Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft"

Transkript

1 Møtesaksnummer 38/13 Saksnummer 13/200 Dato 26. august 2013 Kontaktperson Hege Wang (etiske aspekter ved professor Bjørn Hofmann) Sak Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Rådets tidligere behandling Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten behandlet i sitt møte 15. april 2013 en vignett om endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Forslagsstiller var Helsedirektoratet ved prosjektdirektør Hans Petter Aarseth, som også leder styringsgruppa for Masseundersøkelsen for livmorhalskreft. Aarseth redegjorde for at Helsedirektoratet hadde foreslått å gjennomføre et pilotforsøk hvor prøver fra livmorhalsen testes for humant papilloma virus (HPV) i stedet for at de undersøkes for celleforandringer. En arbeidsgruppe (Gruppe II) hadde i 2010 anbefalt å gjøre en implementeringsstudie av HPV-testing i fire fylker, men det var ikke blitt innvilget penger i statsbudsjettene. Rådet ønsket å behandle saken, og rådsleder oppsummerte med at dette både er en sak som omhandler prinsipielle sider ved screening samt at det er en prioriteringssak. Det ble også minnet om at rådet har et eget mandatpunkt om vurdering av befolkningsrettede tiltak som screening og vaksiner. Begrensing av tematikk Saksframlegget omhandler ulike sider ved livmorhalsscreening og konsekvenser av en eventuell endring av testmetode i primærscreeningen fra celleprøver til HPV-testing. I dagens screeningprogram brukes HPV-tester i oppfølging av celleprøver med unormale funn, dvs i sekundærscreeningen. Det har pågått en intens debatt om hvilken type HPV-test som er best egnet til dette. Saksframlegget omhandler ikke denne problemstillingen. Helsetjenesten tilbyr nå to tiltak for å beskytte befolkningen mot livmorhalskreft: vaksinasjon mot HPV-virusinfeksjon av jenter i 7. klasse 1 og screening av livmorhalsen for kvinner mellom 25 og 69 år. Vi har tatt utgangspunkt i dagens situasjon hvor kvinnene som inviteres til screening, ikke er vaksinert mot HPV. Vurderingene vil trolig bli annerledes i framtiden når kvinnene (og eventuelt menn) i screeningalder er vaksinert. 1 Ble innført for fødselskull f.o.m / 13

2 Kort oppsummering av problemstillingen Livmorhalskreft er den 9. mest vanlige kreftformen blant kvinner i Norge, med om lag 300 tilfeller årlig. Sykdommen forårsakes av infeksjon med bestemte typer HPV. Det finnes ikke behandling for infeksjon med HPV. Infeksjoner med HPV er vanlig, og de fleste heles spontant. Noen få infeksjoner utvikles gjennom ulike forstadier til kreft. Norge har et veletablert screeningprogram for livmorhalskreft. Brukerne er kvinner i alderen år, og de fleste (95 %) har normale prøver. Screeningen forebygger og reduserer dødeligheten ved at forstadier fjernes og ved at kreft påvises og behandles i tidlig stadium. Screeningmetoden er at celleprøver fra livmorhalsen undersøkes med mikroskop for å se om det er celleforandringer 2. Metoden har relativt lav sensitivitet, det vil si at ikke alle tilfeller av forstadier eller kreft fanges opp. Dette er bakgrunnen for at man ønsker å prøve ut en mer sensitiv metode. Den alternative metoden innebærer at man i stedet for å lete etter oppståtte celleforandringer leter tidligere i årsakskjeden etter virusinfeksjon med HPV. Der det påvises virus, kan man så se etter celleforandringer. For kvinnene medfører den alternative metoden ingen endring i måten prøvene tas på. Tilstedeværelse av HPV analyseres i prøver tatt fra livmorhalsen på samme måte som nå 3. En ulempe med den nye metoden er at spesifisiteten er lavere. Det betyr at flere som ikke vil få kreft eller alvorlig forstadier, vil ha en positiv screeningtest som må følges opp. Med dagens praksis i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft må omtrent 5 % eller kvinner følges opp med ekstra prøver hvert år. Den nye metoden vil trolig øke dette antallet, det er anslått til 8 % eller kvinner. De fleste av disse kvinnene vil måtte følges opp for å se hvorledes virusinfeksjonen eller celleforandringen utvikler seg. Oppfølgingen kan innebære gjentatte celleprøver, kolposkopiske undersøkelser 4 eller vevsprøver (biopsi) og kan ende med operasjon (konisering). HPV smitter ved seksuell kontakt, og dette kan gi særlige utfordringer for håndtering av informasjon. En utfordring er å vurdere om fordelene med en høyere sensitivitet oppveier ulempene med en lavere spesifisitet. Om livmorhalskrefti Om lag 300 rammes i Norge hvert år, og i 2009 døde 73 kvinner av livmorhalskreft. Forekomsten av livmorhalskreft i Norge har vært avtagende siden 1970 tallet. Risikoen for å få livmorhalskreft før 75 års alder er 0,9 %. 2 Noen typer forandringer blir så fulgt opp med HPV test. 3 Celleprøvene kan enten strykes ut på et objektglass (konvensjonell cytologi) eller ristes ut i fikseringsvæske (væskebasert cytologi, nødvendig for HPV-testing). Væskebaserte prøver kan undersøkes både for celleforandringer og HPV. 4 Kolposkopi: Direkte, mikroskopisk undersøkelse av livmorhalsen med forstørrelse. Gjøres på sykehus. 2 / 13

