Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
|
|
- Christina Ellefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
2 Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet Prediktiv verdi Hvordan forstå analysesvar Testing ved ulike formål
3 Hva er en diagnostisk test? Test Bedre enn tilfeldig gjetning (>50:50) Diagnostisk test Redusere usikkerheten omkring en helsetilstand Metode, prosedyre for å Skille mellom syke og friske Stille en diagnose Identifisere de som gjennomgår har gjennomgått infeksjon
4 Eksempler på diagnostiske tester Anamnese, sykehistorie, klinisk tegn Patologiske forandringer Påvise respons (antistoff, biokjemisk/fysisk) Indirekte påvisning av agens (antigener, gener) Påvise et agens (dyrking)
5 Forskjellige typer tester - Forskjellige typer usikkerhet ved tolking Anamnese, sykehistorie, klinisk tegn Er anamnesen spesifikk for en spesiell sykdom? Patologiske forandringer Patognomiske forandringer? Påvise respons (antistoff, biokjemisk/fysisk) Er agens tilstede nå? Indirekte påvisning av agens (antigener, gener) Valg av test avhenger av formål Er agens levende? Påvise et agens (dyrking) Agens, men ikke nødvendigvis sykdom
6 Én god (riktig) diagnostisk test Evne til å beskrive tilstanden riktig Treffsikkerhet (finne sann verdi) Presisjon (konsistent) Repeterbar (egne gjentak) Reproduserbar (under varierte betingelser)
7 Treffsikkerhet og presisjon Presisjon Treffsikkerhet
8 Treffsikkerhet og presisjon Treffsikker og presis Lite treffsikker, men presis Lite presis Lite treffsikker og lite presis XXXX XXXX X X X X X X X X Sann verdi
9 Hvordan sikre treffsikkerhet og presisjon? Valg av leverandør Positive og negative kontroller Interne kontroller Opplæring av personell Standardisering av rutiner Ringtester med mer Kvalitetssikring XXXX XXXX X X X X X X X X Sann verdi
10 Variasjon ved en to-delt respons (Ja/Nei) Ikke Nei infisert Infisert Ja Eks: Dyrking av bakterier, virus
11 Variasjon på en kontinuerlig skala Variasjon blant ikke-infiserte Variasjon blant infiserte Eks: Antistoffrespons, forekomst av PCR-produkt
12 Variasjon på en kontinuerlig skala Individer eller besetninger med lik status gir ulike svar Responsfordelingen for de med og de uten en tilstand vil ha ulike tyngdepunkt og gjennomsnitt. X X X X X XXX X X X Variasjon blant ikke-infiserte Variasjon blant infiserte Eks: Antistoffrespons, forekomst av PCR-produkt
13 Noen årsaker til forskjellig respons Infeksjonsstadium Immunstatus Alder Kjønn Fysiologi Fôring Arv Variasjon blant ikke-infiserte Variasjon blant infiserte
14 Tolking av respons som kan skyldes både negative og positive objekter Negativ Negativ/ Positiv Positiv
15 Cut-off verdi Negativ Negativ/ Positiv Positiv
16 Falske positive og falske negative Falske negative Falske positive Negativ Positiv Falske positive Tilfeldig variasjon Kryssreaksjon Annen sykdom/stress
17 Bestemmelse av cut-off verdi Negativ Positiv Avhenger av Formålet med testing Kostnader ved falske positive og falske negative Tilgjengelighet av konfirmerende tester
18 Egenskaper ved en test i en populasjon Sensitivitet Spesifisitet Prevalens Negativ prediktiv verdi Positiv prediktiv verdi
19 Sensitivitet og spesifisitet Sanne positive Falske positive Syk Frisk Totalt Test + a b a + b Test - c d c + d Sum a + c b + d n Falske negative Sanne negative
20 Sensitivitet og spesifisitet Syk Frisk Totalt Test + a b a + b Test - c d c + d Sum a + c b + d n Sensitivitet = Antall syke med positiv Totalt antall syke test = a a + c Spesifisitet = Antall friske med negativ Totalt antall friske test = b d + d
21 Bestemmelse av cut-off, eksempel Titer Infisert Ikke-infisert <1: : : : : : : : :
22 Bestemmelse av cut-off, eksempel Ikke-infisert Infisert Frekvens <1:2 l:02 l:04 l:08 l:16 l:32 l:64 l:128 l:256 Titer
23 Sensitivitet og spesifisitet Frekvens Ikke-infisert Infisert 10 Syk Frisk Totalt Test Test Sum <1:2 l:02 l:04 l:08 l:16 l:32 l:64 l:128 l:256 Titer Se = 104/104 = 1 Sp = 75/90 = 0,83 Cut-off Se Sp >=1:4 1 0,83 >=1:8 >=1:32
24 Sensitivitet og spesifisitet Frekvens Ikke-infisert Infisert 10 Syk Frisk Totalt Test Test Sum <1:2 l:02 l:04 l:08 l:16 l:32 l:64 l:128 l:256 Titer Se = 101/104 = 0,97 Sp = 85/90 = 0,94 Cut-off Se Sp >=1:4 1 0,83 >=1:8 0,97 0,94 >=1:32
