Etablering av testsett for radiologer som tyder mammografibilder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etablering av testsett for radiologer som tyder mammografibilder"

Transkript

1 Etablering av testsett for radiologer som tyder mammografibilder Arvid Austgulen Anne Kathrin Olsen Ertzaas Helseinformatikk Innlevert: Desember 2012 Hovedveileder: Pieter Jelle Toussaint, IDI Medveileder: Gunnar Klein, IDI Solveig Hofvind, Kreftregisteret Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

2

3 MDV 6191 MASTEROPPGAVE Fakultet for datateknikk og informasjonsvitenskap ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM I HELSEINFORMATIKK Etablering av testsett for radiologer som tyder mammografibilder Anne Kathrin Ertzaas Arvid Austgulen 2012

4 $ $ MDV$6191$Masteroppgave$$ $ $ $ Erfaringsbasert$masterprogram$i$helseinformatikk,$NTNU$ $ $ $ Etablering+av+testsett+for+radiologer+som+tyder+mammografibilder+ + $ $ $ Anne$Kathrin$Ertzaas$ Arvid$Austgulen$ $ + $ $ $ 12.$desember$2012$ $

5 Forord+ Dette$dokumentet$samt$utviklet$eFlæringssystem$inklusive$screeningF mammogrammer$for$tyding$av$testsett$utgjør$en$masteroppgave$i$emnet$mdv6191.$ Oppgaven$utføres$i$7.$og$8$semester$i$erfaringsbasert$masterprogram$i$ Helseinformatikk$ved$NTNU$Videre$i$Trondheim.$Studietilbudet$er$et$samarbeid$ mellom$det$medisinske$fakultet$(dmf),$institutt$for$datateknikk$og$ informasjonsvitenskap$(idi)$og$ntnu$videre.$$ $ Begge$studenter$Arvid$Austgulen,$Curato$Røntgen,$Bergen$og$Anne$Kathrin$Ertzaas,$ Kreftregisteret,$Oslo$har$helsefaglig$bakgrunn.$$ $ Tre$professorer$har$vært$veiledere$for$vårt$arbeid:$Pieter$Toussaint$ved$IDI$NTNU,$ Gunnar$Klein$ved$NSEP$NTNU$og$Solveig$Hofvind$ved$Kreftregisteret$og$HiOA.$ $ Det$er$mange$som$skal$takkes$ved$avslutningen$av$et$masterprosjekt.$Først$og$fremst$ vil$vi$takke$veilederne$som$hver$og$en$ga$oss$gode$råd,$innspill,$korreksjoner$og$ spennende$diskusjoner$i$ulike$deler$av$arbeidet.$$ $ Takk$til:$ o radiologene$som$stilte$opp$og$delte$av$sin$kunnskap,$kom$med$innspill,$krav,$ ønsker$og$ga$ris$og$ros$$ o en$spesiell$takk$til$per$skaane,$ullevål$universitetssykehus$som$har$ref gransket$mammogrammene$og$testet$programvaren$ o de$fire$radiologene$som$har$testet$et$ferdig$testsett$ o radiograff$og$radiologledere$ved$de$fire$bds$vi$har$hentet$bilder$fra:$for$ velvillighet,$tilrettelegging$og$hjelp$ved$uthenting$av$mammogrammer$fra$ sykehus$pacs`ene.$en$spesiell$takk$til$berit$hanestad,$haukeland$ Universitetssykehus$som$hentet$ut$bilder$for$oss.$ o kollegaer$som$har$bidratt$med$gode$innspill,$gjennomlesing$og$konstruktiv$ kritikk$

6 o våre$arbeidsgivere$som$har$lagt$til$rette$for$at$vi$har$kunnet$gjennomføre$ studiene$$ o våre$familier$for$tålmodighet,$oppmuntring$og$støtte$i$forbindelse$med$ studier$og$masteroppgaven$$ $ Arbeidet$med$masteroppgaven$har$vært$en$utviklende,$arbeidskrevende$og$ spennende$læringsprosess.$vi$har$hatt$et$velfungerende$samarbeid$og$en$god$ fordeling$av$arbeidsoppgaver.$programmeringen$er$utført$av$arvid.$den$skriftelige$ delen$av$masteroppgaven$er$i$hovedsak$ført$i$pennen$av$anka.$$ $ Desember$2012$ Arvid$Austgulen,$Bergen$ Anne$Kathrin$(Anka)$Ertzaas,$Lørenskog$

7 $ Innholdsfortegnelse- 1$Innledning...1$ 1.1 Oppgavens omfang og avgrensning...2$ 1.1.1$Målsetting$for$masteroppgaven...2$ 1.2 Problemstillinger...3$ $Begrensninger$ved$oppgaven...3$ 1.2.3$Definisjoner$og$terminologi...4$ 1.2.4$Gjennomføring$av$arbeidet...6$ 2$Teori...7$ 2.1 Screening...7$ 2.1.1$Mammografiprogrammet...8$ 2.1.2$Brystkreft$i$Norge...9$ 2.2 Evaluering av diagnostiske tester...9$ 2.2.1$Sensitivitet,$spesifisitet,$PPV$og$NPV...10$ 2.3 Radiologisk virksomhet i mammografiscreening...12$ 2.3.1$Kvalitetsmål$for$radiologisk$virksomhet$i$Mammografiprogrammet...15$ 2.4 Etablering av kompetanse...16$ 2.4.1$Profesjonsstudiet$og$spesialistutdanning$i$medisin...16$ 2.4.2$Radiologi$og$diagnostikk...17$ 2.4.3$Læringsarenaer...17$ 2.4.4$Simulatorer$og$ITSsystemer$for$ferdighetstrening...19$ 2.5 Testsett av screeningmammogrammer som e-læring verktøy...19$ 3$Metode...23$ 3.1 Kravutvikling av testsett og programvare...23$ 3.1.1$Brukersentrert$design...24$ 3.2 Brukermedvirkning og brukbarhetstesting...25$ 3.3. Etikk og tillatelser...26$ 3.4 Identifikasjon av screeningmammogrammer til testsettene...27$ 3.4.1$Sann$negativ$som$test...28$ 3.4.2$Sann$positiv$som$test...29$ 3.4.3$Sammensetning$testsett...29$ 3.5 Innhenting av screeningmammogrammer...30$ $ 104$

8 3.6 Utvikling av et registreringssystem...32$ 3.7 Brukbarhetstesting...32$ 3.7.1$Brukskvalitet...34$ $Observasjon$og$intervju...35$ 3.8 Regranskning...37$ 3.8.1$Brukervennlighetsskala...38$ 3.9 Tilbakemeldingssystem...40$ 3.10 Tyding av testsettet...40$ 3.11 Utvikling av programvare...41$ 4.0$Resultater...42$ 4.1 System spesifikasjon...42$ 4.1.1$Screeningmammogrammer$i$testsettene...43$ 4.1.2$Use$case$og$sekvensdiagram...45$ 4.1.3$Kravspesifikasjoner...48$ 4.2 Validering...53$ 4.2.1$Regranskning$og$brukbarhetstesting...53$ 4.2.2$Utprøving$av$testsett$med$brukbarhetstesting...55$ 5.0$Diskusjon...58$ 5.1 Læringsteorier...58$ 5.2 Kravspesifikasjoner...61$ 5.3 Praktiske forhold...65$ 5.4 Brukermedvirkning...67$ 5.5 Resultat av egentesting...70$ 5.6 Videre planer...75$ 6.0$Konklusjon...78$ 7.0$Referanser...80$ Vedlegg...85$ Vedlegg 1 Fremdriftsplan for etablering av testsett...85$ Vedlegg 2 Tillatelser og annen korrespondanse...85$ Vedlegg 3 Screeningmammogrammer i testsettene...86$ Vedlegg$3a$Testsett$GE$(Haukeland)...86$ Vedlegg$3b$Testsett$2$Hologic$(Vestfold)...87$ Vedlegg$3c$Testsett$3$Philips$Sectra$(Trøndelag$St$Olav)...88$ Vedlegg$3d$Testsett$4$Siemens$(Vestre$Viken,$Drammen)...89$ $ 105$

9 Vedlegg 4 Skjermbilder...90$ Vedlegg$4a$Innlogging$1...90$ Vedlegg$4b$oversikt$over$egne$tester...91$ Vedlegg$4c$Start$av$test...92$ Vedlegg 5 Parameterutvalg i registreringsløsning...95$ Vedlegg 6 Brukervennlighetsskala...98$ Vedlegg$6a$Resultat$SUS$test$ved$regranskning...98$ Vedlegg$6b$Resultat$SUS$test,$Radiolog$1...99$ Vedlegg$6c$Resultat$SUS$test,$Radiolog$ $ Vedlegg$6d$Resultat$SUS$test,$Radiolog$ $ Vedlegg$6e$Resultat$SUS$test,$Radiolog$ $ Vedlegg 7 Poster...103$ Innholdsfortegnelse...104$ Liste$over$tabeller$og$figurer...107$ $ $ 106$

10 Liste&over&tabeller&og&figurer& Tabell$1:$Ord$og$utrykk$med$forklaring...4$ Tabell$2:$Screening$test$for$brystkreft...11$ Tabell$3:$Kvalitetsmål$for$radiologisk$virksomhet$i$Mammografiprogrammet...15$ Tabell$4:$Testsett$sammensetning...29$ Tabell$5:$Antall$screeningundersøkelser$etter$tyderesultat$og$alder,$Testsett$1$(GE)...30$ Tabell$6:$Antall$screeningundersøkelser$etter$tyderesultat$og$alder,$Testsett$2$(Hologic)...30$ Tabell$7:$Antall$screeningundersøkelser$etter$tyderesultat$og$alder,$Testsett$3$(Philips$ Sectra)...30$ Tabell$8:$Antall$screeningundersøkelser$etter$tyderesultat$og$alder,$Testsett$4$ (Siemens)...30$ Tabell$9:$Fremdriftsplan$for$innhenting$av$screeningmammogrammer...31$ Tabell$10:$Fremdriftsplan$for$brukerinvolvering...33$ Tabell$11:$Anvendbarhet$og$Brukbarhet,$del$1...37$ Tabell$12:$Anvendbarhet$og$Brukbarhet,$del$ $ Figur$1:$ System$Usability$Scale $(SUS)...39$ Tabell$13:$Testsett$sammensetning$med$eksludering...44$ Figur$2:$Pålogging...46$ Figur$3:$Brukeridentifisering$ $misuse$case...47$ Figur$4:$Tyding$av$testsett...47$ Figur$5:$Rapporter...48$ Tabell$14:$Brukerkrav$for$OPTIMA...50$ Tabell$15:$Systemkrav$for$OPTIMA...53$ Tabell$16:$Spørsmål$og$svar$fra$andre$involvering...54$ Tabell$17:$Spørsmål$og$svar,$tredje$involvering...55$ Tabell$18:$Resultater$fra$tyding$av$testsett$og$brukbarhetstesting...56$ & & & $ $ 107$

