Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening"

Transkript

1 Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet Kan kureres (finnes behandling) Latent sykdom (kjent preklinisk fase) Lett å definere hvem som er pasient Akseptans Fordeler og ulemper Kostnadseffektivitet Evidens Kontinuerlig evidens 4 Bakgrunn: Oppdage brystkreft på et tidlig stadium, slik at man kan behandle kreften og forhindre at pasientene dør av brystkreft Men Om det ikke er mulig å helbrede brystkreft, Om helbredelse er uavhengig av stadium av sykdommen -liten grunn til å screene for brystkreft 8-9 randomiserte studier WHO: mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft med 25% i aldersgruppen år USPSTF: reduksjon av brystkreftdødelighet 16-32% (50-59 år, år) Cochrane rapporten: (ubalansert randomisering i enkelte studier) brystkreftdødeligheten er redusert med 15% IARC handbook 6 of cancer prevention. Vol.7. Breast Cancer Screening, 2001 Screening for breast cancer: An update of the US Preventive Service Task Force, Ann Intern Med. 2009;151: Cochrane Database of Systematic Reviews 2001 Hva nå år etter de randomiserte studier? Hva skal vi se på? Hvilke endepunkt? Hvilke typer studier? Andre faktorer enn det vi studerer som kan påvirke samme endepunkt? 7 1

2 Hva nå? Hvilke endepunkt? Død Total død Brystkreft død (insidens-basert eller crude) Overlevelse (letalitet) Forekomst av brystkreft Forekomst av brystkreft stadium Type behandling (henger sammen med stadium) Mammografiprogrammet 1. Inviterer kvinner i alderen år hvert annet år til mammografi 2. Tverrfaglige team Mammografiprogrammet startet i 1995/6 Pilotprosjekt med fire fylker (40% av norske befolkning) Gradvis innføring over 9 år av programmet i de norske fylker 8 9 Mål med studiene: Estimere dødelighet av brystkreft og overdiagnostikk assosiert med Mammografiprogrammet ved å eliminere konfunderende faktorer (bedret behandling, økt bevissthet, endret risiko for brystkreft) De fire studiegruppene i henhold til region og år 12 2

3 Rater av død fra brystkreft i de fire grupper Insidens-basert rate ratios for brystkreft mortalitet, fordelt på alder Kalager M et al. N Engl J Med 2010;363: Dødelighet hos kvinner fra 1951 til Ratene er alders-standardiserte (Norges befolkning fra 1. januar 1981) Brystkreft mortalitet hos kvinner i alderen i USA og UK Peto et al, 2000 Oppstart av mammografiscreening og aldersjustert (Europeisk standardisert rate) brystkreftmortalitet for kvinner i alle aldre i Sverige og Norge Oppstart av mammografiscreening og aldersjustert (Europeisk standardisert rate) brystkreft mortalitet for kvinner i alle aldre i Nord Irland og Irland 3

4 Oppstart av mammografiscreening og aldersjustert (Europeisk standardisert rate) brystkreft mortalitet for kvinner i alle aldre i Nederland og Belgia Dødelighetsreduksjon Mindre enn forventet Rundt 10% Hindrer 1 kvinne fra å dø av brystkreft ved å invitere 2500 Hindrer ikke total død (eller kreftdød) Effekt av å omorganisere behandlingskjeden (tverrfaglige team) 21 Global brystkreft insidens og mortalitet for 2008 CA Cancer J Clin 2011;. doi: /caac Insidens av brystkreft Forventer initial stigning i forekomst brystkreft: Tidlig deteksjon (lead time) I tid (kalender tid) I alder Forventer reduksjon deretter i tid og i alder Insidens kvinner 50 til 69 år fra : a) Prøvefylkene. Den vertikale linjen markerer screeningstart. b) Øvrige norske fylker. De to vertikale linjene viser tidsperioden da screening ble igangsatt ( ) Endret risiko for brystkreft 24 Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: Tidsskrift for Den norske legeforening 4

5 Årlig brystkreft insidens for kvinner 50 til 79 år i screening og nonscreening gruppene fra 1986 til 2005 Aldersspesifikk insidens av invasiv brystkreft i prøvefylkene i perioden (rød linje) og i perioden (gul linje). Merk at de to første aldersgruppene er femårige (40 44 år og år) og at aldersgruppene er toårige fra og med 50 år Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: Tidsskrift for Den norske legeforening Alders spesifikk forekomst av invasiv brystkreft for de fire gruppene Årlig brystkreft insidens for kvinner 50 til 69 år i nonscreening gruppen og definerte daglige doser for hormoner brukt i overgangsalder blant alle kvinner fra 1990 til 2005 Overdiagnostikk Høyere enn antatt, mellom 15-50% 6-10 overdiagnostiserte per 2500 inviterte Estimatet avhengig av hvordan man tar hensyn til: Tidlig deteksjon (lead-time) Endret risiko for brystkreft ikke assosiert med mammografiprogrammet 30 5