3 Livmorhalskreft er spesiell ved at også yngre kvinner rammes, i Norge er halvparten av pasientene under 50 år ved diagnose. Det er slått fast at virusinfeksjon er årsak til sykdommen i 99 % av tilfellene, og stadig ny biologisk kunnskap gjør dette til et felt i endring. Fra infeksjon med HPV via forstadier (CIN) til livmorhalskreft Det finnes mange ulike typer HPV, og opptil 80 % av den kvinnelige befolkningen vil bli smittet med en form for HPV i løpet av livet. Forekomsten av slike infeksjoner er hyppigst hos unge, og sjeldnere fra 35 års alder. De fleste HPV-infeksjoner forsvinner spontant i løpet av 1-2 år, men persisterende infeksjon med HPV kan føre til utvikling av kreft. Tolv virustyper er klassifisert som kreftframkallende og kalles høyrisiko HPV (hr HPV). HPV type 16 og 18 forårsaker omkring 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft 5. Livmorhalskreft utvikles fra normal livmorhals via HPV-infeksjon til forstadier og til slutt invasiv kreft. Forstadiene kalles cervical intraepithelial neoplasier, som forkortes CIN. For å stille diagnosen CIN må man ta en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen. CIN utvikler seg fra stadium 1 til stadium 2 og 3 som er alvorlige forstadier. CIN er en dynamisk tilstand som kan utvikle seg til kreft, men også heles (gå i regress). For det alvorligste forstadiet CIN 3 vil rundt 30 % av tilfellene utvikle seg til kreft. Prosessen fra virusinfeksjon til alvorlig forstadier er estimert til å ta 7-15 år, men kan også skje raskere. Siden de fleste tilfeller av livmorhalskreft utvikles gradvis fra virusinfeksjon gjennom ulike forstadier til kreft, er denne kreftformen velegnet for screening. Patologene kan gruppere krefttilfellene etter hvilke celletyper som er involvert. 80 % av tilfellene av invasiv kreft er av typen plateepitelcarcinomer. I underkant av 20 % består av adenokarsinomer. Om screening generelt Rådet har tidligere drøftet flere problemstillinger knyttet til screening, sist om innføring av screening for barseldepresjon (Se saken her, møte 11/2-2013) Generelle prinsipper om screening blir derfor bare nevnt meget kortfattet her. Screening er en undersøkelse av en presumtivt frisk befolkningsgruppe for å finne individer med risikofaktorer for sykdom eller tidlige stadier av sykdom, 5 Vaksinen som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet omfatter bl.a. disse typene virus. 3 / 13

4 ofte før den gir symptomer. Screeningtester er generelt ikke diagnostiske, de skiller ut tilfeller som må undersøkes grundigere for å bekrefte eller avkrefte en diagnose. Ingen screeningtester finner alle personer med sykdom. På den annen side vil alle screeningtester klassifisere noen i risikogruppen selv om de ikke er syke. Testenes egenskaper vises blant annet i begrepene sensitivitet og spesifisitet. Sensitivitet er testens presisjon for å plukke ut de som er syke eller som har en bestemt risikofaktor 6. Spesifisitet angir testens presisjon for å klassifisere friske som friske. Andre viktige begreper er positiv- og negativ prediktiv verdi. Positiv prediktiv verdi er sannsynligheten for å være syk når testen er positiv. Negativ prediktiv verdi er sannsynligheten for å være frisk når testen er negativ. Deteksjonsrate er andelen av de screenede som har sykdommen eller risikofaktoren det testes for. Verdens helseorganisasjon utformet krav til iverksetting av screeningprogram allerede i To av kravene omhandler testmetode: En hensiktsmessig test eller undersøkelsesmetode bør være tilgjengelig. Testen bør være akseptabel for befolkningen. EU har siden 2003 anbefalt organisert screening for bryst-, livmorhals-, og tarmkreft. Den nye kreftstrategien Sammen- mot kreft ii har som målområde 3 at Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging, og screening er omtalt under dette målområdet. En nasjonal målsetning er at screeningprogrammene skal ha dokumentert effekt på sykelighet og dødelighet og lavest mulig risiko for bivirkninger eller skade. Strategien sier videre at: Metodene som brukes må være følsomme og presise slik at de skiller godt mellom syke og friske, være enkle å utføre og ha lav risiko for bivirkninger. I tillegg skal kostnadene stå i et rimelig forhold til fordelene. Strategien er tydelig på at falske positive resultater og overdiagnostikk er en utfordring i alle screeningprogram. Et delmål er å vurdere kontinuerlig om ny kunnskap om screening kan tilsi nye eller endrede screeningprogrammer Screening mot livmorhalskreft Hensikten med et screeningprogram mot livmorhalskreft er både å redusere forekomsten og å redusere dødeligheten av livmorhalskreft. Et organisert screeningprogram inviterer kvinner i en bestemt aldergruppe til jevnlige undersøkelser. Screeningen foregår ved at celleprøver fra livmorhalsen undersøkes for celleforandringer eller for HPV. Celleprøvene høstes fra livmorhalsen med en liten børste/spatel. Dette gjøres av allmennleger og gynekologer. Deretter prepareres prøvene for videre undersøkelser som gjøres 6 I dette tilfellet er HPV-infeksjon en risikofaktor for framtidig livmorhalskreft. 4 / 13

