Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Transkript

1 Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk og psykisk helse Faktorer som påvirker helsen Miljø Folkehelsemeldingen (HOD 2013) Styrke foreldrekompetanse Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten Videreutvikle kvalitet i barnehage/skole Bedre samhandling mellom tjenestene Anna Luise Kirkengen 2009: Hvordan krenkede barn blir syke voksne Krenkelse gjør krank Ikke skille mellom kropp og sjel Mål: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Kommunene større ansvar Helsestasjonens praktiske mål Bidra til å skape trygge og kompetente foreldre Oppdage forhold som bør føre til tiltak Intervensjon Det er sammenheng mellom fysisk og psykisk helse i fosterliv og barndom og fysisk og psykisk helse som voksne Vi har plikt til å bidra til barnets beste, men hva er barnets beste i fht å la familien få råde eller gripe inn? Kan vi sikre en bedre barndom og forhindre fysisk og psykisk sykdom hos voksne ved tidlig identifisering av risikofaktorer og intervensjon hos barn? 1

2 Tilnærming Individrettet forebygging Allmennpreventive tiltak Barnehager Skoler Kommunen (oppvekstvilkår) Befolkningen (kunnskap) Folkehelsa % av guttene og 10% av år gamle jenter har søkt hjelp for psykiske plager siste år. Forsker: Alle skolebarn må screenes for psykiske plager hvert år Sen språkopplæring gir skoletapere Oppland arbeiderblad 29. mai fulgt fra 3 til 16 år: Gapet fra de første årene forsvinner ikke, men holder seg konstant Konklusjon: Barnehagene må starte språkopplæring allerede mellom ett og to år Det fundamentale spørsmålet Assosiasjon? Årsak virkning? Kanskje forebyggingens største utfordring: Vet vi hva vi setter i gang? Hva er viktig å oppdage? Hvor gode er vi til å oppdage det? Hva kan vi gjøre med det? Hva har effekt? Kan vi skape problemer? Bjørn Nygård gjengitt med tillatelse Poenget med screening er at presymptomatisk diagnose gir bedre prognose 2

3 WHO-krav til screening 1. Betydelig helseproblem 2. Behandlingsapparat 3. Effektiv behandling 4. Preklinisk stadium 5. Kjent biologisk forløp 6. God test 7. Enkel test uten ubehag 8. Akseptert metode i befolkningen 9. Akseptabel kostnad 10. Fortløpende prosess Overvekt hos barn Intervensjon Hjelper det? Skaper det følelse av å mislykkes? Skape stigmatisering Skape psykiske vansker Noen definisjoner Helseundersøkelse: Undersøkelse av enkeltindivider for en vurdering av risiko og helsetilstand basert på anamnese, klinisk undersøkelse og prøver. Generell Målrettet Screening: rutinemessig og standardisert undersøkelse av en hel befolkningsgruppe Bruk av kartleggingsverktøy Generell screening: Alle som faller utenfor undersøkes nærmere Mange falskt positive (for eksempel et årskull barn for utviklingsvansker: barn identifisert) Stigmatisering Skape engstelse Som informasjon Utgangspunkt for samtale (for eksempel ASQ?) Som ledd i målrettet undersøkelse Rent arbeidsverktøy Selektiv screening (bakgrunn i spesielle opplysninger) Hva har vi erfaring med? Føllingprøven Undersøkelse for hofteleddsluksasjon Hørselsscreening Utviklingsskjema (Denver Developmental Screening test) SATS SPRÅK4 3

4 Diskutert Edinburg-skalaen 10 spørsmål Parenting Stress Index. Mulige måter å evaluere på Prosjektrettet Fordel: Kjapt (?) og enkelt Svakhet: Kortvarig? Begynnereffekt kan være misvisende Kontinuerlig over tid Fordel: Måler effekt over tid og i real life Svakhet: Krever en solid organisasjon NOU 2009: 22 Elektronisk journal Tidlig innsats Kommunene gis ansvar for at det gjennomføres en generell kartlegging i form av en sjekkliste for å identifisere barn og familier med risikofaktorer. Kartleggingen må foretas med faste intervaller. Kartleggingen skal omfatte barnets sosiale, emosjonelle og adferdsmessige utvikling. Hensikten med kartleggingen skal være å fastslå mestring av forventede milepæler, og tidlig identifisering av barn med behov for en grundigere kartlegging og oppfølging av et samlet hjelpeapparat. ER: Journalsystem Følger utvikling hos det enkelte barn Generer enkel statistikk for rapporter Frammøte ER IKKE: System for overvåkning av helsetilstand i barnegruppen System for å se på sammenheng mellom utviklingstrekk System for å se effekt av tiltak 4

5 5

6 6

7 7

8 Legeforeningen mener Det er behov for mer forskning og kunnskap om effekten av ulike metoder og verktøy som anvendes i det forebyggende arbeidet. Det bør igangsettes systematisk utprøving av et begrenset utvalg kartleggingsverktøy som ledd i målrettede helseundersøkelser av barn. Målrettede helseundersøkelser av barn må ta utgangspunkt i medvirkning fra foreldre, og tiltak som forbedrer tilknytningen mellom barn og foreldre presenteres tidlig av helsepersonellet Kartleggingsverktøyene bør dekke områder som psykomotoriske utvikling, sosio-emosjonell utvikling, depresjon hos mor etter fødsel, mestring/grad av stress i rollen som foreldre og sosialt nettverk Effekten av familierettede tiltak, eksempelvis familieprogram, bør nærmere evalueres. Konklusjon Generell screening er etisk problematisk dersom metoden ikke oppfyller WHOs krav Standardiserte metoder brukt som målrettet undersøkelse er etisk uproblematisk (?) brukt generelt? brukt på utvalgte? Standardiserte metoder kan øke kompetansen Ressursbruken er etisk problematisk dersom det stjeler tid fra viktigere og kunnskapsbaserte tiltak (prioritering!) Må etablere kunnskapsbasert bakgrunn for valg 8

9 Hva er gode nok foreldre? Konklusjon Vi må gjøre vårt beste ut fra den kunnskap vi til enhver tid har Våg å se spørre handle Lær å se spørre handle Unnlatelsessynd er den største synd! 9