Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Transkript

1 Mammografiprogrammet Undervisning, Ullevål Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret

2 Innhold > Litt kreftstatistikk > Hva er screening? > Organiseringen av Mammografiprogrammet > Fordeler/ulemper > Evaluering > Negative funn Datatilsynets vedtak > Negative sider ved screening /kritikk > Ny stor europeisk samlestudie

3 Noen brystkrefttall fra 2009: totalt 2745 kvinner diagnostisert med brystkreft (infiltrerende) (Cancer in Norway 2009) 1183 infiltrerende brystkreft hos kvinner som deltok i Mammografiprogrammet, 846 screeningdetektert og 337 intervallkreft 671 kvinner døde av brystkreft i 2009

4 Hyppigst forekommende kreftformer i Norge Cancer in Norway 2009

5 Rate per kvinner Insidensrater av brystkreft i Norge i perioden Diagnoseår

6 Rate per kvinner Insidensrater av brystkreft - 5 års aldersgrupper og Aldersgrupper (år)

7 Brystkreft forekomst, dødelighet og overlevelse

8 Relativ overlevelse (%) Relativ overlevelse av brystkreft diagnostisert i I II III IV Total År etter diagnosen

9 Hva er screening? Undersøkelse av asymptomatiske individer for å klassifisere dem som sannsynlig friske eller sannsynlig syke i forhold til den sykdommen de undersøkes for (Wilson& Junger, WHO 1968) Siling ikke diagnose

10 Mammografiscreening Hensikt: å oppdage brystkreft i et preklinisk stadium, dvs. mens svulsten enda er liten og lokalisert kun til brystet. Målsetning: redusert brystkreftdødelighet hos de som inviteres til screening

11 Pas. med små tumores har bedre langtidsoverlevelse enn de med større tumores. > Cutler et al 1969 > Elston et al > Fisher et al. 1984

12 Mammografiscreening Vitenskaplig grunnlag > 9 internasjonale randomiserte studier konkluderte med størst effekt på reduksjon av brystkreftdødelighet i aldersgruppen år > Inngår i flere metaanalyser, bl.a. en oppdatert Cochranerapport fra 2006 som angir en dødelighetsreduksjon på 20% > IARC s ekspertgruppe anslår gjennomsnittlig dødelighetsreduksjon til 25% blant de inviterte i aldersgruppen år (2002) > Evaluering av servicescreening tyder på en dødelighetsreduksjon i størrelsesorden 20% > Studier fra England, Nederland, Sverige, Danmark > men varierende resultater

13 Mammografiprogrammet Bakgrunn og historikk 1985: de første internasjonale randomiserte studier blir publisert 1993: Kreftforeningen bevilger 5 mill. kroner 1994: Staten bevilger 25 millioner kroner til prøveprosjekt med mammografiscreening i fire prøvefylker: Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland (AHOR) 1995/96: oppstart i prøvefylkene 1998: Stortingsvedtak på at prøveprosjektet skal bli et landsdekkende program. Gradvis fylkesvis utvidelse. 2004: Siste fylke (Vestfold) starter, digitalt

14 Mammografiprogrammet > Det eneste offentlige tilbudet om mammografiscreening i Norge > Alle landets kvinner mellom 50 og 69 år, ca kvinner i målgruppen per i dag > Personlig invitasjon med sted og tid for oppmøte hvert annet år > Invitasjon kommunevis, i fødselskohorter > Mål: å redusere brystkreftdødelighet blant de inviterte (med 30%)

15 Mammografiprogrammet Aktører Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Kreftregisteret Nasjonalt folkehelseinstitutt (Fhi) Statens strålevern Helseforetakene Sykehuset Buskerud - busser Nasjonal Rådgivingsgruppe - tverrfaglig sammensatt - ansvarlig for Kvalitetsmanualen

16 Mammografiprogrammet Kreftregisterets rolle Administrativt ansvarlig > IT (lukket nettverk) > invitasjons- og svarrutiner (negative svarbrev) > koding og registrering i databasen > informasjonsvirksomhet > kvalitetssikring, evaluering, forskning > internasjonalt samarbeid > europeiske og internasjonale screeningnettverk

17 Mammografiprogrammet Organisering > Helseforetakene drifter screeningen (siden 2003): > 16 brystdiagnostiske sentre (BDS) > tverrfaglig samarbeid > Kvalitetsmanual > 28 screeningenheter > 4 mobile > 24 stasjonære

18 Mammografiprogrammet Organisering Screeningenhet BDS Bilde 2 projeksjoner CC+MLO Tyding 2 radiologer, uavhengig Etterundersøkelse Tverrfaglig samarbeid Ukentlige møter Radiolog Radiograf Bioingeniør Patolog Sykepleier Kirurg

19 Kreftregisteret Folkehelseinstituttet * Invitasjonsinformasjon * Utplukk * Skjemaregistrering * Kontroll * Statistikk * Forskning Datauttrekk for invitasjoner og negative svarbrev * Brevutskrift * Invitasjonsbrev * Negative svarbrev * Timeavtaler * Oppmøteskjema, oppfølgingsskjema og remisser * Registrert tydeinformasjon * Endringer av personalia Endring av timeavtale BDS * Tyderegistrering * Avtalebok * Statistikk * Lagring av screeningdata/bilder Timeavtaler Registrerte opplysninger Innkalling til oppfølging Screeningenhet * Intervjuregistrering