11 Sammendrag Effekten'av'mammografiscreeningprogrammer'er'avhengig'av'at'radiologene'har' høy'kompetanse.'et'sentralt'spørsmål'er'hvordan'vedlikeholde'og'videreutvikle' radiologenes'tydekompetanse.'å'benytte'testsett'for'egentesting'kan'være'et'bidrag' til'å'øke'sensitiviteten'på'tyding'av'screeningmammogrammer,'som'et'supplement' til'anbefalt'kvalitetssikringsarbeid.' Vi'har'etablert'systemet'OPTIMA'som'består'av'programvare'for'tyding'av' screeningmammogrammer,'inklusive'fire'testsett'bestående'av'100' screeningundersøkelser.'systemet'har'et'registreringssystem'og'en'rapportmodul.' ' Hvert'testsett'består'av'100'screeningundersøkelser'med'mammogrammer'fra'én' utstyrsleverandør;'general'electric,'hologic,'philips'sectra'eller'siemens.'testsettene' består'av'sanne'negative'(85o75%)'og'sanne'positive'screeningundersøkelser'(15o 25%),'tilfeldig'valgt'etter'et'randomisert'utrekk'fra'den'nasjonale' mammografidatabasen.'mammogrammene'er'hentet'fra'fire'ulike'sykehus'pacs'og' deretter'anonymisert.' ' Systemet'samler'informasjon'om'tydernes'ferdigheter'ved'å'benytte'modifisert'BIO RADS'klassifisering'benyttes'for'registrering'av'selekterte'funn.'OPTIMA'gir' umiddelbar'tilbakemelding'på'testers'ferdigheter'sammenlignet'med' fasit.' Systemet'gir'mulighet'for'å'gå'tilbake'og'vurdere'mammogrammene'på'nytt'der'eget' tyderesultat'eller'biorads'klassifisering'er'i'uoverensstemmelse'med' fasit.' Systemet'gir'mulighet'for'å'benytte'zoom'og'window/level'i'tydeprosessen.' ' Radiologer'bidro'i'planlegging,'testing'og'ferdigstilling'av'systemet.' Brukermedvirkning'har'vært'hensiktsmessig'for'å'utvikle'og'forbedre'våre' kravspesifikasjoner'for'sammensetning'av'testsettene,'programvaren'og'innhold'i' registreringsløsningen.''detaljerte'brukerkrav'ble'etablert'for'sikre'at'systemet'var'i' henhold'til'radiologenes'ønsker'og'behov.'gode'brukerkrav'og'innspill'har'resultert'i'

12 et'brukervennlig'system,'noe'radiologene'bekrefter'ved'å'gi'programvaren'høy'score' i'brukervennlighetstesting.' ' Fire'radiologer'har'tydet'ett'testsett'hver.'Resultatene'viser'liten'variasjon'i'seleksjon' av'de'sanne'positive'funnene,'men'det'var'interobservatørvariasjon'i'hvordan' radiologene'klassifiserte'biorads'for'sanne'positive'funn.'vi'mener'testsettene'kan' stimulere'til'læring'og'kompetanseutvikling'for'radiologers'tyding'av'screeningo mammogrammer,'spesielt'for'å'redusere'variasjonen'i'biorads'klassifisering'av'funn.' ' Summary+ ' The'effectiveness'of'mammographic'screening'depends'on'the'radiologist s'ability'to' interpret'the'screening'mammograms.'a'key'issue'is'to'maintain'and'improve'the' interpretation'skills.'one'way'to'do'this'is'to'let'the'radiologists'participate'in'a' regular'educational'selfoassessment'scheme.'test'sets'of'screening'mammograms' might'be'one'way'to'increase'the'sensitivity'of'the'reader'performance'as'a' supplement'to'the'recommended'quality'assurance.'' ' We'have'created'a'software'system'called'OPTIMA'for'interpreting'screening' mammograms.'optima'include'four'test'sets'of'screening'mammograms,'a' registration'system'and'a'report'module.'' ' Each'set'of'100'screening'mammograms'contains'mammograms'from'one'supplier;' General'Electric,'Hologic,'Philips'Sectra'or'Siemens.'Screening'examinations'including' true'negative'(85o75%)'and'true'positive'cases'(15o25%)'are'randomly'selected'from' the'national'screening'database.'all'mammograms'are'obtained'from'a'hospital' PACS'and'thereafter'anonymoused.' ' The'system'collects'information'about'the'radiologist'interpretation'of'the'screening' mammograms'by'using'modified'biorads'classification'of'the'mammographic' findings'of'positive'cases.'optima'include'a'report'module'to'give'immediate'

13 feedback'of'the'interpretation'and'classification.'it'is'possible'to'return'to' mammograms'with'incorrect'interpretation'and/or'classification.'there'are'options' related'to'zoom,'window'and'level'during'interpretation.' + Radiologists'contributed'in'the'planning,'testing'and'finalizing'the'system.'We' established'detailed'requirements'to'ensure'that'the'softwareosystem'is'in' accordance'with'radiologists'needs.'the'radiologists'validate'software'usability'by' using'a'"system'usability'scale.'' + Four'radiologists'interpreted'the'test'sets.'The'results'show'little'variation'in'the' selection'of'true'positive'findings.'however,'there'was'a'variation'in'how'the' radiologists'used'the'modified'biorads'classification'for'breast'cancer'cases.'the'test' set'will'work'as'an'educational'selfoassessment'and'training'scheme'for'radiologists,' particularly'as'a'tool'to'reduce'the'variability'in'biorads'classifications'for' mammographic'findings.'' '

14 1"Innledning" Mammografiscreeningerbasertpåenrøntgenologiskprosedyre,og mammografibildenevurderes(tydes)avenradiolog.bådedennorskeogeuropeiske kvalitetsmanualenfororganisertmammografiscreeninganbefaleratradiologersom arbeiderimammografiscreeningskaltydeminst5000screeningundersøkelserårlig,i tilleggtilåarbeidemedkliniskmammografi,ultralyd,mrogværeøveti trippeldiagnostikk(1,2).dobbeluavhengigtydingavscreeningmammogrammeneer anbefalt(1,2). MammografiprogrammeterdetoffentligemammografiscreeningprogrammetiNorge sominvitererkvinnerialderen50g69årtiltobildescreeningundersøkelsehvertannet år.kreftregisteretadministrererprogrammetoghardatabasermedoversiktoveralle opplysningerknyttettilscreeningprosessen.mammografiprogrammetbenytter utelukkenderadiologersomscreenere(tydere)avmammogrammene,hvilketogsåer tilfelleideflestelandogkontinenter(1,2).foråoppnåanbefaltekvalitetsmål (tidligindikatorer)erdetviktigatradiologeneharhøyfagligkompetanse. SelvevalueringeretbærendeelementikvalitetssikringiMammografiprogrammet(1). Deteretablertretningslinjersomhartilhensiktåfremmekvalitet,forbedre arbeidsrutinerogredusereantallfeiliarbeidet(1).regelmessigegentestingvedå benyttetestsettmedscreeningmammogrammerkanværeetvirkemiddeliåfremme læringogetviktigverktøyforkvalitetssikringogkvalitetsutviklingavtydeprosessen (3,4,5,6,7).Etprogramogtestsettkanbrukessomenavmangeetablerte opplæringsmetoderogtilåtesteindividuelleferdigheterknyttettiltydeprosessenav screeningbilder.sliketestsettkanværesammensattavscreeningmammogrammer medulikefunn;normale,suspektefunnogklaremalignitetssuspekteforandringer. Viønskeråetablereetsystemsometbidragtilåopprettholdeoghevekompetanse knyttettilinterpretasjonogpersepsjonavmammografi.itilleggvildetkunnebidratil åopprettholdehøykvalitetpådetradiologfagligearbeidetimammografiprogrammet. 1

15 Programvarenvilhaenrapportmodulsomgjøratradiologenefårumiddelbar tilbakemeldingpåtesten. 1.1#Oppgavens#omfang#og#avgrensning# Dennerapportenersammenmedutvikletprogramvarevårmasteroppgaveistudiet helseinformatikkifagetmdv6191vedntnu.dokumentasjonenavkravutviklingener beskrevetimetodegogresultatkapittelet. Rapporteninneholderteoriomscreening,brystkreftepidemiologiog Mammografiprogrammet,radiologiskvirksomhetimammografiscreening,metoderfor evalueringavdiagnostisketester,hvordankompetanseetableresoghvordantestsett avmammogrammerkanbenyttessomeglæringsverktøy.rapporteninneholder beskrivelseavmetodeforidentifikasjonavscreeningmammogrammerogkravutvikling forprogramvare.ograpporteninneholderresultatersomersystemspesifiksjonenog validering,samtdiskusjonforåbesvareoppgavensproblemstillinger "Målsetting"for"masteroppgaven" Målsettingenmedmasteroppgaveneråetableretestsettmed screeningmammogrammersamtutvikleprogramvarefortydingbildene.programmet børumiddelbartgiresultaterettergjennomførttydetest.målsettingeneråbidratilå opprettholdeoghevekompetanseknyttettilinterpretasjonogvariabiliteterknyttettil persepsjonavmammografi.viønskerprogramvarenmedtestsettenekanstimulere interessefortydingavmammogrammerogværeetverktøysomradiologenekan benytteforåtesteindividuelleferdigheteritydeprosessenogsomen opplæringsmetodeinnenmammadiagnostikk. Masteroppgavenbeståravflerepraktiskedeloppgaver: 1. Identifikasjonavetrandomisertutvalgavscreeningmammogrammerfra Mammografidatabasenutfragittekriterier 2. InnhentescreeningmammogrammerfrafiresykehusPACSogsammensetning avtestsettene 2

