Risikostyring ved innføring av nye analyser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risikostyring ved innføring av nye analyser"

Transkript

1 Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering Endringskontroll Kontinuerlig forbedring Risikostyring Beste praksis Resultatmål Riktig repertoar Riktige resultater Riktig tid Effektmål Riktig behandling Hindre smittespredning God helseøkonomi 1

2 Sentrale begreper Falske test positive resultater Falske test negative resultater Sannsynlighet for feil Endepunkt for vurdering av feil Konsekvenser av feil Risikoreduksjon Analysere eller ikke analysere Feil repertoar Feil analyser rekvirert Overdiagnostikk Underdiagnostikk Risikostyring = Strategi for fremtidige uønskede hendelser (feil) 1. Risikovurdering a) Risikoanalyse b) Risikoevaluering 2. Risikohåndtering a) Risikoreduksjon b) Risikokommunikasjon 2

3 Risikostyring basisspørsmål Beskrive omfanget av prosessen som risikoanalyseres. Spesifiseres hva som ikke er inkludert. Spesifisere endepunktet. Hva kan gå galt? Hvor ofte vil det gå galt? Hvordan kan vi redusere sannsynligheten for at det går galt? Hvor galt kan det gå? Hvordan kan vi redusere konsekvensen av at det går galt? Risikoanalyse Risikomatrise Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens 3

4 Ulike måter for beregning av sannsynlighet for feil Feil per år Feil per 100 analyseringer Feil per 100 rekvisisjoner Prediktive verdier (prevalensavhengig): Hvor mange av de test positive resultatene som er feil Hvor mange av de test negative resultatene som er feil Sensitivitet/spesifisitet (analyseegenskap) Hvor mange positive pasienter som er test negative Hvor mange negative pasienter som er test positive Risikoevaluering basisspørsmål Kan risikoen reduseres kostnadseffektivt? Hvilke trinn gir høyest risiko? Hvilke trinn har høyest forbedringspotensiale? Er restrisikoen akseptabel? Lavere enn ikke å tilby analysen (R < R 0 ) Ulik alvorlighet (konsekvens) for falske positive og falske negative. Hvor mange friske skal vi behandle for å redde en syk? 4

5 Typer uønskede hendelser Hva vi inkluderer i risikobeskrivelsen har mye å si for hvordan vi analyserer risiko og størrelsen på risikoen. Endepunkt: Analyseresultat Feil analyser brukt, feil resultat, feil tolking, for lang tid, for dyr analyse Endepunkt: Personskade Manglende behandling Feil behandling Smittespredning Økonomisk skade Økonomisk skade går ut over det diagnostiske tilbudet Omdømmeskade Det er viktig at rekvirentene og pasientene stoler på våre svar Ende til ende risiko Biologisk sammenheng mellom analytt og sykdom Preanalytiske forhold Analytiske forhold Tolking, kommunikasjon Helsehjelp R T = R 1 + R 2 + R 3 + R 4 + R 5 5

6 Risikoverdikjeden Rekvirenten må gjøre en god klinisk vurdering (symptomer, anamnese) Det må tas relevant prøvemateriale Rekvirenten må gi relevante kliniske opplysninger Laboratoriet må ta riktige beslutninger Det må være høy korrelasjon mellom analytt og sykdom Analysen må ha høy kvalitet Analyseringen må skje feilfritt Formidling av resultat og risiko for feil. Typer testresultat Kvalitativ Analytiske forhold Binær (påvist / ikke påvist) Nominal (identifisering, karakterisering) Kvantitativ 6

7 Det er ikke alltid et klart skille mellom kvantitative og kvalitative analyser. Kvantitative resultat over eller under en referansegrense kan behandles som kvalitative analyser. Enkelte binære analyser baserer seg på måling av mengden av en analytt. Det kan gjelde metoder som ELISA, sanntids PCR og bakteriologisk dyrking. Man kan bruke en cut off verdi for å skille positive og negative resultater. Plassere cut off Cut off og referansegrenser bør plasseres slik at risiko for falske positive balanseres mot risikoen for falske negative. 7

