Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015"

Transkript

1 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord Faks Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis (MAP) hos alpakka faglige vurderinger av smittefare samt en faglig vurdering av smittefare ved funn av MAP hos storfe, sau og geit Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet (Veterinærinstituttets saksnummer 15/11716). Vurderingen som ble gjort etter den første påvisningen av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis (MAP) hos alpakka i Norge, er gjennomgått påny og er her presentert i en revidert versjon som følge av et nytt positivt prøvefunn av MAP i en alpakkabesetning i Buskerud. Det er i tillegg gitt anbefalinger om fremtidig overvåking av kamelidepopulasjonen samt en generell og foreløpig vurdering av den smittemessige betydningen ved funn av paratuberkulosebakerien hos henholdsvis geit, storfe, sau og alpakka. Til slutt, som et vedlegg, er de siste tiårenes påviste tilfeller av paratuberkulose hos geit, sau og storfe listet opp. På grunnlag av laboratorieundersøkelser på Veterinærinstituttet ble det 11. februar 2015 meldt om sterk mistanke om paratuberkulose hos en alpakka i Hordaland. Avføringsprøven var uttatt september 2014, i regi av overvåkings- og kontrollprogrammet for paratuberkulose. Bakterieisolatet ble, etter innledende PCR undersøkelser, videre undersøkt med vekstkontroll med og uten mykobaktin i dyrkingsmediet. Denne undersøkelsen ble avsluttet 25. mars og bekreftet at kolonien med mykobakterier funnet i avføringsprøven var M. avium subsp. paratuberculosis. Den aktuelle alpakkaen var, ifølge opplysninger fra Mattilsynet, født i Chile i 2004 og ble importert til Norge i Isolatprøver ble analysert i 2006 og 2007, og hun ble også prøvetatt i OK-programmet for paratuberkulose i 2008 og Alle disse prøvene var negative. På tilsvarende måte ble det fra Veterinærinstituttet 13. mai 2015 meldt om sterk mistanke om paratuberkulose hos en alpakka i Buskerud Også i dette tilfellet var det en avføringsprøve i regi av OK-programmet for paratuberkulose, tatt ut i desember, som var positiv. Oppfølgende vekstkontroll med og uten mykobaktin i dyrkingsmediet ble avsluttet 2. juni og bekreftet at de to koloniene med mykobakterier funnet i avføringsprøven var M. avium subsp. paratuberculosis. Den positive prøven var oppgitt å stamme fra hoppa født i Seinere har det blitt opplyst fra eier og lokalt Mattilsyn at det er usikkert om prøven stammet fra fordi prøven var tatt fra bakken av eier. er oppgitt å være importert fra Australia/New Zealand. Spørsmål fra Mattilsynet 12. februar fikk Veterinærinstituttet følgende henvendelse fra Mattilsynets hovedkontor, via e-post: «Vi ber Veterinærinstituttet om å vurdere ulike scenario, som kan bli resultatet i oppfølgingen av det mistenkte tilfellet med paratuberkulose. Noen scenario kan tenkes medføre at man sett fra et faglig synspunkt, kan se at en annen oppfølging vil være like hensiktsmessig som den som følger av retningslinjen. Ifølge retningslinjen skal dyrene i mistenkt besetning slaktes/ avlives, og kontaktdyr med avkom skal spores og slaktes/ avlives. For eksempel er ett scenario at mistanken blir bekreftet (bekreftet avhengighet av mykobaktin), men at obduksjonsfunn og oppfølgende undersøkelser av dyr og besetning/ kontaktbesetninger for øvrig er negative. Vi stiller oss spørsmålet om det ved et slikt resultat, kan være tilstrekkelig å følge besetningen med oppfølgende prøvetaking.» 11. juni fikk Veterinærinstituttet følgende henvendelse fra Mattilsynets hovedkontor, via e-post: «Vi ber om Veterinærinstituttets smittemessige vurdering i forbindelse med det mistenkte tilfellet med paratuberkulose i Buskerud, og i den forbindelse om råd for oppfølging i den aktuelle besetningen. Vi ønsker i tillegg å be om vurdering av om det er mulig å på det nåværende grunnlag, å si noe om hvorvidt funn av paratuberkulosebakerien hos kamelider og kanskje

