Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester
|
|
- Linn Fosse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse i ulike innvandrergrupper. Strukturer i og utenfor helsetjenesten påvirker tilgang til og kvaliteten på helsetjenestene. Vi ser at det er et fokus på disse utfordringene flere steder i høringsdokumentene til Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), men vi savner konkret oppfølging i formuleringene av mål og virkemidler. Vi mener det mangler en helhetlig og overordnet strategi og politikk når det gjelder prioriteringer og satsninger i forhold til innvandrerbefolkningen og helse og helsetjenester. Nedenfor nevnes det vi mener er viktige utfordringer som helsemyndighetene må møte med en helhetlig innsats: Helsetilstanden Diabetes Forekomsten av diabetes type 2 er hyppig i en del innvandrergrupper og bør møtes med målrettede tiltak når det gjelder forebygging og mestring av sykdommen. Vitamin D-mangel I flere undersøkelser er det sett en svært høy forekomst av vitamin D-mangel blant innvandrere. Det trengs mer kunnskap på dette feltet. Forskning tyder på at vitamin D-mangel kan være en risikofaktor for en rekke alvorlige sykdommer som diabetes, hjerte/karsykdom, kreft, MS, muskel/skjelettlidelser og depresjon. Dette er en stor folkehelseutfordring som kan møtes med forholdsvis enkle tiltak, men som krever en systematisk tilnærming fra helsemyndighetenes side i form av tilpassete informasjons-kampanjer og oppfølging av risikogrupper. Dette er i tråd med anbefalinger fra Nasjonalt råd for ernæring fra Hjerte / karsykdom Vi vet at risikofaktorer som lite fysisk aktivitet, fedme, diabetes 2 og til en viss grad røyking forekommer hyppigere blant grupper av innvandrere. Et mye sterkere fokus på forebygging og helsefremming i disse gruppene er nødvendig. Det trengs kunnskap om hva som er de mest effektive tiltakene. Kreft Når det gjelder forekomst av kreft mangler det kunnskap, men erfaringer fra helsetjenesten er at oppmøte til screening blant mange grupper er mye lavere og at kreftsykdommen er langt mer framskreden når innvandrerpasienter kommer i behandling. I påvente av NPR (norsk pasientregister) må myndighetene sørge for at man kan benytte de muligheter Kreftregisteret har til å øke kunnskapen om innvandrere og kreft.
2 Psykisk helse Psykiske helseproblemer forekommer betydelig oftere blant både voksne og ungdom med innvandrerbakgrunn. Dette er det kunnskap om. Tidlig intervensjon og forebygging av psykiske lidelser må prioriteres og det trengs kunnskap om hvordan gjøre tjenester innen psykisk helsevern tilgjengelige og virkningsfulle. Muskel-skjelett plager Muskel-skjelett plager er en viktig årsak til sykefravær og uførhet blant innvandrere i likhet med befolkningen for øvrig. Det mangler i helsetjenestene en helhetlig tilnærming til behandling og gode pasientforløp for disse pasientene. Barn og unge Noen helseproblemer er mye mer utbredt blant en del barn med innvandrerbakgrunn. Eksempelvis dårlig tannhelse, overvekt, vitamin D-mangel og psykisk lidelser. Helsetjenesten og særlig primærhelsetjenesten må settes bedre i stand til å møte disse utfordringene. Her er målrettet innsats og samarbeid mellom skole, skolehelsetjeneste, helsestasjoner, fastleger og spesialisthelsetjenesten avgjørende. Dette er viktig først og fremst for det enkelte barn og den enkelte families framtid, men også for samfunnet som helhet. Eldre Det vil bli stadig flere eldre med innvandrerbakgrunn. Eldreomsorgen må styrkes slik at den blir i stand til å møte et mye større mangfold av brukere med annen språkbakgrunn og andre kulturelle behov. Positive trender Det er svært få kvinner med asiatisk og afrikansk bakgrunn som røyker. Man ser et mye lavere forbruk av alkohol blant mange innvandrere, også ungdom. I noen grupper ser man et høyt inntak av grønnsaker og mindre forekomst av overvekt. Dette er positive trender som må styrkes, og det trengs kunnskap om hva helsemyndighetene kan gjøre slik at færrest mulig påvirkes i retning av en mer usunn livsstil. Ulikheter i helse Ulikheter i helsetilstand har flere forklaringer: Levekår / sosioøkonomiske faktorer Dårligere levekår forverrer helsetilstanden betraktelig i innvandrergrupper og fører til sosiale ulikheter i helse. Dette gir utfordringer både i primær- og spesialisthelse-tjenesten. Kommunene må sørge for oversikt over utsatte gruppers helsetilstand, også innvandrergrupper. I Regjeringens arbeid mot sosiale ulikheter i helse må det være et sterkere fokus på innvandreres særegne utfordringer og disse må møtes med mer målrettede tiltak enn det som har vært gjort til nå. Migrasjons- og akkulturasjonsprosesser En rekke faktorer i det som kalles migrasjons- og akkulturasjonsprosesser kan påvirke helsetilstanden. Det kan være hendelser både før, under og etter migrasjon og stress og mestring i forbindelse med tilpassing i et nytt samfunn. Kunnskap om de ulike faktorene og samspillet mellom dem må inngå mer eksplisitt i helseprofesjons-utdanningene, og det må være et fokus på dette i kompetanseheving av helsepersonell.