16 3. Utvikleprogramvarefortydingavmammogrammeneogklassifiseringav positivefunnitestsettene 4. Brukbarhetstestingavprogramvare 5. Utvikleettilbakemeldingssystemforgjennomførttydingavtestsettene 6. Utprøvingavtestsettene Oppgaveerprimærtetkravutviklingsprosjektsomkreverenbredteoretiskforankring. Sidenviskaletablereprogramvarefortydingavtestsettvilutviklingavprogramvaren væreendelavmasteroppgavensmetode.metodedelenvilderforbeskrivefaserav utviklingsarbeidetmedbrukerstyrtutviklingogbrukbarhetstestingavenprogramvareg prototype.dokumentasjonavkravspesifikasjoneneogprogramvarenutgjør resultatdelenavoppgaven. 1.2#Problemstillinger# Målsettingenmedtestsetteneeråetablereetutvalgscreeningmammogrammersom kanreflektereennormalscreeninggogtydesituasjon.testsettenevilbeståav mammogrammerfraenscreeningundersøkelse.testsetteneinneholderkunsanne negative(sn)ogsannepositive(sp)screeningfunn. Oppgavenvilhaenteoretiskogenpraktisktilnærmingogproblemstillingeneersom følger: o Hvilkelæringsteorierbørværegrunnlagforåutvikleprogramvarefortydingav testsettmedscreeningmammogrammer? o Hvilkekravspesifikasjonerkrevesforåutvikleprogramvarefortydingavtestsettog sammensetningavtestsettene? o Hvilkepraktiskeforholdbørdettashensyntilvedutviklingavetsystemfortyding avscreeningmammogrammer? o Vilbrukermedvirkningøkeprogrammetsanvendbarhetogbrukbarhet? "Begrensninger"ved"oppgaven" Beggestudenterharhelsefagligbakgrunn,noesomkanværeenbegrensendefaktori utviklingavprogramvare.prosjektetharikkehattøkonomiskstøtte.dettebegrenser valgavtestpersoneroguthentingavbilder,rentgeografisk. 3

17 Masteroppgavenfokusererpååteoretisere,kravspesifisereogprogrammere programvarefortestsett.programvarefortestsetteneerferdigstilt,menikke distribuerttilallelandetsbdsinnenforvårprosjektperiode "Definisjoner"og"terminologi" Detbenyttesordogutrykkbådeframedisinoghelseinformatikk.Disseerbeskreveti tabellenunder. Tabell"1:"Ord"og"utrykk"med"forklaring" Ord/uttrykk" ArbitrationGcancere BIGRADS Brukskvalitet(usability) Brystkreft DCIS Deteksjonsrate Dismissed HPR Hengeprotokoll Insidens Forklaring" Screeningoppdagetbrystkreft,selekterttilkonsensus (diskusjon)avkunenavdetotyderne BreastImagingReportingandDatabaseSystem:kodeverk utarbeidetforåstandardiserebrystdiagnostikkog fasilitereovervåkingavutfallet Denopplevdekvalitetenavetproduktibruk,idenne oppgavenavradiologer BegrepetbrukesombådeDuctaltcarsinomInSitu=DCIS (malignsvulsttype2)oginfiltrerendebrystkreft/cancer (malignsvulsttype3) DuctaltcarsinomInSitu;kreftlokalisertimelkegangene (preginvasiv/ikkeginfiltrerendebrystkreft) Rateavkvinnerdiagnostisertmedbrystkreftper1000 screenede.deteksjonsratenkanværefordcisogfor infiltrerendebrystkreftogfordcisoginfiltrerendesamlet Funnpåmammogrammersometterdiskusjonpå konsensusmøtetdeselekteresogkvinnenblirikkeinnkalt tiletterundersøkelse Helsepersonellregistereterhelsemyndighetenesregister overalthelsepersonellmedautorisasjonellerlisensetter helsepersonelloven Ønsketvisningavscreeningbildene.Eksempel:Høyreskrå bildevisesøversttilvenstre,venstreskråbildevisesi øversttilhøyre;høyrefrontbildeinedrevenstreog venstrefrontbildenedrehøyre Forekomst:Antallnyetilfelleravsykdomienspesifikk 4

18 5 populasjoniløpetavetgitttidsrom Insidensrate Antallsyke/personår(per100000) Intervallkreft Brystkreft(DCISellerinfiltrerende)detektertetteren negativscreeningundersøkelse,medelleruten tilleggsbilderognåleprøve,førnesteplanlagte screeningundersøkelse Kohort Gruppesomharenfellesfaktor.Enstatistisktermsom blirbruktvedinndelingavetundersøkelsesmateriale,eks. kvinnerfødti1955 Mammografiprogrammet DetoffentligescreeningprogrammetiNorge,som invitererkvinnerimålgruppen50g69årtilmammografi hvert2.år. Mortalitet Dødelighet:Antallsomdøravengittsykdomienspesifikk populasjoniløpetavetgitttidsrom OPTIMA EteGlærinsgssystemsominneholderprogramvareog mammogrammerfortyding PACS PictureArchivingandCommunicationSystemG elektroniskbildarkivsombenyttesforålagre røntgenbildervedhelseforetakene PPV Positivprediktivverdi:Andelbrystkrefttilfellerblant kvinnersomerinnkalttiltilleggsundersøkelsepågrunnav mammografifunn Prevalens Andelmedsykdomienspesifikkpopulasjonpåetgitt tidspunkt(forbrystkreft;andelkvinnersomlevermed sykdommen) Prevalentscreenet FørstescreeningundersøkelseiMammografiprogrammet RIS Radiologiskinformasjonssystem ROC ReceiverOperatingCharacteristic.ROCkurveerengrafisk fremstillingavsensitivitetvsspesifisitet Sensitivitet Testensevnetilåpåvisesykdom,detvilsiådiagnostisere dereeltpositive Spesifisitet Sannsynlighetforåhanegativtesthvismanerfriskdvs. testensevnetilåoppdagedereeltnegative STARD StandardsforReportingofDiagnosticAccuracyG Standarderforrapporteringavdiagnostisknøyaktighet Subsekventscreenet Enpåfølgendescreeningundersøkelse.Tidligere undersøkelseiprogrammeterfortoellerflereårsiden. Tidligindikatorer Overordnedekvalitetsparametrefor screeningprogrammet(surrogatgellerdelmål)

19 Tyder UML(TheUnified Modelling Language ) Validering WindowandLevel Radiologsomvurderermammogrammene Standardisertgrafisknotasjonforåstøtteobjektorientert analyseogutforming Vurderingavomsystemettilfredsstillerønskerogat utførelsentilfredsstillerkrav Etinteraktivtverktøyforkontrastforbedringbenyttet innenbildebehandling 1.2.4"Gjennomføring"av"arbeidet"" Viharvalgtenpraktisktilnærmingtilarbeidsmøterogveiledningdastudenterog veiledererbosattiulikedeleravlandet.studenteneerbosattibergenogoslo.to veilederebefinnersegitrondheimogenioslo.viharbruktdropboxforådele manuskriptogprogrammertmateriale,medegnemapperforstudenterogveiledere. StudenterogtoavveilederneharetteravtalehattSkypeGogtelefonmøterom fremdriftavogveiledningiarbeidet.studenterogenveiledermøttesvåren2012i Oslohverannenukeiforbindelsemedjobbreise.Notatiforkantogreferatietterkant avveiledninghardokumentertfremdriftoggjøremåliarbeidet. 6

20 2"Teori" Mammografiscreeningerbasertpåenrøntgenologiskprosedyre.I mammografiscreeningtasdetprimærttobilderavhvertbryst.bildenescreenes uavhengigavtoradiologer.effektenavscreeningprogrammererdermedavhengigav atradiologeneharenhøyfagligkompetanseinnenscreeningmammografi.deter etablertemålforradiologiskvirksomhetimammografiscreeninginorskogeuropeisk sammenheng(1,2).radiologeneskompetanseopparbeidesgjennom spesialistutdanningogerfaring. 2.1#Screening# Masseundersøkelsermotkreft(screening)hartilhensiktåoppdagekrefttilfellereller forstadiertilkreftførsykdommenharspredtseg(8).målsetningmedtidlig diagnostiseringeråkunneiverksettekurativetiltaksåtidligsommulig,ellergjennom tidligbehandlingendresykdomsforløpet.daharbehandlingenbedreforutsetninger forålykkes.screeningogtidligdiagnostiseringkanrettesmotdengenerelle befolkningenellerpersonermedantatthøyererisikoforåutviklesykdom.screening sommetodebenyttesoftestsomleddiforebyggendehelseprogramdermålet (endepunktet)eråreduseresykdomogdød.forutsetningerietscreeningprogramer atsykdommenmågialvorligehelseproblemer,harenrelativtlangsymptomfrifase, ikkebørværeensjeldensykdomogscreeningtestenmåværepålitelig.grunnlagetfor åtenkescreeningeratdeteksistererenscreeningtestsomeristandtilåindikere aktuellsykdom,attestenerenkel,akseptertavbefolkningenogerkostnadseffektiv. WHObeskrivertipunktersomgrunnlagforåetablereetscreeningprogramforen sykdom(8) Mammografiscreeningerbeheftetmedfordelerogulemper.Ulempervedscreening kanværeøktinsidensogprevalens,falskepositivefunn,urovedetterinnkalling (9,10,11,12),overdiagnose(13,14),overbehandlingogintervallkreft(15).Fordeler nevnessomredusertdødelighet,stadieforskyvningveddiagnose,mindreomfattende 7

21 behandlingogøkttverrfagligkunnskapblantannetvedetableringavbrystdiagnostiske sentra(15,16,17).deterbredinternasjonalenighetomatmammografiscreening redusererdødelighetenavbrystkreft(18,19,20,21,22,24).reduksjonener25%og31 %blantdesominviterestilscreening( intentiontotreat ),mensdenermellom38% og48%blantdesomfaktiskdeltariprogrammet.effektenermestoverbevisende blantkvinner50 69årogharblittvistirandomisertekontrollerteforsøk (18,19,20,21,22,23,24).Fordeleneerstørreennulempenevedorganisert mammografiscreening(25).deterikkeinnenfordenneoppgavensrammerådiskutere fordelerogulemperytterligere "Mammografiprogrammet" Påbakgrunnavprøveprosjektmedmasseundersøkelseforbrystkreftmed mammografivedtokstortingeti1998åinnføremammografiscreeningsomet landsdekkendeprogram,mammografiprogrammet,somendelavdetoffentlige helsetjenestetilbudet(26).i2001blekreftregisteretutpektavsosialgog helsedepartementettilåværeetnasjonaltscreeningsenterinorge.peridaghar Kreftregisteretansvarfordriftavnasjonalescreeningprogrammetmotbrystkreft, livmorhalskreftogetforprosjektmedtarmkreftscreening(27). Mammografiprogrammetinvitererallekvinnerialdersgruppen50G69årtil screeningundersøkelsehvertannetår.målgruppeni2012er565000kvinner. Målsettingenmedprogrammeteråreduseredødelighetenblantdeinviterte.Sidenet sliktendepunktkanmålesførstmangeåretteroppstartblirprogrammettilenhvertid måltforenrekkeprosessindikatorerellerdelmål. Allinformasjonknyttettilkvinnensscreeningundersøkelsefrainvitasjon,oppmøte, tyderergistreringerogeventuelleetterundersøkelserersamletienfellesdatabasepå Kreftregisteret.Deterpublisertomlag120vitenskapligeartiklerfradatafraden nasjonalescreeningdatabasenmedulikeaspekterfraprogrammet (9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,28,29,30).Ytterligereeksternevalueringenavulike 8