5 ved laboratorier, enten på sykehus eller i privat regi. Der screeningtesten gjør utslag (positivt funn), må kvinnen følges opp med videre utredning. Dette innebærer ofte ny prøvetaking med jevne mellomrom, slik at man kan følge med på utviklingen. Dagnes metode: Å screene for celleforandringer I tråd med internasjonale anbefalinger finnes det i Norge et organisert screeningprogram mot livmorhalskreft, Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Kreftregisteret organiserer programmet i samarbeid med Helsedirektoratet, og det er godt beskrevet i kvalitetsmanualen i fra Programmet har vært landsdekkende siden 1995, og målgruppen er kvinner i alderen år. Alle prøveresultater registreres i databaser som danner basis for organisering av Masseundersøkelsen. Kvinnene anbefales å ta en celleprøve hvert 3. år og får brev dersom prøver ikke registreres til riktig tid. Kvinnene må selv bestille time hos legen. Etter at organisert screening ble innført i Norge, har det vært en nedgang i forekomst og dødelighet av sykdommen, parallelt med en reduksjon i forbruk av tester. Man antar at uten en aktiv forebygging med behandling av forstadier ville det oppstått flere tilfeller av livmorhalskreft årlig 7. Metoden med celleundersøkelser har vært i bruk i mange år, og den kan påvise både forstadier og kreft. Der det gjøres funn av noe unormalt, må det gjøres ekstra celleprøver eller kolposkopi eller vevsprøve (biopsi). Prøvesvar Normal Uegnet Lavgradig forandring Høygradig forandring og kreft Anbefalt oppfølging Ny prøve om 3 år Ny prøve innen 6 måneder Ny celleprøve og HPV-test mellom 6 og 12 måneder Henvisning til kolposkopi og biopsi Ca 60 % av kvinnene i målgruppa tar prøve hvert tredje år, men etter to påminnelser (5 år mellom to påfølgende prøver) er dekningsgraden nesten 80 %. I 2011 ble det tatt ca celleprøver fra livmorhalsen, og omtrent 95 % av disse var normale. Om lag 4 %, eller kvinner, måtte følges opp pga funn av lavgradige celleforandringer. Om lag 1 %, eller 5000 kvinner, måtte følges opp pga høygradige celleforandringer. Det ble registrert 690 tilfeller av CIN2, 2682 tilfeller av CIN 3, 106 tilfeller av adenokarsinom in situ og 258 tilfeller av invasiv kreft. Alle som får påvist forstadiene CIN2 eller CIN3 eller adenokarsinom in situ, behandles med konisering 8. 7 Estimatene varierer fra 300 (Sørbye 2013) til 1200 (Arbyn 2007) tilfeller per år. 8 Konisering er å fjerne en liten kremmerhusformet bit på livmortappen. 5 / 13

6 Utfordringer med dagens program Mange av livmorhalskrefttilfellene diagnostiseres hos kvinner som ikke har tatt prøve de siste 5 år (ca 50 %) eller er for gamle til å omfattes av programmet (20 %), men det påvises også kreft hos kvinner som følger programmet. Det er også en tendens til at dekningsgraden hos unge kvinner avtar. Tall fra masseundersøkelsen viser også en del som får påvist celleforandringer, ikke følger opp funnet slik kvalitetsmanualen anbefaler. Kvinner med positive screeningtester må følges opp, og det kan tenkes at mange blir engstelige i denne prosessen. En dansk kvalitativ studie iii fant at kvinner som ble fulgt opp etter påvist forstadie, ble påvirket negativt, uavhengig av hva slags forstadie de hadde fått påvist. Få av dem hadde kjennskap til forstadier av kreft og reagerte derfor med sjokk og frykt på en positiv screeningtest. De syntes imidlertid ikke at det å bli informert om HPV var problematisk. Det utføres årlig ca 3200 koniseringer i Norge, halvparten på kvinner under 35 år. Dette innebærer noen grad av overbehandling, men man har ingen måte å skille ut de som har reelt behov for operasjonen. Konisering kan øke risikoen for senabort og prematur fødsel. Risikoøkningen er trolig lavere med dagens kirurgiske metoder enn den var tidligere. Metoden med celleprøver har flere begrensninger, for eksempel gjøres granskingen av prøvene subjektivt ved mikroskopering. Både den negative prediktive verdien og sensitiviteten med celleprøver er nokså lav, det anslås at sensitiviteten for en enkelt test er om lag 70 % 9. Programsensitiviteten (for kvinnene som gjentar testingen hvert 3. år) er imidlertid høyere. Et annet problem er at screening med celleprøver ikke ser ut til å påvirke forekomsten av adenokarsinom. Dette er bakgrunnen for at man ønsker å forbedre metodene. Foreslått metode: Å screene for høyrisiko HPV På bakgrunn av utfordringene med dagens system er det stor interesse for å utvikle en bedre metode for å screene mot livmorhalskreft. Det finnes nå flere tilgjengelige tester for å påvise HPV i væskebaserte celleprøver. Teknologiutviklingen skjer raskt, og dette er et felt i stadig endring 10. Vi vil ikke gå inn på ulike produkters styrker og svakheter. Kunnskapsgrunnlag 9 Spesifisiteten anslås til over 90 %. 10 Det finnes for eksempel tester som gjør det mulig å ta HPV prøver hjemme, men dette vil vi ikke komme inn på her. 6 / 13

7 Det er i Europa gjort 6 randomiserte studier hvor test for høyrisiko HPV er sammenliknet med cytologi som primær screeningmetode. Før forskjeller i forekomst eler dødelighet av livmorhalskreft kan påvises, må man ha oppfølging over mange år. Dette foreligger ikke ennå. For å få raskere svar sammenlikner man derfor surrogatendepunkter 11 som deteksjon av CIN3 eller CIN2. Studiene er oppsummert i de danske anbefalingene for screening for livmorhalskreft. Det er mange forskjeller mellom studiene, så resultatene er ikke direkte sammenliknbare. Fire studier hadde tre års screeningintervall, to hadde fem. Fem av seks studier fant økt deteksjonsrate for CIN3 i første screeningrunde ved testing for hr HPV i stedet for celleforandringer, metoden har altså økt sensitivitet. Ulempen med metoden er at 2-4 ganger så mange kvinner fikk et falskt positivt 12 resultat av screeningtesten. Den nye metoden har altså lavere spesifisitet enn den gamle metoden. Studiene viser også at langtidsprognosen for kvinner med negativ HPV-test er god, dvs metoden har en høy negativ prediktiv verdi. Dette kan gi grunnlag for å øke screeningintervallet for kvinner som ikke har infeksjon med HPV. Oppfølging av positive screeningtester For å begrense problemet med lav spesifisitet er det nødvendig med en ytterligere sortering (triage) av kvinner som har en HPV-infeksjon. Hensikten er å plukke ut de med høy nok risiko for å ha CIN3+ til at det er hensiktsmessig med kolposkopi eller biopsi. Flere strategier er foreslått i litteraturen, for eksempel bestemmelse av HPV type eller biologiske markører for virusaktivitet. Hvorledes dette skal gjøres i den planlagte studien, er ikke helt fastlagt, men kvinner som er HPV positive hvor man ikke finner celleforandringer, ønskes fulgt opp årlig. Fordeler og ulemper med å teste direkte for HPV Den største fordelen med å endre screeningmetode vil være at sensitiviteten øker, slik at flere forstadier oppdages og behandles. På sikt vil dermed forekomst og dødelighet av livmorhalskreft kunne reduseres. En annen fordel er at kvinner som ikke har HPV-infeksjon kan vente lenger mellom hver screeningundersøkelse. Arbeidsgruppea foreslår å øke screeningintervallet til 5 år. Ulempene er knyttet til metodens lave spesifisitet. Det medisinske oppslagsverket UpToDate sier om primærscreening med HPV-test iv at sensitiviteten 11 Med surrogat endepunkt menes et endepunkt som måles i stedet for det man egentlig ønsker å studere. Surrogate endepunkter brukes ofte der det tar lang å få endelige resultater, for eksempel kan redusert forekomst være surrogat for redusert dødelighet. 12 Med falsk positiv menes her en screeningtest som ikke etterfølges av funn av CIN3. 7 / 13