20 Invitasjon Screeningkjeden i Mammografiprogrammet Reservasjon 3% Møter ikke Møter 77% Purring Møter ikke Screening Negativ Klinisk Positiv Teknisk utilfredsstillende bilde Etterundersøkelse 3% av screenede Negativ Positiv 0,6% av screenede ~ 18% av positive DCIS Invasiv

21 Innhold i invitasjonsbrevet i Mp

22 Mammografidatabasen Komplett for all screeningaktivitet > invitasjoner > oppmøte > tyding > klinisk mammografiskjema > radiologisk punksjonskjema > cytologi og/eller histologi > benigne og maligne skal meldes > meldeskjema for brystkreft > reservasjon

23 Europeiske retningslinjer for kvalitetssikring i mammografiscreening IARC s håndbok om mammografiscreening 1993: 1. utgave: 67 sider 1996: 2. utgave: 176 sider 2001: 3. utgave: 366 sider 2005: 4. utgave: 416 sider 2012: 5. utgave:?? sider

24 Den norske kvalitetsmanualen Retningslinjer for alle yrkesgrupper i programmet og berørte institusjoner Krav til kvalitetsindikatorer: oppmøte etterundersøkelsesrate deteksjonsrate ppv tumorkarakteristikk intervallkreft

25 Fordeler Redusert dødelighet av sykdommen Mer målrettet/skånsom behandling o kirurgi (brystbevarende + SN prosedyre) o medikamentell behandling o stråleterapi Økt kunnskap om brystkreft og screening Ulemper Falske positive screeningundersøkelser o psykisk stress, o angst o ubehag Intervallkreft: falske negative Økt forekomst o overdiagnostikk o lead-time Bruk av helseressurser til potensielt friske mennesker

26 Evaluering av Mammografiprogrammet > HOD har gitt Forskningsrådet i oppgave å sørge for en forskningsbasert evaluering av Mp > 7 forskergrupper har fått midler > Skulle vært avsluttet i 2010, men store forsinkelser, bl.a. pga negative funn -saken > Et individbasert datasett er nå tilgjengelig, noe som er nødvendig for å evaluere dødelighet bl.a., aggregatdata gir en undervurdering av effekten av screening

27 Negative funn Kreftregisteret kan uten samtykke lagre opplysninger om kreft og forstadier til kreft. Ved negativt funn kan personidentifiserbare opplysninger bare registreres permanent etter samtykke. Forøvrig skal slike opplysninger slettes etter at de er kvalitetssikret, og senest seks måneder etter innsamling (Kreftregisterforskriften 1-9) Dette i motsetning til Kvalitetsmanualen i Mp, som sier: Oppmøte til screening betraktes som et aktivt samtykke til lagring og bruk av innsamlede opplysninger.

28 Negativt screenede > Datatilsynets vedtak mars 2009 slette data eller innhente samtykke fra alle kvinner i Mp med negative funn innen 1.mai > Klage til Personvernnemnda frist utsatt til > Samtykkeinnhenting ved oppmøte startet juni 2009 > Stor brevutsending høsten 2011 til alle vi ikke hadde registrert samtykke fra, totalt ca brev > Mer enn kvinner har samtykket til lagring av personopplysninger ved negativt funn= 85%

29 Debatten om effekt av screening Artikler i flere tidsskrift og i media i vår/ sommer om dødlighet og overdiagnostikk ved mammografiscreening VG 21.februar 2012

30 VG tirsdag 3.april 2012

31 Kronikk Dagbladet 30.mai 2012

32 Dagbladet 26.juni

33 ...men så Stor europeisk studie: Nytteeffekten av mammografiscreening større enn ulempene Fordelene er større enn ulempene ved organisert mammografiscreening. Dette viser en stor samlestudie hvor resultater fra enkeltstudier utført i Europa etter 1990 er regransket. Seniorforsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret har hatt en sentral rolle i gruppen som har koordinert arbeidet. Arbeidet er utført av forskere fra ni land.

34 Noen highlights: > Dødeligheten av brystkreft reduseres med mellom 25 % og 31 % blant de som inviteres, mens reduksjonen er mellom 38 % og 48 % blant de som faktisk deltar i screeningprogram > Det er beregnet at 1-10 % av brystkrefttilfellene er overdiagnostisert. Gjennomsnittet er 6,5 %. > Av 1000 kvinner som screenes 10 ganger, vil om lag 170 bli kalt inn til ekstra røntgenundersøkelser fordi mammogrammene viser tegn til forandringer som må avkreftes at skyldes kreft. I tillegg vil 30 bli innkalt til ekstra undersøkelser hvor de også gjennomgår en nåleprøve hvor resultatet ikke viser kreftceller (falske positive)

35 > Spesialnummeret inneholder også resultater fra en studie som oppsummerer status på organisering og drift, samt resultater fra tidligindikatorer for effektiviteten av programmene fra 26 screeningprogrammer i 18 land, med resultater fra mer enn 12 millioner screeningundersøkelser. > Altså et viktig dokument både for kvinnene og for politikere og andre beslutningstakere i arbeidet med kreftstrategi.

36