8 Kvalitative resultater To typer feil resultat Falske positive = type 1 feil Falske negative = type 2 feil Test positiv Test negativ Syk Sanne positive Falske negative Frisk Falske positive Sanne negative Hva er en sann test positiv? Ulike endepunkter Riktig påvisning av analytt? Riktig tolking av resultat? Ekskludere passasjer mikrobe, normalflora, prøvekontaminasjon, vaksineindusert immunreaksjon, maternelle antistoffer Høy korrelasjon med sykdom? 8

9 Biologiske forhold som påvirker sannsynlighet og konsekvens Tid i sykdomsforløp Kikhoste DNA etter 4 uker Materialtype Hvor finnes analytten? Hvor er analytten assosiert med sykdom? Herpesvirus i spinalvæske. GC PCR i hals kryssreaksjon N.meningitidis Kjønn Alder Epidemiologisk situasjon Tenke langsomt For å beregne spsifisitet må man analysere flere hundre prøver fra friske For å beregne sensitivitet må man ha en fasit å sammenlikne med. Konsultere litteratur Både sannsynligheter og konsekvenser er vanskelig å kvantitere. 9

10 Det er høy sannsynlighet for at din intuitive vurdering av risiko er feil Undervurdere risikoen ved det man har satt sammen selv (IKEA effekten) Undervurdere risikoer som er vanskelig å kvantitere Undervurdere risikoer som ligger utenfor laboratoriet Undervurdere risikoer som er konstante/generelle (Base rate neglect) Undervurdere risikoer med svært lav sannsynlighet (Black swan effect) Undervurdere konsekvens av gevinst sammenlignet med konsekvens av tap (tapsaversjon) Risiko ved ikke å tilby analyse Endepunkt: analyse 0% sannsynlighet for feil resultat/tolking Endepunkt: pasientbehandling > 0% sannsynlighet for feil behandling Hvis vi analyserer for rhinovirus, har vi ikke kapasitet til å analysere for mykobakterier. Risikovurderingen må også inkludere positive effekter av riktige svar. 10

11 Prioriteringskriterier Kostnad Prevalens Ikke annen diagnostikk Sykelighet Smittsomhet Myndighetskrav Positiv prediktiv verdi (PPV) = sannsynligheten for at et positivt testresultat er sant Test positiv Test negativ Syk 6 Frisk 2 = 8 PPV = 6:8 = 0,75 11

12 Negativ prediktiv verdi (NPV) = sannsynligheten for at et negativt testresultat er sant Test positiv Test negativ Syk 4 Frisk 8 = 12 NPV = 8:12 = 0,67 Definisjon av prevalens Epidemiologene snakker om hvor stor del av en befolkning som på et tidspunkt har en bestemt sykdom. For beregning av prediktive verdier er prevalensen: Utbredelse av sykdommen i den delen av befolkningen vi mottar prøver av. Eller andelen av prøvene som har analytten i den materialtypen vi får til analysering. Eksempel: Mycoplasma pneumoniae i spinalvæske. et viktig risikoreduserende tiltak kan være å la være å rekvirere analysering av friske. multiple testing problem prevalens 12

13 Prediktive verdier er avhengig av prevalens i analyserte prøver Prevalens i prøvene vi analyserer Vi har 100 analyser på menyen Hvis alle prøver er positive på ett av 100 agens, men vi gjør ti analyser på hver prøve. Prevalensen blant prøvene vi analyserer blir da 10 % 13

14 QuantiFERON TB Gold (QFT) resultat og risiko for tuberkulose Thomas Stig Hermansen et al. Thorax doi: /thoraxjnl The multiple testing problem Når man skal estimere sannsynlighet for feil per prøve, må man ta hensyn til hvor mange analyser som gjøres på hver prøve. 14

15 Kvantitative tester Kvantitative resultater er ikke feil, men mer eller mindre nøyaktige (Nøyaktighet = grad av overensstemmelse mellom et enkelt måleresultat og sann verdi) Måleusikkerhet = standard avvik fra sann verdi (gullstandard) Riktighet = avvik mellom gjennomsnitt og sann verdi (gullstandard) Presisjon = standard avvik fra gjennomsnitt Repeterbarhet Reproduserbarhet Robusthet Måleusikkerhet Høy riktighet Lav presisjon Tilfeldige feil Lav riktighet Høy presisjon Systematiske feil 15

