RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN
|
|
- Ann-Kristin Magnussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN FOLKEHELSE Eit tema meg kald matematikk NYE OG og STYRKA mange varme OPPGÅVER aktørar FOR FOLKEVALDE OG Grunnkurs ADMINISTRASJON C Stavanger 15. april 2013 Folkevaldopplæring 8.febr Eivind Eivind Vestbø Vestbø, Finnøy legekontor
2 RISIKOBEGREPET DEN KALDE MATEMATIKKEN DEI VARME AKTØRANE
3 RISIKOBEGREPET KVANTITATIV DEL DEN KALDE MATEMATIKKEN Sannsynligheit NORMATIV DEL DEI VARME AKTØRANE Kva er farleg? Kor stor sannsynlighet skal til før noko farleg - er farleg?
4 RISIKOBEGREPET DEN KALDE MATEMATIKKEN DEI VARME AKTØRANE
5 DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn DIAGNOSANE Diagnoselister POPULASJONEN Prevalens av nåverande sjukdom Prevalens av framtidig sjukdom
6 DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn DIAGNOSANE Diagnoselister POPULASJONEN Prevalens av nåverande sjukdom Prevalens av framtidig sjukdom
7 DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn
8 KVALITETEN PÅ DIAGNOSEVERKTØYET REPETERBARHET (reliabilitet, reproduserbarhet, pålitelighet) VALIDITET sensitivitet spesifisitet
9 REPETERBARHET OG VALIDITET AV ICD10 FOR DEPRESJON Deprimerte. Diagnosepos. Populasjonen
10 SENSITIVITET OG SPESIFISITET TIL AGARINKUBASJONSMETODEN 1000 individer undersøkt Gullstandardmetode viser 22 pos FRISKE 22 Sjuke 1 21 Sensitivitet 21/22=0, Spesifisitet 929/978=0,95
11 PREDIKTIVE VERDIAR NÅR AGARINKUBASJONS METODEN BLIR BRUKT KLINISK SPESIFISITET 95 % SENSITIVITET 95 % PREVALENS 2,2 % TEST POS. 1 TEST NEG Prediktiv verdi: Prediktiv verdi: 21/70= 0,3 929/930= 0,998
12 DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn DIAGNOSANE Diagnoselister
13 DØME PÅ DIAGNOSE DIABETES TYPE Fastande blodsukker Diabetes 0 Risikant Diabetikar?
14 DEN KALDE MATEMATIKKEN DIAGNOSEVERKTØYET Anamnese Kliniske funn Parakliniske funn DIAGNOSANE Diagnoselister POPULASJONEN Prevalens av nåverande sjukdom Prevalens av framtidig sjukdom
15 POPULASJONEN Karakterisert med så som alder, kjønn, slekt, livsstil, nærmiljø, yrke, symptomer, testresultat, funn, pågåande behandling Alder og kjønn livsstil slekt incidens prevalens frisk/død
16 POPULASJONEN OG DIAGNOSTIKK I ALLMENNPRAKSIS Syke Friske Prevalens 10 % Sensitivitet 90 % Spesifisitet 90 % Falske Pos. Test positive Ekte pos. Ekte negative Test negative Falske negative
17 POPULASJONEN OG DIAGNOSTIKK I INDREMEDISIN Syke Friske Falske pos. Prevalens 50 % Sensitivitet 90 % Spesifisitet 90 % Falske negative Ekte pos. Test positive Ekte negative Test negative
18 KLINISK EPIDEMIOLOGI- ELLER POPULASJONENS ROLLE I DIAGNOSTIKKEN DEN DIAGNOSTISKE TUNNELL slekt arbeids sosial tidl. miljø klasse sjukd. Kjønn alder livsstil nærmiljø tidl. Behandl sympt
19 RISIKOBEGREPET DEN KALDE MATEMATIKKEN DEI VARME AKTØRANE
20 RISIKOSAMFUNNET Filosof Arild Utaker: Eit trygt velferdssamfunn der små sannsynligheter for farlege hendingar likevel blir vurdert som farlege
21 RISIKOMEDISIN Mediamedisin Garantimedisin Jusmedisin
22 MEDIAMEDISIN Lita sansynlegheit for at noko som verkeleg farleg skal finna stad, blir framstilt som farleg
23 DØME PÅ MEDIAMEDISIN Dagbladet 11. juli 2002 Sjokkrapport om østrogen
24 SJOKKRAPPORTEN I TØRRE TAL WHI-studien ABSOLUTT RISIKO for hjerte-karsjukdom,brystkreft og hjerneslag pr pasientår HRT PLACEBO Hjerte og karsjukdommar 3,7 3,0 Hjerneslag 2,9 2,1 Brystkreft 3,8 3,0
25 GARANTIMEDISIN Ein klinisk praksis som legg hovedvekta på å ikkje oversjå sjukdom med lite vekt på dei negative konsekvensene dette har.