2 også sau, kan ha mindre smittemessig betydning enn f.eks. funn hos storfe og geit. De nye retningslinjene bør nok diskuteres på nytt, dersom det blir konklusjonen. Generelt om paratuberkulose hos alpakka Paratuberkulose forekommer, men sjelden, hos lama og alpakka ifølge faglitteratur. Det er imidlertid rapportert flere tilfeller av paratuberkulose hos lama og alpakka, og det antas at bakteriestammene som infiserer storfe, geit og kameldyr, er de samme. Sjukdommen er tidligere bekreftet påvist hos alpakka i Australia, New Zealand, USA, Storbritannia og Tyskland. Som hos drøvtyggere utvikles paratuberkulose langsomt hos kameldyr. I regelen påvises sjukdommen først flere år etter at de er smittet, men i Australia er det påvist paratuberkulose på alpakka under 2 år. Hos alpakka og lama, som hos småfe og hjort, er vekttap det primære symptomet på paratuberkulose, med diaré først i sluttstadiet. Det finnes ikke dokumentasjon på i hvilken grad smittede lama og alpakka overfører paratuberkulose til andre dyrearter. Overvåkingen av paratuberkulose i prøver fra lama og alpakka i Norge Norge har hatt et overvåkingsprogram for paratuberkulose siden 1996, og lama og alpakka ble innlemmet i programmet i år De første årene var instruksen at alle dyr over 4 år i alle besetninger med lama eller alpakka skulle prøvetas, deretter inntil 10 dyr fra hver besetning. I 2007 ble dette endret til at det skulle tas prøve av kun de 5 eldste dyrene i hver besetning. I 2009 ble det bestemt at besetninger som hadde vært prøvetatt i fem år på rad uten inntak av nye dyr, kunne utelates fra programmet i 3 år. I tillegg til at det tas avføringsprøver i alle besetninger skal det tas ut organprøver av tarm og lymfeknuter fra alle lamaer og alpakkaer over 4 år som dør, avlives eller slaktes. Aldersgrensen har også i enkelte år vært 2 år. Organprøvene undersøkes med histologi og dyrking. De fleste prøvene i programmet er individuelle avføringsprøver, men det kommer også inn enkelte samleprøver, spesielt fra lama. Avføringsprøver og organprøver fra dyr med mistanke om paratuberkulose er inkludert i OK-programmet. Det er ikke kjent hvor stor andel av besetningene som faktisk blir prøvetatt hvert år. Antall prøver fra kamelider som har kommet inn i OK-programmet, har økt betydelig de senere årene, sannsynligvis mest pga. en økning i antall besetninger med kamelider (Tabell 1 og 3; Figur 1). Tabell 1. Undersøkte avføringsprøver og besetninger i OK-programmet for kamelider År Prøver Bes Tabell 2. Undersøkte organprøver og besetninger i OK-programmet for kamelider År Prøver Bes Prøver Besetninger Figur 1. Antall undersøkte avføringsprøver og besetninger i OK-programmet for kamelider

3 Oppfølgende undersøkelser i primærbesetning i Hordaland og 8 kontaktbesetninger Etter at avføringsprøven fra september 2014 gav mistanke (som senere ble bekreftet) om MAP, ble alpakkaen avlivet 11. februar og obdusert ved Veterinærinstituttet 2 dager seinere. Dyret var i godt hold ved obduksjonen, og det ble ikke funnet lesjoner som kunne assosieres med paratuberkulose ved obduksjonen eller ved oppfølgende histologiske undersøkelser. Prøver av tarm og lymfeknuter ble undersøkt ved dyrking og PCR. Disse prøvene var negative. Det ble også sendt inn avføringsprøver fra de resterende alpakkaene i besetningen og fra 5 storfe. PCR og dyrking av disse prøvene var negative. De 5 resterende alpakkaene i besetningen ble også avlivet og sendt til obduksjon. Det ble ikke funnet lesjoner som kunne assosieres med paratuberkulose ved obduksjonen eller ved oppfølgende histologiske undersøkelser. Prøver fra alle 5 dyrene ble undersøkt ved dyrking og PCR. Avføringsprøvene var negative på PCR. Dyrking av avføring og prøver uttatt fra tarm og lymfeknuter er ikke avsluttet. Fra 8 kontaktbesetninger er det til sammen undersøkt 169 avføringsprøver ved hjelp av PCR; 88 fra alpakka, 72 fra sau og 9 fra geit. Alle prøvene har vært negative. Resultater fra undersøkelsene i primærbesetningen i Hordaland og dens kontaktbesetninger er presentert i tabell 3 og 4 samt figur 2. Tabell 3. Resultater av undersøkte prøver hos alpakka for M. avium subsp. paratuberculosis i primærbesetningen, Hordaland, hvor bakterien ble funnet i ett dyr Mottatt Hensikt Antall prøver Dyrking Realtime PCR OK program 4 avføringsprøver 1 pos, Ikke undersøkt Oppfølg. primærbesetn. 1 avlivet alpakka (indexdyr) Negativ (avføring/organer) Avføring negativ Oppfølg. primærbesetn. 5 avføringspr. storfe Negativ Negativ Oppfølg. primærbesetn. 4 avføringspr. alpakka Negativ Negativ Oppfølg. primærbesetn. 5 avlivet alpakka Pågår (avføring/organer) Avføring negativ Tabell 4. Resultater av undersøkte prøver hos alpakka for M. avium subsp. paratuberculosis i kontaktbesetninger til primærbesetningen i Hordaland. Produsent Mottatt Dyreart Ant. prøver Realtime PCR Sau 24 Negativ Sau 18 Negativ Alpakka 16 Negativ Alpakka 10 Negativ Alpakka 22 Negativ Geit / Alpakka 9 / 2 Negativ Alpakka 38 Negativ Sau 30 Negativ Figur 2. Kart med primærbesetningen i Hordaland og 8 kontaktbesetninger.