3 Sosial ekskludering Arbeidsløshet, stigmatisering, diskriminering og rasisme påvirker helsen i betydelig grad. Selv om lovverk er ment å gi vern mot diskriminering og rasisme, mangler det dokumentasjon om forekomst og hvordan helsetilstanden påvirkes. Helsetjenestene har også et ansvar for å forebygge og håndtere helsemessige konsekvenser av sosial ekskludering. Helsetjenestenes tilgjengelighet og kvalitet Det er utfordringer når det gjelder kunnskap om og faktisk tilgjengelighet og kvalitet på helseog omsorgstjenester til pasienter med innvandrerbakgrunn. Strukturer i og utenfor helsetjenestene påvirker tilgang og kvalitet. Systematisk kunnskap om dette og utvikling av måleindikatorer må prioriteres jamfør Regjeringens egne mål i St.meld.nr. 20 Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse. Språk- og kommunikasjonsbarrierer Mangel på et felles språk vanskeliggjør kommunikasjonen og bruk av kvalifisert tolk og oversatt informasjonsmateriale er en forutsetning for å kunne yte likeverdige helsetjenester. Den viktigste forutsetningen for god samhandling og best mulig resultat er at pasienten er godt informert. Alle pasienters rett til informasjon og medvirkning i egen behandling er nedfelt i helselovgivningen, men det mangler en overordnet kommunikasjonsstrategi fra myndighetenes side slik at helsetjenestene blir i stand til å fylle sine forpliktelser. Helsedirektoratet som fagmyndighet bør inneha en mye mer proaktiv rolle når det gjelder prioritering, koordinering og avsetting av tilstrekkelige ressurser på dette feltet. Tilgang til helseinformasjon Bedre tilgang til helseinformasjon vil føre til at den enkelte har mye bedre forutsetninger til å ta vare på og forbedre egen helse. Da vil også den enkeltes behov for helsetjenester minke og dermed også samfunnets kostnader. Det mangler en helhetlig oversikt over hva som finnes av oversatt / tilpasset informasjon og bruken av og kvaliteten på informasjonen. Health literacy Helsetjenesten må få bedre kunnskap om hva ulike grupper vet og ikke vet om helse og sykdom for å gjøre den enkelte best mulig i stand til å forebygge sykdom. Dette er veldig lite undersøkt og er avgjørende kunnskap for å treffe med tiltak. Kunnskap om det norske helsevesenet Det trengs kjennskap til systemet for at pasienter skal ha er riktig og effektiv bruk av helsetjenestene. Det er vanskelig for mange (ikke bare innvandrere) å finne fram. Det må satses mye mer på å nå ut med informasjon om hvordan helsetjenesten fungerer slik at bruken blir bedre og belastningene ikke bare på pasientene, men også på tjenestene blir mindre. Kunnskap og holdninger hos helsepersonell Mangel på kunnskap og fordommer hos helsepersonell vil påvirke kvaliteten på og tilgjengeligheten til helsetjenestene til pasienter med innvandrerbakgrunn. Helsemyndighetene må sørge for at framtidige helsepersonell får den nødvendige kunnskapen gjennom utdanningene. Det skjer ikke i dag (i følge rapport fra 2010 om hva medisinerstudenter lærer på studiet). De må også sørge for kompetanseheving i tjenestene og med et særskilt fokus på hvordan møte fordommer og diskriminering blant helsepersonell.
