OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Transkript

1 OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

2 Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald ( ) i Stortinget i 1972

3 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens helsetjenester i 2000 generelt helsenivå i befolkningen ulikhet i helse i befolkningen et kombinasjonsmål for helsetjenestens funksjon et mål for hvordan dette er fordelt mellom sosioøkonomiske klasser hvordan finansieringen av helsevesenet er fordelt på befolkningen

4 Slik ble rangeringen 1. Frankrike 2. Italia 3. San Marino 4. Andorra 5. Malta 6. Singapore 7. Spania 8. Oman 9. Østerrike 10. Japan 11. Norge Storbritannia Sverige Tyskland Danmark USA

5 Fra 2001 har OECD* laget internasjonale sammenligninger OECDs målsetting: Fremme politikk som bedrer økonomiske og sosiale levekår for mennesker over hele verden Dele erfaringer, løse felles problemer Måler, analyserer, sammenlikner for å se trender for framtidige løsninger *Organisation for Economic Co-operation and Development

6 OECD: Et raskt blikk på helse annethvert år Internasjonalt overblikk Norge er med: SSB rapporterer rutinedata til OECD Hdir og Kunnskapssenteret rapporterer data om kvalitet Fra 2010 suppleres det med regionale rapporter fra Europa

7

8 Health at a Glance / Et raskt blikk på helse Kap 1: Health status Kap 2: Risk factors Kap 4: Consumption Kap 7: Expenditure Kap 8: Long term Kap 6: Access Kap 5: Quality Kap 3: Health workforce

9 Kap 1 Helsestatus i Norge Indikator Dårligste tredel Midtre tredel Beste tredel Forventet levealder ved fødsel Forventet levetid ved 65 års alder (2009) Fortidlig dødelighet Dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag (2009) Dødelighet av kreft Dødelighet av trafikkulykker Selvmord Spedbarnsdødelighet Spedbarnshelse: lav fødselsvekt (2009) Egenvurdert helse (65+) Diabetes utbredelse og forekomst AIDS forekomst

10 Kap 2 Risikofaktorer i Norge Indikator Dårligste Midtre Beste tre- tredel tredel del Andel dagligrøykere blant voksne Alkoholforbruk blant voksne Overvekt og fedme blant voksne Overvekt og fedme blant barn

11 Kap 3: Helsepersonell

12 Kap 4 Aktivitet: kort liggetid i sykehus, mange nye hofter, færre knær

13 Kap 5 Kvalitet i Norge Kvalitetsindikator Dårligste Midtre tredel Beste tredel tredel Unngåelig innleggelse for astma (2009) Unngåelig innleggelse for KOLS (2009) Unngåelig innleggelse for ukontrollert diabetes 30-dagers dødelighet etter akutt hjerteinfarkt 30-dagers dødelighet etter hjerneslag Ikke-planlagt innleggelse: schizofreni Ikke-planlagt innleggelse: bipolare lidelser (2009) Screening for livmorhalskreft Fem års overlevelse for livmorhalskreft (2009) Mammografiscreening Fem års overlevelse for brystkreft (2009) Screening for tykktarm/endetarmskreft Fem års overlevelse for tykktarm/endetarmskreft

14 Kap 7 Helseutgifter i Norge Indikator Laveste Midtre Høyeste tredel tredel tredel Helseutgifter per innbygger Helseutgifter i prosent av BNP Årlig vekst i helseutgiftene

15 Kap 7 Helseutgifter i USD (PPP) de siste 50 år Denmark Finland Norway Sweden United States

16 Kap 7 Helseutgifter av BNP de siste 50 år Denmark Finland Norway Sweden United States 4 2 0

17 The Commonwealth Fund Privat stiftelse, mål å fremme et godt helsetjenestesystem ved å: bedre tilgang bedre kvalitet bedre effektivitet særlig for sårbare grupper Ved å: Støtte uavhengig helsetjenesteforskning gir ulike tilskudd for å forbedre helsetjenestens praksis og politikk February 10, 2012

