Utfordringer i helsetjenestene i lys av offentlig statistikk og helsebarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringer i helsetjenestene i lys av offentlig statistikk og helsebarometeret"

Transkript

1 Helse, helsetilbud og prioriteringer i helse-norge Utfordringer i helsetjenestene i lys av offentlig statistikk og helsebarometeret "Til lags aat alle kann ingen gjera" LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter, 27. januar 2015 Marian Ådnanes og Karin Dyrstad Teknologi for et bedre samfunn 1

2 SINTEFs bidrag til LHLs rapport Del 1: Sammenfatning av offentlig statistikk om helsetjenester og helse i befolkningen helseutgifter, aktivitet i helsetjenestene, ventetider, pasientrettigheter, helsetilstand Del 2: Opinionsundersøkelse rettet mot tilfeldig utvalgte Spørreskjemaundersøkelse gjennomført vinter/vår 2014 Hvordan opplever folk sin egen helse, helsetjenestene og prioriteringer i helsevesenet Svarprosent 36,7 (n=2 688) Teknologi for et bedre samfunn 2

3 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? 5. Vurdering av helsetjenestene 6. Ressursbruk, kvalitet og prioriteringer Teknologi for et bedre samfunn 3

4 1. Helseutgifter Hvor mye penger bruker vi på helsetjenester? Hvordan fordeler utgiftene seg på tjenesteområder? Hvor mye bruker vi i forhold til andre land? Hvor stor er andelen offentlig finansiert? Teknologi for et bedre samfunn 4

5 Helseutgifter fordelt på tjenesteområder (mill. kr) (Kilde: SSB) Helseadministrasjon (HC.7) Rehabilitering (HC.2) Forebygging og helsefremmende arbeid (HC.6) Investeringer til helseformål (HC.R.1) Støttetjenester (HC.4) Medisinske produkter for pasienter uten innleggelse (HC.5) Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie (HC.3) Medisinsk behandling (HC.1) Teknologi for et bedre samfunn 5

6 Totale helseutgifter i prosent av BNP for et utvalg OECDland i 2011 (Kilde: OECD) USA Nederland Frankrike Tyskland Danmark Sverige Storbritannia OECD-snitt Norge Island Finland Teknologi for et bedre samfunn 6

7 Offentlig finansierte helseutgifter som prosent av totale helseutgifter for et utvalg OECD-land i 2011 (Kilde: OECD) Nederland Danmark Norge Luxembourg Storbritania Sverige Island Frankrike Tyskland Austria Finland Canada USA Offentlig Privat 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Teknologi for et bedre samfunn 7

8 2. Aktivitet i helsetjenestene Hva oppsøker vi fastlegen for? Hva er mønsteret når det gjelder aktivitet i spesialisthelsetenestene? Teknologi for et bedre samfunn 8

9 Konsultasjoner hos fastlegen per 1000 innbygger etter kjønn og diagnose i (Kilde: SSB, Allmennlegetjenesten) Menn Kvinner Teknologi for et bedre samfunn 9

10 Personer i kontakt med spesialisthelsetjeneste. Etter alder og kjønn i 2013, absolutte tall. (Kilde: Helsedirektoratet, SAMDATA 2013) Somatikk Antall Menn Somatikk Antall Kvinner PH Antall Menn PH Antall Kvinner TSB Antall Kvinner TSB Antall Menn Teknologi for et bedre samfunn 10

11 Oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner, utskrivinger og pasienter i psykisk helsevern for voksne per 1000 innbygger (Kilder: Helsedirektoratet, NPR og SAMDATA, 2013) Oppholdsdøgn Polikliniske konsultasjoner Utskrivinger Antall pasienter Teknologi for et bedre samfunn 11

12 3. Helse i befolkningen Hvordan er helsa vår? Hva er mønsteret når det gjelder medikamentbruk? Teknologi for et bedre samfunn 12

13 Bedre helse totalt i befolkningen Hjerte-karlidelser redusert dødelighet Kreft redusert dødelighet Kols av de vanligste årsakene til innleggelse i sykehus Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Viktige årsaker til sykefravær og uførhet Økende forekomst blant unge? Teknologi for et bedre samfunn 13

14 Medikamentbruk. Antall doser per 1000 innbygger (Kilde: Reseptregisteret) Kolesterolsenkende midler Astma- og KOLS-midler Antidepressiva Antibiotika ADHD-midler Demensmidler Teknologi for et bedre samfunn 14