4 Oppfølgende undersøkelser i primærbesetning i Buskerud og 19 kontaktbesetninger Den positive prøven tatt i OK-programmet for paratuberkulose i besetningen i Buskerud var oppgitt å stamme fra hoppa født i Seinere har det blitt opplyst fra eier og lokalt Mattilsyn at det er usikkert om prøven stammet fra fordi prøven var tatt fra bakken av eier. Det er i etterkant av det positive funnet blitt tatt til sammen 51 avføringsprøver i primærbesetningen. Disse undersøkes med dyrking og PCR. Fra kontaktbesetningene er det til sammen undersøkt 172 avføringsprøver ved hjelp av PCR; 150 fra alpakka, 4 fra lama, 6 fra sau, 7 fra geit, 2 fra esel og 3 fra kanin. Alle oppfølgingsprøver som er undersøkt ved PCR, har vært negative både i primærbesetningen og kontaktbesetningene. Oppfølgingsprøvene fra primærbesetningen som undersøkes ved dyrking, er ikke avsluttet. Resultater fra undersøkelser i primærbesetningen i Buskerud og dens kontaktbesetninger er presentert i tabell 5 og 6 samt figur 3. Tabell 5. Resultater av undersøkte prøver hos alpakka for M. avium subsp. paratuberculosis i primærbesetningen i, Buskerud, hvor bakterien ble funnet i en avføringsprøve tatt fra bakken Mottatt Hensikt Antall prøver Dyrking Realtime PCR OK program 5 avføringsprøver alpakka 1 positiv Ikke undersøkt Oppfølging primærbesetning 43 avføringsprøver alpakka Avventer resultater Negativ Oppfølging primærbesetning 8 avføringsprøver alpakka Avventer resultater Negativ Tabell 6. Resultater av undersøkte prøver hos alpakka for M. avium subsp. paratuberculosis i kontaktbesetninger til primærbesetningen i Buskerud. Produsent Mottatt Dyreart Antall prøver Realtime PCR Alpakka 6 Negativ Alpakka / Kaniner 18 / 3 Negativ Esel / Lama 2 / Alpakka 7 Negativ Alpakka 5 Negativ Alpakka 6 Negativ Alpakka 5 Negativ Alpakka 4 Negativ Alpakka / Geit / Sau 7 / 4 / 4 Negativ 11/06.15 Alpakka 18 Negativ 12/06.15 Alpakka 3 Negativ 17/06.15 Alpakka 7 Negativ 11/06.15 Alpakka 3 Negativ 11/06.15 Alpakka / Geit / Sau 4 / 3 / 1 Negativ Alpakka 4 Negativ Alpakka 3 Negativ Alpakka 22 Negativ Alpakka / Lama / Sau 8 / 2 / 1 Negativ Alpakka 8 Negativ Alpakka 12 Negativ