8 øker, mens spesifisiteten og den positive prediktive verdien avtar i forhold til cytologibasert testing. Det står videre at alle strategier som inkluderer HPVscreening, medfører økt antall kolposkopier. Den danske anbefalingen slår på bakgrunn av de europeiske studiene fast at i forhold til cytologitest fører HPVtest til overdiagnostikk av CIN2. Dette gjelder for kvinner i alle aldre. Flere forhold rundt funn av infeksjon med HPV fører til informasjonsutfordringer (se nærmere drøfting i avsnitt om etiske forhold). Økonomiske og organisatoriske forhold Endring av teknologi vil få en rekke økonomiske konsekvenser, som ikke gjøres rede for her. Det vil for eksempel være kostnader knyttet til at all prøvetaking må være væskebasert cytologi, anskaffelse av HPV-tester, opplæring og kvalitetskontroll av nye metoder. På den annen side vil lengre screeningintervall hos HPV-negative kvinner være kostnadsbesparende. En norsk helseøkonomisk analyse v, konkluderer med at endring til HPV-screening trolig vil være kostnadseffektivt for kvinner over 34 år sammenliknet med dagens praksis. Den mest kostnadseffektive strategien var HPV-test hvert fjerde år. En Europeisk helseøkonomisk analyse konkluderer med at for de fleste scenarioene vil primærtesting med HPV-testing være det foretrukne alternativ for kvinner over 30 år. Dette gjelder særlig om prisen på HPV-testene er lav, og prevalensen av HPV er under 5 % vi. Dersom screeningprogrammet legges over til HPV-testing, vil volumet av celleprøver som skal tolkes, reduseres kraftig. Dette vil kunne få konsekvenser for bemanning og organisering av patologiske laboratorier. Kort om det foreslåtte prosjektet13 Det er foreslått en kontrollert implementering av den nye metoden i 4 fylker (Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). De utvalgte fylkene har sentralisert analyse av celleprøver og også etablert nødvendige prosedyrer i laboratoriene (for eksempel væskebasert cytologi og HPV-deteksjon). Hensikten med den foreslåtte implementeringsstudien er å se om det som oppnås i strukturerte vitenskapelige studier også vil oppnås når metoden anvendes på populasjonsnivå, og som i Norge, som en integrert del av den ordinære helsetjenesten, og ikke i en egen organisasjon 13. Arbeidsgruppa foreslår at kvinnene pseudorandomiseres individuelt etter fødselsdag (partall eller oddetall). Det legges opp til 5 års screeningintervall for de som testes for HPV, og 3 års intervall for de som testes konvensjonelt med celleprøve. 13 Beskrevet i saksdokumentet fra Helsedirektoratet. 8 / 13

9 Hvordan prosjektet er tenkt gjennomført, inklusiv strategi for informasjon, er beskrevet i avsnittet «Allokering av screeningtest» på side 21 i saksdokumentet fra Helsedirektoratet. Det er tillyst at det vil bli ettersendt et notat til rådet om ulike strategier for informasjon og samtykkeinnhenting. Disse problemstillingene er også drøftet i avsnittet om etiske utfordringer (se under s 10). Anbefalinger andre land Europeiske retningslinjer EU utga retningslinje for kvalitetssikring i livmorhalskreftscreening i 2008 vii. Der heter det om HPV-screening at metoden har potensial til å forbedre effektiviteten fordi hver kvinne behøver færre tester gjennom screeningalderen. Årlig testing må unngås, pga lavere spesifisitet enn cytologibasert testing. Retningslinjen anbefaler å pilotere validerte DNA HPV-tester i organiserte screeningprogram med grundig monitorering av kvalitet og evaluering av ønskede og uønskede resultater og kostnader. Sverige I Sverige har ett landsting, Uppsala, endret screeningmetode til HPV-testing. Dette gjelder bare kvinner over 50 år. Endringen er nylig innført, og det foreligger ingen publiserte resultater. Danmark De danske anbefalingene for screening for livmorhalskreft anbefaler celleprøve for kvinner mellom år og HPV-testing for kvinner mellom år. Siden feltet er i stadig utvikling vil de avvente utviklingen med tanke på å teste alle over 50 år med HPV. Finland Det offentlige programmet er basert på celleprøver. En av de seks randomiserte europeiske studiene er gjort i Finland. Det er ikke bestemt hvilken rolle HPVtesting skal ha i screeningprogrammet. England Det offentlige programmet omfatter kvinner mellom 25 og 64 år, og er basert på celleprøver hvert tredje eller femte år. En av de seks randomiserte europeiske studiene er gjort i England. I løpet av året vil det startes opp et forsøk med HPV-primærscreening ved seks screeninglaboratorier 14. Randomiseringen gjøres etter bosted. Kvinnene blir informert om hvilken metode som skal brukes når de inviteres til screening. Det gis ikke anledning til å velge metode / 13