15 Antall brukere av ADHD-medisin per 1000 innbyggere fordelt på ulike aldersgrupper, (Kilde: Reseptregisteret) Teknologi for et bedre samfunn 15

16 Psykisk helse en særlig viktig utfordring Det store behovet for psykisk helsehjelp Økningen i bruk av sentralstimulerende medikamenter Særlig blant barn og unge Økningen i psykiske vansker som årsak til sykefravær/uførhet Særlig blant unge Hva er befolkningens oppfatninger knyttet til helse og helsetjenester? Teknologi for et bedre samfunn 16

17 Del 2: LHLs helsebarometer Teknologi for et bedre samfunn 17

18 Bakteppe Pågående debatt om norsk helsetjeneste Kvalitet, kostnader Underliggende spørsmål Får vi gode nok helsetjenester i forhold til de ressursene vi bruker? Burde vi bruke mer ressurser enn vi gjør i dag? Hvilke grupper har dårligst helsetilbud? For å svare på disse spørsmålene er det viktig å la befolkningen komme til orde Legitimitet, forankring Hvilke grupper er mest/minst fornøyd? Er det grupper som kommer systematisk dårligere ut? Teknologi for et bedre samfunn 18

19 LHLs helsebarometer Spørreundersøkelse gjennomført vinter/vår 2014 Egen helse, bruk og vurdering av helsetjenester, prioriteringer i helsevesenet, sosioøkonomisk bakgrunn Bruttoutvalg på personer personer år 2500 personer år N=2 688 (svarprosent 36,7) Styrken ved Helsebarometeret er muligheten til å sammenligne og analysere holdninger, meninger, folks egne opplevelser og oppfatninger Ikke "objektive" data (sml. kliniske helseopplysninger) Befolkningsundersøkelse (sml. pasientundersøkelser) Merk: Mange faktorer samvarierer (kjønn, alder, utdanning, hvor folk bor ) Teknologi for et bedre samfunn 19

20 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? Egenvurdert helse, sykdom og helseplager Sosioøkonomiske forskjeller 5. Vurdering av helsetjenestene 6. Ressursbruk, kvalitet og prioriteringer Teknologi for et bedre samfunn 20

21 Hva er god helse? Trivsel i hverdagen (n=2637) Muligheten til å være i aktivitet (n=2637) Fravær av sykdom (n=2593) Sosialt nettverk (n=2627) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Hva er god helse for deg? Prosent Teknologi for et bedre samfunn 21

22 Vurdering av egen helse kjønn og alder Kvinner Menn Kvinner vurderer helsen noe mer positivt Rapporterer også om flere sykdommer og helseplager Yngre enn 25 år år år år år år 70 år og eldre Yngre enn 25 år år år år år år 70 år og eldre Andel, prosent Andel, prosent Meget dårlig Meget dårlig Dårlig Dårlig Verken god eller dårlig Verken god eller dårlig God God Meget god Meget god Egenvurdert helse etter kjønn og alder. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 22

23 Vurdering av egen helse - utdanning Tydelig sosial gradient Høyt utdannede har bedre helse Finner lignende mønster for inntekt og yrkesaktivitet Personer med lavere utdanning rapporterer om mer av stort sett alle typer sykdom og helseplager Har ikke fullført grunnskole Grunnskole (inntil 9 år) Videregående skole/gymnas Høyskole/Bachelor Universitet/Master eller høyere Vet ikke/vil ikke svare Opplevd helse Meget dårlig Verken god eller dårlig Meget god Dårlig God Egenvurdert helse etter høyeste fullførte utdanningsnivå. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 23

24 Hvordan påvirker sykdom og helseplager vurderingen av egen helse? Sammenheng mellom egenvurdert helse og å ha (hatt) ulike sykdommer Liten samvariasjon med kreft, hjerneslag, hjerneblødning Tydelig samvariasjon med lungesykdom, hjertesykdom, diabetes og blodtrykkssykdom Sterkest samvariasjon med psykiske plager og sykdom eller skade i bevegelsesapparatet Sammenheng mellom egenvurdert helse og ulike helseplager Liten samvariasjon med forkjølelse/influensa, utslett/allergi Tydelig samvariasjon med brystsmerter, hjertebank, hodepine/migrene, magesmerter/magesår Sterkest samvariasjon med søvnproblemer/tretthet, muskel-/skjelettplager, plager i rygg/nakke/armer/skuldre, pustevansker og angst/depresjon Teknologi for et bedre samfunn 24