5 Figur 3. Kart med primærbesetningen i Buskerud og 19 prøvetatte kontaktbesetninger.

6 Veterinærinstituttets smittemessige vurderinger som følge av funnene av M. avium subsp. paratuberculosis i en prøve fra alpakka i Hordaland (oktober 2014) og i en prøve fra alpakka i Buskerud (desember 2014) Kamelidepopulasjonen i Norge har vært svært godt overvåket for paratuberkulose i alle år etter at OKprogrammet for kamelider ble igangsatt i år En rekke dyr er prøvetatt og undersøkt flere ganger. Det er tidligere ikke påvist noen positive prøver fra kamelider i Norge. Man har ikke en presis oversikt over antall kamelidehold i Norge. Hvor stor andel av populasjonen som har vært undersøkt hvert år, er derfor usikkert. Paratuberkulose forekommer hos lama og alpakka, men regnes i litteraturen som sjelden forekommende. Det antas at bakteriestammene som infiserer storfe, geit og kameldyr, er av samme type. Margrete (den MAP positive alpakkaen) fra primærbesetningen i Hordaland var eldre enn 10 år, har vært testet for MAP i OK-programmet tidligere, hadde ingen lesjoner assosiert med paratuberkulose ved obduksjon, var i godt hold ved obduksjon og testet negativt for MAP, både ved PCR, dyrking av avføringsprøve og av tarm tatt ut i forbindelse med obduksjonen. De 5 øvrige alpakkaene i primærbesetningen i Hordaland er avlivet og obdusert på Veterinærinstituttet. Ingen av disse 5 hadde lesjoner assosiert med paratuberkulose ved obduksjon. Alle 5 testet negativt for MAP ved PCR på avføringsprøver tatt ut i forbindelse med obduksjonene. Avføringsprøver og organprøver tatt ut i forbindelse med obduksjonen er også satt opp for dyrking, men disse prøvene er ikke avsluttet. Siden den positive prøven i Buskerudbesetningen ikke er tatt fra et dyr, kan man ikke sikkert vite hvilket dyr den positive prøven stammer fra. Prøven var avføring tatt fra bakken av eier. Ved oppfølgende undersøkelser (PCR) av alle alpakka i Buskerudbesetningen >1,5 år (43 prøver mottatt ) ble ikke MAP påvist i noen av prøvene. Ved nye oppfølgende undersøkelser (PCR) av alle alpakkahoppene som hadde føllet våren 2015 samt 2 hingster (totalt 8 stk., mottatt ), ble heller ikke MAP påvist i noen av de innsendte prøvene. Funnet av MAP i de to positive avføringsprøvene viser at det har vært en bærer-/utskillertilstand hos de aktuelle dyrene. Det er ikke påvist MAP ved PCR i noen andre prøver i primærbesetningene, i de 8 undersøkte kontaktbesetningene til Hordalandsbesetningen eller de 19 undersøkte kontaktbesetningene til Buskerudbesetningen. På bakgrunn av dette vurderer Veterinærinstituttet at funnet av M. avium subsp. paratuberculosis i den ene avføringsprøven fra Hordalandsbesetningen og den ene prøven fra Buskerudbesetningen, uttatt høsten 2014, generelt har liten smittemessig betydning. Det er vanskelig å uttale seg om hvordan og hvor dyrene er blitt smittet. Veterinærinstituttet vil igangsette fullgenomsekvensering av de to alpakkaisolatene som foreligger og av et utvalg geit- og storfeisolater for, om mulig, å kunne gi et nærmere svar på denne problemstillingen. Veterinærinstituttet mener det er liten risiko for at de to positive alpakkaene, via den dokumenterte kontakten som Mattilsynet oppgir, har overført smitte til de undersøkte kontaktbesetningene. Oppfølgende undersøkelser tyder på at de andre dyrene i primærbesetningene er negative for MAP-infeksjon. Da begge de to positive dyrene ser ut til å ha hatt en svært lavgradig infeksjon, mener Veterinærinstituttet det er forsvarlig ikke å slakte dyrene i primærbesetningen Buskerud, forutsatt en videre oppfølging og overvåkning av besetningen og dyr som føres ut av besetningen (se under forslag til overvåking av primærbesetning).

