NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

Transkript

1 NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester, Helsedirektoratet

2 Bakgrunn Oppdrag fra HOD om gjennomgang av spesialistområdet Spesialitetsstruktur for leger Hvilke yrkesgrupper bør få offentlig spesialistgodkjenning Behov for en analyse av de viktigste faktorene som kan komme til å påvirke behovet for spesialisert kompetanse inn mot

3 Føringer Nasjonale styringsdokumenter: Nasjonal helseplan ( ) St meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Inst 212 S ( ): Samhandlingsreformen St meld nr 44 ( ) Utdanningslinja Ny nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til Helsedirektoratet 3

4 Demografisk utvikling Den sterke økningen i andel eldre er ingen eldrebølge, men begynnelsen på en varig endring i forsørgerbyrden I 2030 vil aldersgruppen over 67 år ha økt med 64 % Behovet for helsetjenester for eldre vil øke sterkt parallelt med redusert tilgang på arbeidskraft

5 Den demografiske utfordringen - Utvikling i antall eldre og forsørgerbyrde Alderssammensetning Forsørgerbyrde 5

6 Utfordringer i fremtidig sykdomsbilde Ingen dramatiske endringer i sykdomsutvikling, men økning i antall eldre gir økning i aldersrelaterte sykdommer og sammensatte lidelser I den voksne befolkningen får vi økning innen fedme, diabetes type 2, sykdommer i åndedrettsorganene (eksempelvis KOLS og astma), allergier, visse kreftformer, nyresvikt, samt angst og depresjon Mulig økning i antibiotikaresistente infeksjoner/smittsomme sykdommer 6

7 Avgang - tilfang Et sannsynlig misforhold mellom tilgang og behov for spesialisert kompetanse innen: geriatri genetikk nukleærmedisin hematologi immunologi

8 Den teknologiske utfordringen Høyhastighetsutvikling innen medisinsk teknologi Vi behandler langt flere sykdommer og flere pasienter i et høyere tempo enn før Teknologi og IKT muliggjør nye arbeidsmåter og organisering Dette potensialet utnyttes i liten grad Krever generell IKT og kompetanse innen informatikk Teknologi den viktigste faktor for endringer i omfang og innhold i arbeidsoppgavene Krever mer kompetanse: medisinsk fysikk, nanoteknologi, informatikk, matematikk 8

9 Mengdedimensjonen For få spesialsykepleiere, særlig jordmødre, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere Balanse for leger, men skjev spesialisering Økt behov for kompetanse innen forebyggende helsearbeid i kommunehelsetjenesten, fysisk aktivitet og ernæring Økt behov for teknologisk kompetanse og kompetanse innen IKT 9

10 Innholdsdimensjonen Primærhelsetjenesten får økt kompetansebehov innen Forebyggende arbeid, fysisk aktivitet, klinisk ernæring, akuttmedisin Oppfølging av hjerte-kar-sykdommer, kreft, lungesykdommer (KOLS og astma), allergier, fedme, diabetes, nyresvikt, muskelog skjelettlidelser, inkontinens, sansetap, rehabilitering, helsepedagogikk, demens og depresjon Spesialisthelsetjenesten får økt kompetansebehov innen Genteknologi, genetikk, nukleærmedisin, molekylærbiologi, klinisk farmasi, hematologi, immunologi, geriatri, onkologi, medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og nanoteknologi Veiledningskompetanse overfor kommunehelsetjenesten 10

11 Innholdsdimensjonen Både kommune- og spesialisthelsetjenesten får behov for kompetanse i grenselandet mellom klinikk og teknologi, samt klinikk og IKT: Grunnleggende kompetanse innen IKT hos helsepersonell for å kunne håndtere teknologien Kompetanse i drift og vedlikehold av IKT og teknologi Kompetanse hos klinikere i optimal utnyttelse av IKT og teknologi og ta ut gevinster Kompetanse innen ehelse Kompetanse innen samhandling, koordinering og sortering og samfunnskompetanse Kompetanse innen organisering og ledelse 11