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Mammografiprogrammet Undervisning, Ullevål 27092012 Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Innhold > Litt kreftstatistikk > Hva er screening? > Organiseringen av Mammografiprogrammet

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ

Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Tykktarmskreft i Norge 5 6 % 50 60 % livstids risiko 5 års overlevelse

Detaljer

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen Mammografiscreeningen Mest til skade? I Sverige og Norge har mammografiscreeningen ført til at hyppigheten av brystkreft har økt sterkt i de screenede aldersgruppene, men screeningen har ikke redusert

Detaljer

Kommentarer fra Kreftregisteret

Kommentarer fra Kreftregisteret Kommentarer fra Kreftregisteret Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Marta Roman, PhD, post doc Kreftforeningen/Kreftregisteret Norges forskningsråd 7. september 2015 Hovedtemaer i rapporten Brystkreftepidemiologi

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Hvor mye overdiagnostikk er det ved mammografi screening og hvorfor er det så stor uenighet?

Hvor mye overdiagnostikk er det ved mammografi screening og hvorfor er det så stor uenighet? 10HBRAD Delia Arbildo-Tverfjell Kine Stangnes BACHELOROPPGAVE, RAD 3911 Hvor mye overdiagnostikk er det ved mammografi screening og hvorfor er det så stor uenighet? Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse,

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret

Prostatakre) Diagnos0kk og Screening. Giske Ursin Direktør Kre)registeret Prostatakre) Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Screening kva er forskingsbasert?

Screening kva er forskingsbasert? Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte

Detaljer

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Kreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017

Kreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017 Kreft i Norge 2016 Nøkkeltall for utvalgte kreftformer Kreftregisteret 23. oktober, 2017 Redaktør: Inger Kristin Larsen Skrivegruppe: IK Larsen, B Møller, TB Johannesen, S Larønningen, TE Robsahm, TK Grimsrud,

Detaljer

Publisering av effektevaluering basert på registerdata. Mette Kalager MD

Publisering av effektevaluering basert på registerdata. Mette Kalager MD Publisering av effektevaluering basert på registerdata Mette Kalager MD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS- Radiumhospitalet Leder av Mammografiprogrammet, Kreftregisteret Forskning på brystkreft

Detaljer

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Stiftelse for helsetjenesteforskning Norsk sykehus- og helsetjenesteforening 16. Oktober 2003 Hans Th Waaler (Pensjonist, dr. philos, seniorforsker, syklist ) Hvor gamle blir vi? Perspektiver og konsekvenser Eldrebølgens dynamikk Redusert

Detaljer

Tallene forteller hva som virker

Tallene forteller hva som virker Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber

Detaljer

Cancer in Norway 2014

Cancer in Norway 2014 Cancer in Norway 2014 Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway Norsk sammendrag CiN 2014 Image: Shutterstock Hvordan forstå krefttall Kreft er blant våre mest vanlige sykdommer, og

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm

Fysisk aktivitet og kreft. Ida Bukholm Fysisk aktivitet og kreft Ida Bukholm Brystkreft Høy forekomst av brystkreft i vestlige land 60% er hormon avhengige Etter menopause er fettvev som er hoved kilden til østrogener. Mengde østrogener i blodet

Detaljer

Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem?

Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem? Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem? Hvor mange har diabetes?? IDF Diabetes-atlas 2012: 223.000 kjent diabetes, 98.000 ukjent diabetes i Norge. Data fra Reseptregisteret. Kjome

Detaljer

Hvorfor utføre mammografiscre

Hvorfor utføre mammografiscre 28 Fordeler og ulemper ved mammografiscreening; Hvorfor utføre mammografiscre AV HARALD WEEDON-FEKJÆR Fra 1995 til 2005 innførte Norge gradvis et offentlig mammografiscreeningprogram for alle norske kvinner

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere Giske Ursin Direktør Kreftregisteret Kreftforekomst Kirsti Vik Hjerkind Stor variasjon i kreftratene Tar med oss kreftrater

Detaljer

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Mammografiscreening av kvinner 40-49 år

Mammografiscreening av kvinner 40-49 år Mammografiscreening av kvinner 40-49 år Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2007 Kunnskapsoppsummering Bakgrunn: I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Det

Detaljer

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of

- Find and fight the cause, not the symptoms. sirnasense. Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO. A BMI Company. Member of - Find and fight the cause, not the symptoms Oktober 2009 Hanne M. Kristensen, CEO A BMI Company Member of sirna muligheter og utfordringer Muligheter: Skru av uttrykk av proteiner som er relatert til

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Hva gjør legeforeningen?