7 Veterinærinstituttets vurdering av om det er mulig på det nåværende grunnlag, å si noe om hvorvidt funn av paratuberkulosebakerien hos kamelider og kanskje også sau, kan ha mindre smittemessig betydning enn f.eks. funn hos storfe og geit. Vurderingene som gjøres er basert på MAP-stammer som man kjenner til i Norge i dag. Import av nye genotyper som etablerer seg i populasjonene, kan endre grunnlaget for vurderingene. Veterinærinstituttet har i vedlegg laget en tabelloversikt over påviste tilfeller av paratuberkulose hos geit, sau og storfe. Denne tilleggsdokumentasjon har betydning for Veterinærinstituttets vurderinger. Oversikten viser at det i nær fortid er geit som har utgjort det største smittereservoaret i Norge. Et stort antall geit og geitebesetninger har vært infisert med MAP de siste 20 åra, og smitten har vært utbredt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. MAP har også vært påvist i enkelte besetninger i Telemark og Buskerud. Ved undersøkelse av hele besetninger har man dessuten ofte funnet mange dyr infisert og påvist et stort antall bakteriekolonier ved dyrking av avføring fra infiserte dyr. Prosjektet «Friskere geiter» har nedlagt en stor og vellykket innsats de siste 15 årene for å eliminere MAP i et stort antall geitebesetninger; først og fremst mjølkegeitbesetninger. Men det antas at det fremdeles kan være smittereservoar igjen noen steder i geitepopulasjonen. Erfaringene fra geit i Norge og Veterinærinstituttets vurderinger er at geit er særlig mottakelig for MAPstammer som har sirkulert i landet, og at smittetransmisjonen internt i besetninger og mellom besetninger ved flere former for kontakt kan være betydelig. Paratuberkulose var en utbredt sjukdom hos storfe fram til midten av forrige århundre. En lang innefôringseriode, små båsfjøs, bedret drift, fôring og hygiene, fraskillelse av kalv og mor samt utryddelsesprogrammene for tuberkulose vurderes som viktige faktorer som kan forklare det lave antall infiserte besetninger i siste halvdel av forrige århundre og fram til i dag. Alle påviste tilfeller av paratuberkulose hos storfe (og sau) etter 1990 kan tilskrives enten importerte storfe eller kontakt med infiserte geitebesetninger. De 2 siste påvisningene hos storfe har vært tilfeller med klinisk sjukdom (2010 og 2015). Det er godt dokumentert at et høyt antall MAP kan utskilles fra infiserte storfe, spesielt ved klinisk, fremskredet sjukdom. Begge tilfellene ble påvist i kjerneområdet for paratuberkulose hos geit, og geit er den mest sannsynlige smittekilde for begge tilfellene. Det må påpekes at man mangler erfaringer fra utbrudd i moderne løsdriftsbesetninger i mjølkeproduksjonen. Det må også påpekes at OK-programmet for storfe har vært for svakt til å dokumentere en reell status for forekomsten av MAP i storfepopulasjonen. Erfaringene fra storfe i Norge og Veterinærinstituttets foreløpige vurderinger er at potensialet for smittetransmisjon mellom besetninger er mindre sammenlignet med smitterisiko fra geit. I Norge synes paratuberkulose aldri å ha fått en stor utbredelse i sauepopulasjonen. Årsaken til dette er mest sannsynlig at MAP-stammene som har sirkulert i Norge, ikke har vært blant de «sauepatogene stammer» man kjenner fra en del andre land. Alle påviste tilfeller av paratuberkulose hos sau etter 1990 kan tilskrives enten kontakt med infiserte geiter (5 flokker) eller importert storfe (én flokk). Det har ikke blitt påvist klinisk paratuberkulose i de smittede flokkene, og MAP har blitt påvist i relativt få dyr i hver enkelt av disse. Det må påpekes at OK-programmet for sau har vært for svakt for å dokumentere en reell status for forekomsten av MAP i sauepopulasjonen. Erfaringene fra sau i Norge og Veterinærinstituttets foreløpige vurderinger er at potensialet for smittetransmisjon internt i smittede besetninger og mellom besetninger er mindre sammenlignet med smitterisiko fra geit og sannsynlig også mindre sammenlignet med storfe. Kamelidepopulasjonen i Norge har vært svært godt overvåket i alle år etter at programmet ble igangsatt i år 2000, og programmet for kamelider har vært langt mer omfattende enn for særlig storfe og sau, men også geit. En rekke dyr er prøvetatt og undersøkt flere ganger. Det er ikke påvist positive prøver fra kamelider i Norge før de to positive dyrene i Paratuberkulose forekommer hos lama og alpakka, men regnes i litteraturen som sjelden forekommende. Veterinærinstituttets smittemessige vurdering av de to avføringsprøvene fra alpakka hvor det er påvist MAP, er at den smittemessige betydningen er liten. Erfaringene fra alpakka i Norge og Veterinærinstituttets foreløpige vurderinger er at potensialet for smittetransmisjon internt i smittede alpakkabesetninger og mellom alpakkabesetninger er liten og langt mindre sammenlignet med geit. Den vurderes også som mindre sammenlignet med storfe og som sannsynlig mindre sammenlignet med sau. Paratuberkulose er imidlertid en kronisk sykdom med svært langsom utvikling, og overvåkning av alpakkapopulasjonen over tid vil være nødvendig for å få et sikkert bilde av reell utbredelse av smitte.

8 Veterinærinstituttets anbefaling til framtidig overvåking av primærbesetningen i Buskerud Det anbefales at alle alpakka >2 år i primærbesetningen i Buskerud prøvetas og undersøkes på ny høsten Deretter anbefales det at alle dyr >2 år i besetningen prøvetas årlig i 3-5 år i OK-programmet og at alle dyr som føres ut av besetningen og som er >2 år prøvetas årlig i OK-programmet i 3-5 år. Dyr som dør/avlives bør sendes til obduksjon (dvs. uttatte prøver ihht til paratubprogrammet). Veterinærinstituttets anbefaling til framtidig overvåking av kamelidepopulasjonen for paratuberkulose Veterinærinstituttet anbefaler at overvåkingsprogrammet av kamelider opprettholdes på dagens nivå, men at den aktuelle primærbesetningen i Buskerud og dyr som føres ut av denne besetningen følges opp som anbefalt over. Veterinærinstituttet mener det vil være av større verdi å få inn flere organprøver fra selvdøde eller avlivede dyr enn prøver fra friske slaktedyr. Det nye OK-programmet for tuberkulose hos alpakka, med obduksjon av alpakkaer som dør eller blir avlivet, bør gjøres bedre kjent blant dyreeiere og veterinærer. Prøver fra dyr i dette programmet undersøkes også for paratuberkulose. Vi vil også anbefale å senke aldersgrensen for prøvetaking for paratuberkulose fra selvdøde og avlivede dyr fra 4 til 2 år. Det har tidligere kommet spørsmål fra Mattilsynet om mulighetene for å ta samleprøver fra flere individer i form av avføringsprøver tatt fra møkkhauger i alpakkagården. Vi har, i arbeidet med oppfølging av kontaktbesetninger etter påvisningen av paratuberkulosebakterien hos en alpakka i Hordaland, sett at det har vært nyttig med opplysninger om prøvetaking av enkeltindivider. Vi har kunnet slå fast at det aktuelle dyret hadde vært prøvetatt med negativt resultat både i 2008 og Slike ting vil det være vanskelig å ha sikre opplysninger om hvis det brukes samleprøver eller prøver fra bakken. Ved bruk av samleprøver er det også vanskelig å sikre seg at det tas ut prøve fra 5 ulike individer, og at det er fra de eldste i flokken, selv om dette vil kunne løses ved å gruppere dyrene i ulike binger el.lign. Det er kjent at sensitiviteten ved undersøkelsen reduseres ved analyse av samleprøver, og det er dessuten ukjent om det vil være lavere spesifisitet ved bruk av samleprøver. Dette må undersøkes grundigere før vi eventuelt kan anbefale samleprøver som standard i OKprogrammet. Med vennlig hilsen Jorun Jarp Avdelingsdirektør helseovervåking Tormod Mørk Fagansvarlig kamelider Vedlegg Storfebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1966 til 2015 Sauebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1967 til 2015 Geitebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1990 til 2015

