The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Transkript

1 The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert av: Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)

2 Hovedintensjoner Å dokumentere forekomst av ADHD hos rusmiddelavhengige pasienter Å validere screeninginstrumentet ASRS-v1.1

3 Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) Hyppig tilleggslidelse for personer med rusmiddelavhengighet (Okie, 2006) Kriterier for ADHD (DSM-IV) konsentrasjonsvansker hyperaktivitet/impulsivitet Symptomene har fått konsekvenser for hjem, skole og fritidsaktiviteter, og må ha vært tilstede før 7-årsalderen. I Norge regner vi med at 3-5% av barn har forstyrrelser i tråd med kriteriene, og fire ganger så mange gutter som jenter får diagnosen på barnetrinnet.

4 Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) forts. Internasjonal enighet om at forstyrrelsen vedvarer inn i voksen alder for to av tre ADHD-diagnostiserte barn. Aldersmessig modning gjør at enkelte opplever at hyperaktivitet og impulsivitet reduseres med alderen, mens konsentrasjonsvanskene vedvarer.

5 Forekomst av ADHD hos voksne (tidligere forskning) Amerikanske undersøkelser basert på DSM-IV kriteriene for ADHD, viste at 4,4% i aldersgruppen år får diagnosen, og da flere menn enn kvinner (Kessler et al., 2005a; 2005b) Blant rusmiddelavhengige - varierer andelen fra 15 til 46%, og like mange kvinner som menn får diagnosen (Kessler et al., 2006; Van Emmerik-van Oortmerssen et al., 2012). Variasjonen forklares med ulik diagnostisk metode.

6 Underdiagnostisert og ubehandlet ADHD - konsekvenser Større risiko for etablering av rusmiddelavhengighet som konsekvens av selvmedisinering for ADHD. Dårligere behandlingsprognose p.g.a. større risiko for drop out i behandling. Større risiko for tilbakefall til rusmiddelbruk.

7 Screening for ADHD ASRS-v1.1 symptomsjekkliste basert på DSM-IV-TR-kriterier for ADHD (Kessler, et al., 2005). Selvrapporteringsskala for voksne utviklet i samarbeid med WHO. Består av 18 spørsmål, 9 om hyperaktivitet/impulsivitet og 9 om konsentrasjonsvansker.

8 Full utredning for ADHD 1) CAADID Connors Adult ADHD Diagnostic Interview for DSM-IV (Epstein, Johnson & Conners,2001). Strukturert intervju bestående av to deler: anamnestiske opplysninger diagnostiske opplysninger 2) MINI Plus - Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk intervju, norsk versjon, samt del av SCID-II strukturert klinisk intervju for personlighetsforstyrrelser.

9 Rekruttering og utvalg IASP Alle nye pasienter ved Stiftelsen Bergensklinikkene ble forespurt om deltakelse. Totalt 266 takket ja til deltakelse, hvorav 197 fullførte utredningen. Representativt utvalg for norsk pasientpopulasjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Iversen, Lauritzen, Skretting & Skutle, 2009).

10 Resultater CAADID og ASRSv1.1 Omtrent halvparten ( 48,2%) av de som fullførte utredningen ved bruk av CAADID var ADHDpositive, basert på ADHD både barne- og voksendiagnose. Systematisk utvalg? Resultater fra screening ved bruk av ASRS-v1.1 i et større multisenterstudie (se artikkel i TNPF, 2011) tyder imidlertid på at hver tredje rusmiddelavhengige pasient sliter med ADHD.

11 Resultater validering ASRS-v1.1 Sensitivitet, dvs. testens evne til korrekt å identifisere rusmiddelavhengige med ADHD, var på 93,7%. Spesifisitet, dvs. testens evne til korrekt å identifisere personer uten ADHD, var på 58,8%. Oppsummert: Ni av ti pasienter med ADHD kan identifiseres ved hjelp av ASRS-v1.1, mens seks av ti pasienter uten ADHD identifiseres korrekt.

12 Resultater validering ASRS-v1.1 Positiv prediktiv verdi, dvs. andelen sanne positive i forhold til summen av sanne og falske positive, var 68%. Negativ prediktiv verdi, dvs. andelen sanne negative i forhold til summen av sanne og falske negative, var på 91%. Oppsummert: Syv av ti positive på screening var reelt ADHD-positive, mens ni av ti med negativ screening var reelt ADHD-negative.

13 Falske positive og psykiske lidelser I gruppen med positiv skåre på screening var antallet som ikke fikk diagnosen ved full utredning på (n=42), dvs. falske positive. Kan dette forklares ved diagnoser med overlappende symptomatologi til ADHD (dyssosial personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse, eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, typen Boarderline)? Andelen tilleggsdiagnoser i denne gruppen var ikke forskjellig fra de øvrige pasientene. Oppsummert Høyt antall falske positive kan ikke forklares med psykiske lidelser med overlappende symptomatologi utredet for i denne studien. Fremtidig forskning bør fokusere på hva som forklarer falske positive skårer på screening.

14 Modifisert grenseverdi ASRS-v1.1 Ved modifisert grenseverdi ble sensitiviteten redusert fra 94% til 77%, mens spesifisiteten økte fra 59% til 74%. Oppsummert: Modifisering av grenseverdien bedrer ikke testens evne til å identifisere pasienter med ADHD, men bedrer mulighten til å identifisere pasienter uten ADHD.

15 Konklusjon Hver tredje rusmiddelavhengige pasient sliter med ADHD. Screening instrumentet ASRS-v1.1 med vanlig grenseverdi har en solid og robust sensitivitet, og lar seg i mindre grad påvirke av kjønn, alder og rusmiddeldiagnose.

16 Kliniske implikasjoner Dokumentasjon av høy forekomst av ADHD blant rusmiddelavhengige vil fremtvinge nødvendigheten av å fokusere mer på denne diagnosen ved utredning av pasienter med rusmiddelproblemer. Screeninginstrumentet ASRS-v1.1, som tar ca 5 minutter å fylle ut, vil da være en kostnadseffektiv måte å fange opp personer med mulig ADHD både innen rusfeltet og psykisk helsevern.