18 Tidligere resultat for Norge 2009 (fastleger) 2010 (befolkningen) Dårlig Rutiner for kvalitetsmålinger og kvalitetsvurderinger Oppfatning av journalsystemenes mulighet til å generere ulike typer informasjon om pasientene, for eksempel lister over pasienter etter diagnose. Bra Norske fastleger er i hovedsak mer fornøyd med helsevesenet og egen arbeidssituasjon enn primærleger i andre land Dårlig Vurderinger av fast lege Tilgjengelighet Kommunikasjon Medbestemmelse Om legen tar seg nok tid i konsultasjoner Omfanget av brukeropplevde medisinske feil. Vurderinger av sykehusene ved utskrivning Informasjon om medisiner Avtale om oppfølging hos en lege eller annet helsepersonell Skriftlig informasjon om hva man skulle gjøre når man kom hjem og hvilke symptomer man skulle være oppmerksom på Bra Tilgang til helsehjelp på kveldstid, i helger og helligdager Andelen som oppgir at de har fast lege February 10,

19 Commonwealth Fund undersøkelsen i 2011 Populasjonen: voksne befolkningen (18 år eller eldre) som oppfylte minst ett av følgende kriterier: Vurderte egen helse som nokså god eller dårlig Hadde i løpet av det siste året fått medisinsk behandling for en alvorlig eller kronisk sykdom, skade eller funksjonshemming Hadde vært innlagt på sykehus i løpet av de siste to årene (inkluderte ikke fødsel) Hadde blitt operert i løpet av de siste to årene Gjennomført våren 2011 i elleve land: Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Norge, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA Temaer som ble vurdert var: Generelt syn på helsevesenet og tilgjengelighet til helsetjenester Erfaringer og vurderinger av fast lege Koordinering og erfaringer med spesialister Forskriving og medisinbruk Medisinfeil og pasientsikkerhet Erfaringer med sykehus og kirurgi Bruk av akuttmottak og helsetjenester for kroniske sykdommer Helseforsikring og egenandeler February 10, 2012

20 Resultatene ble presentert i Washington DC 9. november 2011

21 Hovedresultater Norge skåret relativt dårlig på : Generelt syn på helsevesenet og kvaliteten på legetjenester Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Informasjonsoverføring mellom helsepersonell og ulike nivåer i helsetjenesten Omfanget av brukeropplevde medisinske feil. Oppfølging og forebyggende undersøkelser av kronisk syke, og informasjon om symptomer man skal være oppmerksom på og når man skal kontakte helsepersonell Pasientinvolvering og utarbeidelse av behandlingsplaner Norge skåret relativt bra på : Komme til helsehjelp utenom kontortid ogtil primærlege samme dag som man blir syk Prosentandel som har en fast lege og en person som er ansvarlig for all behandling de får hos ulike leger

22 Generelt syn på helsevesenet 100 % 90 % 80 % % 60 % 50 % % 30 % 20 % 10 % % Fungerer ganske bra, bare mindre endringer nødvendig Grunnleggende endringer nødvendig Total omstrukturering nødvendig

23 Områder hvor Norge gjør det bra relativt sett - prosentandeler Har en eller flere faste leger Kom til lege samme dag Tjenester fra andre leger eller behandlingssteder samordnet ved hjelp av fast lege/ legekontor Norge Sverige Europa (+Sverige) USA Alle (-Norge) Lett å få helsehjelp utenom kontortid uten å dra på akuttmotak ved sykehus

24 Prosentandel som oppgir at den faste legen sjelden/aldri oppfordrer pasienten til å stille spørsmål

25 Prosentandel som oppgir at den faste legen sjelden/ aldri forklarer ting slik at de er lette å forstå

26 Prosentandel som oppgir å ha ventet mer enn åtte uker for å komme til spesialist

27 Prosentandel som har svart at spesialisten sjelden/ aldri forteller om behandlingsalternativer

28 Prosentandel kronisk syke som har fått utarbeidet en behandlingsplan

29 Konklusjoner Undersøkelsene er nyttige: Bred tematikk med stor helsepolitisk og samfunnsmessig relevans (kvalitet, tilgjengelighet, samhandling m.m) Unik mulighet til å sammenligne Norge med andre land Godt grunnlag for systemanalyse og utforske mulige forbedringstiltak Flere komparative utfordringer: Sammenliknende analyser er kompliserte, forskjeller kan skyldes mange årsaker, inkludert metodene Datakilder og kontekst er forskjellig. Lite oppmerksomhet om det, ulike aktører og lite felles satsing på undersøkelsene i Norge Noe usikkerhet rundt sammenlignbarheten, man bør kun sammenligne med snittet av de andre landene Undersøkelsene må brukes med varsomhet og er et nyttig supplement til andre resultatsystemer

30 Hva vet vi om Norge og verden? Helsetilstanden i Norge er god Helsetjenesten leverer god kvalitet på mange områder Brukerorientering er vi mindre gode på Én måling er ikke nok, vi må følge utviklingen over tid