25 Sensitivitet og spesifisitet Frekvens Ikke-infisert Infisert Syk Frisk Totalt Test Test Sum <1:2 l:02 l:04 l:08 l:16 l:32 l:64 l:128 l:256 Titer Se = 85/104 = 0,81 Cut-off Se Sp Sp = 90/90 = 1 >=1:4 1 0,83 Valg av cut-off avhenger av >=1:8 0,97 0,94 Formålet med testing >=1:32 0,81 1 Kostnader ved falske positive og falske negative Tilgjengelighet av konfirmerende tester
26 Dokumentasjon av MKS-status Scenario Munn og klauvsyke i Rogaland Utbruddet stanset med nedslakting og ringvaksinering Alle vaksinerte dyr slaktet Norge vil søke om status som MKS-fri uten vaksinering Det kreves serologisk undersøkelse av alle dyr i området for å dokumentere frihet
27 Dokumentasjon av MKS-status Serologisk undersøkelse av Test spesifisitet 99,95% Resultat A 50 dyr positive for MKS, hva gjør vi? Resultat B 100 dyr positive for MKS, hva gjør vi?
28 Forventet antall falske positive Spesifisitet: 98 % Besetningsstørrelse: 100 dyr Prosent 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Antall falske positive kan øke pga Kryssreaksjoner Annen sykdom/stress Antall positive
29 Prevalens Syk Frisk Totalt Test + a b a + b Test - c d c + d Sum a + c b + d n Tilsynelatende prevalens = Antall test positive Totalt antall = a + n b Sann prevalens = Antall syke Totalt antall = a + n c
30 Positiv prediktiv verdi Syk Frisk Totalt Test + a b a + b Test - c d c + d Sum a + c b + d n Sannsynligheten for at et dyr som tester positivt, faktisk er syk Positiv prediktiv verdi = Antall syke av test positive Totalt antall test positive = b a + b
31 Negativ prediktiv verdi Syk Frisk Totalt Test + a b a + b Test - c d c + d Sum a + c b + d n Sannsynligheten for at et dyr som tester negativt, faktisk er friskt Negativ prediktiv verdi = Antall friske av test negative Totalt antall test negative = c d + d
32 Prediktiv verdi Avhenger av sykdommens prevalens i populasjonen 1 Prediktiv verdi 0,8 0,6 0,4 0,2 Positiv Negativ Se=0,90 Sp=0, ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Prevalens
33 Kombinasjon av flere tester Test 1 Test Parallell fortolkning Seriell fortolkning Parallell-testing: øker Se - reduserer Sp Serie-testing: (alle positive), reduserer Se øker Sp
34 Hva oppnår man ved å kombinere flere tester Kombinasjonen kan øke Se eller Sp, men forutsetter at testene er uavhengige. Parallell test dyret må bevise at det er frisk (>Se, <Sp) (utelukke sjukdom) Serietest = dyret må bevis at det er infisert (<Se, >Sp) (konfirmere sjukdom) Gjentatt testing (>Se) (utelukke sjukdom)
35 Screening - besetningsnivå Sannsynligheten for å påvise en infeksjon i en positiv besetning er større enn test-sensitiviteten på enkeltdyrnivå Spesifisiten på besetningsnivå er lavere enn på enkeltdyrnivå
36 Besetningssensitivitet Besetningssensitivitet ved økende antall dyr undersøkt og besetningsprevalens 100,00 % Sensitivitet 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % ,00 % 3 % 5 % 10 % 15 % 20 % Prevalens i besetningen Individsensitivitet: 90 %, spesifisitet: 100 %
37 Hvordan og hvorfor teste besetning/flokk/familie Teste utvalgte enkeltindivid Se øker med antall dyr som testes Se øker med prevalensen i besetningen Se reduseres med antall positive dyr nødvendig for positiv erklæring Samleprøve Tankmelkprøver Faecesprøver
38 Hvordan velge riktig test Den ideelle test (Se=1 og Sp=1) finnes ikke. Hva er viktig - høy Se eller høy Sp Konsekvenser av feilklassifisering (båndlegging/utslakting versus import) Testkostnader Laboratorieressurser
39 Eksempler på tester og testregimer brukt i Norge Diagnostikk av klinisk kasus Helseovervåking Program for å utrydde sjukdom Overvåkings- og kontrollprogram Importkontroll
40 Diagnostikk av kliniske kasus Kombinasjon av mange tester Forventer høy prevalens av sjukdom, sensitivitet mindre kritisk Dersom positiv diagnose har store konsekvenser brukes ofte konfirmerende tester (dvs Sp ~ 1)
41 Helseovervåking Rutinemessige kontroller for å kartlegge sjukdomstilstand og tidlig avdekke sjukdom Ofte friske dyr, trenger derfor sensitive tester
42 Program for å utrydde sjukdom Dersom sjukdommen er utbredt: Krever moderat sensitivitet og spesifisitet Dersom sjukdommen er sjelden Krever høy spesifisitet for å unngå falske positive Krever høy sensitivitet for å finne alle positive Løses ofte ved å bruke en sensitiv første test og en spesifikk konfirmerende test.