25 Bekymring for framtidig helse Relativt få er særlig bekymret for å bli syk Flest bekymret for muskel- og skjelettsykdom, kreft og hjerteog karsykdom Kvinner mer bekymret enn menn Jo bedre helse, jo mindre bekymret for framtidig helse unntatt de med dårligst helse Muskel- og skjelettplager Kreftsykdom Hjerte-karsykdom Demens Nevrologisk sykdom Psykisk sykdom Lungesykdom Andre sykdommer/plager 0% 5% 10% 15% 20% Kvinner Menn Andel som i stor eller svært stor grad er redd for å utvikle ulike sykdommer, etter kjønn Teknologi for et bedre samfunn 25

26 Psykisk helse og vurderingen av egen helse Sterk negativ sammenheng mellom psykiske plager og opplevd helse Personer som har (hatt) psykiske plager vurderer helsen sin som dårligere Angst og uro samvarierer med Vurdering av egen helse Lungesykdom Psykiske plager Søvnproblemer, tretthet Bekymring for framtidig sykdom Ikke plaget Litt plaget En del plaget Alvorlig plaget Opplevd helse, prosent Meget dårlig Verken god eller dårlig Meget god Dårlig Opplevd helse etter angst og depresjon. Prosent God Teknologi for et bedre samfunn 26

27 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? 5. Erfaring med helsetjenestene Kvalitet i helsetjenesten Vurdering av ulike tjenester Behandlingsforløpet 6. Ressursbruk, prioriteringer og kvalitet Teknologi for et bedre samfunn 27

28 Vurdering av helsetjenesten Folk flest er stort sett fornøyd med kvaliteten på helsetjenestene Små forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen (kjønn, utdanning, helse) Eldre klart mer positive Veldig dårlig Ganske dårlig Verken eller Ganske god Veldig god Har ikke brukt spesialisthelsetjenesten siste år Har brukt spesialisthelsetjenesten siste år Hvordan vil du vurdere kvaliteten på helsetjenester i Norge? Prosent Teknologi for et bedre samfunn 28

29 Vurdering av ulike helsetjenester Innleggelse på sykehus (n=405) Poliklinisk behandling på sykehus (n=819) Fastlege/allmennlege (n=2187) Annen helsetjeneste (n=500) Privat psykolog/psykiater (n=139) Pleie-/omsorgs-/hjemmetjeneste (n=138) Innleggelse i psykisk helsevern (n=56) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært misfornøyd Ganske misfornøyd Verken eller Ganske fornøyd Svært fornøyd Vurdering av helsetjenester. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 29

30 Aspekter ved behandlingsforløpet Har du tiltro til at du har fått/ får den riktige behandlingen? Opplever du at det har vært god kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom deg og Har du kunnet påvirke eget behandlingsopplegg i den grad du kunne tenke deg? Opplever du at samarbeidet mellom sykehus og fastlegen din har vært tilfredsstillende? Opplever du at samarbeidet mellom sykehus og kommunale tjenester har vært tilfredsstillende? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad svært stor grad Vurdering av behandlingsforløpet. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 30

31 Betydningen av sosioøkonomiske kjennetegn Liten forskjell mellom menn og kvinner Svak tendens til at kvinner er mer fornøyd med fastlege og poliklinisk behandling ved sykehus Eldre er klart mer fornøyd enn yngre Gjelder alle tjenestene, men særlig hjemmetjenester Personer med høyere utdanning er med fornøyd enn personer uten høyere utdanning Unntaket er pleie- og omsorgstjenester: er mindre fornøyd med hjemmetjenesten Helse og sykdomshistorikk liten betydning Unntaket er personer som har brukt tjenester innen psykisk helsevern: er også mindre fornøyd med andre deler av helsetjenesten Teknologi for et bedre samfunn 31

32 Betydningen av helserelaterte kjennetegn Generelt små forskjeller, men tre grupper skiller seg ut Personer som har (hatt) kreft er mer positive Større tiltro til behandlingen, mer fornøyd med kommunikasjon med behandlingsstedet Personer som har (hatt) psykiske plager og sykdom eller skade i bevegelsesapparatet er mer negative Mindre fornøyd med samarbeid fastlege spesialisthelsetjeneste, mindre tiltro til behandlingen, mindre fornøyd med muligheten til å påvirke behandlingsopplegget Teknologi for et bedre samfunn 32