Hva gjør legeforeningen? Uønsket variasjon. Hva gjør legeforeningen? Kari Schrøder Hansen Legeforeningen 30. oktober 2017 2015 Startet arbeidet Hensikt: å identifisere drivere Komme med konkrete forslag til hva legeforeningen

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Helseutgifter per person 1990-2007 ($PPP) 6000 5000 USD 4000 3000 2000 Denmark Finland Norway Sweden 1000 0 1990 1995

Detaljer

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU CANCER PROSTATAE Minst hver 8. nordmann (hver 5. av dagens yngre?) vil få påvist prostatakreft 4 400 nye

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Bruk av mammografi i Norge i 2005 og 2008

Bruk av mammografi i Norge i 2005 og 2008 HiO rapport 2010 nr 14 Bruk av mammografi i Norge i 2005 og 2008 Solveig Hofvind, PhD Audun Sanderud, PhD Radiografutdanningen Avdeling for Helsefag Høgskolen i Oslo Oslo, september 2010 Prosjektet er

Detaljer

Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital

Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital LADA er en bil Men LADA er ikke kun en bil LADA er forkortelse av Latent Autoimmune Diabetes of the Adult

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen. Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Screening. Catch the cancer! NOW! HOW! Klinisk emnekurs i onkologi Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Screening. Catch the cancer! NOW! HOW! Klinisk emnekurs i onkologi Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Kreftregisteret Screening Catch the cancer! NOW! HOW! Klinisk emnekurs i onkologi 09.10.2014 Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Kreftregisteret Screening - definisjon Health screening: Screening refers to a test

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 40/07 Saksnummer: 07/576 Dato: 02. november 2007 Kontaktperson: John-Arne Røttingen Drøftingssak: HPV-vaksine Sosial og helsedirektoratet har drøftet

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Vitaminer er organiske forbindelser som er essensielle, og som må tilføres gjennom kosten

Vitaminer er organiske forbindelser som er essensielle, og som må tilføres gjennom kosten Høye doser vitamin D hva gjør vi? Harald Chr. Langaas, Cand. Pharm, MPH RELIS Fagseminar for farmasøyter Trondheim, 30. januar 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Vitamin D

Detaljer

SCREENING FOR BRYSTKREFT MED MAMMOGRAFI

SCREENING FOR BRYSTKREFT MED MAMMOGRAFI SCREENING FOR BRYSTKREFT MED MAMMOGRAFI Hvilke fordelaktige og skadelige virkninger kan screening for brystkreft ha? Hvor mange har nytte av å bli screenet, og hvor mange blir skadet? Hva sier den vitenskapelige

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Sannsynlighet (Kap 3)

Sannsynlighet (Kap 3) Sannsynlighet (Kap 3) Medisinsk statistikk Del I 3 sept. 2008 Eirik Skogvoll, 1.amanuensis/ overlege Hva er sannsynlighet? Grunnleggende sannsynlighetsregning 1 Brystkreft (Eks. 3.1) Forekomst av brystkreft

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling. Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen

Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling. Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen Livmorhalsscreening i Norge historikk og utvikling Tone Bjørge, professor, Universitetet i Bergen Disposisjon Livmorhalskreft epidemiologi Screening Litt historikk Østfold-undersøkelsen Prøveprosjektet

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine_14opplag_aug15.indd 1 02.09.2015 16:41:12 Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no 1 Disposisjon for i dag Hva er medisinsk screening? Kritisk blikk på screening Eksempler fra brystkreftscreening

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning

Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning Kurs nr. 25841 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Per Espen Akselsen Litt terminologi Nosokomiale infeksjoner Sykehusinfeksjoner Infeksjoner i

Detaljer

Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER. www.sri.no

Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER. www.sri.no Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER www.sri.no INFORMASJON OM MAMMOGRAFI TIL HENVISENDE LEGER Radiologene Knut Korsbrekke og Kirsti Løken har i samarbeid med Radiologkollegiet ved Sentrum Røntgeninstitutt

Detaljer

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Mammografiprogrammet -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Forskningsrådet 17.aug.2007 Bakgrunn og historikk > 1985: de første internasjonale randomiserte studier blir publisert > 1993: Kreftforeningen

Detaljer

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Utvidelse av aldersgruppen i Mammografiprogrammet

Utvidelse av aldersgruppen i Mammografiprogrammet Utvidelse av aldersgruppen i Mammografiprogrammet Momenter ved inklusjon av aldersgruppene 45-49 år og 70-74 år Gjøril Bergva Aas, Ragnhild Sørum, Anka Ertzaas, Solveig Hofvind, Berit Damtjernhaug, Tor

Detaljer

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Årsrapport Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen.

Årsrapport Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen. Årsrapport 2008 Bente K Johansen, Gry B Skare, Tor Haldorsen, Tormod Eriksen, Randi Waage, Ingrid Mørk Molund. Rita Steen. Årsrapport 2008 > Cervixscreeningprogrammet > Formål med årsrapport > Bakgrunn

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion

Detaljer