Utfordringer i helsetjenestene i lys av offentlig statistikk og helsebarometeret
|
|
- Margrete Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helse, helsetilbud og prioriteringer i helse-norge Utfordringer i helsetjenestene i lys av offentlig statistikk og helsebarometeret "Til lags aat alle kann ingen gjera" LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter, 27. januar 2015 Marian Ådnanes og Karin Dyrstad Teknologi for et bedre samfunn 1
2 SINTEFs bidrag til LHLs rapport Del 1: Sammenfatning av offentlig statistikk om helsetjenester og helse i befolkningen helseutgifter, aktivitet i helsetjenestene, ventetider, pasientrettigheter, helsetilstand Del 2: Opinionsundersøkelse rettet mot tilfeldig utvalgte Spørreskjemaundersøkelse gjennomført vinter/vår 2014 Hvordan opplever folk sin egen helse, helsetjenestene og prioriteringer i helsevesenet Svarprosent 36,7 (n=2 688) Teknologi for et bedre samfunn 2
3 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? 5. Vurdering av helsetjenestene 6. Ressursbruk, kvalitet og prioriteringer Teknologi for et bedre samfunn 3
4 1. Helseutgifter Hvor mye penger bruker vi på helsetjenester? Hvordan fordeler utgiftene seg på tjenesteområder? Hvor mye bruker vi i forhold til andre land? Hvor stor er andelen offentlig finansiert? Teknologi for et bedre samfunn 4
5 Helseutgifter fordelt på tjenesteområder (mill. kr) (Kilde: SSB) Helseadministrasjon (HC.7) Rehabilitering (HC.2) Forebygging og helsefremmende arbeid (HC.6) Investeringer til helseformål (HC.R.1) Støttetjenester (HC.4) Medisinske produkter for pasienter uten innleggelse (HC.5) Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie (HC.3) Medisinsk behandling (HC.1) Teknologi for et bedre samfunn 5
6 Totale helseutgifter i prosent av BNP for et utvalg OECDland i 2011 (Kilde: OECD) USA Nederland Frankrike Tyskland Danmark Sverige Storbritannia OECD-snitt Norge Island Finland Teknologi for et bedre samfunn 6
7 Offentlig finansierte helseutgifter som prosent av totale helseutgifter for et utvalg OECD-land i 2011 (Kilde: OECD) Nederland Danmark Norge Luxembourg Storbritania Sverige Island Frankrike Tyskland Austria Finland Canada USA Offentlig Privat 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Teknologi for et bedre samfunn 7
8 2. Aktivitet i helsetjenestene Hva oppsøker vi fastlegen for? Hva er mønsteret når det gjelder aktivitet i spesialisthelsetenestene? Teknologi for et bedre samfunn 8
9 Konsultasjoner hos fastlegen per 1000 innbygger etter kjønn og diagnose i (Kilde: SSB, Allmennlegetjenesten) Menn Kvinner Teknologi for et bedre samfunn 9
10 Personer i kontakt med spesialisthelsetjeneste. Etter alder og kjønn i 2013, absolutte tall. (Kilde: Helsedirektoratet, SAMDATA 2013) Somatikk Antall Menn Somatikk Antall Kvinner PH Antall Menn PH Antall Kvinner TSB Antall Kvinner TSB Antall Menn Teknologi for et bedre samfunn 10
11 Oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner, utskrivinger og pasienter i psykisk helsevern for voksne per 1000 innbygger (Kilder: Helsedirektoratet, NPR og SAMDATA, 2013) Oppholdsdøgn Polikliniske konsultasjoner Utskrivinger Antall pasienter Teknologi for et bedre samfunn 11
12 3. Helse i befolkningen Hvordan er helsa vår? Hva er mønsteret når det gjelder medikamentbruk? Teknologi for et bedre samfunn 12
13 Bedre helse totalt i befolkningen Hjerte-karlidelser redusert dødelighet Kreft redusert dødelighet Kols av de vanligste årsakene til innleggelse i sykehus Muskel- og skjelettlidelser Psykiske lidelser Viktige årsaker til sykefravær og uførhet Økende forekomst blant unge? Teknologi for et bedre samfunn 13
14 Medikamentbruk. Antall doser per 1000 innbygger (Kilde: Reseptregisteret) Kolesterolsenkende midler Astma- og KOLS-midler Antidepressiva Antibiotika ADHD-midler Demensmidler Teknologi for et bedre samfunn 14
15 Antall brukere av ADHD-medisin per 1000 innbyggere fordelt på ulike aldersgrupper, (Kilde: Reseptregisteret) Teknologi for et bedre samfunn 15
16 Psykisk helse en særlig viktig utfordring Det store behovet for psykisk helsehjelp Økningen i bruk av sentralstimulerende medikamenter Særlig blant barn og unge Økningen i psykiske vansker som årsak til sykefravær/uførhet Særlig blant unge Hva er befolkningens oppfatninger knyttet til helse og helsetjenester? Teknologi for et bedre samfunn 16
17 Del 2: LHLs helsebarometer Teknologi for et bedre samfunn 17
18 Bakteppe Pågående debatt om norsk helsetjeneste Kvalitet, kostnader Underliggende spørsmål Får vi gode nok helsetjenester i forhold til de ressursene vi bruker? Burde vi bruke mer ressurser enn vi gjør i dag? Hvilke grupper har dårligst helsetilbud? For å svare på disse spørsmålene er det viktig å la befolkningen komme til orde Legitimitet, forankring Hvilke grupper er mest/minst fornøyd? Er det grupper som kommer systematisk dårligere ut? Teknologi for et bedre samfunn 18
19 LHLs helsebarometer Spørreundersøkelse gjennomført vinter/vår 2014 Egen helse, bruk og vurdering av helsetjenester, prioriteringer i helsevesenet, sosioøkonomisk bakgrunn Bruttoutvalg på personer personer år 2500 personer år N=2 688 (svarprosent 36,7) Styrken ved Helsebarometeret er muligheten til å sammenligne og analysere holdninger, meninger, folks egne opplevelser og oppfatninger Ikke "objektive" data (sml. kliniske helseopplysninger) Befolkningsundersøkelse (sml. pasientundersøkelser) Merk: Mange faktorer samvarierer (kjønn, alder, utdanning, hvor folk bor ) Teknologi for et bedre samfunn 19
20 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? Egenvurdert helse, sykdom og helseplager Sosioøkonomiske forskjeller 5. Vurdering av helsetjenestene 6. Ressursbruk, kvalitet og prioriteringer Teknologi for et bedre samfunn 20
21 Hva er god helse? Trivsel i hverdagen (n=2637) Muligheten til å være i aktivitet (n=2637) Fravær av sykdom (n=2593) Sosialt nettverk (n=2627) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Hva er god helse for deg? Prosent Teknologi for et bedre samfunn 21
22 Vurdering av egen helse kjønn og alder Kvinner Menn Kvinner vurderer helsen noe mer positivt Rapporterer også om flere sykdommer og helseplager Yngre enn 25 år år år år år år 70 år og eldre Yngre enn 25 år år år år år år 70 år og eldre Andel, prosent Andel, prosent Meget dårlig Meget dårlig Dårlig Dårlig Verken god eller dårlig Verken god eller dårlig God God Meget god Meget god Egenvurdert helse etter kjønn og alder. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 22
23 Vurdering av egen helse - utdanning Tydelig sosial gradient Høyt utdannede har bedre helse Finner lignende mønster for inntekt og yrkesaktivitet Personer med lavere utdanning rapporterer om mer av stort sett alle typer sykdom og helseplager Har ikke fullført grunnskole Grunnskole (inntil 9 år) Videregående skole/gymnas Høyskole/Bachelor Universitet/Master eller høyere Vet ikke/vil ikke svare Opplevd helse Meget dårlig Verken god eller dårlig Meget god Dårlig God Egenvurdert helse etter høyeste fullførte utdanningsnivå. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 23
24 Hvordan påvirker sykdom og helseplager vurderingen av egen helse? Sammenheng mellom egenvurdert helse og å ha (hatt) ulike sykdommer Liten samvariasjon med kreft, hjerneslag, hjerneblødning Tydelig samvariasjon med lungesykdom, hjertesykdom, diabetes og blodtrykkssykdom Sterkest samvariasjon med psykiske plager og sykdom eller skade i bevegelsesapparatet Sammenheng mellom egenvurdert helse og ulike helseplager Liten samvariasjon med forkjølelse/influensa, utslett/allergi Tydelig samvariasjon med brystsmerter, hjertebank, hodepine/migrene, magesmerter/magesår Sterkest samvariasjon med søvnproblemer/tretthet, muskel-/skjelettplager, plager i rygg/nakke/armer/skuldre, pustevansker og angst/depresjon Teknologi for et bedre samfunn 24
25 Bekymring for framtidig helse Relativt få er særlig bekymret for å bli syk Flest bekymret for muskel- og skjelettsykdom, kreft og hjerteog karsykdom Kvinner mer bekymret enn menn Jo bedre helse, jo mindre bekymret for framtidig helse unntatt de med dårligst helse Muskel- og skjelettplager Kreftsykdom Hjerte-karsykdom Demens Nevrologisk sykdom Psykisk sykdom Lungesykdom Andre sykdommer/plager 0% 5% 10% 15% 20% Kvinner Menn Andel som i stor eller svært stor grad er redd for å utvikle ulike sykdommer, etter kjønn Teknologi for et bedre samfunn 25
26 Psykisk helse og vurderingen av egen helse Sterk negativ sammenheng mellom psykiske plager og opplevd helse Personer som har (hatt) psykiske plager vurderer helsen sin som dårligere Angst og uro samvarierer med Vurdering av egen helse Lungesykdom Psykiske plager Søvnproblemer, tretthet Bekymring for framtidig sykdom Ikke plaget Litt plaget En del plaget Alvorlig plaget Opplevd helse, prosent Meget dårlig Verken god eller dårlig Meget god Dårlig Opplevd helse etter angst og depresjon. Prosent God Teknologi for et bedre samfunn 26
27 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? 5. Erfaring med helsetjenestene Kvalitet i helsetjenesten Vurdering av ulike tjenester Behandlingsforløpet 6. Ressursbruk, prioriteringer og kvalitet Teknologi for et bedre samfunn 27
28 Vurdering av helsetjenesten Folk flest er stort sett fornøyd med kvaliteten på helsetjenestene Små forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen (kjønn, utdanning, helse) Eldre klart mer positive Veldig dårlig Ganske dårlig Verken eller Ganske god Veldig god Har ikke brukt spesialisthelsetjenesten siste år Har brukt spesialisthelsetjenesten siste år Hvordan vil du vurdere kvaliteten på helsetjenester i Norge? Prosent Teknologi for et bedre samfunn 28
29 Vurdering av ulike helsetjenester Innleggelse på sykehus (n=405) Poliklinisk behandling på sykehus (n=819) Fastlege/allmennlege (n=2187) Annen helsetjeneste (n=500) Privat psykolog/psykiater (n=139) Pleie-/omsorgs-/hjemmetjeneste (n=138) Innleggelse i psykisk helsevern (n=56) 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært misfornøyd Ganske misfornøyd Verken eller Ganske fornøyd Svært fornøyd Vurdering av helsetjenester. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 29
30 Aspekter ved behandlingsforløpet Har du tiltro til at du har fått/ får den riktige behandlingen? Opplever du at det har vært god kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom deg og Har du kunnet påvirke eget behandlingsopplegg i den grad du kunne tenke deg? Opplever du at samarbeidet mellom sykehus og fastlegen din har vært tilfredsstillende? Opplever du at samarbeidet mellom sykehus og kommunale tjenester har vært tilfredsstillende? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad svært stor grad Vurdering av behandlingsforløpet. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 30
31 Betydningen av sosioøkonomiske kjennetegn Liten forskjell mellom menn og kvinner Svak tendens til at kvinner er mer fornøyd med fastlege og poliklinisk behandling ved sykehus Eldre er klart mer fornøyd enn yngre Gjelder alle tjenestene, men særlig hjemmetjenester Personer med høyere utdanning er med fornøyd enn personer uten høyere utdanning Unntaket er pleie- og omsorgstjenester: er mindre fornøyd med hjemmetjenesten Helse og sykdomshistorikk liten betydning Unntaket er personer som har brukt tjenester innen psykisk helsevern: er også mindre fornøyd med andre deler av helsetjenesten Teknologi for et bedre samfunn 31
32 Betydningen av helserelaterte kjennetegn Generelt små forskjeller, men tre grupper skiller seg ut Personer som har (hatt) kreft er mer positive Større tiltro til behandlingen, mer fornøyd med kommunikasjon med behandlingsstedet Personer som har (hatt) psykiske plager og sykdom eller skade i bevegelsesapparatet er mer negative Mindre fornøyd med samarbeid fastlege spesialisthelsetjeneste, mindre tiltro til behandlingen, mindre fornøyd med muligheten til å påvirke behandlingsopplegget Teknologi for et bedre samfunn 32
33 1. Helseutgifter 2. Aktivitet i helsetjenestene 3. Helse i befolkningen 4. Hvordan opplever folk sin egen helse? 5. Erfaring med helsetjenestene 6. Ressursbruk, prioriteringer og kvalitet Ressursbruk, eierskap Prioritering av sykdommer og pasientgrupper Hva er god kvalitet Teknologi for et bedre samfunn 33
34 Ressursbruk i helsetjenesten Befolkningen delt i synet på ressursbruk Andelen som vil bruke mer er høyere blant kvinner og i aldersgruppa år Andelen som vil bruke penger mer effektivt øker med utdanningslengde Andelen som ønsker å bruke mer er høyest blant de som stemte Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ved forrige Stortingsvalg Kvinner Menn Mener du samfunnet bør bruke mer penger på helsevesenet enn nå? Ja, bruke mer penger enn nå Nei, bruke penger mer effektivt Vi bruker passe Annet Vet ikke Syn på pengebruk i helsevesenet etter kjønn. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 34
35 Ressursbruk etter sykdomsbilde Totalt Psykiske plager Kreft Muskel- og skjelettsykdom/skade Hjertesykdom Blodtrykksproblemer Lungesykdom Diabetes Nyresykdom Hjerneslag/ hjerneblødning 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Andel som ønsker å bruke mer penger, etter sykdom man har (hatt). Prosent Teknologi for et bedre samfunn 35