22 aspekteravmammografiprogrammetsomskalgjennomføresav7forskningsgrupperi regiavnorskforskningsråd.evalueringenstartetvåren "Brystkreft"i"Norge" Foråkunnetesteforensykdommåenhakunnskapomsykdommenvedåstudere densforekomstrelaterttilulikedimensjoner.dissekanværetid(forekomstenog eventuellendringoverenvissperiode),sted(geografiskeforskjeller)ogpersoner(er forekomstenknyttettilspesielleegenskaperellereksponeringersompersonerhar ellerutsettesfor).noenmålpåsykdomogdøderprevalens,insidensogmortalitet (31).BrystkrefterdenhyppigstekreftformenblantkvinneriNorge.I2010fikk2839 kvinnerdiagnostisertsykdommen(32).idetsammeåretdøde673kvinnerav sykdommen.forekomstenavbrystkreftharøktjevntfra50gtallet,medenutpreget økningiperiodenhvordenoffentligemammografiscreeningeninorgestarteti1996g 97.Overlevelseavbrystkrefternærtrelaterttilhistopatologisktumorkarakteristikkog avstadiumveddiagnose.kreftregisteretregistreresopplysningeromtumorstørrelse,g grad,lymfeknutegoghormonreseptorstatusoguliketyperbehandling.dettegjøresfor åanalyserebrystkreftutviklingenovertidogårelatereinformasjonentiloverlevelseog dødelighetsamtforåvurdereulikebehandlingsoppleggforkvinnene. 2.2#Evaluering#av#diagnostiske#tester# Systematiskeoversikteravdiagnostisketesteroppsummereregenskapervedtestens ytelsemenbeskriverikkeutfalletforpasienten(33).sammenhengenmellom testegenskapogpasientutfallerkompleks.denultimatehensiktenmeddiagnostiske testermålesvedomresultatetavtestenpåvirkerutfalletforpasientenogsomdermed påvirkerendepunktsommorbiditet,dødelighetellerlivskvalitetsparametre(34). Diagnostisketesterkanpåvirkeutfalletdirekte,menoftesterpåvirkningenindirekte. Rentprinsipieltpåvirkertestresultatetbehandlingsmessigevalgsomeventueltvil innvirkepåresultatetforpasienten.testensytelseellerdiagnostiskenøyaktighetkan uttrykkessomsensitivitet,spesifisitet,positivnegativratio,positivprediktivverdi 9

23 (PPV),ReceiverOperatingCharacteristic(ROC)ogeroftesurrogatmålpåveimotet endepunkt.deflestediagnostisketestererbeheftetmedstyrkerogsvakheter. DeterviktigeprinsipielleforskjellermellomscreeningGogdiagnostisketester.En diagnostisktestharsomformålåklarleggeensituasjonellertilstandhosdensomblir testet.screeningtestererundersøkelserforå sileut hvemsommågjennomgå ytterligeretesterforåstilleensikkerdiagnose.screeningkandefineressom undersøkelseavasymptomatiskeindividerforåklassifiseredemsomsannsynligfriske ellersannsynligsykeiforholdtildensykdommendeundersøkesfor (8).Sensitivitet, spesifisitetogprediktivverdiervelkjentemålietscreeningprogramogharanbefalte verdierformammografiscreening.enhetligogkomplettrapporteringeressensieltforå kunnevurderesensitivitetogspesifisitetforulikefylker/områderogradiologenes ferdigheterietmammografiscreeningprogram.resultatenekanbetraktessometmål påradiologenesferdigheter "Sensitivitet,"spesifisitet,"PPV"og"NPV" Sensitivitetogspesifisitetgirutrykkfortestensnøyaktighet(31).Diagnostisk sensitivitetdefineressomsannsynlighetenforattestenerpositivhvismanersykdvs. testensevnetilåoppdagedereeltpositive.sensitivitetregnesutvedådelesann positivmedsannpositivplussfalsknegativ(sp/sp+fn).lavsensitivitetbetyrattesten girfalskopplysningomatkvinnenerfrisk.diagnostiskspesifisitetdefineressom sannsynlighetforåhanegativtesthvismanerfriskdvs.testensoppdagedereelt negative.spesifisitetenberegnesvedådelesannenegativepåsannenegativeog falskepositive(sn/sn+fp).lavspesifisitetbetyratmangefriskefårbeskjedomatde muligensersyke.spesifisitetogsensitivitetfortellernoeomhvornøyaktigtestener, detvilsidensevnetilågirettsvarpåomdensomtestesfaktiskerellerikkeerbærer avtilstandendettestespå. Enprediktivverdigiruttrykkforandelensykeblantdefriske.Prediktivverdiaventest avhengeravellervarierermedforekomstenavaktuellsykdom(prevalens)iden 10

24 befolkningpasientenkommerfra.prediktivverdiangirsannsynlighetenforaten personmedutslagpåtesten(positivtest)virkeligersykellervirkeligharbrystkreft (positivprediktivverdi(sp/fn+sp)),elleromsannsynlighetenforatenpersonuten utslagpåtestenvirkeligerfrisk(negativprediktivverdi(sn/sn+fn)). Tabell2viserhvordansensitivitetogspesifisitetkaneksemplifiseresfor mammografiscreening.gittengruppepå10000personer,100sykeog9900friske. Mammografiidentifiserer96sykesompositive(SP),menogså594friskesompositiv (FP).Testenangir9390friskesomnegative(SN),menogså4sykesomnegative(FN). Tabell"2:"Screening"test"for"brystkreft" Virkelig"forekomst"av" brystkreft" BrysttkreftJA BrystkreftNEI Antalltotalt Prøveresultat" (screeningtest) Positiv+ 96(SP) 594(FP) 690(SP+FP) NegativG 4(FN) 9390(SN) 9310 (FN+SN) 100(SP+FN) 9900(FP+SN) 10000(alle) Sensitivitet=SP/(SP+FN)=96/100=0,96.Mammografiscreeningtestensevnetilå påvisesykdomer96%. Spesifisitet=SN/(SN+FP)=9390/9900=0,95.Mammografiscreeningtestensevnetilå utelukkefriskeer95%. PPV=a/(a+b)=96/690=0,13.Dettebetyrat13%avdesykefangesoppog87%er falskpositive.prevalens=(a+c)/(a+b+c+d)=100/10000=1/100eller1%. Fordiagnostisketesterønskeshøyestmuligsensitivitetogspesifisitet;viønskerat verdieneersånær1sommulig.prediktivverdiavenscreeningmetodeeravhengigav metodenssensitivitetogspesifisitetsamtdenaktuelletilstandensprevalensiden undersøktebefolkningen.ppvformammografiscreeningvilnaturlignokværelavi 11

25 forholdtilppvavdiagnostiskmammografi.detvilienpopulasjonværedelvis overlappendeverdiermellom friske og syke,ogoverlappingenblirstørrejo dårligerepresisjonogreproduserbarhetmetodenhar.foråoptimaliserefordelerog redusereulemperkanscreeningprogrametableregrenseverdierforønsketog akseptabeletterinnkallingsrate,ppvogdeteksjonsrate(1). 2.3#Radiologisk#virksomhet#i#mammografiscreening# Forånåmåletomredusertedødelighetogsykelighetavbrystkreftvedådetektere sykdommeniettidligstadiumkrevesnitidigarbeidfraenrekkeprofesjoner.siden mammografiscreeningerenradiologiskprosedyreavhengermyeaveffektenav radiologeneskompetanse,deresevnetilåoppdagebrystkreftsamtkorrekttolkingav funn. Detnorskescreeningprogrammetgjennomføresetterretningslinjerbeskreveti kvalitetsmanualen(1),somertuftetpådeneuropeiskekvalitetsmanualen(2). Nasjonaleretningslinjerermentsomethjelpemiddelforåoppnåforsvarlighetoggod kvalitetitjenesten(1).etscreeningprogrammåtilenhvertiddriftesettergjeldende retningslinjervedåoppnåkvalitetogforåidentifisereforbedringspotensiale.både dennorskeogeuropeiskkvalitetsmanualenfororganisertmammografiscreeninggir akseptableogønskedemålforenrekkekvalitetskontrollparametreforvirksomheten: Indikatorereroppmøte,etterinnkallingsrate,PPV,deteksjonsrate,stadiumved diagnose,tumorkarakteristikaogintervallkreft(1,2).flereavindikatorenefortellernoe omtestenseffektivitet,somkanbetraktessometutrykkforradiologenferdigheter.et nasjonaltprogram,brystsenterellerenkeltpersonbørtidligstmuligblioppmerksompå mangelfullkvalitetslikatnødvendigeforbedringstiltakkaniverksettes.løpende evalueringogkvalitetssikringerderforetkrav.detbærendekravetinnen kvalitetssikringerselvevaluering.kvalitetsmanualenimammografiprogrammethar sommålåfremmekvalitet,forbedrearbeidsrutinerogredusereantallfeil(1). 12

26 VedoppstartavMammografiprogrammetbledetetablertbrystdiagnostiskesentre (BDS).BDSerregionenssenterforbrystdiagnostikkderscreeningGogdiagnostiske mammogrammertydesoglagres.herforegåretterundersøkelser,samteventuell viderediagnostikkogbehandling.hvertbdsertilknyttetenellerflere bildetakingsenheter,derscreeningundersøkelsenefinnersted.norgehar16bds.disse ertverrfagligeenheteneereffektivbrukavspesialisthelsetjenesten(35)godearenaer forhelsepersonellslæring(36,37).etsliktsamarbeideravbetydningforåetablere, opprettholdeoghevekvalitetogspisskompetanse,bådeinnenbrystdiagnostikkog behandling(1,2). INorgebenyttesutelukkenderadiologersomtydereavscreeningundersøkelser, hvilketogsåertilfelleideflestelandogkontinenter.retningslinjerfordetradiologiske arbeidetpåpekernødvendighetenavfaglighetogtverrfaglighetiarbeidetsomutføres vedbds(1).deterviktigatradiologeneerfagliggodeforatanbefaltetidligindikatorer oppfyllesogforånåmammografiprogrammetsmålomredusertdødelighetav brystkreftblantdeinviterte.erfaringharvistatdetkanværevanskeligåoppfyllealle anbefalingene(15,16). EtkravtilradiologersomarbeideriMammografiprogrammeteratdeogsåskaljobbe medkliniskmammografiogultralydsamtværeøvetitrippeldiagnostikk.åarbeide medmammografiscreeningmåsåledesseessammenmedenkliniskkontekstvedå forholdesegtilvidereutredningogfunnogkrevertverrfaglighetiarbeidet(1).videre børradiologenkunnevurderebrukavmrgmammaoghatilgangtilkliniske opplysningerogpatologidataforåbyggeoppogøkeegenkompetanse.etannetkrav eratradiologerbørhagjennomførtlegeforeningensgrunnkursimammadiagnostikk ellerhatilsvarendekompetanseoghadeltattietinternasjonaltkursi mammadiagnostikk.deterkravtilatradiologersomskalarbeidei Mammografiprogrammetmåfåindividuelttilpassetopplæring.Detmåværeetablerte arenaerfortverrfaglighet,kunnskapsformidlingoglæring(37)foråetableremedisinsk fagligkunnskapogdetkreveretstorttydevolumforåoppnåogopprettholde 13