9 VEDLEGG Storfebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1966 til 2015 Paratuberkulose var en utbredt sjukdom hos storfe fram til midten av forrige århundre. En lang innefôringseriode, små båsfjøs, bedret drift, fôring og hygiene, fraskilling av kalv og mordyr samt utryddelsesprogrammene for tuberkulose vurderes som viktige faktorer som kan forklare det lave antall infiserte besetninger i siste halvdel av forrige århundre og fram til i dag. Alle påviste tilfeller av paratuberkulose hos storfe etter 1990 kan tilskrives enten importerte storfe eller kontakt med infiserte geitebesetninger. De 2 siste påvisningene hos storfe har vært tilfeller med klinisk sjukdom (2010 og 2015). Det er godt dokumentert at et høyt antall MAP kan bli utskilt fra infiserte storfe, spesielt ved klinisk, fremskredet sjukdom. Begge tilfellene ble påvist i kjerneområdet for paratuberkulose hos geit, og geit er den mest sannsynlige smittekilde for begge tilfellene. Man mangler erfaring fra utbrudd av paratuberkulose i moderne løsdriftsbesetninger i mjølkeproduksjonen. OK-programmet for storfe har vært for svakt for å dokumentere en reell status for forekomst av MAP i storfepopulasjonen. Tabell. Storfebesetninger med påvist paratuberkulose Grønn=annen art. Årstall Eier Innsender Antall 66 Sogndal off.kk Sogndal off.kk Haugesund og Karmøy sau 71 Ålesund off.kk DV Norheimsund 1 77 Stranda off. Kk Sogndal off.kk 1 79 Sogndal off.kk DV Bjørkelangen- importdyr 1 97 DV Bjørkelangen- importdyr 1 97 Importdyr 1 97 Importdyr 1 97 Importdyr 1 Tabell. Storfebesetninger med påvist paratuberkulose Grønn=annen art. Postnr., Kommune Eier Årstall for funn av MAP. Hordaland 98, to dyr; 99 ett dyr Hadde tidligere geit Sogn og Fjordane - Slakta ned 02, ett dyr - klinisk paratuberkulose Sør Trøndelag Nord Trøndelag Prøvetatt årlig fra 2010 uten å finne flere positive dyr. Fortsatt drift. Ammekubesetning Oppfølgende undersøkelser ikke avsluttet Aberdeen Angus (import fra Finland tidligere?) Kun kjøttproduksjon Fortsatt mjølkeproduksjon Pensjonert bonde 10, ett dyr - klinisk paratuberkulose 15, to dyr; ett dyr klinisk paratuberkulose ett dyr subklinisk infeksjon 01, ett dyr 02, en sau 01, ett dyr Kontakt med import 02, ett dyr 03, to dyr Kontakt med import