33 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? 5. Erfaring med helsetjenestene 6. Ressursbruk, prioriteringer og kvalitet Ressursbruk, eierskap Prioritering av sykdommer og pasientgrupper Hva er god kvalitet Teknologi for et bedre samfunn 33

34 Ressursbruk i helsetjenesten Befolkningen delt i synet på ressursbruk Andelen som vil bruke mer er høyere blant kvinner og i aldersgruppa år Andelen som vil bruke penger mer effektivt øker med utdanningslengde Andelen som ønsker å bruke mer er høyest blant de som stemte Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ved forrige Stortingsvalg Kvinner Menn Mener du samfunnet bør bruke mer penger på helsevesenet enn nå? Ja, bruke mer penger enn nå Nei, bruke penger mer effektivt Vi bruker passe Annet Vet ikke Syn på pengebruk i helsevesenet etter kjønn. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 34

35 Ressursbruk etter sykdomsbilde Totalt Psykiske plager Kreft Muskel- og skjelettsykdom/skade Hjertesykdom Blodtrykksproblemer Lungesykdom Diabetes Nyresykdom Hjerneslag/ hjerneblødning 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Andel som ønsker å bruke mer penger, etter sykdom man har (hatt). Prosent Teknologi for et bedre samfunn 35

36 Offentlig ansvar, private aktører og egenandeler Ansvaret for å tilby helsetjenester bør hovedsakelig være offentlig Aktiviteten til private, kommersielle aktører bør begrenses Folk bør i større grad kunne tegne forsikring som sikrer dem rask behandling ved sykdom Det bør bli flere private sykehus i Norge Det bør være høyere egenandeler for behandling av "selvforskyldte" sykdommer Det bør bli økt bruk av egenandeler i de offentlige helsetjenestene 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Synet på offentlig ansvar og private aktører i helsevesenet. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 36

37 Offentlig privat og partipreferanse Støtte til private helsetilbud Helt uenig Verken eller Helt enig Hva stemte du ved stortingsvalget i 2013? SV Høyre Ap FrP Sp Andre KrF Ønsker ikke å svare Venstre Stemte ikke Stiplet linje markerer medianverdien i utvalget Skala for støtte til private helsetilbud, etter partipolitisk preferanse Teknologi for et bedre samfunn 37

38 Kriterier for god kvalitet i helsetjenesten Nærhet til sykehus og lege Helsepersonell med god utdanning Behandling som virker Ingen venteliste for å få time eller behandling Moderne medisinsk utstyr Respekt for pasientens verdighet Fritt valg av lege Sikre helsetjenester der du unngår å bli skadet Fritt valg av sykehus Imøtekommende og vennlige omgivelser Rent i helsetjenestens lokaler Vet ikke Annet 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Menn Kvinner Kriterier for god kvalitet i helsetjenesten i Norge etter kjønn. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 38

39 Ulike gruppers vurdering av kvalitet Alder Nærhet, fritt sykehusvalg og moderne medisinsk utstyr er viktigere for eldre enn yngre Respekt for pasientens verdighet, helsepersonell med god utdanning, og sikre helsetjenester viktigere for yngre enn eldre Utdanning Nærhet, fritt sykehusvalg og imøtekommende omgivelser viktigere for personer uten høyere utdanning Behandling som virker og godt utdannet helsepersonell viktigere for personer med høyere utdanning Sykdomsbilde Nærhet viktigere for personer som har (hatt) hjertesykdom, blodtrykksproblemer og lungesykdom Moderne medisinsk utstyr viktigere for personer som har (hatt) kreft Personer som har (hatt) psykiske plager vektlegger fritt valg av lege Teknologi for et bedre samfunn 39

40 Prioritering i helsetjenesten Helsebarometeret inneholdt flere påstander om prioriteringer i helsetjenesten Bør omsorg og lindrende behandling prioriteres foran kostbar behandling med usikker effekt? Bør forebygging og behandling prioriteres like høyt? Bør man behandle én pasient som får 10 ekstra leveår, eller 10 pasienter som får 10 ekstra leveår tilsammen? Bør unge prioriteres foran eldre? Svarfordelingen viser at mange synes dette er vanskelige spørsmål Mange har ikke tatt standpunkt, eller sier enig i alt Lite konsekvent svargiving Eldre har i noe større grad tatt stilling til spørsmålene Et flertall mener at fagfolk burde bestemme mer, og politikere mindre Teknologi for et bedre samfunn 40