36 Offentlig ansvar, private aktører og egenandeler Ansvaret for å tilby helsetjenester bør hovedsakelig være offentlig Aktiviteten til private, kommersielle aktører bør begrenses Folk bør i større grad kunne tegne forsikring som sikrer dem rask behandling ved sykdom Det bør bli flere private sykehus i Norge Det bør være høyere egenandeler for behandling av "selvforskyldte" sykdommer Det bør bli økt bruk av egenandeler i de offentlige helsetjenestene 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Synet på offentlig ansvar og private aktører i helsevesenet. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 36
37 Offentlig privat og partipreferanse Støtte til private helsetilbud Helt uenig Verken eller Helt enig Hva stemte du ved stortingsvalget i 2013? SV Høyre Ap FrP Sp Andre KrF Ønsker ikke å svare Venstre Stemte ikke Stiplet linje markerer medianverdien i utvalget Skala for støtte til private helsetilbud, etter partipolitisk preferanse Teknologi for et bedre samfunn 37
38 Kriterier for god kvalitet i helsetjenesten Nærhet til sykehus og lege Helsepersonell med god utdanning Behandling som virker Ingen venteliste for å få time eller behandling Moderne medisinsk utstyr Respekt for pasientens verdighet Fritt valg av lege Sikre helsetjenester der du unngår å bli skadet Fritt valg av sykehus Imøtekommende og vennlige omgivelser Rent i helsetjenestens lokaler Vet ikke Annet 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Menn Kvinner Kriterier for god kvalitet i helsetjenesten i Norge etter kjønn. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 38
39 Ulike gruppers vurdering av kvalitet Alder Nærhet, fritt sykehusvalg og moderne medisinsk utstyr er viktigere for eldre enn yngre Respekt for pasientens verdighet, helsepersonell med god utdanning, og sikre helsetjenester viktigere for yngre enn eldre Utdanning Nærhet, fritt sykehusvalg og imøtekommende omgivelser viktigere for personer uten høyere utdanning Behandling som virker og godt utdannet helsepersonell viktigere for personer med høyere utdanning Sykdomsbilde Nærhet viktigere for personer som har (hatt) hjertesykdom, blodtrykksproblemer og lungesykdom Moderne medisinsk utstyr viktigere for personer som har (hatt) kreft Personer som har (hatt) psykiske plager vektlegger fritt valg av lege Teknologi for et bedre samfunn 39
40 Prioritering i helsetjenesten Helsebarometeret inneholdt flere påstander om prioriteringer i helsetjenesten Bør omsorg og lindrende behandling prioriteres foran kostbar behandling med usikker effekt? Bør forebygging og behandling prioriteres like høyt? Bør man behandle én pasient som får 10 ekstra leveår, eller 10 pasienter som får 10 ekstra leveår tilsammen? Bør unge prioriteres foran eldre? Svarfordelingen viser at mange synes dette er vanskelige spørsmål Mange har ikke tatt standpunkt, eller sier enig i alt Lite konsekvent svargiving Eldre har i noe større grad tatt stilling til spørsmålene Et flertall mener at fagfolk burde bestemme mer, og politikere mindre Teknologi for et bedre samfunn 40
41 Prioritering av ulike pasientgrupper Kreft Hjerte-lunge Psykiatri Muskel-skjelett 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prioritering av utvalgte pasientgrupper: kreft, hjerte-lunge, psykiatri og muskel-skjelett. Prosent Teknologi for et bedre samfunn 41
42 Noen funn på tvers Alt i alt er folk godt fornøyd med helsetjenesten Fornøyd med tjenestene de mottar Støtter dagens modell Støtter offentlig ansvar Nesten ingen ønsker å bruke mindre på helse, nesten halvparten vil bruke mer Liten støtte til økte egenandeler For de fleste er de viktigste kriteriene for kvalitet: Nærhet til sykehus og lege Godt utdannet helsepersonell Effektiv behandling Korte ventelister Mange synes det er vanskelig å svare på spørsmål om prioriteringer flere ønsker å la fagfolk få mer å si Inkonsistente svar og "enighetsskjevhet" tyder på at folk synes det er vanskelig å svare Teknologi for et bedre samfunn 42