27 kompetanse.norskeogeuropeiskeretningslinjeranbefalerogsåatdetskaltydeset visstvolumscreeningundersøkelserårlig(5000undersøkelser).læringskurvener brattestdeførsteåreneentyderscreeningbilder(38,39).detharvistsegåvære nødvendigavåfokuserepåtrening/øvelseføroppstartavbildetydingforåøke kompetansenitydeprosessenforåtilfredsstillekvalitetskrav,spesieltvedovergangfra analogetildigitaletydeprosesser(40,41).radiologeneserfaringogtydevolumpåvirker risikoenforenfalskpositivscreeningundersøkelse(42). Dobbeluavhengigtydingavscreeningmammogrammeranbefalesogervanligpraksisi Mammografiprogrammet(1).Dobbeluavhengigtydingmedkonsensusøker deteksjonsratensammenlignetmedomenradiologhaddetydetscreeningbildene(40). Tydingenavscreeningbilderkrevermindrerapporteringogbeskrivelserenn diagnostisketester.imammografiprogrammetbenyttesenfemdelttydeskalaforå angiresultatetavscreeningtesten,standardisertforallescreeningundersøkelser. Tydescore1indikerernegativt/normaltfunn,2sannsynligbenigntfunn,3usikkert funn,4sannsynligmaligntfunnog5maligntfunn.uliktydescore(2ellerhøyere)fører tilatundersøkelsenvurderesavtoellerflereradiologerikonsensus,førendelig resultatsettes.omenavradiologeneklassifisertundersøkelsentil3,4eller5skal kvinnenetterinnkallestilundersøkelse.dettekanfravikesienopplæringssituasjon,og eretviktiglæringsmomentiopplæringavnyeradiologer. Ennorskstudieviserat24%avscreeningoppdagedekrefttilfellerbleselektertavkun avenavdetoradiologene(28).deteranbefaltåinkludereforegåendeundersøkelse forsammenligningogatmammografibilderfratidligereundersøkelserertilgjengelig (1,44). Radiologensomtyderscreeningundersøkelserkanidentifiseresogresultatenefølges påindividnivå,bådeveddetenkeltebdsogvedkreftregisteret.opplysningerom screeningresultat,etterundersøkelserogpatologiresultatkanhentesutvedhvertbds forkvalitetssikringavegenvirksomhet.fornasjonaloglokalkvalitetssikringerdenne 14

28 15 formenforselvevalueringviktig,dalæringsaspektetknyttettilintervallkrefterviktigi etscreeningprogram(1,2).regranskningsstudierviseratomlag20%av undersøkelsenehaddetegnsomkunneværtoppdagetvedscreening,andelenvarierte fra1.3til35,9%avhengigavstudiedesign(29).foråstimulerelæringbørdetved regranskningavmammogrammerværemuligågjennomføredettebådemedoguten informasjonomfunnvedscreeningogdiagnostiskebilder(fasiten). Arbeidmedbrystdiagnostikkkreverfokuspåbildekvalitet,somettavdeviktigste aspektene(45,46).deteretablertekravtilatradiologenmåsørgeforatkravtilteknisk utstyrogarbeidsprosedyrer,tillysoglyd,ogselvevalueringfølges(1,2).digitale mammogrammerfremstårsomvisueltsværtulike,hvaangårkontrast,metningav svart/hvitt,skarphet,støyogartefaktergrunnetulikbildeprosesseringfortyder(45) "Kvalitetsmål"for"radiologisk"virksomhet"i"Mammografiprogrammet" Etutdragavkvalitetsmåleneforradiologiskvirksomhetervistitabellenunder. Ønskedeogakseptablemålikvalitetsmanualenbaserespåerfaringerfraprøveprosjekt imammografiprogrammetogdeneuropeiskekvalitetsmanualenfororganisert mammografiscreening(1,2).begrepeneitabellenerbeskrevetikap2.2.1sensitivitet, spesifisitet,ppv. Tabell"3:"Kvalitetsmål"for"radiologisk"virksomhet"i"Mammografiprogrammet" Indikator Ønsket"mål Akseptabelt" mål Mammografifunnsomførertilat kvinnenselekterestiletterundersøkelse førsterunde påfølgenderunder 5% 3% 4G5% 3G4% Deteksjonsrate førsterunde påfølgenderunder Bakgrunnsinsidens førsterunde påfølgenderunder 7/1000 3/1000 >3xinsidens >1,5xinsidens 6/1000 3/1000 3xinsidens 1,5xinsidens

29 PPVpåbakgrunnavpositiv mammografi førsterunde påfølgenderunder 16% 16% >12% >12% AndelDuctalcarsinominsitu(DCIS) 10G20% 10% Intervallkrefttilfellerpr10000screenet <16 <18 Ihovedsakpåpekermåleneatdeterønskeligåetterinnkallesåfåkvinnersommulig samtidigsomenønskeråoppdagekrefttilfellene. 2.4#Etablering#av#kompetanse## Etableringavtestsettforradiologerkreveratviharkjennskaptilhvordankompetanse etableresforyrkesgruppen.kompetanseopparbeidesgjennomdetformelle utdanningssystemetvedundervisningoginstruksjon,ogvidereutviklesiarbeidslivetog gjennomforskning(47) "Profesjonsstudiet"og"spesialistutdanning"i"medisin" Utdanningavhelsepersonellispesialisthelsetjenestenomfattergrunnutdanning, videregogetterutdanning,turnustjeneste,spesialistutdanningoguliketyperkurs." Medisinstudieteret6Gårigprofesjonsstudiumveduniversitetogførertilgradencand. med.studietinneholderbådeteoretiskeogpraktiskefag.praksisdelenav grunnutdanningenskjerihelseforetakene.turnustjenestenerendelav grunnutdanningenogetvilkårforåfåautorisasjonsomlege(47).statens autorisasjonskontorforhelsepersonell(safh)girprofesjonsgodkjenningtil helsepersonell(47).innenformedisinerdetenrekkespesialistutdanninger. Legeforeningenharetablertetstortfagligapparatgjennomspesialitetskomiteer, spesialistrådet,kurskomiteerogutredningsutvalgforåsikreogutviklekvalitetog fagutviklingavspesialister(48).peridagerspesialistutdanningenistorgradstyrtav ferdighetskrav,sjekklister,kravtiloperasjonslisterosv.itilleggerdetmålbeskrivelser fordeulikespesialistutdanningene.detteerviktigforåbeskrivekjerneinnholdihver spesialitet,slikatdenblirrelativtlikuavhengigavutdanningssted. 16

30 2.4.2"Radiologi"og"diagnostikk" Radiologierenavspesialistutdanningeneinnenmedisin.Sentraleelementeri radiologiskmetodeerevnentilåoppdagepatologiskeforandringer(persepsjon)og tolkingeravdisse(interpretasjon).dettevilværesubjektiveferdigheter. Erfaringsgrunnlagogfagligskjønnmedblantannetavgrensningmedtankepå normalvarianterogaldersbetingedeforandringereravenvesentligbetydning. Utfyllendekliniskeopplysningervilherkunneavgrensedifferensialdiagnostikkenog væreenviktigforutsetningforenmestmuligpresisradiologiskdiagnose.premissene forbildediagnostikkogvurderingavundersøkelsenesegnethetvedulike problemstillingervilofteværeradiologensansvar.dendiagnostiskeprosesskanvære komplisertdadebildemessigeforandringeneofteerbeskjedneogsubtile,f.eks.usikre fortetningerpårøntgenthoraxogasymmetriervedmammografi.samarbeidmellom klinikerogradiologerderforheltnødvendigforåoptimaliseredendiagnostiske prosessogvilogværeenviktiglæringsarenaforbegge.dettaromlag12åråerverve segdennespesialiteten.enytterligerespesialiseringerkunnskapimammadiagnostikk, sometfåtallavdagensradiologerbesitter.peridagetdet77radiologersomtyder screeningmammogrammerimammografiprogrammet.deterikkekravtilåerverve segkunnskapinnenmammadiagnostikkispesialistutdanningenforradiologi "Læringsarenaer" Detmesteavlæringstartersomoftestmedatmedisinstudenterobservererforså gradvisåprøvepåegenhånd.læringforegårogsågjennomveiledning,somerden uformelledagligelæringen.fordeulikegruppervildetteværeradiologiskarbeid, previsitter,visitter,morgenmøter,labratoriearbeid,polikliniskarbeidog avdelingsarbeid.herkanstudentene,spørreogfåumiddelbartilbakemelding.detteer ofteengodlæringssituasjon.dessutenforegårmyepraktiskyrkesopplæringveddetvi omtalersommestersvenn,derenerfarenspesialistermesterog utdanningskandidatenersvenn.detteegnerseggodtforinnøvingavkliniske ferdigheter. 17

