Redusert dødelighet 15% 230 Vunne leveår 230 personer x 20 leveår 4600 Pris pr vunnet leveår Kr : 4600 Kr Mulige innsparinger: Egenandeler Enhetskostnader knyttet til porto, testutstyr og analyse er kr. 117,- for påvisning av skjult blødning (FOBT). En egenandel på kr. 100,- for de som deltar i studien, vil utgjøre 2,7 mill kroner pr år i første fase og 43,6 mill kroner ved fullt utbygget program, forutsatt uendret oppslutning. Helsedirektoratet fraråder egenandeler ved primærscreening. Høy deltakelse, også i de påfølgende screeningrundene, er en viktig forutsetning for et vellykket screeningprogram. Primærscreening med FOBT krever en betydelig og hyppig gjentagende egeninnsats fra den enkelte deltaker. Det er grunn til å anta at egenandeler vil ha negativ effekt for oppslutningen. I de europeiske retningslinjene for kvalitetssikring av CRC-screening er det påpekt at det er sammenheng mellom høy deltakelse og gratis screening for den enkelte deltaker Side 4 av 5
5 Koloskopi etter positiv FOBT utføres av spesialisthelsetjenesten. Det kan være grunn til å betrakte personene som regulære pasienter når de er henvist til oppfølging. Egenandel ved koloskopi kr. 295,- samt kr. 200,- for preparat til tarmtømming, totalt ca 500,- utgjør i første fase av programmet kr , og 13,1 mill kroner ved fullt utviklet program. Egenandeler ved koloskopi i screeningprogrammet er i tråd med dagens praksis hvor pasienter betaler egenandel for denne undersøkelsen. Sparte utgifter i helsetjenesten Ved at flere tilfeller av kreft oppdages i tidlig stadium og flere forstadier til kreft kan fjernes i forbindelse med koloskopi, vil utgiftene til behandling av kreftpasienter avta. Behandling av pasienter med utbredt kreft omfatter kirurgi, strålebehandling og kostbar cellegift. For de nye (og dyre) cellegift-preparatene kan utgift for en enkelt pasient bli mill. Pasientene blir også fulgt tett opp i helsetjenesten med konsultasjoner, blodprøver og CT-undersøkelser. Hvis 50% av krefttilfellene i stadium 4 (50% av 700) kan oppdages i tidlig stadium, kan man anslå en årlig innsparing på. Kr x 350 = Det kan også anføres at en del av aktiviteten i screeningprogrammet (koloskopi og patologi) vil komme i stedet for at de samme undersøkelsene ville bli gjort når den samme pasienten hadde kommet med symptomer i den ordinære helsetjenesten. Samfunnsmessig innsparing Redusert bruk av ressurser i spesialisthelsetjenesten, frigjøring av ressurser (sengeplasser med mer) til annen aktivitet. Redusert forekomst av smerte og tap knyttet til langtkommet kreft Momenter som taler for et screeningprogram Tykktarmskreft egner seg godt for screening Det er god dokumentasjon for redusert dødelighet av CRC Det er internasjonal enighet om betydningen av et slikt program Beregninger av kostnad / nytte viser lavere kostnad enn ved etablerte screeningprogrammer Momenter som kan tale imot et screeningprogram Fare for lav oppslutning. Det kreves stor innsats fra myndigheter og helsetjeneste for å motivere til deltagelse. Fare for sosial ulikhet. De gruppene som kanskje kunne hatt størst nytte, kan være vanskelig å få med Forskyvning av spesialisert kompetanse. o Det blir behov for å utdanne flere spesialister til å utføre koloskopi. (Det kan vurderes om dette kan gjøres av annet personell etter spesialutdanning). o Det blir behov for flere patologer. Det er allerede vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall patologer. Vedlegg: Referat fra seminar mai 2008 K-senterets rapport Helsedirektoratets rapport til HOD jan 2010 Dansk MTV-rapport om kostnad/nytte Side 5 av 5
Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt
2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet
DetaljerTARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING
TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal
DetaljerHvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health
Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography
DetaljerINFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft
Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse
DetaljerINFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft
Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M_07.16.indd 1 06.09.2017 08.42 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse
DetaljerKreftomsorg i Norge, status og ambisjoner
Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet
DetaljerKreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1
Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Befolkningsutvikling 2012-2060 100 80 60 Kilde: SSB Kreftregisteret
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerAnbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere
DetaljerColorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ
Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Tykktarmskreft i Norge 5 6 % 50 60 % livstids risiko 5 års overlevelse
DetaljerSaksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 40/07 Saksnummer: 07/576 Dato: 02. november 2007 Kontaktperson: John-Arne Røttingen Drøftingssak: HPV-vaksine Sosial og helsedirektoratet har drøftet
DetaljerINVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft
MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Screening mot tarmkreft - undersøkelse med tarmkikkert
_lopenummer navn adresse sted_, _dato_ Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Screening mot tarmkreft - undersøkelse med tarmkikkert Bakgrunn og hensikt Dette er en invitasjon til deg om å delta
DetaljerHPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN
HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerOECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret
OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens
DetaljerDødsårsaker i Norge SSB
Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades
DetaljerHELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.
Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen
DetaljerGod helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør
God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Helseutgifter per person 1990-2007 ($PPP) 6000 5000 USD 4000 3000 2000 Denmark Finland Norway Sweden 1000 0 1990 1995
DetaljerKan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?
Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,
DetaljerEndring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft
Møtesaksnummer 38/13 Saksnummer 13/200 Dato 26. august 2013 Kontaktperson Hege Wang (etiske aspekter ved professor Bjørn Hofmann) Sak Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerØkonomisk modell for colorectal cancer - foreløpige resultater og bruksområder
Økonomisk modell for colorectal cancer - foreløpige resultater og bruksområder Ved Pål Joranger Høgskolen i Oslo og Akershus/ Universitetet for miljø- og biovitenskap Den nasjonale helseøkonomikonferansen
DetaljerStatus for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014
Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i
DetaljerDet medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det Kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 dep 0030 Oslo Dato: 21. juni 2011 Deres ref.: Vår ref.: Høring - HPV- test i sekundærscreening Undertegnede
DetaljerFellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret
Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre
DetaljerInnhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.
Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet
DetaljerMammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret
Mammografiprogrammet Undervisning, Ullevål 27092012 Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Innhold > Litt kreftstatistikk > Hva er screening? > Organiseringen av Mammografiprogrammet
Detaljer11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening
Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerOverlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
DetaljerDenne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er
Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.
DetaljerCancer in Norway 2015
Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige
DetaljerProstatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerAnalyser av kostnader og kostnadseffektivitet ved ulike screeningmetoder for tarmkreft
Analyser av kostnader og kostnadseffektivitet ved ulike screeningmetoder for tarmkreft Eline Aas, Helseøkonomisk Analyse AS 1 Sammendrag Tarmkreft (kreft i tykktarm og endetarm) er blant de hyppigst forekommende
DetaljerHPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer
HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet 1. Vaksinetype endres fra Gardasil
DetaljerFormål med Laboratoriemappen
Formål med Laboratoriemappen Laboratoriemappen inneholder definisjoner, algoritmer og prosedyrer som inngår i implementering av HPV-test i primærscreening. Formålet med mappen er å sørge for at laboratoriene
DetaljerInnst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015)
Innst. 219 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:55 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerKreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator
DetaljerLungekreftkostnader nå og i fremtiden
Lungekreftkostnader nå og i fremtiden Hvor ligger de største kostnadene? Hvilken kostnadsutvikling kan vi vente? DM Arena Lungekreft, Oslo 8 februar 2018 Kreft: Høye behandlingskostnader og stort produksjonstap
DetaljerHva kan vi lære av andre land?
Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat
Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011 Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om godtgjørelse av helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som
DetaljerStatus og utfordringer i dagens screeningprogram
Status og utfordringer i dagens screeningprogram potensial for forbedret effekt Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 25.3.2014 Oslo Kongressenter Stefan Lönnberg Kreftregisteret 1 Disposisjon
DetaljerKreftregisterets hoveddatabase:
Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret
DetaljerHvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?
Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerDenne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva
Denne PP-serien er basert på et foredrag ved årsmøtet for Norsk Gastroenterologisk Forening i februar 2012. Det gir en generell orientering om hva Gastronet er. 1 Kortversjonen er at Gastronet primært
DetaljerFysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm
Fysisk aktivitet og kreft Ida Bukholm Brystkreft Høy forekomst av brystkreft i vestlige land 60% er hormon avhengige Etter menopause er fettvev som er hoved kilden til østrogener. Mengde østrogener i blodet
DetaljerMedisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no
Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no 1 Disposisjon for i dag Hva er medisinsk screening? Kritisk blikk på screening Eksempler fra brystkreftscreening
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)
DetaljerBli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten
DetaljerTilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:
Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00,
DetaljerBli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerDenne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden
Denne serien med tabeller og diagrammer viser resultater fra Gastronet klinisk virksomhet (ikke screeningsentre/screeningprosjekter) fra perioden januar desember 2014. En tilsvarende rapport er tidligere
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerFunksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?
Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter
DetaljerRapport IS-XXXX. Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14
Rapport IS-XXXX Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14 Publikasjonens tittel: Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer Utgitt: XX, 2014
DetaljerGentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering
Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
DetaljerMøtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd
Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for
DetaljerEpidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging
Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren
DetaljerHva fører KOLS-strategien til? Olav Kåre Refvem Lungekonferansen
Hva fører KOLS-strategien til? Olav Kåre Refvem Lungekonferansen Lillehammer 3.mars 2008 KOLS- en nasjonal utfordring Omlag 200.000000 har KOLS i Norge Omlag halvparten er udiagnostisert 20 000 nye tilfeller
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerInnføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge
Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning
DetaljerBli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine_14opplag_aug15.indd 1 02.09.2015 16:41:12 Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft
DetaljerSpørsmålet om innføring av HPV 16/18-vaksinasjon ble første gang behandlet saken 26. november Rådet fattet da følgende vedtak:
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 18/08 Saksnummer: 07/576 Dato: 26. mars 2008 Forslagsstiller: Kontaktperson sekretariatet: Bjørn-Inge Larsen Karianne Johansen HPV vaksine videre
DetaljerLivmorhalsscreeningprogram met. - i endring
Livmorhalsscreeningprogram met - i endring Cervixcancer Fjerde hyppigste kreftform hos kvinner på verdensbasis 528 000 nye tilfeller per år 266 000 dødsfall 85 % av tilfellene oppstår i utviklingsland
DetaljerForeslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger
Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i
DetaljerKrav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad
Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerSårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep
Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner
DetaljerTildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010
1 Sluttrapport Tildeling av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) for 2010 Prosjekttittel: Nærheten på prøve Prosjektnummer: 2009/3/0047 Innholdsfortegnelse: Side 2-3 Side 3-4 Side 4-5
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerPrioritering på norsk
Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret Helsetjeneste på norsk Offentlig
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerNorsk kreftbehandling
Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert
DetaljerHenvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella?
Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Dr med spes allmennmedisin Kirsten Rokstad Fastlege og praksiskonsulent ved Haukeland Universitetssykehus 1 Disposisjon
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret
DetaljerScreening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU
Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU CANCER PROSTATAE Minst hver 8. nordmann (hver 5. av dagens yngre?) vil få påvist prostatakreft 4 400 nye
DetaljerHenvisning til radiologisk undersøkelse
Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for brystkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post monica.johansen@kreftregisteret.no;
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerStyresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak:
Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 3. september 2003 Styresak nr: 077/03 B Dato skrevet: 25.08.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik/Hans Stenby Vedrørende: Påbygg 2000
DetaljerRøykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten
Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om
DetaljerAntall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i
Oppgave 1 Insidens, insidensrate og prevalens er alle begreper som brukes for å beskrive forekomst av sykdom. For hver brøk nedenfor, bestem om det er en insidens, insidensrate, prevalens, eller ingen
DetaljerSamlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging
Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet
DetaljerMammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder
Mammografiprogrammet -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Forskningsrådet 17.aug.2007 Bakgrunn og historikk > 1985: de første internasjonale randomiserte studier blir publisert > 1993: Kreftforeningen
DetaljerNordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no
Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20
Detaljer