Utredning. overview/faq-ptsd-professionals.asp

Transkript

1 Traumer Utredning

2 Utredning overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor bredt

3 Barn/Ungdom Children Impact of Traumatisc event Scale-R (CITES-2): 78 ledd, kliniker-administrert, kartlegger effekten av seksuelt misbruk over tid på unge mellom 8-16 år. Ikke sant-litt sant-veldig sant. Mål på både påtrengende tanker, ungåelse, hyper-arousal, selvklandring, skyld, verden som farlig etc. Traumatic Event Screening (TESI): 15-ledds klinikeradministrert intervju om forskj. potensielt traumatiske opplevelser. Også foreldreversjon i den utvidede utgaven med 24 ledd.

4 Barn/Ungdom Childrens PTSD Inventory (CPTSDI): klinikeradministrert, mlm.6-18 år, basert på DSM-kriterier for PTSD. Nevner eks. på skremmende opplevelser, spørs så om barnet har opplevd noe skremmende, om det kunne gjøre noe for å stoppe hendelsen etc. Dimensjonale skårer for alvorlighet og i kategori for tilstedeværelse av diagnose eller ikke

5 Barn/Ungdom A-DES: Screening for dissosiative fenomener hos ungdom mellom år. 28 ledd, kliniker-adm. Husk å etterspørre kvaliteten i utsagnene for å skille ut normalfenonemener. SCID-D: Diagnostisk intervju i henhold til DSM for dissosiative lidelser. Fra 16/17-à

6 Voksne/eldre ungdom SCID-I PTSD-Modul. Kliniker administrert intervju. Skåres i forhold til 1-fraværende, 2- subterskel, 3- tilstede. Fordel å øve en del ganger, se på kollega gjøre det første gang. CAPS-5: 30-ledds strukturert intervju. Angir nåtidig diagnose, diagnostikk over tid og PTSD-symptomer over den siste uken. Angir oppstart og varighet av sympt., subjektivt stress, innvirkning på sosiale relasjoner etc. Krever øvelse, fordel å se på kollega første gang.

7 Voksne/eldre ungdom A-DES: Screening for disossiative lidelser. 28 ledd. Sjekke for kvaliteten på svarene for å utelukke normalfenomener. SCID-D: Strukturert diagnostisk intervju i henhold til DSM.kriterier. Kartlegger type dissosiasjon (amnesi, fugue, derealisasjon etc.)

8 Voksne/eldre ungdom SELVRAPPORTSKJEMA: Impact of Event Scale-R (IES-R): 22-ledds selvrapportskjema som måler subjektivt stress relatert til taumer. IES-R har syv ekstra ledd relatert til symptomer på hyperarousal. Korresponderer direkte med 14 av 17 kriterier for PTSD i DSM-4. Skåres på en 5-punktsskala fra 0 (ikke i det hele tatt) til 4 (ekstremt).

9 Hvorfor viktig med traumekartlegging? Prevalens: 36% av barn og ungdom utsatt for traumer fikk PTSD-diagnose (nesten 3000 barn). Voksne; livstidsprevalens; 5% hos menn, 10% hos kvinner. I kliniske populasjoner over 50%. -Traumer i barndom kan gi enorme helseskadelige konsekvenser i både barndom, ungdom og voksen alder. Tidlig barndomà størst grad av dissosiasjon. Høyst komorbid med andre tilstander; Angst, depresjon, ADHD, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, psykotiske gjennombrudd, selvskading, suicidalitet, konsentrasjonsvansker, voldsproblematikk, etc. Utrede bredt!

10 Behandling Stabilisering og gi ferdigheter!!! (Dysregulering, fiksering i overlevelseshjernenà ikke kapasitet til læring og sosiale relasjoner -Toleransevinduet; den optimale sone for aktivering, vanlig traumeterapi kan før til økt aktivering) Kognitive terapier EMDR Prolonged exposure therapy

11 Tips: Allan Schore; Traumenes innvirkning på den relasjonelle trygghet/utrygghet og på de nevrologiske konsekvenser, bla. i høyre hemisfæreà reversibelt med korrektive erfaringer-à hjernen er plastisk!!! Dag Ø. Nordanger, Regionalt Kunnskapssenter for Barn- og Unge, samt Ressurssenter for Vold, traumatisk stress og selvmordforebygging. Senter for Krisepsykologi,- mange nyttige linker!

12 Hvorfor kartlegge traumer? Traumekartlegging glemmes ofte av klinikere. Pga det poly-symptomatiske bildet kan en ofte ende opp med feil fokus. Feks.: traumer og ADHD, traumer og psykosesymptomer, traumer og affektive svingninger etc. Det viser seg at pas. kan fortelle om traumer i første samtale, men at det ofte glemmes i den videre utredning der en ofte for raskt henger seg opp i noen av de mest fremtredende bi-effektene, feks. psykoselignende sympt. og setter i gang full psykosebehandling uten å adressere traumer eller gi behandling for dette.

13 Hvorfor kartlegge? Riktig diagnose gir bedre behandling!!! Riktig behandling gir enormt mye bedre helse-effekt! Riktig behandling gir forståelse, sammenheng og håp. Riktig behandling kan gi et helt annet funksjonsnivå. Riktig behandling gir økt livskvalitet. Riktig behandling kan føre til unngåelse av mange unødvendige innleggelser.