31 Læringinnenradiologietableresselvsagtetterhvertsomenfårerfaringoganvender sinkunnskap.persepsjonoginterpretasjonavrøntgenbilderkreverkunnskapog relevansforaktuellundersøkelsesomkanværeomsykdommensrisikofaktorer, utbredelseogaldersvariasjoner.observasjonkreverogsåtreningiformavatenmå kjennetilulikefunnognormalvarianteravfunn.åanalyserekarakteristikkersom form,mønster,hvasomerpatologiogdetåkunnetolkebakgrunnsinformasjonkrever medisinskfagligkunnskap.kommunikasjonmedhenvisendelege,ogsåetteratbildene erbeskreveterviktig.dettestøtternødvendighetenavlæringsarenaerogviktigheten avbådetausogeksplisittkunnskapforåkunneøveinnferdigheter(36,37). Mammaradiologisklæringetableresvedbrystdiagnostisksenter,derdettverrfaglige arbeiderenviktiglæringsarena. Mammaradiologenslæringskurvevilværepåvirketavbådeantallutførteprosedyrer, tverrfagligsamarbeidmedegenogandreyrkesgrupperoglæringsmiljøvedegen arbeidsplass.innenflerefeltispesialisthelsetjenestenkrevesogsåetvissttydegeller behandlingsvolumforåbligodpåetfagfelt.enlæringarenainnenradiologisk virksomheterbrukavkontrasigneringmederfarenradiolog,dertilbakemeldingved uoverensstemmelsererviktig.imammografiscreeningtydingkrevestverrfagligheti arbeidetvedåsesammenhengmedkliniskkontekstogdermedoppfølgingogvidere behandling.dettekrevergodkommunikasjonmedsamarbeidendelegerogerviktig medtankepånivåogkontekstomkringkunnskapservervelse.organisasjonerskaper kunnskapgjennomaksjonoginteraksjonogdetteerendynamiskogtilenhvertid pågåendeprosess(37).kunnskapsskapelseforegårgjennomkonverteringavtausog eksplisittkunnskapogvedåetablereetgodtmiljø/bevissthet/teamfor kunnskapsutvikling.ledenderollermåmedtydelighetformidle avdelingens/organisasjonenskunnskapsvisjon,slikatdetteerforankreti organisasjonen.formuleringenkanogsåkommefraeksternthold,dergittekravog kvalitetsparametresominnenmammografiscreeningkanværeenpådriverfor måloppnåelseogkunnskapsskapelse.enformidlingfra mellomledere eratdesom kunnskapsprodusenter måaktiviserearenaerforkunnskapsutvikling.etableringog 18

32 mulighetforåbenytteettestsettvedetbrystsenterunderstøttesavatutøvelse fremmesvedvirtuellinteraksjonmedrefleksjongjennomhandlingviaitsystemer "Simulatorer"og"ITVsystemer"for"ferdighetstrening" InnenflereområderavmedisinenbenyttessimulatorerogITsystemerfor ferdighetstreningføroppstartogforerfarnebrukere.simulatortreningkaninngåsom obligatorisktreningforenkeltespesialiteter,menulikeavdelingeroggruppervilha forskjelligebehov.ferdighetstreninggynekologisklapraskopiskkirurgihalverte operasjonstidenførreelleoperasjoner(49).ferdighetstreningkangjøremanøvrering oghåndteringavmedisinskeopplysningerletterevedåbenyttehypotetiskeeller funksjonsbaserteelektroniskepasientjournaler(50).inorgeermangegrupper helsepersonellkjentmedsimuleringsprogrammedlærdalsøvingsdukkerforhjerteg /lungeredning(51).simuleringsprogramkanetableresvedattreningenforegåriteam elleratdettrenespåkritiskemedisinskesituasjonerunderveiledningavinstruktør. Refleksjonogdebrifingavegenogteametsinnsatseretviktiglæringsaspekt. Etableringavkasuistikkeriformavbildefunnvedegenavdelingellerforetfagforum innenradiologienkanværesimulatorforferdighetstrening.programvareogtestsett medmammogrammerkanhauliklæringsfokussompersepsjonoginterpretasjon,med uliksammensetningogandelavfunnpåmammogrammer,antallbilder,kravtil registreringsogtilbakemeldingssystem. 2.5#Testsett#av#screeningmammogrammer#som#eBlæring#verktøy# Hvordanferdigheteritydeprosessenkanoppnås,opprettholdesellerforbedreseret nøkkelbegrepforradiologerogandresomtyderscreeningmammogrammer.etbidragi dettekanværeregelmessigegentestingvedåbenytteprogramvareogtestsettsomet eglæringsverktøyforopplæringogkvalitetssikring individueltogforegetsenter.og bruk/egentestingavetsliktverktøykanværeetvirkemiddelforbyggingav kompetanse.åøkedenenkelteskompetansenivåogferdighetereretmålfor simulatortrening 19

33 Vedåfokuserepåutfordringenvedåtydescreeningmammogrammeharnoenland utvikletgoderutinerogtilbakemeldingssystemertilradiologeneforåkvalitetssikre screeningarbeidet.enkeltelandbenytterogsåopplærings/testsettforat screeningtyderekanvurdereogforbedreegneferdigheter.internationalcancer ScreeningNetworkkartlajuni2012medlemslandenessystemerfortilbakemeldingtil screeningtydere,dermanblantannetspurteomdeltagerlandenesbrukavtestsett (52).Detteforankrernytteverdienavprogramvareogtestsettforferdighetstreningog tilbakemeldingsystem. IEnglandbenytterstestsettforåmåleradiologenestydeferdigheterav screeningmammogrammer.testsettene PERFORMS (PersonalPerformancein MammographicScreening)harværtbenyttetsiden1991,etparåretteroppstartav detnasjonalescreeningprogrammet TheNationalHealthServiceBreastScreening Program(3,4,5,6,7).PERFORMSharimangeårfungertsometselvevalueringsverktøy. Screeningtyderegjennomgåretstandardtestsettsammensattavuliktutfordrende mammogrammerhvertannetår.desombenyttertestsettenemottartilbakemelding påegentydingenumiddelbartettertest.tilbakemeldingengisiformavengrafisk fremstillingavferdighetersammenlignetmedtydingenforetattavetekspertpanelav radiologer,ensåkalt fasit.deteretablerttestsettmedulikvanskelighetsgradog malignitetssuspekthetidebildemessigeforandringerforbrukiopplæring, selvevalueringogforsertifisering.detteerviktigeaspekterbådeforåoppnå, opprettholdeogforbedrekunnskap.ienglandhardeogsåbenyttettestsettmed1000 mammogrammerforåvurdereomradiograferstydeferdigheterkansammenlignes medradiologer(53). Testsettkanværesammensattavscreeningmammogrammermedulikefunnogmed forskjelligregistreringsløsningforklassifiseringavdiagnostiskefunn.fokusvildavære påpersepsjonoginterpretasjonavaktuellefunn.testsettmed screeningmammogrammerbørideeltsettinneholdebildermedoguten 20

34 abnormaliteterogmalignitetssuspektefunn.vedbrukavtestsettsomsimulatorkan enkartleggeomdeterspesiellelesjoner,kjerteltetthet,typerkalkellerforandringer somerspesieltvanskeligåtolke.egenoppfølgingoglæringkandermediverksettes innenfordisseområdene ellervedsenereåsettesammenspesieltvanskelige testsett. Kjerteltettheterenselvstendigrisikofaktorforbrystkreft(54,55).Forklassifiseringav kjerteltetthetibrystetharamericancollegeofradiology(acr),somendelavbreast ImagingReportingandDataSystemAtlas(BIGRADS Atlas)utvikletet klassifiseringssystemmedfirekategorier.kategori1ersammensetningenibrystet nestenbarefettvev.kategori4anseesåværeekstremtkjerteltette.forenkletkanvisi atfettvevsynessortogkjertelvevhvittpåmammogrammer.sidenmaligitetssuspekte funnoftestoppstårsomhviteforteningerietmammogram,vilpersepsjonog klassifikasjonblivanskeligereietmammogrammedtettkjertelvev.tettkjertelvevkan reduseresensitivitetenpåmammografitydingfra98vedkjetreltetthet1til48%ved tetthet4(56). Mammadiagnostiskrapporteringoginterpretasjonbørbaserespåstandardiserteog etablerteklassifikasjonersombigrads(57,58,59,60),foråkunnekvalitetssikreog sammenligneresultaterbådenasjonaltoginetrnasjonalt(1,2,33,34,59).ved retrospektivtåkategoriserelesjonerpåmammogrammedbigradser interobservatørvariasjonenforpvvgodogdermedenvalidmetode(59). Godartedeforteningersomcysterogfirbroadenomerervanligvisrundeog velavgrensede.ondartedefortetningerervanligvismeruregelmessigeogmedenmer uklaravgrensingsamtinnvekstiomkringliggendevev.medevtinnholdavuensartede mikroforkalkninger.forkalkningerkanseessomsomsmåspredtesaltkorn ogdette kanværeutrykkformailignitet.sannsynlighetenforatatdetersnakkomkreftøkes nårforkalkningeneergrupperteoguensartede.deenkelteforkalkningersutseende 21

35 kansinoeomsannsynlighetenforkreft.vedatdiagnostiskklassifiseringmåregistrerer formasseogkalkgjøressamtidigenvurderingavlesjonensmaligitetsuspekthet. Ienreellscreeningsituasjontydesomlag60undersøkelserpertime,mentidsbruk varierermedradiologenstydeerfaringogerfaringmednyetydemodalitet(40).har radiologenlitenerfaringinnenmammadiagnostikkøkertidsbrukvedtydingsamt andelenfalskpositivetyderersultater(61).entest/studiesettingvilmedføreendret arbeidsmetodesidendetkrevesmerdiagnostiskklassifisering.detvilogværeen forståelseavatandelenselekterteerhøyereiettestsettenniscreeningsituasjonav enpopulasjon. Deterinterobservatørvariasjonisensitivitetogspesifisitetiscreeningtyding. InterobservatørvariasjoniBIGRADSterminologienerrelativtliten(59).Vedåbenytte testsettkanenògmåleomdeterintraobservatørvariasjon,dersomsammetestsett fleregangeravsammeperson. " 22

36 " 3"Metode" Dennemasteroppgavenbeståravflerepraktiskedeloppgaver.Deloppgaveneer: 1. Kravutviklingsmetoderforprogramvarenmedbrukersentertdesign 2. Innhentingavtillatelser 3. Identifikasjonavetrandomisertutvalgavscreeningmammogrammerfra Mammografidatabasen 4. InnhentescreeningmammogrammerfrafiresykehusPACSogsettesammen testsett 5. Utvikleetregistreringssystemfortydingavmammogrammer 6. Brukbarhetstestingogregranskning 7. Utvikleettilbakemeldingssystemfortestsettet 8. Utprøvingavtestsettet 3.1#Kravutvikling#av#testsett#og#programvare# Systemutviklingkangjøresmeduliketilnærmingsmetoderforådrivefremutviklingen avetsystem.modellenegjenspeilerutviklingenavprogramvareutvikling.deterflere hovedklasseravutviklingsmodellerhvorvannfallgogsmidigemetoderertoavdisse (62).Viharbenyttetflereutviklingsmetoderiarbeidet. Viskisserteogplanlamyeavinnholdiregistreringsløsning,sammensetningav testsetteneogfremdriftistartenavprosjektet.vietablerteendetaljert kravspesifikasjon,somenklassisktilnærmingettervannfallsmetoden. Vannfallsmetodenbeskrivessomenplanstyrtprosessmodellsomgirprosjektledelsen godkontrolloverutviklingsprosessensframdriftogkostnader(62).metodengårutpå engrundiganalyseogspesifiseringavsystemetførmanstartermeddesignog implementeringavprogramvaren.prosessmodellendelerutviklingsprosessenoppi tydeligefasersomfølgerpåhverandreoghverfaseskalhelstavsluttesog 23