10 Sauebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1967 til 2015 I Norge synes paratuberkulose aldri å ha fått en stor utbredelse i sauepopulasjonen. Årsaken til dette er mest sannsynlig at MAP-stammene som har sirkulert i Norge, ikke har vært blant de «sauepatogene stammer» man kjenner fra en del andre land. MAP er påvist i til sammen 6 saueflokker etter 1990; alle etter at OK-programmet for sau ble startet opp i Alle påviste tilfeller av paratuberkulose hos sau etter 1990 kan tilskrives enten kontakt med infiserte geiter (5 flokker) eller importert storfe (èn flokk). Det har ikke blitt påvist klinisk paratuberkulose i de smittede besetningene, og MAP har blitt påvist i relativt få dyr i de infiserte flokkene. Før 1990 ble paratuberkulose sist påvist i prøver fra 3 sauer (og 5 kyr) hos (1967). Innsender var kjøttkontrollen i Haugesund og Karmøy. i Hordaland OK-programmet for sau har vært for svakt for å kunne dokumentere en reel status for forekomst av MAP i sauepopulasjonen. Tabell. Sauebesetninger med påvist paratuberkulose i perioden 2002 til Grønn=annen art Postnr., Kommune Eier Årstall for funn av MAP. Rogaland - Sanert 05 Geit: 98, 01, 02, 03, 04, ett dyr 06, ett dyr 08 Hordaland Sogn og Fjordane Sanert 06 og 11 (sluttet?) Sanert geitebesetningen og har nå 200 mjølkegeiter. Nabogård til med paratub på kjøttfe, juni Sanert 06 Geit: 04, 05, ett dyr 06 - Sanert 06 Geit: 92, 01, 05, 06 ett dyr 02 (ingen i 10) - Geit: 81, 93, 05, 09, 10 ett dyr 07, 2 dyr 10 Geit: ukjent år 4 dyr 07. Sør Trøndelag Storfe i 01 (import) ett dyr 02 Geitebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1990 til 2015 For perioden 1966 til 2000 ble geiter undersøkt ved bakteriologisk dyrking. Av disse ble det påvist Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis i prøver fra til sammen 935 geiter fra 186 besetninger. Tre av de positive besetningene lå i Troms fylke, mens størstedelen av de øvrige positive besetningene lå på Vestlandet. Overvåkingen av paratuberkulose i geitepopulasjonen ble gjennomført ved hovedsakelig å undersøke dyr med klinisk mistanke, men fra 2001 ble geit inkludert i OK-programmet med aktiv overvåking som et hovedelement. Et stort antall geit og geitebesetninger har også vært infisert med MAP de siste 20 åra, og smitten har vært utbredt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. MAP har dessuten vært påvist i enkelte besetninger i Telemark og Buskerud. Ved undersøkelse av hele besetninger har man ofte funnet mange dyr infisert, og det har ofte blitt påvist et stort antall bakteriekolonier ved dyrking. Et obligatorisk vaksinasjonsprogram ble gjennomført i perioden 1978 til Programmet reduserte i betydelig grad paratuberkulose som en klinsisk sjukdom hos geit, men eliminerte ikke utskillelsen av MAP. I områder med endemisk paratuberkulose fortsatte vaksinasjonen av kje fram til litt utpå 2000-tallet.

11 Tabell. Geitebesetninger med påvist paratuberkulose i perioden 1990 til Grønn=annen art. Postnr., Kommune Eier Årstall for funn av MAP. Buskerud 93,94 02, 04, 05 - sanert 06 og 09 07, 08 Telemark - sanert 06 76, 85, 86, 87, 88, 94 (sluttet?) 77, 78, 84, 85, 86, 87, 88, 94 - sanert Rogaland - sanert 05 98, 01, 02, 03, 04, - 06-sau - sanert 06 90, 93, 96, 99, 01, 02, 03, 04, sanert 07 80, 87, 92 (sluttet?) 79, 80, 81, 82, 83, 85, 86, 87, 88, 92 Hordaland (sluttet?) 92 (sluttet?) 05, 08 sanert 06 04, 05, - 06-sau - sanert 06 92, 01, 05, 06 (miljøprøver) 93 - sanert Sanert 06, 11 81, 93, 05, 09, sau - sanert 08 76, 77, 78, 92, 93 - sanert (sluttet?) 07 (sluttet?) 92, 01, 04 (sluttet?) 90 (sluttet?) , 08 Sogn og Fjordane - Sanert 06, Ukjent år - 07-sau 03, 04, 05, , 69, 74, 75, 92, 93, 94, 95, 96 93* 93, 94, 95, 97, 02, 03, 05 (sluttet?) 93 (sluttet?) 93, 95 04, 05 92, 94, 95, 03, 05, 08 91, 93 klinisk 12 Møre og Romsdal paratuberkulosemistanke, geit. Map påvist 2 geiter. sluttet?) 77, 80, 93, (sluttet) 93 sluttet) 78, 92 08, 11 - sanert (sluttet?) (sluttet?) 83, 92, 94, 95, 96 (sluttet?) 72, 74, 75, 83, 84, 85, 87, 89, 92 - Sanert 05 02, 05 (sluttet?) 77, , 77, 83, 91, 92, 05, 08 90, 91, 92, 93, 98, 01, 03, 04, 05, 08

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE Revidert 24. november 1998 Innholdsfortegnelse: I. Innledning s. 2 II. Definisjoner s. 2 III. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE FVS HØSTKURS 2015 Ståle Sviland Kari Røste Lybeck Veterinærinstituttet Lunge med tuberkulose http://chestofbooks.com Dr.

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse

FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse Paratuberkulose bekjempelse Sjukdommen Hvordan har vi håndtert sjukdommen? Bakgrunn

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser luftveislide Laboratoriediagnostikk ved luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 1 av 5 Storfe Forekomsten av luftveisinfeksjoner hos storfe ser ut til å øke ved overgang til større besetninger. Luftveisinfeksjoner

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 2013 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser Laboratoriediagnostikk ved Dato: 23.04.2014 Side 1 av 7 Storfe Ved kalvediaré har enteropatogener en avgjørende rolle, men årsaken til et diaréproblem er ofte kompleks og må vurderes ut fra både infeksiøse

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Statusrapport nr. 3 Friske føtter www.fotrate.no Statusrapport nr. 3 Friske føtter Oslo - februar 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKT FRISKE FØTTER... 3 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKT FRISKE FØTTER... 4 3.1. Formalia

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Status for HPV-vaksinasjon Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Disposisjon Bakgrunn Vaksinasjonstilbudet Overvåkningen Vaksinasjonsdekning Bivirkninger Oppfølging av vaksineeffekt

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 19. august 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012 Sommerovervåkningsrapport nr 3, 21. september 212 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 212 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48

Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Facebook Fra årtusenskiftet har bestanden av søramerikanske kameldyr (lama og alpakka) vært stigende i Norge som i andre nordiske og europeiske land. Flere

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder

Detaljer

Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter

Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter Rapport 1 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter Resultater fra studier gjennomført i perioden høsten 2006

Detaljer

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Rapport 5 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Kjell Handeland Irene Ørpetveit Torill

Detaljer

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe R. Bruce David, Veterinærinstituttet Innhold Generelt... 2 Besetningsbesøk... 2 1. Innledende samtale med produsenten eller driftsansvarlig...

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Parasitter og parasittkontroll hos geit Parasitter og parasittkontroll hos geit Geitedagene 2013 Vinstra Atle V. Meling Domke Veterinær, PhD Geiter er drøvtyggere! - men ingen sau eller ku - kan vi gjøre med geitene sånn som med sauen eller

Detaljer

CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom

CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom Friskere geiter-samling Gardermoen 21. og 22. november 2011 v/ Trond Pettersen (delvis stjålet fra Tone Kjeang & Kristin Ruud Alvseike) Dagens tekst

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 159/1-.3/HBr Trondheim. September 1 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 1 Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA

Detaljer

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE Del 1. Opplysninger om eksportbesetning (Skal sendes importør/koorimp før dyrene kan flyttes til Norge) A. Opplysninger om besetning

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tid: Torsdag 22. mai kl. 10.00-12.00, 2014 Deltakere: Forfall: Sigurd Vikesland, Helga Kvamsås, Håkon Gjelstad, Hilde G. Marvik, Thor Blichfeldt, Tormod Ådnøy, Ingrid

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 Deltok: Forfall: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Vibeke Vonheim, Heiko Paulenz, Thor Blichfeldt

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Handlingsplan for smittevern i saueholdet

Handlingsplan for smittevern i saueholdet Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Regler og metoder ved smittesanering

Regler og metoder ved smittesanering Regler og metoder ved smittesanering Friskere geiter - Saneringsregler Versjon 1.2.2007 1 1 Slik foregår det!... 3 En kort innføring i prosjektet...3 Ulike måter å sanere på...4 2 Hva koster det?... 4

Detaljer

Innhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og

Innhold. Juli 2011 Trykk: 07 300 eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og Zoonosserrap pporte en 2010 Om sykkdommer som kaan sm mitte mellom dyr og menne eske er Norg ges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose

Detaljer

Zoonoserapporten 2002

Zoonoserapporten 2002 Norsk zoonosesenter Zoonoserapporten 2002 En rapport om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon 2002 Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose

Detaljer

Gonoré - gammel kjenning på

Gonoré - gammel kjenning på Gonoré - gammel kjenning på vei tilbake Smitteverndagene 20. og 21. april 2015 Øivind Nilsen Avd. for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Antall tilfeller av gonoré i Norge

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer

Innhold. 18 20 omslag

Innhold. 18 20 omslag Innhold Introduksjon Informasjonskilder Salmonellose Campylobacteriose Yersiniose Listeriose Infeksjon med E. coli O157 og lignende bakterier Tuberkulose Brucellose Trikinose Ekinokokkose Toksoplasmose

Detaljer

Zoonoserapporten 2014

Zoonoserapporten 2014 Zoonoserapporten 2014 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 7 Listeriose 8 Infeksjon

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER Veileder til forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 8, 12,13, 15, 29 Revidert 11. september 2013 Saksnr: 2015/165278 (tidligere saksnr: 2012/264382) VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Zoonoserapporten 2011

Zoonoserapporten 2011 Zoonoserapporten 2011 Om sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker Norges situasjon Innhold Introduksjon 1 Informasjonskilder 2 Salmonellose 3 Campylobacteriose 6 Yersiniose 8 Listeriose 9 Infeksjon

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

17.10.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005. av 12. januar 2005

17.10.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005. av 12. januar 2005 Nr. 62/3 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005 2008/EØS/62/02 av 12. januar 2005 om endring av vedlegg III og X til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til epidemiologisk overvåking

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom Else Marit Løberg OUS-Ullevål Kronisk duodenitt Mange årsaker til kronisk duodenitt Ulike årsaker kan gi samme morfologiske utseende Liten grad av overensstemmelse

Detaljer