16 MRSA screening med PCR (1) Analyse som påviser SCCmec kassetten i gule stafylokokker SCCmec kassetten kan mangle meca genet Lav positiv prediktiv verdi (Vi svarer «Uavklart, venter på resultat av dyrking».) MRSA screening med PCR (2) Analyser som påviser: 1. meca genet + 2. gul stafylokokk gen Prøven kan inneholde en blanding av gule stafylokokker og koagulase negative stafylokokker, og MecA genet kan sitte i en koagulase negative stafylokokk. Lav positiv prediktiv verdi 16

17 Underdiagnostikk = sannsynlighet for falske test positive << sannsynlighet for falske test negative Når kan det være riktig med underdiagnostikk? Ufarlig sykdom som går over av seg selv Belastende behandling Kjønnssykdom hos barn Når konsekvensene er ulike, må det balanseres med sannsynlighet. S*K Falsk negativ S*K Falsk positiv 17

18 Redusere sansynlighet for falske positive Ny prøve ved positiv screening Bekreftende test ved positiv screening Paralleller Negative kontrollprøver Seleksjon av prøver Justere opp cut off Jo flere prøver du undersøker, jo dårligere blir den positive prediktive verdien, fordi prevalensen for analytten blir lavere. Reduseren sannsynligheten for falske negative Paralleller Positive kontrollprøver Hemmingskontroll (IC) Justere ned cut off Analysere større volum (derfor er bakt skåler så store) Hindre degradering før analysering Da Olafia klinikken begynte å sette gonoré prøvene til dyrking i poliklinikken, økte sensitiviteten til det dobbelte. Ta prøven før start av antibiotikabehandling Ta prøven i riktig tidspunkt Ta riktig materiale 18

19 Redusere konsekvens av falske positive Risikokommunikasjon Fortelle blodgiver: Du er sannsynligvis ikke smittet, men vi kan ikke bruke blodet ditt. Falsk positiv GC er verre på et lite barn i incest sak enn på en 25 år gammel rundbrenner. be om ny prøve Redusere konsekvens av falske negative Behandle ved klinisk mistanke selv om testresultat er negativt sepsis, encephalitt Ikke blande blodprodukter fra mange givere. 19

20 Overdiagnostikk = sannsynlighet for falske test positive >> sannsynlighet for falske test negative Når kan det være riktig med overdiagnostikk? Svar: Når falske negative test resultater har alvorligere konsekvenser enn falske positive test resultater. Når konsekvensene er ulike, må det balanseres med sannsynlighet. S*K Falsk positiv S*K Falsk negativ 20

21 Overdiagnostikk kan være riktig når: Lite alvorlig konsekvens av falske positive: Etterfølgende bekrefting av positive testresultater Etterfølgende oppfølging av pasient Enkel og ufarlig behandling Alvorlig konsekvens av falske negative: Blodgivere Alvorlig sykdom Vanlige svakheter Har vi riktig endepunkt i risikoanalysen (nytten for pasienten)? Feil endepunkt for PPV Har vi for lav fokus på prevalens? Materialtype, Pasientgruppe, Sykdomsstadium Har vi for lite fokus på To do or not to do? Har vi for høy fokus der det er lav risiko? 21

22 Oppsummering Risikostyring er en tilnærming som kan brukes for å redusere risiko for feilbehandling, manglende behandling og smittespredning pga. feil i den mikrobiologiske laboratorievirksomheten. Identifisere hvor skoen trykker. Tallverdi for risiko i ulike elementer/trinn Hvilken analyse er egnet? Analysere eller ikke analysere? Sette opp riktig analyse. Informere rekvirenten om usikkerhetene/risikoene? 22

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Overvåking og bruk av diagnostiske tester. Overvåking og bruk av diagnostiske tester. ILA Workshop 3-4. april, Værnes 2017 Edgar Brun og Trude M Lyngstad Overvåkingsprogram Krepsepest Resistens PD Bonamia sp. og Marteilia refringens PRV-om VHS/IHN

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt

Detaljer

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund Dokument ID: 1753 Versjon: 4 Status: Godkjent Retningslinje AMB Validering verifiseringsplan/rapport av analysemetode og analytisk kvalitet Klinikk for medisinsk diagnostikk KMD / Avd. Medisinsk biokjemi

Detaljer

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi Marie Elisabeth Vad Fagbioingeniør/ Medlem av RUFMIK Seksjon for Utvikling Avdeling for Mikrobiologi Ullevål,OUS Hva mener vi med pasientnær analysering(pna)?