37 dokumenteresførnestefasepåbegynnes(62).metodenssvakheteratdenilitengrad leggeropptilendringerideavgjørelsersomertattiforrigefase. Realitetenioppgavenogønskeombrukermedvirkingiarbeidetvisteatdetvarbehov foråoppdatereogendrekravspesifikasjonen.åutvikleeteglæringstestsettforen litengruppefagpersonerkreverbrukermedvirking(63).mammaradiologeneblederfor involverttidligiprosessen.utviklingavvårtprogramvilikkeblioptimaltuten brukerinvolvering,ogkjennskaptilatarbeidetikkeblirriktigførstegangerviktig(63). Vilaopptilåfåinnspillpåbehovogsammensetningavbilderitestsett,ogomfangav innholdiregistreringsløsningentidligiprosessen.metodenvibenyttetfor utviklingsprosessenblederforbasertpåerfaringogmedvirkningienfleksibel utviklingsprosess "Brukersentrert"design" Vibenytterbrukersentrertdesignforåfokuserepååtilfredsstillebrukerensbehov.Vi harfokusertpåhvordandesignetkanstøttebestemtebrukeretilåutføregitte oppgaveridetåbenytteettestsett,menviharikkefokusertpådeteknologiske løsninger.vibenyttermetodenogsåmeddenhensiktåskapedialogmedradiologenei utviklingsprosessen.medtankepåbrukskvalitetharvifokusertpåbrukerei designprosessen,menradiologeneharikkedeltattiselvedesignetav brukergrensesnittet.viharinvolvertradiologeneforåkartleggedomenetsom brukergrensesnittetskalfungerei. Viharbenyttetbrukersentrertdesignforåetablere(63): o Krav;derviønskeråforståogspesifiserebrukavsystemet o Kravspesifikasjon:viønskethjelptilåspesifiserebrukerkrav o Design:viønskethjelptilåetablereetsystemmedhensiktsmessigdesign o Evaluering:vihargjennomførtenbrukerbasertvurderingavprogrammet Iutviklingsogdesignprosessenvilvivurderehvordanvikanfåsvarpå problemstillingene.innspillogideerfrabrukereerinnhentetmedkvantitativog 24

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Mammografiprogrammet Undervisning, Ullevål 27092012 Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Innhold > Litt kreftstatistikk > Hva er screening? > Organiseringen av Mammografiprogrammet

Detaljer

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

Sannsynlighet (Kap 3)

Sannsynlighet (Kap 3) Sannsynlighet (Kap 3) Medisinsk statistikk Del I 3 sept. 2008 Eirik Skogvoll, 1.amanuensis/ overlege Hva er sannsynlighet? Grunnleggende sannsynlighetsregning 1 Brystkreft (Eks. 3.1) Forekomst av brystkreft

Detaljer

Kommentarer fra Kreftregisteret

Kommentarer fra Kreftregisteret Kommentarer fra Kreftregisteret Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Marta Roman, PhD, post doc Kreftforeningen/Kreftregisteret Norges forskningsråd 7. september 2015 Hovedtemaer i rapporten Brystkreftepidemiologi

Detaljer

Utvidelse av aldersgruppen i Mammografiprogrammet

Utvidelse av aldersgruppen i Mammografiprogrammet Utvidelse av aldersgruppen i Mammografiprogrammet Momenter ved inklusjon av aldersgruppene 45-49 år og 70-74 år Gjøril Bergva Aas, Ragnhild Sørum, Anka Ertzaas, Solveig Hofvind, Berit Damtjernhaug, Tor

Detaljer

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no 1 Disposisjon for i dag Hva er medisinsk screening? Kritisk blikk på screening Eksempler fra brystkreftscreening

Detaljer

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder

Mammografiprogrammet. -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Mammografiprogrammet -en kort presentasjon- Berit Damtjernhaug Leder Forskningsrådet 17.aug.2007 Bakgrunn og historikk > 1985: de første internasjonale randomiserte studier blir publisert > 1993: Kreftforeningen

Detaljer

NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Haldis Ø. Lier

NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Haldis Ø. Lier NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: 20.09.18 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Haldis Ø. Lier SAKA GJELD: Screening for brystkreft STYRESAK: 54/18 STYREMØTE: 20.09.18

Detaljer

Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie

Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie Brukbarhet ved benyttelse av fri programvare i systemutvikling - en praktisk studie Tarjei Eriksen Ormestøyl Anders Kløvrud Rognstad Master i datateknikk Oppgaven levert: Juni 2010 Hovedveileder: Dag Svanæs,

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp Årsaker til tregt salg i boligprosjekter, og hvordan det håndteres.

Detaljer

Torbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin

Torbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin Torbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin TØ HiST Helsesøsterutdanningen 2011 2 Prinsippene for helsefremming og

Detaljer

Mars Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet. Radiologi

Mars Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet. Radiologi Mars 2019 Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet Radiologi 1 Kvalitetsmanual Mammografiprogrammet Retningslinjer for radiologer Arbeidsgruppe: Hilde Bjørndal, Drammen sykehus Einar Vigeland, Sykehuset

Detaljer

Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i

Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i Oppgave 1 Insidens, insidensrate og prevalens er alle begreper som brukes for å beskrive forekomst av sykdom. For hver brøk nedenfor, bestem om det er en insidens, insidensrate, prevalens, eller ingen

Detaljer

Mammografiprogrammet Resultater fra prosessindikatorer 2006-2013/14

Mammografiprogrammet Resultater fra prosessindikatorer 2006-2013/14 Mammografiprogrammet Resultater fra prosessindikatorer 2006-2013/14 Utarbeidet ved mammografiseksjonen på Kreftregisteret Juli 2015 Mammografiprogrammet Resultater fra prosessindikatorer 2006-2013/14 Redaktør:

Detaljer

Juni Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet. Radiologi

Juni Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet. Radiologi Juni 2019 Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet Radiologi Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet Retningslinjer for radiologi Arbeidsgruppe: Hilde Bjørndal, Drammen sykehus Einar Vigeland, Sykehuset Vestfold

Detaljer

Rapporten er også tilgjengelig i elektronisk utgave på www.kreftregisteret.no

Rapporten er også tilgjengelig i elektronisk utgave på www.kreftregisteret.no Ansvarlig utgiver: Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, Oslo Redaktør: Solveig Hofvind, Kreftregisteret Produksjon: Kreftregisteret Design omslag: 2 the point Foto: Catharina

Detaljer

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Spirometri som screening, egnet eller ikke? Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh

Detaljer

Screening. Catch the cancer! NOW! HOW! Klinisk emnekurs i onkologi Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Screening. Catch the cancer! NOW! HOW! Klinisk emnekurs i onkologi Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Kreftregisteret Screening Catch the cancer! NOW! HOW! Klinisk emnekurs i onkologi 09.10.2014 Solveig Hofvind Leder Mammografiprogrammet Kreftregisteret Screening - definisjon Health screening: Screening refers to a test

Detaljer

Screening kva er forskingsbasert?

Screening kva er forskingsbasert? Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte

Detaljer

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Overvåking og bruk av diagnostiske tester. Overvåking og bruk av diagnostiske tester. ILA Workshop 3-4. april, Værnes 2017 Edgar Brun og Trude M Lyngstad Overvåkingsprogram Krepsepest Resistens PD Bonamia sp. og Marteilia refringens PRV-om VHS/IHN

Detaljer

Mammografiscreening for kvinner 45-49 år i perioden oktober 1999 juni 2002

Mammografiscreening for kvinner 45-49 år i perioden oktober 1999 juni 2002 Oslo-prosjektet Mammografiscreening for kvinner 45-49 år i perioden oktober 1999 juni 2002 Ragnhild Sørum, Solveig Hofvind, Tor Haldorsen, Rita Steen, Berit Damtjernhaug og Per Skaane DEL 3 Copyright 2008

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Design omslag: Margrete M. Christensen/ InfoMediaHuset AS Foto: Catharina Malmfors

Design omslag: Margrete M. Christensen/ InfoMediaHuset AS Foto: Catharina Malmfors Kvalitetsmanualen er revidert av representanter for de ulike faggrupper og institusjoner i Mammografiprogrammet. Se revisjonsansvarlig for hvert nytt kapittel. Ansvarlig utgiver: Kreftregisteret, Institute

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Betydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk

Betydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk Betydning av klinisk skjønn Bayesiansk statistikk 1 Bayesiansk metode Starte med å anslå a priori sannsynlighet for en hendelse. Teste vha Bayes teorem. Beregne a posteriori sannsynlighet for hendelsen.

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

Design omslag: Margrete M. Christensen/ InfoMediaHuset AS Foto: Catharina Malmfors

Design omslag: Margrete M. Christensen/ InfoMediaHuset AS Foto: Catharina Malmfors Kvalitetsmanualen er revidert av representanter for de ulike faggrupper og institusjoner i Mammografiprogrammet. Se revisjonsansvarlig for hvert nytt kapittel. Ansvarlig utgiver: Kreftregisteret, Institute

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Masterprogram i helseinformatikk

Masterprogram i helseinformatikk 1 Masterprogram i helseinformatikk Et samarbeid mellom INM/DMF og IDI/IME Neste kull: februar 2010 søknadsfrist 15. nov. 2009 http://www.ntnu.no/videre/helseinformatikk/ www.ntnu.no/videre/helseinformatikk/

Detaljer

Implementering av RAM- prosess for vegtunnel

Implementering av RAM- prosess for vegtunnel Implementering av RAM- prosess for vegtunnel Fredrik Styrvold Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2017 Hovedveileder: Amund Bruland, IBM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg-

Detaljer

Mammografiprogrammet i Norge

Mammografiprogrammet i Norge Mammografiprogrammet i Norge Evaluering av prøveprosjektet 1996-2000 Kreftregisteret Forskningsrapport nr. 2-2000 Forord Det er en stor glede å kunne presentere en evaluering av prøveprosjektet med mammografi

Detaljer

Prøveprosjekt med masseundersøkelse for brystkreft ved mammografi. Evaluering av 1. screeningrunde. Kreftregisteret

Prøveprosjekt med masseundersøkelse for brystkreft ved mammografi. Evaluering av 1. screeningrunde. Kreftregisteret Prøveprosjekt med masseundersøkelse for brystkreft ved mammografi Evaluering av 1. screeningrunde Kreftregisteret Forskningsrapport nr. 2 1999 Forord Med denne evalueringsrapporten presenteres første runde

Detaljer

Kan radiografer tyde mammografiscreeningsbilder?

Kan radiografer tyde mammografiscreeningsbilder? Kan radiografer tyde mammografiscreeningsbilder? Radiografer med adekvat opplæring og erfaring tyder mammografier med tilsvarende treffsikkerhet og effektivitet som mammografiradiologer, er konklusjonen

Detaljer

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in

Detaljer

Den offentlige mammografiscreeningen i Norge

Den offentlige mammografiscreeningen i Norge Den offentlige mammografiscreeningen i Norge Resultater fra programmet og relaterte forskningsprosjekter Solveig Hofvind, PhD Kreftregisteret, Oslo, Norge Odense, 28. januar 2011 Hendelse per 100,000 kvinne

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Journaldato: 23.11.2009-30.11.2009, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Journaldato: 23.11.2009-30.11.2009, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: -, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A Ad etablering av en tverrfaglig ekspertgruppe for ikke-ioniserende

Detaljer

Journaldato: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 12.1.2011-17.1.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 21.01.2011 Søknad om bruk av data Hvordan

Detaljer

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:

Detaljer

Søknad om opptak til forskerutdanningen (ph.d.-graden) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Søknad om opptak til forskerutdanningen (ph.d.-graden) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det samfunnsvitenskapelige fakultet Søknad om opptak til forskerutdanningen (ph.d.-graden) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1. Forskerutdanningen Søknaden

Detaljer

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.04.2016-30.04.2016, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 11.05.2016 Juridisk gjennomgang av søknad

Detaljer

Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk

Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk Solve Sæbø IKBM, UMB Innhold The Monty Hall game Vinner du bilen eller geita? Den statistiske begrunnelsen for riktig

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 31.03.2016, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 08.04.2016 Søknad om støtte til prosjekt Forskningsmidler

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Trafikkulykker i planskilte kryss

Trafikkulykker i planskilte kryss Trafikkulykker i planskilte kryss ulykkesrisiko og design Karoline Knutsen Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Torbjørn Haugen, BAT Medveileder: Terje Giæver, Statens vegvesen Norges

Detaljer

Tomosyntese i mammografiscreening

Tomosyntese i mammografiscreening Tomosyntese i mammografiscreening Statusrapport per desember 2015. Rapporten er utarbeidet av Nasjonal rådgivningsgruppe for Mammografiprogrammet Tomosyntese i mammografiscreening Redaktør: Solveig Roth

Detaljer

Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger

Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger Undersøkelse av fuktforhold i laboratorieforsøk og sammenligning med simuleringer i WUFI Erik Lunde Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juli 2014 Hovedveileder:

Detaljer

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test

Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller

Detaljer

Bruk av mammografi i Norge i 2005 og 2008

Bruk av mammografi i Norge i 2005 og 2008 HiO rapport 2010 nr 14 Bruk av mammografi i Norge i 2005 og 2008 Solveig Hofvind, PhD Audun Sanderud, PhD Radiografutdanningen Avdeling for Helsefag Høgskolen i Oslo Oslo, september 2010 Prosjektet er

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.02.2018 -, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 01.03.2018 Oversikt over helseregistre som ikke

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport Extrastiftelsen Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Prostatakreftforeningen Prosjektnavn: "Hjelp, jeg har fått prostatakreft" Prosjektnummer: 2016/RB85255 Kapittelinndeling Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse

Detaljer

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 01.08.2018 -, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.08.2018 Svar til Høring av forslag til ny forskrift

Detaljer

Rapport IS-XXXX. Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14

Rapport IS-XXXX. Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14 Rapport IS-XXXX Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer HØRINGSUTKAST 25.06.14 Publikasjonens tittel: Styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer Utgitt: XX, 2014

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

Innføring HPV primærscreening i

Innføring HPV primærscreening i Innføring HPV primærscreening i Livmorhalsprogrammet 19.oktober 2018 Gry Baadstrand Skare Disposisjon Screening i dag og framover Hvorfor HPV-test/Hva er gjort? Resultater fra primærscreeningen Erfaringer

Detaljer

Journaldato: 14.3.2011-21.3.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 14.3.2011-21.3.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 14.3.2011-21.3.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 29.03.2011 Søknad om sommerjobb Forespørsel

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar et medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag 9.6.2011 3 timar ntal studiepoeng: 7,5 Lovlege hjelpemiddel: Kalkulator ntal sider (inkludert framside):

Detaljer

Journaldato: 6.12.2010-13.12.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A

Journaldato: 6.12.2010-13.12.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 6.12.2010 -, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.12.2010 Kodenøkkel fra Janus serumbank for myelomatose

Detaljer

TALEGJENKJENNING Prosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal

TALEGJENKJENNING Prosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 8.- 10. MAI 2006 DATAVERKTØY OG FREMTIDEN TALEGJENKJENNING Inger Wenche Nilsen, avdelingsleder Sørlandet sykehus HF? SSA SSF

Detaljer

Fremdriftsplanlegging i byggeprosjekter

Fremdriftsplanlegging i byggeprosjekter NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Forstudierapport Ole Jørgen Levy & Emma Marie Skjærstad Fremdriftsplanlegging

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Turnuslege Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Liten økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane: anbefaler

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har

Detaljer

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Risikostyring ved innføring av nye analyser Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering

Detaljer

Kariesdiagnostiske metoders spesifisitet og sensitivitet

Kariesdiagnostiske metoders spesifisitet og sensitivitet Kariesdiagnostiske metoders spesifisitet og sensitivitet 7 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Diagnostiske tester hvorfor? Predictive tests Identify individuals

Detaljer

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studiested Nettbasert Søknadsfrist Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 1 IKT og læring 1 skal være med på å øke den formelle og reelle digitale kompetanse innen

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene

Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene Status pr 27. mars 2009: Forprosjekt ferdig Presentere forprosjekt for oppdragsgiver? Kommentarer må innarbeides i hovedprosjektet Hovedprosjekt

Detaljer

Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER. www.sri.no

Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER. www.sri.no Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER www.sri.no INFORMASJON OM MAMMOGRAFI TIL HENVISENDE LEGER Radiologene Knut Korsbrekke og Kirsti Løken har i samarbeid med Radiologkollegiet ved Sentrum Røntgeninstitutt

Detaljer

Master i klinisk helsevitenskap

Master i klinisk helsevitenskap Master i klinisk helsevitenskap Bakgrunn - Økt behov for kompetansebygging ut over den helsefaglige grunnutdanningen - St. Olavs strategi 20 % av ansatte med høgskolebakgrunn skal ha en mastergrad innen

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt ekstraordinære

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen Mammografiscreeningen Mest til skade? I Sverige og Norge har mammografiscreeningen ført til at hyppigheten av brystkreft har økt sterkt i de screenede aldersgruppene, men screeningen har ikke redusert

Detaljer

Drammen, 13. desember 2010. Nils Fr. Wisløff. Administrerende direktør

Drammen, 13. desember 2010. Nils Fr. Wisløff. Administrerende direktør Dato 092.12.10 Saksfremlegg Brystdiagnostikk i Vestre Viken HF Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 149/2010 20.12.10 Trykte vedlegg: 1. Foreløpig

Detaljer

ä1ò3verifikasjon av Svinesundsbruas dynamiske egenskaper ved hjelp av trafikkinduserte tü0ï3yningsmü0è2linger

ä1ò3verifikasjon av Svinesundsbruas dynamiske egenskaper ved hjelp av trafikkinduserte tü0ï3yningsmü0è2linger ä1ò3verifikasjon av Svinesundsbruas dynamiske egenskaper ved hjelp av trafikkinduserte tü0ï3yningsmü0è2linger Karsten Graarup Bygg- og miljü0ï3teknikk (2 ü0è2rig) Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Ole

Detaljer

Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap 1 av 6 Fakultet for medisin og helsevitenskap Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap Vedtatt av Fakultet for medisin og helsevitenskap 03.04.19. Retningslinjene gjelder

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Mari Nygård Bodø, 16. september 2013

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Mari Nygård Bodø, 16. september 2013 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mari Nygård Bodø, 16. september 2013 Kvinner 25-33 år: Celleprøver hvert 3. år (som i dag) Kvinner 34-69 år: Screening med høyrisko

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret

Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere. Giske Ursin Direktør Kreftregisteret Kreft forekomst, overlevelse/prognose og screening for kreft blant innvandrere Giske Ursin Direktør Kreftregisteret Kreftforekomst Kirsti Vik Hjerkind Stor variasjon i kreftratene Tar med oss kreftrater

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

ESAS -hva er nytt i litteraturen? ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet. Søknad om opptak til ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet. Søknad om opptak til ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Søknad om opptak til ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet Søknaden sendes instituttet hvor man søker om opptak til. Instituttet foretar vurdering

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Skjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer

Skjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer Skjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer Anna Belova Bygg- og miljøteknikk (2-årig) Innlevert: juni 2015 Hovedveileder: Terje Kanstad, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere

Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere Evaluering av brukervennlighet for alle: Måler vi de riktige tingene? En evaluering med funksjonshemmede brukere Dag Svanæs og Dagfinn Rømen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap NTNU Norge.no

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Fra administrasjonen: Alette G.Mykkeltvedt, Wenche Førre, Laila Eilertsen, Ingrid Christensen (tom sak84) Styresak Saker til behandling U.off.

Fra administrasjonen: Alette G.Mykkeltvedt, Wenche Førre, Laila Eilertsen, Ingrid Christensen (tom sak84) Styresak Saker til behandling U.off. UNIVERSITETET I BERGEN Protokoll fra møte i Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 15.12.2015. Møtet ble holdt i Lauritz Meltzers hus og varte fra kl. 09:15-15:10. Til stede fra Fakultetsstyret:

Detaljer

MASTERAVTALE. Frist: 15. januar (i andre semester) telefonnummer dagtid

MASTERAVTALE. Frist: 15. januar (i andre semester) telefonnummer dagtid 1 Avtalen skal kopieres/scannes vær snill og ikke stift sammen. MASTERAVTALE Frist: 15. januar (i andre semester) Epost telefonnummer dagtid STUDIUM : Masterprogram: Studieretning: Fordypning: VEILEDNING

Detaljer