43 Sårbare grupper Et flertall av befolkningen er fornøyd med både egen helse og helsetjenestene men to grupper peker seg ut Lavt utdannede Dårligere helse og flere helseplager Mindre fornøyd med helsetjenestene Legger større vekt på tilgjengelighet (avstand, ventetid) Funksjon av sykdomsbilde? Personer med psykisk sykdom og psykiske plager Dårligere opplevd helse Har gjerne andre sykdommer og helseplager i tillegg (komorbiditet) Mindre fornøyd med helsetjenestene og behandlingsforløpet generelt Psykisk helsevern kommer klart dårligere ut enn andre helsetjenester Det samme gjelder til en viss grad for kroniske og mer diffuse sykdommer og plager Legger større vekt på respekt for pasientens verdighet Teknologi for et bedre samfunn 43
44 Veien videre Hvordan kan man redusere sosial ulikhet i helse? Hvordan kan man sikre at sårbare grupper får et bedre møte med helsetjenesten? Hvordan kan økt brukermedvirkning gjennomføres i praksis, og hvilke utslag kan det få? Sykdommer/helseplager har ulik status Ressurser er ulikt fordelt blant brukere/pårørende/pasienter Teknologi for et bedre samfunn 44
45 Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn 45
Oppfatning av egen helse, helsetilbudet og prioritering i Helse-Norge
Oppfatning av egen helse, helsetilbudet og prioritering i Helse-Norge Del 1: Helsetjenester og helse i Norge 1 #helsebar helsebarometeret.no Helsebarometeret 2015 Oppfatning av egen helse, helsetilbudet
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerUtsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33
Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...
DetaljerFremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem
DetaljerNoen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.
NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av
Detaljerinfuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011
Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011 Fremtidens helse- og omsorgstjenester tiårets innovasjonsutfordring Norge har størst vekst i helseutgifter i Norden Og behovet
DetaljerBefolkningsundersøkelse om akupunktur
Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten
Detaljer2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse
2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerOECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret
OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerIkke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste
Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse
Detaljer1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.
NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerFremstilling av resultatene
Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling
DetaljerSykefravær, ventetider og helseforsikringer
Sykefravær, ventetider og helseforsikringer - to prosjekter finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond Den norske Forsikringsforening - medlemsmøte Oslo, 25. november 2015 Karin Dyrstad, Karl-Gerhard Hem, Thomas
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerLegetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015
Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerPasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende
Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerHva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege
Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten
1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der
DetaljerMedievaner og holdninger blant sykepleiere
Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerFakta fra Sykehuskonferansen
Fakta fra Sykehuskonferansen Arbeidsgiverforeningen Spekter 19. november 2012 Hva er egentlig omfanget? Somatiske sykehus 2011 1 737 029 pasienter 18 prosent flere kvinner enn menn Nesten 4 870 000 polikliniske
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerResultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF
Pasienterfaringsundersøkelse 2014. Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Innhold Bakgrunn:... 2 Gjennomføring:... 2 Om spørreskjemaet:... 2 Om resultatpresentasjonen:... 3 Om resultatene/kommentar
DetaljerBærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli
Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DetaljerNøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder
DetaljerOrdførertilfredshet Norge 2014
Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)
DetaljerDatainnsamling. Pasienterfarings-undersøkelse K3 2012-2014. 2. Har du tillit til behandlernes faglige dyktighet?
Datainnsamling Pasienterfarings-undersøkelse -214 1 1 Pasient Innhentet Ikke.innhentet 7 % 4 % 2 % 213 214 År 1. Snakket behandlerne til deg slik at du forsto dem? 2. Har du tillit til behandlernes faglige
DetaljerFunn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå
1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerSamhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?
Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform
DetaljerPlassering av den norske helsesektoren i tid og rom
1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre
DetaljerInnleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.
Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen
DetaljerFremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers
Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester tiårets innovasjonsutfordring Stor vekst i helseutgifter i
DetaljerUngdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune
Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerDen norske legeforening Underlagsinformasjon for Landsstyremøtet
Den norske legeforening Underlagsinformasjon for Landsstyremøtet Mai 2019 19100078 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Resultater 11 3 Appendiks 18 2 Fakta om undersøkselsen Metode: Web-intervju, utvalget er trukket
DetaljerNye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
DetaljerPasienter med omfattende tjenestebehov
Pasienter med omfattende tjenestebehov Rapport juni 2018 Lars Rønningen, seniorrådgiver Identifisere de med størst tjenestebruk Aktivitet og tjenester pasientene mottar gis en kostnad (pris). For somatikk
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få
DetaljerHelsereformen 5 år etter Årsmøte i FSTL. Arvid Libak, Statssekretær, Lillehammer 11. juni
Helsereformen 5 år etter Årsmøte i FSTL Arvid Libak, Statssekretær, Lillehammer 11. juni Grunnpilarer for regjeringens helsepolitikk Gode offentlige spesialisthelsetjenester Likeverdig tilgang og god ressursutnyttelse
DetaljerKvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Kvalitetsbasert finansiering Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Bakgrunn Evalueringene av «kvalitetsbasert finansiering» (KBF) viser ikke entydige effekter på kvalitet Nordvest-England:
DetaljerPasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene
Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte
Detaljer2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?
Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene
DetaljerBedre helsetjenester til de som trenger det mest
Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Halvdan Skard KS 9. februar 2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer
DetaljerJuni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP
Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...
DetaljerHOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR
HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?
DetaljerBedre helsetjenester til de som trenger det mest
Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer
DetaljerNasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder
Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerGod helse og flere leveår
God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,
DetaljerTNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016
#Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 TNS Gallups Helsepolitiske Barometer #Helsepolitikk Uavhengig (syndikert) undersøkelse Befolkningsrepresentativt utvalg 16 år+ Feltperiode 15. 24.
DetaljerÅ bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge
Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er
DetaljerSkolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling
Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner
PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap
DetaljerOmdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015
Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.
DetaljerRespons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009. Oppdragsgiver: Legeforeningen
Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Legetjenester Landsomfattende omnibus 11. - 12. mai 2009 Prosjektinformasjon FORMÅL Måle tilfredshet med legen og legetjenester DATO FOR GJENNOMFØRING
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerHoldninger til innvandring og integrering
Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme
DetaljerSAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017
SAMDATA kommune Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 Innhold Formål og funn Anvendelsen av SAMDATA kommune Relevansen til s mandat KPR vs SAMDATA kommune Veien videre www.samdata-kommune.helsestatistikk.no/
DetaljerMange har god helse, færrest i Finland
Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,
DetaljerHvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann
Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige
DetaljerDombås 27.11.09. Østlandsforskning
Levekår eeå i Dovre eog Lesja Dombås 27.11.09 Vegard Johansen og Rolf Rønning Østlandsforskning Bakgrunn Dovre & Lesja: Ulike naboer? Store ulikheter mellom Dovre og Lesja i Helsedirektoratets levekårsmål
DetaljerNBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014
NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
DetaljerHVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?
HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om
DetaljerPraktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune
Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av
DetaljerHelse Midt-Norge R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Dato: 15.02.
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Helse Midt-Norge Deres ref. Hanne Sterten Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Arve Østgaard Undersøkelsen
DetaljerVirke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING
Virke Rehab Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør
DetaljerHoldninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016
Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til
DetaljerFordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel
Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerOmdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015
Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerVedleggstabeller 145
45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
Detaljer