10 Nederland Det offentlige programmet omfatter kvinner mellom 30 og 60 år og er basert på celleprøver hvert 5. år. En av de seks randomiserte europeiske studiene er gjort i Nederland. En rapport fra det nederlandske helserådet anbefalte i 2011 at HPV-testing erstatter cytologi som primærscreeningmetode. Vi er ikke kjent med om dette er fulgt opp i praksis. USA Oppdaterte anbefalinger ble publisert av US Preventive Services Task Force i Celleprøver hvert tredje år anbefales for kvinner mellom 21 og 65 år, eller kombinasjon av celleprøve og HPV-test hvert 5. år for kvinner mellom 30 og 65 år som ønsker lengre screeningintervall. Canada Oppdaterte anbefalinger ble publisert i Celleprøver hvert tredje år for kvinner mellom 30 og 69 år anbefales. Anbefalingene drøfter ikke HPVscreening, fordi det ennå ikke foreligger tilstrekkelige data som viser effekt på forekomst eller dødelighet av livmorhalskreft. HPV-screening og WHO-kriterier De to kriteriene som angår testene, går på om testen er hensiktsmessig og akseptabel for befolkningen. Prøvetakingen vil ikke endres, så i første omgang vil ikke kvinnene merke forskjell. Det kan imidlertid diskuteres om det å ta celleprøver fra livmorhalsen er akseptabelt for befolkningen, idet dekningsgraden er en stor utfordring i dagens program. Å vurdere forholdet mellom antall kvinner som overbehandles og hvor mange som reddes, inngår naturlig i vurderingen av om testen er akseptabel i henhold til WHO-kriteriene for screening. Det er imidlertid vanskelig å finne sikre tall for en slik vurdering. En utfordring vil trolig være hvordan kvinner som får påvist HPV- infeksjon, men hvor man ikke finner noen celleforandringer, reagerer. Ved å øke aldersgrensen for bruk av HPV-screening, slik de for eksempel anbefaler i Danmark, kan dette problemet reduseres både fordi færre testes, og fordi forekomsten av HPV er lavere. HPV- screening i et etisk perspektiv Viktige moralske utfordringer ved HPV-testing er medikalisering, falske positive testsvar og overbehandling. Virusinfeksjonen er et surrogat for kreften som man ønsker å bekjempe, og kun en liten andel av de med virusinfeksjon (positiv screeningtest), er i reell fare for å utvikle kreft. Å gjøre et svært vanlig fenomen - som HPV-infeksjon - til et helsefaglig anliggende gir økt fare for medikalisering. Dette kan ha uheldige konsekvenser for hvordan folk ser på seg selv (frisk, syk, risikant), på sine partnere (smittekilde) og på sine 10 / 13

11 samhandlinger med andre (sex). Falske positive testsvar (på bakgrunn av HPVtest) kan gi bekymring for kreft, på samme måte som den danske studien viste for kvinner med påvist forstadium iii. Den danske retningslinjen i anslår at i første screeningrunde vil det for 50 år gamle kvinner være 600 som har HPV-infeksjon (positivt testsvar) per screenede. Av de 600 vil det være 579 falske positive, mens 21 får påvist CIN3+. Et positivt testsvar vil kunne avkreftes med oppfølgende test, og vi vet fra andre screeningprogrammer at det gjerne reduserer angsten igjen. Likevel vil mange få unødvendig angst (sjokk og frykt) i en periode. Det er enighet om at dagens praksis med konisering medfører overbehandling. Dersom en antar at ca 30 % av forstadiene ville utviklet seg til invasiv kreft uten behandling, blir 70 % overbehandlet. Dette utgjør ca 2000 kvinner i dagens program. Det er mulig dette problemet vil øke med HPV-test. For kvinner i reproduktiv alder kan bivirkningene av konisering være alvorlige og må vektlegges i vurderingen. En annen moralsk utfordring er at tiltaket trolig ikke treffer den viktigste målgruppen. Halvparten av tilfellene av livmorhalskreft oppstår i den gruppen som ikke deltar i screeningen. Det reiser spørsmål om endret testmetode er det mest hensiktsmessige tiltaket for å finne og forhindre livmorhalskreft eller om andre tiltak vil være mer hensiktsmessige. Krav til samtykke reiser to ulike utfordringer. Den første er hvorvidt kvinnene som deltar i screeningprogrammet, er godt nok informert, for eksempel om hvor vanlig livmorhalskreft er, risiko for den som ikke screenes, hvor vanlig det er at forstadier ikke utvikler seg til kreft, den reelle nytten for den enkelte som deltar, om antall falsk positive testsvar og om mulig overbehandling og følgene av det. Den andre utfordringen er hvorvidt man skal informere kvinnene om at de deltar i prosjektet. I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven har enhver pasient rett til informasjon om undersøkelse og behandling, inklusive hvor god og velprøvd metoden er. Samtykke kan vanskelig omgås ved å henvise til at det er en forbedring av eksisterende tilbud, fordi det undergraver behovet for prosjektet. Dersom HPV-testing er bedre, bør alle få tilgang til dette (og ikke bare noen i fire prøvefylker). Dersom det er et forsøk, skal det gis samtykke i henhold til helseforskningsloven ( 13). Håndteringen av informasjon fra HPV-testingen kan også by på moralske utfordringer, da testresultatene kan innbefatte informasjon om tredjepart. En kvinne som har en fast seksualpartner, og som tester positivt, vil kunne vite noe om partnerens seksualvaner. Det reiser spørsmål om hvem som skal ha tilgang til informasjonen og på hvilken måte. I tillegg kan det utfordre forholdet mellom partnerne ved at kvinnen (i dette eksemplet) kan tillegge partneren ansvar og skyld («han har smittet meg med kreft»). Dette er forhold som de færreste har tenkt gjennom på forhånd, men som kan få svært alvorlige 11 / 13