4 Brukermedvirkning For å nå målet om likeverdige helsetjenester er det i tillegg helt avgjørende at tjenestene utvikles i nært samarbeid med de som skal benytte seg av dem. Det må legges bedre til rette for at pasienter, brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn også får bidra til utvikling og utforming av helsetjenestene. Forskning og kunnskap Datatilgjengelighet Data basert på etnisitet / fødeland mangler i stor grad. Det registreres ikke i journaler og er en stor begrensning i forhold til kunnskap om utfordringer og i forhold til kunnskap om tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene. Det kan hevdes både etiske, juridiske, metodiske og praktiske utfordringer knyttet til dette. Men det er et dilemma og tankekors at når det gjelder forekomst av hiv eller tuberkulose er slike data tilgjengelig, men ikke når det gjelder for eksempel kreft. Dette må helsemyndighetene ta opp blant annet i arbeidet med Nasjonalt helseregisterprosjekt, samt å se på begrensninger i lovverk. Kliniske studier, helseundersøkelser / kartlegginger Innvandrerpasienter ekskluderes ofte fra kliniske studier, helseundersøkelser og kartlegginger. Dette er etisk og vitenskapelig problematisk og muligens i strid med lovverk. Det påvirker også tilgang på data og kunnskap. Prioritering av forskning For å møte de spesifikke helseutfordringene og yte likeverdige helsetjenester trengs kunnskap. Forskning på dette feltet må løftes og prioriteres sterkere sett på bakgrunn av ovennevnte punkter og i forhold til regjeringens strategi for å redusere sosial ulikhet i helse. Det finnes en del deskriptive data og det bør satses mer på intervensjonsforskning for å kunne identifisere effektive tiltak. Nasjonale og regionale kompetansemiljøer må styrkes og et økt fokus på forskning bør tydeliggjøres i oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Man bør også se på andre mulige virkemidler, f.eks. gjennom Forskningsrådets tildelinger. Brukermedvirkning i valg av forskningstemaer, bruk av metode og utfallsmål er viktig. Forebyggende helsearbeid I tråd med Samhandlingsreformen og i forhold til helseutfordringene er det spesielt fokuset på forebyggende helsearbeid som må tydeliggjøres og forsterkes. Man bør se på mulighetene for å fokusere sterkere på dette i Introduksjonsprogrammene, norskopplæringskurs og mottakene. Skolene bør brukes som en sentral arena til å nå både barn og foreldre. Innvandrerorganisasjoner bør spille en viktig rolle i folkehelse-arbeidet. De innehar viktig kompetanse og nettverk og må gis muligheter til å være sentrale aktører. Helsemyndighetene må sørge for økt støtte til og samarbeid med organisasjoner og tiltak som driver helsefremmende arbeid og helseopplysning blant innvandrere.
5 Oppsummering Nasjonal helse- og omsorgsplan skal være et viktig verktøy i gjennomføringen av Samhandlingsreformen. I St. meld. nr. 47 presiseres om innvandrerbefolkingen på s.121: På den ene siden må helseog omsorgstjenestene, i forhold til de ulike minoritetsgruppene, evne å se hvilke gjennomgående trekk som påvirker behovene for helsetjenester. Likeens må en evne å se hvordan tjenestene må gjøres tilgjengelig og hvordan kommunikasjon og medvirkning må tilrettelegges for at tjenestene skal treffe behovene. Videre slås det fast at det må være forankret i dokumentert kunnskap. Det må arbeides systematisk over lang tid, det må være helhetlige tilnærmingsmåter og utviklingsarbeidet må ha solid ledelsesforankring. (våre uthevelser) Vi mener derfor at derfor at helsemyndighetene må utvide fokuset fra bekjempelse av kjønnslemlestelse til en mer generell styrking av minoritetshelse både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette omfatter en prioritering av ressurser og avsetting av tilskuddsmidler rettet mot minoritets-helse. tydeliggjøre og forsterke fokuset på forebyggende helsearbeid blant innvandrere. sikre god resultatoppnåelse også overfor pasienter med innvandrerbakgrunn innenfor arbeidet med de eksisterende nasjonale helsestrategier (f eks kreft, diabetes, KOLS, eldreomsorg, fedme, psykisk helse og rus). få en bedre og mer systematisk utnyttelse av språk- og kulturkompetanse blant helsearbeidere med innvandrerbakgrunn. Språk- og kulturkompetanse må ses på som en tilleggskvalifikasjon økt involvering av innvandrere som brukere og pårørende på alle nivåer i primær- og spesialisthelsetjenesten. økt kunnskap og kompetanse om innvandrere og helse på alle nivåer i helsesektoren, samt framskaffe kunnskap som viser om helsetjenestene er virksomme overfor pasienter med innvandrerbakgrunn. økt fokus på og krav til helse- og omsorgssektoren om utvikling / tilpasning av tjenester som er likeverdige med hensyn til tilgjengelighet og kvalitet. Sikre at informasjonen til brukere er tilgjengelig og forståelig. Legge til rette for at pasienter, brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn bidrar til å utforme tjenestetilbudene. sikre nasjonale og regionale kompetansemiljøer som kan understøtte både kommunenes og helseforetakenes arbeid. styrke involvering av kunnskaps- og forskningsmiljøer som arbeider med folkehelse i arbeid med minoritetshelse
6 stille mer eksplisitte og forpliktende krav til helsetjenesten gjennom de årlige oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene og rundskriv om nasjonale mål og hovedprioriteringer til kommunene. Dette må gjenspeiles i de ulike deler av helsetjenestens strategier og handlingsplaner utnytte innvandrerorganisasjoners og ressurspersoners kompetanse og nettverk i folkehelsearbeidet og i utvikling av fremtidens helsetjeneste skal man lykkes Ragnhild Storstein Spilker, medlem for OMOD i Helse- og omsorgsdepartementets Kontaktforum for brukere av helsetjenesten
Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010
Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerNasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle
Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer
DetaljerLikeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet
Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker
DetaljerLikeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering
Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører
DetaljerRett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen
Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse
DetaljerLikeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerSamarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid
Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerHelsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?
Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
DetaljerSamhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell
Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT 2018-2022 2 Innledning Om NAKMI Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å frembringe
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerNasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011
Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011 Solveig Hovet Seniorrådgiver folkehelsearbeid Fylkesmannen i Nordland Fylkesforum for folkehelse 30.mars 2011 Nasjonal folkehelsepolitikk Samordning av ulike
DetaljerDemensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege
Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerSamhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011
Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag
DetaljerFOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen
FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:
DetaljerBarrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
DetaljerEldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?
Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på? NSH lik rett til god helse og likeverdige helsetjenester Ragnhild Storstein Spilker, prosjektkoordinator, NAKMI ragnhild.spilker@nakmi.no
DetaljerHvordan sikre likeverdige helsetjenester?
Hvordan sikre likeverdige helsetjenester? Økonomistyring, prioriteringer, omorganiseringer og nedskjæringer. Vil dette gjøre at likeverdige helsetjenester blir vanskeligere å oppnå? TEKST Christopher Le
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerNONEMI. Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus
NONEMI Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus Et likeverdig helsetilbud? NONEMI 10 år 22.November 2016 Ragnhild Storstein Spilker, prosjektleder NAKMI NONEMI Nettverk for sykehus i Norge opprettet
DetaljerFORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1
God helse gode liv Strategi 2014-2018. Revidert 2016 FORORD Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er beskrevet i Proposisjon til Stortinget (Prop.1S - statsbudsjettet). I tillegg får vi oppgaver fra
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerNasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerHelsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak
Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale
DetaljerFolkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 11. juli 2018 14:22 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 post@nakmi.no sine svar Høringssvaret kommer fra o Statlig forvaltningsorgan Navn på
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten
Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige
DetaljerMartin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen
Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen Folkehelse Folkehelsearbeid Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerE K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerDelavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune
4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune
DetaljerLikeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?
Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet? Thor Indseth, NAKMI Thor.indseth@nakmi.no Ida Marie Bregård, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no LIKEVERDIGE HELSETJENESTER 2 OVERORDNET
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
DetaljerHelsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet
Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker
DetaljerMigrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.
Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et
DetaljerAna Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse
Ana Carla Schippert Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Likeverdige helsetjenester Lovverk Rett til tjenester Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdigespesialisthelsetjenester
DetaljerRett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering
Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke
DetaljerNasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) og Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester. Stortingsmelding nr 35 (2006-2007)
DetaljerNSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030
NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester, Helsedirektoratet Bakgrunn Oppdrag
DetaljerProsjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune
Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerInn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark
Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne
DetaljerFørde, 9.november 2011
Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven
DetaljerS T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5
S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING
DetaljerLæring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012
Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerFoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
Forskningsrådet dialogmøte med høgskolene 2015 FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for Samfunn og helse Lysaker 10. februar 2015 Har tidligere snakket for
Detaljer"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter
Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerSTRATEGIPLAN 2010-2015
STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerRetningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester
Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet
Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet Disposisjon Bakgrunn Prioriteringer Hvordan vi jobber
DetaljerSamhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerFrisklivssentralen Levanger kommune
Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen
DetaljerForskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012
Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser
DetaljerAnsvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten
Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerU"ordringer og muligheter - kultur i folkehelsearbeidet.
U"ordringer og muligheter - kultur i folkehelsearbeidet. NOKU 24. september 2012. Spesialrådgiver, dr.art. Margunn Skjei Knudtsen Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeid er samfunnets samlede arbeid
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten
Detaljer