Detaljer

Sannsynlighet (Kap 3)

Sannsynlighet (Kap 3) Sannsynlighet (Kap 3) Medisinsk statistikk Del I 3 sept. 2008 Eirik Skogvoll, 1.amanuensis/ overlege Hva er sannsynlighet? Grunnleggende sannsynlighetsregning 1 Brystkreft (Eks. 3.1) Forekomst av brystkreft

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk: Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk: Økt etterspørsel redusert svartid Hanne Akselsen Seksjonsleder Seksjon for kvalitet og driftsstøtte Avdeling for medisinsk genetikk Klinikk for laboratoriemedisin

Detaljer

Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter

Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Unni Eidsvig, NGI. Bjørn Vidar Vangelsten, Torgeir Haugen, Bjørn Kalsnes 2015-12-02 1 Innhold Bakgrunn og relevante

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN

RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN FOLKEHELSE Eit tema meg kald matematikk NYE OG og STYRKA mange varme OPPGÅVER aktørar FOR FOLKEVALDE OG Grunnkurs ADMINISTRASJON C Stavanger 15. april 2013 Folkevaldopplæring

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Turnuslege Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Liten økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane: anbefaler

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Screening i lavprevalent befolkning

Screening i lavprevalent befolkning Screening i lavprevalent befolkning Mona H Fenstad AIT St. Olavs hospital 1 2 Unngå smitte Frivillige eller betalte donasjoner? Prevalens av transfusjonsoverførbare sykdommer? Utelukkelse av givere Testing

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY

ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY Marit Sverresdotter Sylte NKK-møtet, Solstrand, 14. mars 2014 Hovedveileder: Statistiker: Bjørn J. Bolann Tore Wentzel-Larsen HOVEDMÅLET FOR

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo

Detaljer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse Oppfølgning av PTHspesialutsendelse fra 2011 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi NKK-møtet, Stavanger, den 15. mars 2013 Bakgrunnen for spesialutsendelsen Metodeforskjeller i Labqualitys PTH-program

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Bakgrunn Ønskeliste Tilbud Utfordringer til diskusjon Bakgrunn Allmennlegen arbeider

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Tuberkulose: Nye rutiner for screening og oppfølging og annet nytt

Tuberkulose: Nye rutiner for screening og oppfølging og annet nytt Tuberkulose: Nye rutiner for screening og oppfølging og annet nytt Smitteverndagene, 22 mai 2017 Trude M. Arnesen, Overlege dr med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Skal snakke om Forekomst

Detaljer

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Ny IGRA Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Hva er IGRA? IGRA: Interferon-γ release assay TB-IGRA: Immunologiske blodtester for diagnostikk av latent tuberkulose

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

IGRA-TESTING AV ALLE FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE TIL NYTTE ELLER BESVÆR? Anne-Marte Bakken Kran Helvi Holm Samdal Mikrobiologisk avd.

IGRA-TESTING AV ALLE FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE TIL NYTTE ELLER BESVÆR? Anne-Marte Bakken Kran Helvi Holm Samdal Mikrobiologisk avd. IGRA-TESTING AV ALLE FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE TIL NYTTE ELLER BESVÆR? Anne-Marte Bakken Kran Helvi Holm Samdal Mikrobiologisk avd. OUS Ullevål Asylsøkere i Norge 2014 og 2015 10000 9000 8000 7000 6000

Detaljer

Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av:

Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av: Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av: Beskriv oppgaven/gjøremålet: Maskiner, utstyr og materiell: Nødvendige prosedyrer: Beregn/vurder risikoen

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 60 September 2006 Innhold Erytrocytt-folat (ery-folat) tas av repertoaret 1. oktober 2006...2 Folat og vitamin B12 i serum nye referanseområder...2

Detaljer

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011 Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011 Karin Rønning, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking FHI s oppgaver for et friskere folk Joint country