12 relasjonell konsekvenser for dem det gjelder. Dette understreker at å gi god informasjon om screeningen er en svært viktig, men også en kompleks og vanskelig oppgave. HPV-screening og prioriteringskriteriene Tilstandens alvorlighet: Livmorhalskreft er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Det er en kreftform som også rammer yngre kvinner. Tiltakets effekt: Hensikten med screeningen er å redusere forekomst og dødelighet av kreft, det er ikke å oppdage eller å behandle HPV-infeksjon eller å oppdage og behandle tidlige forstadier. Dilemmaet i denne saken er at livmorhalskreft er en alvorlig sykdom, mens infeksjon med HPV som oftest er ufarlig. Man vet ennå ikke om det å endre screeningmetode vil redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft. De resultatene som nå foreligger, tyder på at sensitiviteten øker (flere forstadier oppdages), mens spesifisiteten reduseres (flere får positiv screeningtest uten at de har forstadium eller kreft). Konsekvenser av dette er drøftet tidligere i saksframlegget, og man må vurdere om fordelene oppveier ulempene. Siden forholdene endres med alder, må alder tas med i vurderingen. I Danmark har man for eksempel valgt å innføre HPVtesting fra 60 år, Uppsala har valgt 50 års som grense, mens prosjektet i England omfatter kvinner over 25 år. Endret metode vil trolig redusere antall krefttilfeller hos kvinner som deltar i programmet. Men en stor del av krefttilfellene diagnostiseres hos kvinner som ikke møter til screening og hos kvinner som er for gamle til å delta. Det er usikkert om endring av screeningmetode vil påvirke dekningsgraden. Kanskje screeningprogrammet kan bli mer effektivt ved målrettede tiltak for å øke dekningsgraden heller enn å endre testmetode? Kanskje kunne fastlegene involveres i arbeidet med å øke prøvetakingen hos kvinner med mer enn fem år siden forrige prøve, for eksempel ved å sende ut invitasjoner med oppmøtetid og sted. Prosjektet med selv-testing er også interessant med tanke på å nå grupper som ikke møter til screening. Tiltakets kostnadseffektivitet: De modellstudiene vi har funnet fram til, tyder på at det å endre screeningtest er minst like kostnadseffektivt som dagens praksis. Leders forslag til vedtak Det foreligger en ny screeningmetode for livmorhalskreft basert på testing for humant papilloma virus (HPV). Nasjonalt råd anbefaler at denne nye metoden prøves ut i norsk helsetjeneste. Prosjektet må gi kunnskap om særnorske forhold for omfanget av HPVinfeksjon og grunnlag for å vurdere om flere krefttilfeller kan forebygges. 12 / 13

13 Evalueringen bør også gi kunnskap om hvordan et slikt tilbud mottas i befolkningen og hvordan det mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Screening har også medisinske ulemper og etiske utfordringer. Rådet legger vekt på at informasjonen til kvinnene som inviteres til studien, er balansert. Eventuelle negative følger, for den enkelte og for folkehelsen, må også kartlegges i prosjektet. En stor andel av livmorhalskrefttilfellene diagnostiseres hos kvinner som ikke deltar i screening. Nasjonalt råd ber Helsedirektoratet også vurdere andre virkemidler for å oppnå målsetningen med organisert screening. i Basert på Screening for livmorhalskræft anbefalinger, Sundhedssyrelsen 2012, Kvalitetsmanual Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Kreftregisteret 2012 og Molecular biomarkers, human papillomavirusgenotype and clinicla factors in regression prediction of cervical intraepithelial neoplasia grades 2-3 Dr. grads arbeid Ane Cecilie Dæhli Munk, 2012 ii Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi Helse- og omsorgsdepartementet 2013 iii Qualitative study of women s anxiety and information needs after a diagnosis of cervical dysplasia. Mortensen og Adeler, J Public Health 18:473-82, 2010 iv provider=noprovider v Cost-effectiveness of cervical cancer screenng with primary human papillomavirus testing in Norway. Burger et al. BJC 106, , 2012 vi European cost-effectiveness analysis of cervical screening strategies for women not vaccinated for HPV: in many scenarios primary HPV screening is preferable to primary cytology screening in women aged over 30 years. Denny and Kim. Evidence based nursing 16-1, 8-9, 2013 vii European guidelines for quality assurance in cervical cancer screening. Second Edition. European Communities, / 13

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011 Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om godtgjørelse av helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det Kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 dep 0030 Oslo Dato: 21. juni 2011 Deres ref.: Vår ref.: Høring - HPV- test i sekundærscreening Undertegnede

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 40/07 Saksnummer: 07/576 Dato: 02. november 2007 Kontaktperson: John-Arne Røttingen Drøftingssak: HPV-vaksine Sosial og helsedirektoratet har drøftet

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Formål og resultater Overvåkning og evaluering Fremtidige utfordringer

Formål og resultater Overvåkning og evaluering Fremtidige utfordringer Formål og resultater Overvåkning og evaluering Fremtidige utfordringer Formål* Redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50% i forhold til 1990-94 Dekningsgrad 80% for kvinner 25-69 år. Ikke

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

Formål med Laboratoriemappen

Formål med Laboratoriemappen Formål med Laboratoriemappen Laboratoriemappen inneholder definisjoner, algoritmer og prosedyrer som inngår i implementering av HPV-test i primærscreening. Formålet med mappen er å sørge for at laboratoriene

Detaljer

Årsmøte (2011) i Norsk Forening for Klinisk Cytologi SEMINAR OG ÅRSMØTE. Primær HPV screening. Overlege, prof. dr. med. Olav K.