43 Program for å utrydde sjukdom Utvikling i antall positive besetninger i populasjonen Etter innføring av test 1 og test Test Test 2 0
44 Overvåkings- og kontrollprogram Ofte bruk av bare en test, evt. innledende test og en konfirmerende test Krav om høy spesifisitet Sensitivitet bestemt på pragmatisk grunnlag (lav sensitivitet kan dels kompenseres ved å øke antall prøver)
45 Importkontroll Forventer lav prevalens av sjukdom, krever høy sensitivitet Mindre kostnader med falske positive, mindre krav til spesifisiteten
46 Konklusjon Valg av diagnostisk test avhenger av: Sjukdom Populasjonen Formål med undersøkelsen Tilgjengelige ressurser Tid, økonomi, arbeidskraft
47 Takk for oppmerksomheten
Overvåking og bruk av diagnostiske tester.
Overvåking og bruk av diagnostiske tester. ILA Workshop 3-4. april, Værnes 2017 Edgar Brun og Trude M Lyngstad Overvåkingsprogram Krepsepest Resistens PD Bonamia sp. og Marteilia refringens PRV-om VHS/IHN
DetaljerSerologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus
Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerRisikostyring ved innføring av nye analyser
Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerMikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg
Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerInnledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015
Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis
DetaljerSannsynlighet (Kap 3)
Sannsynlighet (Kap 3) Medisinsk statistikk Del I 3 sept. 2008 Eirik Skogvoll, 1.amanuensis/ overlege Hva er sannsynlighet? Grunnleggende sannsynlighetsregning 1 Brystkreft (Eks. 3.1) Forekomst av brystkreft
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerParatuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.
Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet
DetaljerFor mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!
For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode
DetaljerEgen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?
Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerRISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN
RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN FOLKEHELSE Eit tema meg kald matematikk NYE OG og STYRKA mange varme OPPGÅVER aktørar FOR FOLKEVALDE OG Grunnkurs ADMINISTRASJON C Stavanger 15. april 2013 Folkevaldopplæring
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerNr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008
Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.2.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008 2015/EØS/10/05 av 7. november 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1266/2007 med hensyn til
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerNRRs KARANTENEBESTEMMELSER
NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes
DetaljerByllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke
Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003
1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier
DetaljerSjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test
Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerLivmorhalsscreeningprogram met. - i endring
Livmorhalsscreeningprogram met - i endring Cervixcancer Fjerde hyppigste kreftform hos kvinner på verdensbasis 528 000 nye tilfeller per år 266 000 dødsfall 85 % av tilfellene oppstår i utviklingsland
DetaljerNTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
DetaljerBetydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk
Betydning av klinisk skjønn Bayesiansk statistikk 1 Bayesiansk metode Starte med å anslå a priori sannsynlighet for en hendelse. Teste vha Bayes teorem. Beregne a posteriori sannsynlighet for hendelsen.
DetaljerNRRs karantenereglement
NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (
DetaljerSkrantesjuke (CWD) hos hjort
Skrantesjuke (CWD) hos hjort Førde 2. mars 2018 Jørn Våge, Hildegunn Viljugrein, Knut Madslien, Turid Vikøren, Petter Hopp, Carlos G. Das Neves, Kjell Handeland, Saraya Tavornpanich and Sylvie L. Benestad
DetaljerVaksinasjon mot blåtunge serotype 8
Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot
Detaljer19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003
19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerPartus-test ved overtidig svangerskap
Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
DetaljerGodkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset
DetaljerBakgrunn (2) Bakgrunn (3)
Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om
DetaljerKan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering
Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer
DetaljerOVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov
DetaljerScreening i lavprevalent befolkning
Screening i lavprevalent befolkning Mona H Fenstad AIT St. Olavs hospital 1 2 Unngå smitte Frivillige eller betalte donasjoner? Prevalens av transfusjonsoverførbare sykdommer? Utelukkelse av givere Testing
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerBorreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen
Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når
DetaljerGenetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden
DetaljerSalinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS
Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer
DetaljerEr det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.
DetaljerVår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale*
Oslo DTU Technical University of Denmark National Institute of Aquatic Resources v/s. Berg Vejlsøvej 39 DK-86 Silkeborg DANMARK Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 006 Oslo Sentralbord 3 60 00 Faks 3
DetaljerBetingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk
Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk Solve Sæbø IKBM, UMB Innhold The Monty Hall game Vinner du bilen eller geita? Den statistiske begrunnelsen for riktig
DetaljerOppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
DetaljerFotråte: Bekjempelsen fortsetter
NSG - Norsk Sau og Geit Fotråte: Bekjempelsen fortsetter Forfatter Synnøve Vatn, fagsjef beredskap, Animalia Sammendrag Ondarta fotråte er så langt kun påvist i Rogaland og AustAgder. Påvisning av sju
DetaljerHØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN
Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2018/151891 Dato: 30.10.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet sender Mattilsynet på
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerOVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer
DetaljerStatus prøvetaking resultat
Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet
Detaljer10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013
GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall
DetaljerVaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
DetaljerNOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6
NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EC) No 789/2009 of 28 August 2009 amending Regulation (EC) No 1266/2007 as regards protection against attacks by vectors and minimum requirements
DetaljerNår bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor
Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
DetaljerKIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
KIKHOSTE Diagnostikk Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Kikhoste i Norge Indikasjon for mikrobiologisk undersøkelse Definisjon kikhoste Bordetella
DetaljerBEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE
Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene
DetaljerSmittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover
Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre
DetaljerSjukdom som årsak til lammetap
Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerGonoré og syfilis i Norge i 2012
Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerDiagnostikk av HIV-infeksjon
Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerHurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
DetaljerSENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT
SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger
DetaljerHvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?
DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:
DetaljerForebyggende behandling av latent tuberkulose
2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerLot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse
Lot-lot variasjon -bakgrunn og forslag til utførelse Med utgangspunkt i CLSI protokoll EP26-A Joakim Eikeland Overlege Aker/Rikshospitalet Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus Bakgrunn
DetaljerNå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
DetaljerMENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)
MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) Christian Syvertsen, Seksjon for biologiske legemidler og vaksiner September 2010. Menveo godkjent i sentral prosedyre (EU) European
DetaljerHPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge
HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Hva er hensikten med Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft? Finne kvinner
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerHurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner
Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerGenetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester
NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som
DetaljerNr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999
Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.1.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
DetaljerEpidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet
Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende
DetaljerGod fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet
God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom hos hjortedyr Prionsykdommer
DetaljerHvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.
Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet
DetaljerJurhelse Geitedagane Fefor august 2013
Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen
DetaljerLatent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike
DetaljerI.7. Opprinnelsesland ISO-kode I.8. Opprinnelsesregion, Kode I.9. Bestemmelsesland ISO-kode I.10. Bestemmelsesregion Kode. I.11. Opprinnelsessted Navn
Del I: Opplysninger om forsendelsen I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenummer I.3. Vedkommende sentrale myndighet I. 4. Vedkommende lokale myndighet Helsesertifikat for import til EØS I.2.a. I.5.
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerI.7. Opprinnelsesland ISO-kode I.8. Opprinnelsesregion Kode I.9. Bestemmelsesland ISO-kode I.10. Bestemmelsesregion Kode. Adresse. Postnr. I.17.
Del I: Opplysninger om forsendelsen I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenummer I.3. Vedkommende sentrale myndighet I. 4. Vedkommende lokale myndighet Helsesertifikat for import til EØS I.2.a. I.5.
DetaljerCWD/Skrantesjuke og vegen vidare
CWD/Skrantesjuke og vegen vidare Førde, 2. mars 2018 Hallgeir Herikstad, veterinær, CWD koordinator Mattilsynet, Hovedkontoret, seksjon dyrehelse CWD/Skrantesjuke CWD en alvorlig sykdom hos hjortedyr:
DetaljerGONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014
GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte
DetaljerNIPT etisk dilemma på lab en?
NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date
DetaljerKvalitetssikring av HPV-testing i Norge
Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
Detaljer