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Loven om total sannsynlighet La A og Ā være komplementære hendelser, mens B er en annen hendelse. Da er: P(B) P(B oga)+p(b ogā) P(B A)P(A)+P(B Ā)P(Ā) ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist

Detaljer

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK)

Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) Klinikk Hjerte-Lunge og Karklinikken (HLK) 1. Nøkkeltall for klinikken: Brutto årsverk 2011 790 Antall DRG poeng 2011 Prognose Budsjett Brutto årsverk innenfor budsjett 730 i 2012 1 29 824 28 868 Antall

Detaljer

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER 05.06.2016 Bioingeniørkongressen 2016 Sigrid Høistad og Torill Kalfoss VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER SIDE 2 1 Hvor stort? 6 Advia Chemistry XPT 18 Advia Centaur XPT SIDE 3 Klinisk kjemi: 42 analytter

Detaljer

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) En moderne Western blot som baserer seg på rekombinante in vivo antigener er å foretrekke da en her bruker spesifikke antigener

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet Mellominstrumentell kvalitetskontroll t k t ll Eksempler fra medisinsk biokjemi Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet Bakgrunn Omfang Alle faggrupper og

Detaljer

Antitrombin i laboratoriet

Antitrombin i laboratoriet Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer? HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer? NKK-møtet Solstrand, den 13. mars 2014 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for klinisk medisin, UiO

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO Om utvikling av tester og bruk av testresultat 11/11/2006 Oslo Utgangspunkt: Osloprøven i digital kompetanse for 5. trinn (år 2008) Rammeverk: læreplan

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4]

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4] ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4] Kapittel 4: Sannsynlighet 4.4: Disjunkte hendelser, 4.5: Uavhengige hendelser 4.6: Er disjunkthet og uavhengighet relatert til hverandre? Bruk av sannsynlighetsregning

Detaljer

Smi$evern - et tuberkulosescenario. Gruppe 4

Smi$evern - et tuberkulosescenario. Gruppe 4 Smi$evern - et tuberkulosescenario Gruppe 4 Scenario Flyktning fra Afrika Neg TBC ved ankomst Al Norge Delt rom på asylmo$ak med annen asylsøker m akav, kavernøs lungetuberkulose (svært smi$som TB) Smi$eoppsporing:

Detaljer

Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc

Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc Interaktiv Henvisning og Rekvirering Innhold 1. Rekvirering Side 3 2. Tilleggsopplysninger Side 4 3. Kopimottaker på svar fra med.biokjemi Side 5

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Mer om hypotesetesting

Mer om hypotesetesting Mer om hypotesetesting I underkapittel 36 i læreboka gir vi en kort innføring i tankegangen ved hypotesetesting Vi gir her en grundigere framstilling av temaet Problemstilling Vi forklarer problemstillingen

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100/OD1100 Høsten 2015 Torsdag 15. oktober 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye

Detaljer

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 v2-28.01.2013 Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 Møteleder: Tor Hervig Dato: 13.01.2015 Referent: Turid Beck Saksnr: 11/7166-30 Sted: Helsedirektoratet Referat Til stede: Tor Hervig,

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF

VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF VEDLEGG Organisering av medisinsk biokjemi og radiologi i STHF Medisinsk biokjemi RoS analyse Medisinsk Serviceklinikk Postadresse: Ulefossveien 3701 Skien Beskrivelse Ansvarlig Utført av: Risikovurdering

Detaljer

Desentralisert Holter samhandling i praksis

Desentralisert Holter samhandling i praksis Desentralisert Holter samhandling i praksis Ingrid Svagård, Dag Ausen, SINTEF IKT Rune Fensli, førsteamanuensis, Universitetet i Agder Torstein Gundersen, kardiolog, Sørlandet Sykehus i Arendal Oslo MedTech

Detaljer

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose Preanalytiske forhold ved analyse av glukose Kristin Moberg Aakre Norsk Klinisk-kjemisk kvalitetssikring Haukeland universitetsjukehus 45 (46) laboratorier besvarte undersøkelsen 43 laboratorier hadde

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 HbA1c Kvalitetskrav Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hvordan sikre god diabetesdiagnostikk

Detaljer