41 Prioritering av ulike pasientgrupper Kreft Hjerte-lunge Psykiatri Muskel-skjelett 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prioritering av utvalgte pasientgrupper: kreft, hjerte-lunge, psykiatri og muskel-skjelett. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 41

42 Noen funn på tvers Alt i alt er folk godt fornøyd med helsetjenesten Fornøyd med tjenestene de mottar Støtter dagens modell Støtter offentlig ansvar Nesten ingen ønsker å bruke mindre på helse, nesten halvparten vil bruke mer Liten støtte til økte egenandeler For de fleste er de viktigste kriteriene for kvalitet: Nærhet til sykehus og lege Godt utdannet helsepersonell Effektiv behandling Korte ventelister Mange synes det er vanskelig å svare på spørsmål om prioriteringer flere ønsker å la fagfolk få mer å si Inkonsistente svar og "enighetsskjevhet" tyder på at folk synes det er vanskelig å svare Teknologi for et bedre samfunn 42

43 Sårbare grupper Et flertall av befolkningen er fornøyd med både egen helse og helsetjenestene men to grupper peker seg ut Lavt utdannede Dårligere helse og flere helseplager Mindre fornøyd med helsetjenestene Legger større vekt på tilgjengelighet (avstand, ventetid) Funksjon av sykdomsbilde? Personer med psykisk sykdom og psykiske plager Dårligere opplevd helse Har gjerne andre sykdommer og helseplager i tillegg (komorbiditet) Mindre fornøyd med helsetjenestene og behandlingsforløpet generelt Psykisk helsevern kommer klart dårligere ut enn andre helsetjenester Det samme gjelder til en viss grad for kroniske og mer diffuse sykdommer og plager Legger større vekt på respekt for pasientens verdighet Teknologi for et bedre samfunn 43

44 Veien videre Hvordan kan man redusere sosial ulikhet i helse? Hvordan kan man sikre at sårbare grupper får et bedre møte med helsetjenesten? Hvordan kan økt brukermedvirkning gjennomføres i praksis, og hvilke utslag kan det få? Sykdommer/helseplager har ulik status Ressurser er ulikt fordelt blant brukere/pårørende/pasienter Teknologi for et bedre samfunn 44

45 Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn 45

Oppfatning av egen helse, helsetilbudet og prioritering i Helse-Norge

Oppfatning av egen helse, helsetilbudet og prioritering i Helse-Norge Oppfatning av egen helse, helsetilbudet og prioritering i Helse-Norge Del 1: Helsetjenester og helse i Norge 1 #helsebar helsebarometeret.no Helsebarometeret 2015 Oppfatning av egen helse, helsetilbudet

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011

infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011 Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011 Fremtidens helse- og omsorgstjenester tiårets innovasjonsutfordring Norge har størst vekst i helseutgifter i Norden Og behovet

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Sykefravær, ventetider og helseforsikringer

Sykefravær, ventetider og helseforsikringer Sykefravær, ventetider og helseforsikringer - to prosjekter finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond Den norske Forsikringsforening - medlemsmøte Oslo, 25. november 2015 Karin Dyrstad, Karl-Gerhard Hem, Thomas

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Kvalitetsbasert finansiering Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Bakgrunn Evalueringene av «kvalitetsbasert finansiering» (KBF) viser ikke entydige effekter på kvalitet Nordvest-England:

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? 1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013 Helsetall i media Tre presiseringer

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Dombås 27.11.09. Østlandsforskning

Dombås 27.11.09. Østlandsforskning Levekår eeå i Dovre eog Lesja Dombås 27.11.09 Vegard Johansen og Rolf Rønning Østlandsforskning Bakgrunn Dovre & Lesja: Ulike naboer? Store ulikheter mellom Dovre og Lesja i Helsedirektoratets levekårsmål

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Kommune perspektiv. v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister

Kommune perspektiv. v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister Kommune perspektiv v. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister Speilmelding Kr.sand kommune 1. Kristiansand inkluderer de øvrige kommuneregionene på en hensiktsmessig måte i referansegrupper.

Detaljer

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer