Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015"

Transkript

1 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord Faks Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis (MAP) hos alpakka faglige vurderinger av smittefare samt en faglig vurdering av smittefare ved funn av MAP hos storfe, sau og geit Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet (Veterinærinstituttets saksnummer 15/11716). Vurderingen som ble gjort etter den første påvisningen av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis (MAP) hos alpakka i Norge, er gjennomgått påny og er her presentert i en revidert versjon som følge av et nytt positivt prøvefunn av MAP i en alpakkabesetning i Buskerud. Det er i tillegg gitt anbefalinger om fremtidig overvåking av kamelidepopulasjonen samt en generell og foreløpig vurdering av den smittemessige betydningen ved funn av paratuberkulosebakerien hos henholdsvis geit, storfe, sau og alpakka. Til slutt, som et vedlegg, er de siste tiårenes påviste tilfeller av paratuberkulose hos geit, sau og storfe listet opp. På grunnlag av laboratorieundersøkelser på Veterinærinstituttet ble det 11. februar 2015 meldt om sterk mistanke om paratuberkulose hos en alpakka i Hordaland. Avføringsprøven var uttatt september 2014, i regi av overvåkings- og kontrollprogrammet for paratuberkulose. Bakterieisolatet ble, etter innledende PCR undersøkelser, videre undersøkt med vekstkontroll med og uten mykobaktin i dyrkingsmediet. Denne undersøkelsen ble avsluttet 25. mars og bekreftet at kolonien med mykobakterier funnet i avføringsprøven var M. avium subsp. paratuberculosis. Den aktuelle alpakkaen var, ifølge opplysninger fra Mattilsynet, født i Chile i 2004 og ble importert til Norge i Isolatprøver ble analysert i 2006 og 2007, og hun ble også prøvetatt i OK-programmet for paratuberkulose i 2008 og Alle disse prøvene var negative. På tilsvarende måte ble det fra Veterinærinstituttet 13. mai 2015 meldt om sterk mistanke om paratuberkulose hos en alpakka i Buskerud Også i dette tilfellet var det en avføringsprøve i regi av OK-programmet for paratuberkulose, tatt ut i desember, som var positiv. Oppfølgende vekstkontroll med og uten mykobaktin i dyrkingsmediet ble avsluttet 2. juni og bekreftet at de to koloniene med mykobakterier funnet i avføringsprøven var M. avium subsp. paratuberculosis. Den positive prøven var oppgitt å stamme fra hoppa født i Seinere har det blitt opplyst fra eier og lokalt Mattilsyn at det er usikkert om prøven stammet fra fordi prøven var tatt fra bakken av eier. er oppgitt å være importert fra Australia/New Zealand. Spørsmål fra Mattilsynet 12. februar fikk Veterinærinstituttet følgende henvendelse fra Mattilsynets hovedkontor, via e-post: «Vi ber Veterinærinstituttet om å vurdere ulike scenario, som kan bli resultatet i oppfølgingen av det mistenkte tilfellet med paratuberkulose. Noen scenario kan tenkes medføre at man sett fra et faglig synspunkt, kan se at en annen oppfølging vil være like hensiktsmessig som den som følger av retningslinjen. Ifølge retningslinjen skal dyrene i mistenkt besetning slaktes/ avlives, og kontaktdyr med avkom skal spores og slaktes/ avlives. For eksempel er ett scenario at mistanken blir bekreftet (bekreftet avhengighet av mykobaktin), men at obduksjonsfunn og oppfølgende undersøkelser av dyr og besetning/ kontaktbesetninger for øvrig er negative. Vi stiller oss spørsmålet om det ved et slikt resultat, kan være tilstrekkelig å følge besetningen med oppfølgende prøvetaking.» 11. juni fikk Veterinærinstituttet følgende henvendelse fra Mattilsynets hovedkontor, via e-post: «Vi ber om Veterinærinstituttets smittemessige vurdering i forbindelse med det mistenkte tilfellet med paratuberkulose i Buskerud, og i den forbindelse om råd for oppfølging i den aktuelle besetningen. Vi ønsker i tillegg å be om vurdering av om det er mulig å på det nåværende grunnlag, å si noe om hvorvidt funn av paratuberkulosebakerien hos kamelider og kanskje

2 også sau, kan ha mindre smittemessig betydning enn f.eks. funn hos storfe og geit. De nye retningslinjene bør nok diskuteres på nytt, dersom det blir konklusjonen. Generelt om paratuberkulose hos alpakka Paratuberkulose forekommer, men sjelden, hos lama og alpakka ifølge faglitteratur. Det er imidlertid rapportert flere tilfeller av paratuberkulose hos lama og alpakka, og det antas at bakteriestammene som infiserer storfe, geit og kameldyr, er de samme. Sjukdommen er tidligere bekreftet påvist hos alpakka i Australia, New Zealand, USA, Storbritannia og Tyskland. Som hos drøvtyggere utvikles paratuberkulose langsomt hos kameldyr. I regelen påvises sjukdommen først flere år etter at de er smittet, men i Australia er det påvist paratuberkulose på alpakka under 2 år. Hos alpakka og lama, som hos småfe og hjort, er vekttap det primære symptomet på paratuberkulose, med diaré først i sluttstadiet. Det finnes ikke dokumentasjon på i hvilken grad smittede lama og alpakka overfører paratuberkulose til andre dyrearter. Overvåkingen av paratuberkulose i prøver fra lama og alpakka i Norge Norge har hatt et overvåkingsprogram for paratuberkulose siden 1996, og lama og alpakka ble innlemmet i programmet i år De første årene var instruksen at alle dyr over 4 år i alle besetninger med lama eller alpakka skulle prøvetas, deretter inntil 10 dyr fra hver besetning. I 2007 ble dette endret til at det skulle tas prøve av kun de 5 eldste dyrene i hver besetning. I 2009 ble det bestemt at besetninger som hadde vært prøvetatt i fem år på rad uten inntak av nye dyr, kunne utelates fra programmet i 3 år. I tillegg til at det tas avføringsprøver i alle besetninger skal det tas ut organprøver av tarm og lymfeknuter fra alle lamaer og alpakkaer over 4 år som dør, avlives eller slaktes. Aldersgrensen har også i enkelte år vært 2 år. Organprøvene undersøkes med histologi og dyrking. De fleste prøvene i programmet er individuelle avføringsprøver, men det kommer også inn enkelte samleprøver, spesielt fra lama. Avføringsprøver og organprøver fra dyr med mistanke om paratuberkulose er inkludert i OK-programmet. Det er ikke kjent hvor stor andel av besetningene som faktisk blir prøvetatt hvert år. Antall prøver fra kamelider som har kommet inn i OK-programmet, har økt betydelig de senere årene, sannsynligvis mest pga. en økning i antall besetninger med kamelider (Tabell 1 og 3; Figur 1). Tabell 1. Undersøkte avføringsprøver og besetninger i OK-programmet for kamelider År Prøver Bes Tabell 2. Undersøkte organprøver og besetninger i OK-programmet for kamelider År Prøver Bes Prøver Besetninger Figur 1. Antall undersøkte avføringsprøver og besetninger i OK-programmet for kamelider

3 Oppfølgende undersøkelser i primærbesetning i Hordaland og 8 kontaktbesetninger Etter at avføringsprøven fra september 2014 gav mistanke (som senere ble bekreftet) om MAP, ble alpakkaen avlivet 11. februar og obdusert ved Veterinærinstituttet 2 dager seinere. Dyret var i godt hold ved obduksjonen, og det ble ikke funnet lesjoner som kunne assosieres med paratuberkulose ved obduksjonen eller ved oppfølgende histologiske undersøkelser. Prøver av tarm og lymfeknuter ble undersøkt ved dyrking og PCR. Disse prøvene var negative. Det ble også sendt inn avføringsprøver fra de resterende alpakkaene i besetningen og fra 5 storfe. PCR og dyrking av disse prøvene var negative. De 5 resterende alpakkaene i besetningen ble også avlivet og sendt til obduksjon. Det ble ikke funnet lesjoner som kunne assosieres med paratuberkulose ved obduksjonen eller ved oppfølgende histologiske undersøkelser. Prøver fra alle 5 dyrene ble undersøkt ved dyrking og PCR. Avføringsprøvene var negative på PCR. Dyrking av avføring og prøver uttatt fra tarm og lymfeknuter er ikke avsluttet. Fra 8 kontaktbesetninger er det til sammen undersøkt 169 avføringsprøver ved hjelp av PCR; 88 fra alpakka, 72 fra sau og 9 fra geit. Alle prøvene har vært negative. Resultater fra undersøkelsene i primærbesetningen i Hordaland og dens kontaktbesetninger er presentert i tabell 3 og 4 samt figur 2. Tabell 3. Resultater av undersøkte prøver hos alpakka for M. avium subsp. paratuberculosis i primærbesetningen, Hordaland, hvor bakterien ble funnet i ett dyr Mottatt Hensikt Antall prøver Dyrking Realtime PCR OK program 4 avføringsprøver 1 pos, Ikke undersøkt Oppfølg. primærbesetn. 1 avlivet alpakka (indexdyr) Negativ (avføring/organer) Avføring negativ Oppfølg. primærbesetn. 5 avføringspr. storfe Negativ Negativ Oppfølg. primærbesetn. 4 avføringspr. alpakka Negativ Negativ Oppfølg. primærbesetn. 5 avlivet alpakka Pågår (avføring/organer) Avføring negativ Tabell 4. Resultater av undersøkte prøver hos alpakka for M. avium subsp. paratuberculosis i kontaktbesetninger til primærbesetningen i Hordaland. Produsent Mottatt Dyreart Ant. prøver Realtime PCR Sau 24 Negativ Sau 18 Negativ Alpakka 16 Negativ Alpakka 10 Negativ Alpakka 22 Negativ Geit / Alpakka 9 / 2 Negativ Alpakka 38 Negativ Sau 30 Negativ Figur 2. Kart med primærbesetningen i Hordaland og 8 kontaktbesetninger.

4 Oppfølgende undersøkelser i primærbesetning i Buskerud og 19 kontaktbesetninger Den positive prøven tatt i OK-programmet for paratuberkulose i besetningen i Buskerud var oppgitt å stamme fra hoppa født i Seinere har det blitt opplyst fra eier og lokalt Mattilsyn at det er usikkert om prøven stammet fra fordi prøven var tatt fra bakken av eier. Det er i etterkant av det positive funnet blitt tatt til sammen 51 avføringsprøver i primærbesetningen. Disse undersøkes med dyrking og PCR. Fra kontaktbesetningene er det til sammen undersøkt 172 avføringsprøver ved hjelp av PCR; 150 fra alpakka, 4 fra lama, 6 fra sau, 7 fra geit, 2 fra esel og 3 fra kanin. Alle oppfølgingsprøver som er undersøkt ved PCR, har vært negative både i primærbesetningen og kontaktbesetningene. Oppfølgingsprøvene fra primærbesetningen som undersøkes ved dyrking, er ikke avsluttet. Resultater fra undersøkelser i primærbesetningen i Buskerud og dens kontaktbesetninger er presentert i tabell 5 og 6 samt figur 3. Tabell 5. Resultater av undersøkte prøver hos alpakka for M. avium subsp. paratuberculosis i primærbesetningen i, Buskerud, hvor bakterien ble funnet i en avføringsprøve tatt fra bakken Mottatt Hensikt Antall prøver Dyrking Realtime PCR OK program 5 avføringsprøver alpakka 1 positiv Ikke undersøkt Oppfølging primærbesetning 43 avføringsprøver alpakka Avventer resultater Negativ Oppfølging primærbesetning 8 avføringsprøver alpakka Avventer resultater Negativ Tabell 6. Resultater av undersøkte prøver hos alpakka for M. avium subsp. paratuberculosis i kontaktbesetninger til primærbesetningen i Buskerud. Produsent Mottatt Dyreart Antall prøver Realtime PCR Alpakka 6 Negativ Alpakka / Kaniner 18 / 3 Negativ Esel / Lama 2 / Alpakka 7 Negativ Alpakka 5 Negativ Alpakka 6 Negativ Alpakka 5 Negativ Alpakka 4 Negativ Alpakka / Geit / Sau 7 / 4 / 4 Negativ 11/06.15 Alpakka 18 Negativ 12/06.15 Alpakka 3 Negativ 17/06.15 Alpakka 7 Negativ 11/06.15 Alpakka 3 Negativ 11/06.15 Alpakka / Geit / Sau 4 / 3 / 1 Negativ Alpakka 4 Negativ Alpakka 3 Negativ Alpakka 22 Negativ Alpakka / Lama / Sau 8 / 2 / 1 Negativ Alpakka 8 Negativ Alpakka 12 Negativ

5 Figur 3. Kart med primærbesetningen i Buskerud og 19 prøvetatte kontaktbesetninger.

6 Veterinærinstituttets smittemessige vurderinger som følge av funnene av M. avium subsp. paratuberculosis i en prøve fra alpakka i Hordaland (oktober 2014) og i en prøve fra alpakka i Buskerud (desember 2014) Kamelidepopulasjonen i Norge har vært svært godt overvåket for paratuberkulose i alle år etter at OKprogrammet for kamelider ble igangsatt i år En rekke dyr er prøvetatt og undersøkt flere ganger. Det er tidligere ikke påvist noen positive prøver fra kamelider i Norge. Man har ikke en presis oversikt over antall kamelidehold i Norge. Hvor stor andel av populasjonen som har vært undersøkt hvert år, er derfor usikkert. Paratuberkulose forekommer hos lama og alpakka, men regnes i litteraturen som sjelden forekommende. Det antas at bakteriestammene som infiserer storfe, geit og kameldyr, er av samme type. Margrete (den MAP positive alpakkaen) fra primærbesetningen i Hordaland var eldre enn 10 år, har vært testet for MAP i OK-programmet tidligere, hadde ingen lesjoner assosiert med paratuberkulose ved obduksjon, var i godt hold ved obduksjon og testet negativt for MAP, både ved PCR, dyrking av avføringsprøve og av tarm tatt ut i forbindelse med obduksjonen. De 5 øvrige alpakkaene i primærbesetningen i Hordaland er avlivet og obdusert på Veterinærinstituttet. Ingen av disse 5 hadde lesjoner assosiert med paratuberkulose ved obduksjon. Alle 5 testet negativt for MAP ved PCR på avføringsprøver tatt ut i forbindelse med obduksjonene. Avføringsprøver og organprøver tatt ut i forbindelse med obduksjonen er også satt opp for dyrking, men disse prøvene er ikke avsluttet. Siden den positive prøven i Buskerudbesetningen ikke er tatt fra et dyr, kan man ikke sikkert vite hvilket dyr den positive prøven stammer fra. Prøven var avføring tatt fra bakken av eier. Ved oppfølgende undersøkelser (PCR) av alle alpakka i Buskerudbesetningen >1,5 år (43 prøver mottatt ) ble ikke MAP påvist i noen av prøvene. Ved nye oppfølgende undersøkelser (PCR) av alle alpakkahoppene som hadde føllet våren 2015 samt 2 hingster (totalt 8 stk., mottatt ), ble heller ikke MAP påvist i noen av de innsendte prøvene. Funnet av MAP i de to positive avføringsprøvene viser at det har vært en bærer-/utskillertilstand hos de aktuelle dyrene. Det er ikke påvist MAP ved PCR i noen andre prøver i primærbesetningene, i de 8 undersøkte kontaktbesetningene til Hordalandsbesetningen eller de 19 undersøkte kontaktbesetningene til Buskerudbesetningen. På bakgrunn av dette vurderer Veterinærinstituttet at funnet av M. avium subsp. paratuberculosis i den ene avføringsprøven fra Hordalandsbesetningen og den ene prøven fra Buskerudbesetningen, uttatt høsten 2014, generelt har liten smittemessig betydning. Det er vanskelig å uttale seg om hvordan og hvor dyrene er blitt smittet. Veterinærinstituttet vil igangsette fullgenomsekvensering av de to alpakkaisolatene som foreligger og av et utvalg geit- og storfeisolater for, om mulig, å kunne gi et nærmere svar på denne problemstillingen. Veterinærinstituttet mener det er liten risiko for at de to positive alpakkaene, via den dokumenterte kontakten som Mattilsynet oppgir, har overført smitte til de undersøkte kontaktbesetningene. Oppfølgende undersøkelser tyder på at de andre dyrene i primærbesetningene er negative for MAP-infeksjon. Da begge de to positive dyrene ser ut til å ha hatt en svært lavgradig infeksjon, mener Veterinærinstituttet det er forsvarlig ikke å slakte dyrene i primærbesetningen Buskerud, forutsatt en videre oppfølging og overvåkning av besetningen og dyr som føres ut av besetningen (se under forslag til overvåking av primærbesetning).

7 Veterinærinstituttets vurdering av om det er mulig på det nåværende grunnlag, å si noe om hvorvidt funn av paratuberkulosebakerien hos kamelider og kanskje også sau, kan ha mindre smittemessig betydning enn f.eks. funn hos storfe og geit. Vurderingene som gjøres er basert på MAP-stammer som man kjenner til i Norge i dag. Import av nye genotyper som etablerer seg i populasjonene, kan endre grunnlaget for vurderingene. Veterinærinstituttet har i vedlegg laget en tabelloversikt over påviste tilfeller av paratuberkulose hos geit, sau og storfe. Denne tilleggsdokumentasjon har betydning for Veterinærinstituttets vurderinger. Oversikten viser at det i nær fortid er geit som har utgjort det største smittereservoaret i Norge. Et stort antall geit og geitebesetninger har vært infisert med MAP de siste 20 åra, og smitten har vært utbredt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. MAP har også vært påvist i enkelte besetninger i Telemark og Buskerud. Ved undersøkelse av hele besetninger har man dessuten ofte funnet mange dyr infisert og påvist et stort antall bakteriekolonier ved dyrking av avføring fra infiserte dyr. Prosjektet «Friskere geiter» har nedlagt en stor og vellykket innsats de siste 15 årene for å eliminere MAP i et stort antall geitebesetninger; først og fremst mjølkegeitbesetninger. Men det antas at det fremdeles kan være smittereservoar igjen noen steder i geitepopulasjonen. Erfaringene fra geit i Norge og Veterinærinstituttets vurderinger er at geit er særlig mottakelig for MAPstammer som har sirkulert i landet, og at smittetransmisjonen internt i besetninger og mellom besetninger ved flere former for kontakt kan være betydelig. Paratuberkulose var en utbredt sjukdom hos storfe fram til midten av forrige århundre. En lang innefôringseriode, små båsfjøs, bedret drift, fôring og hygiene, fraskillelse av kalv og mor samt utryddelsesprogrammene for tuberkulose vurderes som viktige faktorer som kan forklare det lave antall infiserte besetninger i siste halvdel av forrige århundre og fram til i dag. Alle påviste tilfeller av paratuberkulose hos storfe (og sau) etter 1990 kan tilskrives enten importerte storfe eller kontakt med infiserte geitebesetninger. De 2 siste påvisningene hos storfe har vært tilfeller med klinisk sjukdom (2010 og 2015). Det er godt dokumentert at et høyt antall MAP kan utskilles fra infiserte storfe, spesielt ved klinisk, fremskredet sjukdom. Begge tilfellene ble påvist i kjerneområdet for paratuberkulose hos geit, og geit er den mest sannsynlige smittekilde for begge tilfellene. Det må påpekes at man mangler erfaringer fra utbrudd i moderne løsdriftsbesetninger i mjølkeproduksjonen. Det må også påpekes at OK-programmet for storfe har vært for svakt til å dokumentere en reell status for forekomsten av MAP i storfepopulasjonen. Erfaringene fra storfe i Norge og Veterinærinstituttets foreløpige vurderinger er at potensialet for smittetransmisjon mellom besetninger er mindre sammenlignet med smitterisiko fra geit. I Norge synes paratuberkulose aldri å ha fått en stor utbredelse i sauepopulasjonen. Årsaken til dette er mest sannsynlig at MAP-stammene som har sirkulert i Norge, ikke har vært blant de «sauepatogene stammer» man kjenner fra en del andre land. Alle påviste tilfeller av paratuberkulose hos sau etter 1990 kan tilskrives enten kontakt med infiserte geiter (5 flokker) eller importert storfe (én flokk). Det har ikke blitt påvist klinisk paratuberkulose i de smittede flokkene, og MAP har blitt påvist i relativt få dyr i hver enkelt av disse. Det må påpekes at OK-programmet for sau har vært for svakt for å dokumentere en reell status for forekomsten av MAP i sauepopulasjonen. Erfaringene fra sau i Norge og Veterinærinstituttets foreløpige vurderinger er at potensialet for smittetransmisjon internt i smittede besetninger og mellom besetninger er mindre sammenlignet med smitterisiko fra geit og sannsynlig også mindre sammenlignet med storfe. Kamelidepopulasjonen i Norge har vært svært godt overvåket i alle år etter at programmet ble igangsatt i år 2000, og programmet for kamelider har vært langt mer omfattende enn for særlig storfe og sau, men også geit. En rekke dyr er prøvetatt og undersøkt flere ganger. Det er ikke påvist positive prøver fra kamelider i Norge før de to positive dyrene i Paratuberkulose forekommer hos lama og alpakka, men regnes i litteraturen som sjelden forekommende. Veterinærinstituttets smittemessige vurdering av de to avføringsprøvene fra alpakka hvor det er påvist MAP, er at den smittemessige betydningen er liten. Erfaringene fra alpakka i Norge og Veterinærinstituttets foreløpige vurderinger er at potensialet for smittetransmisjon internt i smittede alpakkabesetninger og mellom alpakkabesetninger er liten og langt mindre sammenlignet med geit. Den vurderes også som mindre sammenlignet med storfe og som sannsynlig mindre sammenlignet med sau. Paratuberkulose er imidlertid en kronisk sykdom med svært langsom utvikling, og overvåkning av alpakkapopulasjonen over tid vil være nødvendig for å få et sikkert bilde av reell utbredelse av smitte.

8 Veterinærinstituttets anbefaling til framtidig overvåking av primærbesetningen i Buskerud Det anbefales at alle alpakka >2 år i primærbesetningen i Buskerud prøvetas og undersøkes på ny høsten Deretter anbefales det at alle dyr >2 år i besetningen prøvetas årlig i 3-5 år i OK-programmet og at alle dyr som føres ut av besetningen og som er >2 år prøvetas årlig i OK-programmet i 3-5 år. Dyr som dør/avlives bør sendes til obduksjon (dvs. uttatte prøver ihht til paratubprogrammet). Veterinærinstituttets anbefaling til framtidig overvåking av kamelidepopulasjonen for paratuberkulose Veterinærinstituttet anbefaler at overvåkingsprogrammet av kamelider opprettholdes på dagens nivå, men at den aktuelle primærbesetningen i Buskerud og dyr som føres ut av denne besetningen følges opp som anbefalt over. Veterinærinstituttet mener det vil være av større verdi å få inn flere organprøver fra selvdøde eller avlivede dyr enn prøver fra friske slaktedyr. Det nye OK-programmet for tuberkulose hos alpakka, med obduksjon av alpakkaer som dør eller blir avlivet, bør gjøres bedre kjent blant dyreeiere og veterinærer. Prøver fra dyr i dette programmet undersøkes også for paratuberkulose. Vi vil også anbefale å senke aldersgrensen for prøvetaking for paratuberkulose fra selvdøde og avlivede dyr fra 4 til 2 år. Det har tidligere kommet spørsmål fra Mattilsynet om mulighetene for å ta samleprøver fra flere individer i form av avføringsprøver tatt fra møkkhauger i alpakkagården. Vi har, i arbeidet med oppfølging av kontaktbesetninger etter påvisningen av paratuberkulosebakterien hos en alpakka i Hordaland, sett at det har vært nyttig med opplysninger om prøvetaking av enkeltindivider. Vi har kunnet slå fast at det aktuelle dyret hadde vært prøvetatt med negativt resultat både i 2008 og Slike ting vil det være vanskelig å ha sikre opplysninger om hvis det brukes samleprøver eller prøver fra bakken. Ved bruk av samleprøver er det også vanskelig å sikre seg at det tas ut prøve fra 5 ulike individer, og at det er fra de eldste i flokken, selv om dette vil kunne løses ved å gruppere dyrene i ulike binger el.lign. Det er kjent at sensitiviteten ved undersøkelsen reduseres ved analyse av samleprøver, og det er dessuten ukjent om det vil være lavere spesifisitet ved bruk av samleprøver. Dette må undersøkes grundigere før vi eventuelt kan anbefale samleprøver som standard i OKprogrammet. Med vennlig hilsen Jorun Jarp Avdelingsdirektør helseovervåking Tormod Mørk Fagansvarlig kamelider Vedlegg Storfebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1966 til 2015 Sauebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1967 til 2015 Geitebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1990 til 2015

9 VEDLEGG Storfebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1966 til 2015 Paratuberkulose var en utbredt sjukdom hos storfe fram til midten av forrige århundre. En lang innefôringseriode, små båsfjøs, bedret drift, fôring og hygiene, fraskilling av kalv og mordyr samt utryddelsesprogrammene for tuberkulose vurderes som viktige faktorer som kan forklare det lave antall infiserte besetninger i siste halvdel av forrige århundre og fram til i dag. Alle påviste tilfeller av paratuberkulose hos storfe etter 1990 kan tilskrives enten importerte storfe eller kontakt med infiserte geitebesetninger. De 2 siste påvisningene hos storfe har vært tilfeller med klinisk sjukdom (2010 og 2015). Det er godt dokumentert at et høyt antall MAP kan bli utskilt fra infiserte storfe, spesielt ved klinisk, fremskredet sjukdom. Begge tilfellene ble påvist i kjerneområdet for paratuberkulose hos geit, og geit er den mest sannsynlige smittekilde for begge tilfellene. Man mangler erfaring fra utbrudd av paratuberkulose i moderne løsdriftsbesetninger i mjølkeproduksjonen. OK-programmet for storfe har vært for svakt for å dokumentere en reell status for forekomst av MAP i storfepopulasjonen. Tabell. Storfebesetninger med påvist paratuberkulose Grønn=annen art. Årstall Eier Innsender Antall 66 Sogndal off.kk Sogndal off.kk Haugesund og Karmøy sau 71 Ålesund off.kk DV Norheimsund 1 77 Stranda off. Kk Sogndal off.kk 1 79 Sogndal off.kk DV Bjørkelangen- importdyr 1 97 DV Bjørkelangen- importdyr 1 97 Importdyr 1 97 Importdyr 1 97 Importdyr 1 Tabell. Storfebesetninger med påvist paratuberkulose Grønn=annen art. Postnr., Kommune Eier Årstall for funn av MAP. Hordaland 98, to dyr; 99 ett dyr Hadde tidligere geit Sogn og Fjordane - Slakta ned 02, ett dyr - klinisk paratuberkulose Sør Trøndelag Nord Trøndelag Prøvetatt årlig fra 2010 uten å finne flere positive dyr. Fortsatt drift. Ammekubesetning Oppfølgende undersøkelser ikke avsluttet Aberdeen Angus (import fra Finland tidligere?) Kun kjøttproduksjon Fortsatt mjølkeproduksjon Pensjonert bonde 10, ett dyr - klinisk paratuberkulose 15, to dyr; ett dyr klinisk paratuberkulose ett dyr subklinisk infeksjon 01, ett dyr 02, en sau 01, ett dyr Kontakt med import 02, ett dyr 03, to dyr Kontakt med import

10 Sauebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1967 til 2015 I Norge synes paratuberkulose aldri å ha fått en stor utbredelse i sauepopulasjonen. Årsaken til dette er mest sannsynlig at MAP-stammene som har sirkulert i Norge, ikke har vært blant de «sauepatogene stammer» man kjenner fra en del andre land. MAP er påvist i til sammen 6 saueflokker etter 1990; alle etter at OK-programmet for sau ble startet opp i Alle påviste tilfeller av paratuberkulose hos sau etter 1990 kan tilskrives enten kontakt med infiserte geiter (5 flokker) eller importert storfe (èn flokk). Det har ikke blitt påvist klinisk paratuberkulose i de smittede besetningene, og MAP har blitt påvist i relativt få dyr i de infiserte flokkene. Før 1990 ble paratuberkulose sist påvist i prøver fra 3 sauer (og 5 kyr) hos (1967). Innsender var kjøttkontrollen i Haugesund og Karmøy. i Hordaland OK-programmet for sau har vært for svakt for å kunne dokumentere en reel status for forekomst av MAP i sauepopulasjonen. Tabell. Sauebesetninger med påvist paratuberkulose i perioden 2002 til Grønn=annen art Postnr., Kommune Eier Årstall for funn av MAP. Rogaland - Sanert 05 Geit: 98, 01, 02, 03, 04, ett dyr 06, ett dyr 08 Hordaland Sogn og Fjordane Sanert 06 og 11 (sluttet?) Sanert geitebesetningen og har nå 200 mjølkegeiter. Nabogård til med paratub på kjøttfe, juni Sanert 06 Geit: 04, 05, ett dyr 06 - Sanert 06 Geit: 92, 01, 05, 06 ett dyr 02 (ingen i 10) - Geit: 81, 93, 05, 09, 10 ett dyr 07, 2 dyr 10 Geit: ukjent år 4 dyr 07. Sør Trøndelag Storfe i 01 (import) ett dyr 02 Geitebesetninger med påvist paratuberkulose fra 1990 til 2015 For perioden 1966 til 2000 ble geiter undersøkt ved bakteriologisk dyrking. Av disse ble det påvist Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis i prøver fra til sammen 935 geiter fra 186 besetninger. Tre av de positive besetningene lå i Troms fylke, mens størstedelen av de øvrige positive besetningene lå på Vestlandet. Overvåkingen av paratuberkulose i geitepopulasjonen ble gjennomført ved hovedsakelig å undersøke dyr med klinisk mistanke, men fra 2001 ble geit inkludert i OK-programmet med aktiv overvåking som et hovedelement. Et stort antall geit og geitebesetninger har også vært infisert med MAP de siste 20 åra, og smitten har vært utbredt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. MAP har dessuten vært påvist i enkelte besetninger i Telemark og Buskerud. Ved undersøkelse av hele besetninger har man ofte funnet mange dyr infisert, og det har ofte blitt påvist et stort antall bakteriekolonier ved dyrking. Et obligatorisk vaksinasjonsprogram ble gjennomført i perioden 1978 til Programmet reduserte i betydelig grad paratuberkulose som en klinsisk sjukdom hos geit, men eliminerte ikke utskillelsen av MAP. I områder med endemisk paratuberkulose fortsatte vaksinasjonen av kje fram til litt utpå 2000-tallet.

11 Tabell. Geitebesetninger med påvist paratuberkulose i perioden 1990 til Grønn=annen art. Postnr., Kommune Eier Årstall for funn av MAP. Buskerud 93,94 02, 04, 05 - sanert 06 og 09 07, 08 Telemark - sanert 06 76, 85, 86, 87, 88, 94 (sluttet?) 77, 78, 84, 85, 86, 87, 88, 94 - sanert Rogaland - sanert 05 98, 01, 02, 03, 04, - 06-sau - sanert 06 90, 93, 96, 99, 01, 02, 03, 04, sanert 07 80, 87, 92 (sluttet?) 79, 80, 81, 82, 83, 85, 86, 87, 88, 92 Hordaland (sluttet?) 92 (sluttet?) 05, 08 sanert 06 04, 05, - 06-sau - sanert 06 92, 01, 05, 06 (miljøprøver) 93 - sanert Sanert 06, 11 81, 93, 05, 09, sau - sanert 08 76, 77, 78, 92, 93 - sanert (sluttet?) 07 (sluttet?) 92, 01, 04 (sluttet?) 90 (sluttet?) , 08 Sogn og Fjordane - Sanert 06, Ukjent år - 07-sau 03, 04, 05, , 69, 74, 75, 92, 93, 94, 95, 96 93* 93, 94, 95, 97, 02, 03, 05 (sluttet?) 93 (sluttet?) 93, 95 04, 05 92, 94, 95, 03, 05, 08 91, 93 klinisk 12 Møre og Romsdal paratuberkulosemistanke, geit. Map påvist 2 geiter. sluttet?) 77, 80, 93, (sluttet) 93 sluttet) 78, 92 08, 11 - sanert (sluttet?) (sluttet?) 83, 92, 94, 95, 96 (sluttet?) 72, 74, 75, 83, 84, 85, 87, 89, 92 - Sanert 05 02, 05 (sluttet?) 77, , 77, 83, 91, 92, 05, 08 90, 91, 92, 93, 98, 01, 03, 04, 05, 08

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Sum alle regioner Totalt hittil for året

Sum alle regioner Totalt hittil for året Overvåkings- og kontrollprogrammene i Summarisk oversikt over undersøkelser utført ved Veterinærinstituttet i desember. Vi gjør oppmerksom på at tallene er foreløpige, og vil bli oppdatert løpende i forbindelse

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE Revidert 24. november 1998 Innholdsfortegnelse: I. Innledning s. 2 II. Definisjoner s. 2 III. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009 Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke om PD (kriterier for disse

Detaljer

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE FVS HØSTKURS 2015 Ståle Sviland Kari Røste Lybeck Veterinærinstituttet Lunge med tuberkulose http://chestofbooks.com Dr.

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse

FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse Paratuberkulose bekjempelse Sjukdommen Hvordan har vi håndtert sjukdommen? Bakgrunn

Detaljer

Status prøvetaking resultat

Status prøvetaking resultat Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet juni 2017

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet juni 2017 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet juni 2017 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser luftveislide Laboratoriediagnostikk ved luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 1 av 5 Storfe Forekomsten av luftveisinfeksjoner hos storfe ser ut til å øke ved overgang til større besetninger. Luftveisinfeksjoner

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2006 Produktundersøkelser 2006

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2006 Produktundersøkelser 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 1a - 2007 Rapport Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2006 Produktundersøkelser 2006 Merete Hofshagen

Detaljer

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva

Detaljer

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005 Veterinærinstituttets rapportserie 3-2006 Rapport Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005 Merete Hofshagen ISSN

Detaljer

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser.

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser. Norsk zoonosesenter I handlingsplanen for Campylobacter sp. hos slaktekylling er det beskrevet at Norsk zoonosesenter [..] lager samlerapporter to ganger årlig (i etterkant av 2. del av produktundersøkelsen,

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling Norsk zoonosesenter Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling Resultater fra Overvåking av slaktekyllingflokker 2004 Produktundersøkelser 2004 Forord I handlingsplanen for Campylobacter sp.

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 2013 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser Laboratoriediagnostikk ved Dato: 23.04.2014 Side 1 av 7 Storfe Ved kalvediaré har enteropatogener en avgjørende rolle, men årsaken til et diaréproblem er ofte kompleks og må vurderes ut fra både infeksiøse

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Schmallenbergvirus vurdering av risikobildet og forslag til overvåking

Schmallenbergvirus vurdering av risikobildet og forslag til overvåking Schmallenbergvirus vurdering av risikobildet og forslag til overvåking Det vises til Epost fra Mattilsynets (MT) hovedkontor v/solfrid Åmdal, mottatt av Veterinærinstituttet 10. februar 2012. I Eposten

Detaljer

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne, Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter 2004

Årsrapport Friskere geiter 2004 Årsrapport Friskere geiter 2004 Oppsummering Samla sett har det vore svært god framdrift i prosjektet. Interessa for å sanera har auka mykje gjennom dei åra Friskere geiter har halde på. Det ser no ut

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter

Detaljer

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik 06.03.2016 Veterinær Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og Melkekvalitet TINE Rådgiving Bakteppe : Undertegnede har vært prosjektleder

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge i 2012

Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Saneringsnytt nr 1, 2011

Saneringsnytt nr 1, 2011 Saneringsnytt nr 1, 2011 Innledning Nå har vi en del nytt å fortelle, derfor får du nå et Saneringsnytt! Nå er avklaringer rundt gjennomføringen av Friskere geiters sluttfaseprosjekt på plass, TINE SA

Detaljer

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 2 Samandrag Friskere geiter del 1 går ut på å sanere for dei smittsame sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose i 20 buskapar.

Detaljer

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Statusrapport nr. 3 Friske føtter www.fotrate.no Statusrapport nr. 3 Friske føtter Oslo - februar 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKT FRISKE FØTTER... 3 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKT FRISKE FØTTER... 4 3.1. Formalia

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 2 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling National Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 3 2010 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 1 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2012

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Status for HPV-vaksinasjon Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Disposisjon Bakgrunn Vaksinasjonstilbudet Overvåkningen Vaksinasjonsdekning Bivirkninger Oppfølging av vaksineeffekt

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Influensaovervåking , uke 6

Influensaovervåking , uke 6 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 19. august 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 22. juli 211 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 211 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: M. Blom & A.Gjelsvik Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte Jørn Weidemann DK Aust-Agder «Utbrudd» 2009 Mistenkelig klinisk bilde i 2 bigårder i Arendalsområdet. Ingen påvisning av åpen yngelråte

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser luftveislide Laboratoriediagnostikk ved luftveislide Dato: 15.11.2015 Side 1 av 5 Storfe Forekomsten av luftveisinfeksjoner hos storfe ser ut til å øke ved overgang til større besetninger. Luftveisinfeksjoner

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48

Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Facebook Fra årtusenskiftet har bestanden av søramerikanske kameldyr (lama og alpakka) vært stigende i Norge som i andre nordiske og europeiske land. Flere

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 2 2008 Julenummer Et år er snart til ende, og arbeidet med prosjektet har vært spennende og utfordrende. Det er flott å registrere at det er stor aktivitet i geitnæringa generelt og at

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1494/2002 av 21. august 2002 om endring av vedlegg III, VII og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av bovin spongiform encefalopati,

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012 Sommerovervåkningsrapport nr 3, 21. september 212 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 212 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer

Detaljer

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 2009/EØS/10/06 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde: Forskrift om endring av TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. oktober 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 11, 12, 13, 15, 17,

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

Foto: Olaug Gjelsvik

Foto: Olaug Gjelsvik Foto: Olaug Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 7 3.4.1 Luster 7 3.5.1 Namsskogan 8 3.5.2

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE Del 1. Opplysninger om eksportbesetning (Skal sendes importør/koorimp før dyrene kan flyttes til Norge) A. Opplysninger om besetning

Detaljer

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr, Mattilsynet DVM, PhD Carl Andreas Grøntvedt, svinehelseansvarlig/forsker, Veterinærinstituttet DVM, Dipl.ECPHM

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr 2, 23. august 213 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 213 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 4

Detaljer

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i

Detaljer