Årsmøte (2011) i Norsk Forening for Klinisk Cytologi SEMINAR OG ÅRSMØTE. Primær HPV screening. Overlege, prof. dr. med. Olav K. Årsmøte (2011) i Norsk Forening for Klinisk Cytologi SEMINAR OG ÅRSMØTE Primær HPV screening Overlege, prof. dr. med. Olav K. Vintermyr IMPLEMENTERINGSSTUDIE I 4 FYLKER: HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING MOT

Detaljer

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon Ameli Tropé MD, PhD, Akershus universitetssykehus, Lørenskog og Radiumhospitalet, Oslo Ingen oppgitte interessekonflikter Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING MOT LIVMORHALSKREFT

HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING MOT LIVMORHALSKREFT 1 UTGAVE AV 3. DESEMBER 2010 IMPLEMENTERINGSSTUDIE I 4 FYLKER: HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING MOT LIVMORHALSKREFT Utvalgsmedlemmer: Olav K. Vintermyr Björn Hagmar Mari Nygård Ivar Sønbø Kristiansen Ole-Erik

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Mari Nygård Bodø, 16. september 2013

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Mari Nygård Bodø, 16. september 2013 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mari Nygård Bodø, 16. september 2013 Kvinner 25-33 år: Celleprøver hvert 3. år (som i dag) Kvinner 34-69 år: Screening med høyrisko

Detaljer

Status og utfordringer i dagens screeningprogram

Status og utfordringer i dagens screeningprogram Status og utfordringer i dagens screeningprogram potensial for forbedret effekt Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 25.3.2014 Oslo Kongressenter Stefan Lönnberg Kreftregisteret 1 Disposisjon

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal

Detaljer

Alternative strategier for informasjon og samtykkeinnhenting

Alternative strategier for informasjon og samtykkeinnhenting 27.8.13 Alternative strategier for informasjon og samtykkeinnhenting HPV-test i primærscreening Bakgrunn Helsedirektoratet (Hdir) har utarbeidet tre ulike strategier for informasjon og samtykkeinnhenting

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet) Ullevål sykehus 25.10.2012 Stefan Lönnberg KRG, Livmorhalsseksjonen

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet) Ullevål sykehus 25.10.2012 Stefan Lönnberg KRG, Livmorhalsseksjonen Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet) Ullevål sykehus 25.10.2012 Stefan Lönnberg KRG, Livmorhalsseksjonen Livmorhalskreft forekomst globalt Tredje hyppigste kreftformen blant kvinner

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Spørsmålet om innføring av HPV 16/18-vaksinasjon ble første gang behandlet saken 26. november Rådet fattet da følgende vedtak:

Spørsmålet om innføring av HPV 16/18-vaksinasjon ble første gang behandlet saken 26. november Rådet fattet da følgende vedtak: Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 18/08 Saksnummer: 07/576 Dato: 26. mars 2008 Forslagsstiller: Kontaktperson sekretariatet: Bjørn-Inge Larsen Karianne Johansen HPV vaksine videre

Detaljer

Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus

Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen* Terminologi Diagnostisk reproduserbarhet

Detaljer

HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Hva er hensikten med Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft? Finne kvinner

Detaljer

VEDR BRUK AV HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING FOR LIVMORHALSKREFT

VEDR BRUK AV HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING FOR LIVMORHALSKREFT VEDR BRUK AV HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING FOR LIVMORHALSKREFT Til: Nasjonalt rådet for kvalitet og prioritering Fra: Sveinung Sørbye, overlege Universitetssykehuset Nord-Norge, og Ivar Sønbø Kristiansen,

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Håndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse. Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV

Håndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse. Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV Håndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV Avdeling for patologi ble etablert i 1981. Vi holder hus i øverste etasje i lab.bygget Sky

Detaljer

Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft. Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus

Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft. Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus Screening status cervix cancer i 2008-2012 - Intervall cancer Skulle

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Praktiske råd om cytologi og HPV PMU oktober 2014 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin, Grimstad

Praktiske råd om cytologi og HPV PMU oktober 2014 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin, Grimstad Praktiske råd om cytologi og HPV PMU oktober 2014 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin, Grimstad Amazonas Peru 2010 Øke kunnskap om Cytologisk prøvetaking fra cervix Prøvetaking på humant papillomavirus

Detaljer

Cervix cytologi og HPV-vaksine. Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic

Cervix cytologi og HPV-vaksine. Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic Cervix cytologi og HPV-vaksine Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic Livmorhalsprogrammet Målgruppe kvinner mellom 25 og 69 år Screeningintervall hvert 3 år Prøvetaking

Detaljer

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015)

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015) Innst. 219 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:55 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet 1. Vaksinetype endres fra Gardasil

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Dagens meny 28.10.2014. Screening for livmorhalskreft: Enda et eksempel på overbehandling? Lene Olsen 34 år

Dagens meny 28.10.2014. Screening for livmorhalskreft: Enda et eksempel på overbehandling? Lene Olsen 34 år Screening for livmorhalskreft: Enda et eksempel på overbehandling? Oslo 23. oktober 2014 Ivar Sønbø Kristiansen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Lene Olsen 34 år Samboer, barnløs, ønsker barn

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Status for HPV-vaksinasjon Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Disposisjon Bakgrunn Vaksinasjonstilbudet Overvåkningen Vaksinasjonsdekning Bivirkninger Oppfølging av vaksineeffekt

Detaljer

Tilsvar til Kreftregisterets rapport av 8/12-2011 «Sekundærscreening med HPV-tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft»

Tilsvar til Kreftregisterets rapport av 8/12-2011 «Sekundærscreening med HPV-tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft» Tilsvar til Kreftregisterets rapport av 8/12-2011 «Sekundærscreening med HPV-tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft» Einar Morland & Geir Morland NorChip AS Produsent av HPV-testen PreTect HPV-Proofer

Detaljer

Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling. Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen

Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling. Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen Disposisjon Livmorhalskreft epidemiologi Screening Litt historikk Østfold-undersøkelsen Prøveprosjektet

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

Årsrapport Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen.