26 GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten Medikalisering Beiting på falske pos. Store kostnader gir liten gevinst Leiting i lågprevalent landskap er eit etisk dilemma
27 GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten
28 FALSK POSITIVITET DØME 1 Konsekvens av å ta 6 prøver med god spesifisitet på 0,95 av ein person som er frisk 0,95x0,95x0,95x0,95x0,95x0,95 = 0,76 1-0,76 = 0,26 Det er 26 % sjanse for at ein av prøvene er falsk positiv.
29 FALSK POSITIVITET DØME 2 Korrekte svar med ein test med sensitivitet og spesifisitet på 90 % ved prevalensar 1 til 10 av 1000 Prevalens pr Prosent ekte positive Eivind Vestbø,
30 GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten Medikalisering
31 MEDIKALISERING Noceboeffekten Atribueringseffekten Langtidseffekten Kultureffekten
32 GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten Medikalisering Beiting på falske pos. Store kostnader gir liten gevinst
33 BEITING PÅ FALSKE POSITIVE Freistande god inntening, liten risiko, nøgd pasient men Når indikasjonane for behandling eller testing blir å redusere ein utryggleik som vi sjølve har skapt, øver vi vald på vår eigen faglege intregitet. ( S.Hunskår) og alternativkostnaden er stor
34 GARANTIMEDISINEN SINE KONSEKVENSAR Ein storarta positiv Overser sjeldnare sjukdom Mange negative Den falske positiviteten Medikalisering Beiting på falske pos. Store kostnader gir liten gevinst Leiting i lågprevalent landskap er eit etisk dilemma
35 LEITING I LÅGPREVALENT LANSSKAP ER EIT ETISK DILEMMA Syke Friske Før test Test positive syke Test Test positive friske Test neg. syke Test positive Test negative Etter test
36 JUSMEDISIN Redsla for å bli saksøkt for å oversjå sjukdom Kvar ligg eigentleg faren? Vi kan gjera 5 typer feil der ein type er ein psevdofeil (kunnskapsfeil, logistikkfeil, kommunikasjonsfeil, journalfeil, og psevdofeil).
37 bilde4 Beine vegen mot soloppgangen fører ikkje fram i klinisk praksis. Beslutningsteorien kronglar det til. Vi må vita kvar vi er i landskapet for å koma trygt vidare. Lykke til med navigasjonen
Screening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerPartus-test ved overtidig svangerskap
Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerBetingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk
Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk Solve Sæbø IKBM, UMB Innhold The Monty Hall game Vinner du bilen eller geita? Den statistiske begrunnelsen for riktig
DetaljerEgen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?
Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
DetaljerOvervåking og bruk av diagnostiske tester.
Overvåking og bruk av diagnostiske tester. ILA Workshop 3-4. april, Værnes 2017 Edgar Brun og Trude M Lyngstad Overvåkingsprogram Krepsepest Resistens PD Bonamia sp. og Marteilia refringens PRV-om VHS/IHN
DetaljerSjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test
Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerRisikostyring ved innføring av nye analyser
Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering
DetaljerPartus-test ved overtidig svangerskap
Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Turnuslege Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Liten økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane: anbefaler
DetaljerSannsynlighet (Kap 3)
Sannsynlighet (Kap 3) Medisinsk statistikk Del I 3 sept. 2008 Eirik Skogvoll, 1.amanuensis/ overlege Hva er sannsynlighet? Grunnleggende sannsynlighetsregning 1 Brystkreft (Eks. 3.1) Forekomst av brystkreft
DetaljerEKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar
et medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin EKSMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag 9.6.2011 3 timar ntal studiepoeng: 7,5 Lovlege hjelpemiddel: Kalkulator ntal sider (inkludert framside):
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerTorbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin
Torbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin TØ HiST Helsesøsterutdanningen 2011 2 Prinsippene for helsefremming og
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerBetydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk
Betydning av klinisk skjønn Bayesiansk statistikk 1 Bayesiansk metode Starte med å anslå a priori sannsynlighet for en hendelse. Teste vha Bayes teorem. Beregne a posteriori sannsynlighet for hendelsen.
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerFor mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!
For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerBorreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen
Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerHurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23
DetaljerAntall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i
Oppgave 1 Insidens, insidensrate og prevalens er alle begreper som brukes for å beskrive forekomst av sykdom. For hver brøk nedenfor, bestem om det er en insidens, insidensrate, prevalens, eller ingen
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerGenetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden
DetaljerNTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerDiagnostikk av HIV-infeksjon
Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier
DetaljerFørespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar
Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerKlagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten
Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153
DetaljerMikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg
Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerHurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner
Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time
DetaljerNIPT etisk dilemma på lab en?
NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerEksamen HES2001 Helsefremjande arbeid / Helsefremmende arbeid. Programområde: Helseservicefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23.05.2019 HES2001 Helsefremjande arbeid / Helsefremmende arbeid Programområde: Helseservicefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel
DetaljerFekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier,
Fekal kalprotektin Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier, 16.03.17 Morten Y. Isaksen, lege i spesialisering Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitetssjukehus Disposisjon
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerKlinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU
Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar
DetaljerKrav til praktisk og teoretisk kunnskap i kompetanseområdet i allergologi
Krav til praktisk og teoretisk kunnskap i kompetanseområdet i allergologi Teoretisk kunnskap: *: Grunnleggende kunnskap **: God kunnskap utover en generell forståelse av tilstanden ***: Detaljert kunnskap
DetaljerHva kan vi lære av andre land?
Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerSENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT
SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger
DetaljerRegnbogen Natur-og kulturbarnehage
Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerNår bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd
Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd Bakgrunn 40% økning på to tiår Sammenheng mellom totalforbruk og helseskader 7 av 10 voldsdommer i Stavanger
DetaljerScreening for psykiatrisk lidelse blant fengselsinnsatte
Screening for psykiatrisk lidelse blant fengselsinnsatte TEMA TOR GAMMAN Fengselshelsetjenesten Kristiansand kommune OLAV M. LINAKER Psykiatrisk Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerFOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE
FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
DetaljerPrivate rehabiliteringsinstitusjonar
Private rehabiliteringsinstitusjonar med Helse Vest-avtale i 2012-2014 Private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med Helse Vest RHF Røde Kors Haugland Rehabliteringssenter Rehabilitering Vest
DetaljerBarnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad
Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år
DetaljerKodingsregler i multiaksial klassifikasjon
Kodingsregler i multiaksial klassifikasjon Ledersamling i BUP Fredrikstad 26/10-2017 Gunhild Rognstad Seniorrådgiver, Avdeling helsefaglige kodeverk Hvorfor koder vi? Formålet med å levere kodet informasjon
DetaljerLoven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere
2 Loven om total sannsynlighet La A og Ā være komplementære hendelser, mens B er en annen hendelse. Da er: P(B) P(B oga)+p(b ogā) P(B A)P(A)+P(B Ā)P(Ā) ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist
DetaljerNullvisjonen- fane eller floskel? Erfaringar frå transportsektoren
Nullvisjonen- fane eller floskel? Erfaringar frå transportsektoren Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF Nasjonal sjølvmordsførebyggingskonferanse Stavanger, 2. april 2019 Formålet med innlegget Ein refleksjon
DetaljerTMA4240 Statistikk H2010
TMA4240 Statistikk H2010 2.8: Bayes regel 3.1: Stokastisk variabel 3.2: Diskrete sannsynlighetsfordelinger 3.3: Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger Mette Langaas Foreleses onsdag 1. september 2010
DetaljerNOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING
Sosial og helsedepartementet Postboks 8011 DEP 0030 OSLO Deres ref.: 99/03865 SAO/ØG Vår ref.: 99/114 002/rka/640 Dato: 7. september 1999 NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerFordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel
Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
DetaljerEPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag
EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning
DetaljerTEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk
TEST AV SÆDKVALITET Resultatvindu Kontrollvindu Testbrønn Glidelokk HJEMMETEST ! Før du tar testen, bør du: Når kan du teste sædkvaliteten? Lese bruksanvisningen nøye Sørge for at pakkens innhold har romtemperatur
DetaljerTidlig Graviditetstest Strimmel
NO Tidlig Graviditetstest Strimmel Bruksanvisning Egnet for hjemmebruk. Version 1.0 NO 17012017 Cat.No. W1-S 10mIU Babyplan Tidlig Graviditetstest kan du lett selv utføre. Den registrerer forekomsten av
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerInnhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...
Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk
DetaljerMottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder
Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerGenetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester
NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerSkal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor
Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Gi dem et kurs! Bakgrunn 40% økning på to tiår Sammenheng mellom totalforbruk og helseskader 7
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerGenetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
DetaljerSENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN
HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerST0202 Statistikk for samfunnsvitere
ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Loven om total sannsynlighet La A og Ā være komplementære hendelser, mens B er en annen hendelse. Da er: P(B) =P(B oga)+p(b
DetaljerLækjarattest for adoptivsøkjar
Lækjarattest for adoptivsøkjar Ved søknad om adopsjon skal lækjarattest fylgja med som vedlegg til søknaden. Lækjarattesten skal dokumentera den fysiske og psykiske helsetilstanden til søkjar. 1 Adoptivsøkjarar
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerUNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det?
Korleis har ungdommen i Hordaland det? Eva Vinjevoll Utgangspunkt Spørjeskjema til ungdom 17 kommunar var med i 2017 Omfattar tema som > Åtferdsproblem > Foreldre og lokalmiljø > Framtid > Helse og trivsel
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +
Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerMedisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no
Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no 1 Disposisjon for i dag Hva er medisinsk screening? Kritisk blikk på screening Eksempler fra brystkreftscreening
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerNår og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor
Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom totalforbruk
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
Detaljer