Årsrapport Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen. Årsrapport 2008 Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen. Årsrapport 2008 > Cervixscreeningprogrammet > Formål med årsrapport > Bakgrunn

Detaljer

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no 1 Disposisjon for i dag Hva er medisinsk screening? Kritisk blikk på screening Eksempler fra brystkreftscreening

Detaljer

HPV-vaksinasjon i Norge

HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksinasjon i Norge Lill Trogstad, FHI Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 7.november 2016 HPV-vaksinasjon i Norge Barnevaksinasjonsprogrammet Jenter Gutter Oppfølging av vaksinasjon og meldeplikt

Detaljer

Rapport IS-XXXX. Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14

Rapport IS-XXXX. Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14 Rapport IS-XXXX Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14 Publikasjonens tittel: Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer Utgitt: XX, 2014

Detaljer

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Kommentarer fra Kreftregisteret

Kommentarer fra Kreftregisteret Kommentarer fra Kreftregisteret Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Marta Roman, PhD, post doc Kreftforeningen/Kreftregisteret Norges forskningsråd 7. september 2015 Hovedtemaer i rapporten Brystkreftepidemiologi

Detaljer

Screening kva er forskingsbasert?

Screening kva er forskingsbasert? Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt... 1 Interessekonflikter... 2 Sammendrag av anbefalingene... 3 Infeksjon med

Detaljer

HPV-vaksinasjon i Norge

HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksinasjon i Norge Lill Trogstad, Margrethe Greve-Isdahl Smitteverndagene 22.mai 2017 HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksine til jenter i barnevaksinasjonsprogrammet Status og erfaringer Endringer i

Detaljer

Referat fra møte i Faglig Rådgivningsgruppe for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (RG)

Referat fra møte i Faglig Rådgivningsgruppe for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (RG) Referat fra møte i Faglig Rådgivningsgruppe for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (RG) Tid: 1.6.2017 Sted: Kreftregisteret, OCCI Tilstede: Rådgivningsgruppen Maj Liv Eide MLE (Leder) Ane Cecilie Munk

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Helse- og omsorgsdepartementet p.b. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Høringssvar: Endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse i forbindelse med

Detaljer

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Mammografiprogrammet Undervisning, Ullevål 27092012 Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Innhold > Litt kreftstatistikk > Hva er screening? > Organiseringen av Mammografiprogrammet

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015 Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon Lill Trogstad 25. september 2015 HPV-status HPV vaksine til kvinner født 1991-1996 HPV-vaksine til gutter Vaksinasjonsdekning Effekt Bivirkninger HPV vaksine til kvinner

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Nytt Helsekort for gravide HPV vaksinasjon av jenter Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Disposisjon Nytt Helsekort Ny symfyse fundus kurve HPV vaksinasjon av jenter

Detaljer

Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet

Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet Møte 29/16, sak 16/9245 Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Sekundærscreening med HPV-tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Sekundærscreening med HPV-tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Sekundærscreening med HPV-tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Tor Haldorsen, Gry Baadstrand Skare og Tone Bjørge Oslo, 8. desember 2011 Kreftregisteret, Postboks 5313 Majorstuen, 0304 Oslo

Detaljer

SAMMENDRAG AV NORCHIPS TILSVAR TIL KREFTREGISTERETS RAPPORT AV 8. DESEMBER 2011

SAMMENDRAG AV NORCHIPS TILSVAR TIL KREFTREGISTERETS RAPPORT AV 8. DESEMBER 2011 SAMMENDRAG AV NORCHIPS TILSVAR TIL KREFTREGISTERETS RAPPORT AV 8. DESEMBER 2011 1 INNLEDNING Masseundersøkelsesprogrammet mot livmorhalskreft har som hovedmål å redusere antallet tilfeller av, og dødeligheten

Detaljer

HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING MOT LIVMORHALSKREFT

HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING MOT LIVMORHALSKREFT HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING MOT LIVMORHALSKREFT Kontrollert implementering og evaluering av forbedret helsetjeneste Denne rapporten anslår at en endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M_07.16.indd 1 06.09.2017 08.42 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-humant papillomavirus Mer enn 120 kjente typer 30-40 affiserer slimhinner De fleste ufarlige,

Detaljer

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,

Detaljer

Vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine)

Vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) Vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2008 FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefaling

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Testing og vaksinering

Testing og vaksinering 30 Testing og vaksinering for humant papillomavirus (HPV) norske anbefalinger AV KATHRINE LIE Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, Kreftregisteret og Patologisk anatomisk avdeling, Akershus

Detaljer

Quality assurance manual Cervical Cancer Screening Programme

Quality assurance manual Cervical Cancer Screening Programme Kvalitetsmanual Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Quality assurance manual Cervical Cancer Screening Programme Kvalitetsmanualen er utarbeidet av representanter fra Faglig Rådgivningsgruppe for Masseundersøkelsen

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Jan Marcus Sverre Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling til møte 1/2011 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

Sekundærscreening med HPV tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft.

Sekundærscreening med HPV tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Sekundærscreening med HPV tester i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Tor Haldorsen Norsk Forening for Klinisk Cytologi Gardermoen 3. februar 2012 Sekundærscreening med HPV tester i Masseundersøkelsen

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Høring - HPV-test i sekundærscreening - forslag til endringer

Høring - HPV-test i sekundærscreening - forslag til endringer Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 201101886-/HMR Vår ref.: 2011/1850-4 Saksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl, 776 27488 Dato: 16.06.2011

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Fremtidig organisering av celleprøver i laboratorier

Fremtidig organisering av celleprøver i laboratorier Versjon 2. 31.10.13 Fremtidig organisering av celleprøver i laboratorier En rapport utarbeidet av Gruppe Fremtid Fra 2015 vil primærscreening med HPV-test sannsynligvis bli innført i fire fylker og trolig

Detaljer

Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad. Amazonas Peru 2010

Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad. Amazonas Peru 2010 Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober 2016 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad Amazonas Peru 2010 Øke kunnskap om: } Cytologisk prøvetaking fra cervix } Prøvetaking på humant

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer