For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!"

Transkript

1 For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode er helt fantastisk. Av Bjørn Hofmann Bjørn Hofmann er dr. philos i medisinsk filosofi og sivilingeniør i fysikalsk elektronikk og biomedisinsk teknikk. Han har arbeidet og forsket innenfor medisinsk teknikk og medisinsk filosofi, og er nå ansatt som post doc stipendiat og professor II ved Seksjon for medisinsk etikk ved Uni versitetet i Oslo og som professor II ved Høgskolen i Gjøvik. I en tidligere artikkel reiser jeg spørsmålet om det er et overforbruk av røntgenundersøkelser i Norge og analyserer hva årsakene til et overforbruk kunne være. Jeg argumenterer også for at et slikt overforbruk kan ha svært uheldige bivirkninger (1). Ett av argumentene i artikkelen er at det følger metodiske problemer av et overforbruk av røntgenundersøkelser. I denne artikkelen skal jeg forsøke å utdype dette. Validiteten er uendret om vi undersøker mange eller få Test positive Test negative (P) (N) Syke (S) a b Friske (F) c d Tabell 1. Kombinasjonen av syke og friske og test positive og test negative. For en diagnostisk undersøkelsesmetode angir validitet i hvor stor grad undersøkelsen gir en god indikasjon på hvilke individer som har en gitt sykdom og hvilke som ikke har det. Med andre ord uttrykker validiteten hvor god en metode er til å finne det vi er på jakt etter. Validitet kan uttrykkes ved sensitivitet og spesifisitet. Sensitivitet sier noe om hvor mange av de syke som undersøkelsesmetoden rent faktisk klarer å avdekke. Det vil si hvor mange av de syke som har et positivt testresultat. Spesifisitet angir hvor mange av de som er friske som undersøkelsesmetoden klarer å identifisere. Det vil si hvor mange friske som har et negativt testresultat. Vi kan sette opp kombinasjonen av friske og syke, positive og negative testresultater i en tabell (Tabell 1). I henhold til tabell 1, så er sensitiviteten og spesifisiteten som følger: Sensitivitet = a/(a+b) Spesifisitet = d/(c+d) Sensitivitet og spesifisitet endrer seg ikke om vi undersøker mange eller få. Disse størrelsene forteller kun om hvor mange av de som faktisk er syke som fanges opp av testen og hvor mange av de som faktisk er friske som identifiseres som friske av testen. Slik sett skulle det ikke være noen problemer med å gjøre mange røntgenundersøkelser (selv om bare noen få er syke). Validiteten til metoden er den samme. Den prediktive verdien endrer seg med prevalensen Det skjuler seg noen utfordringer i denne tilstanden av tilsynelatende metodisk idyll. Den første er at når vi undersøker enkeltindivider i en gitt befolkning, så vet vi ikke om de er syke eller friske. Vi vet bare at de har fått et positivt eller negativt testresultat. Det som er interessant i en slik situasjon er ikke hvor mange av de som er syke som får positiv testresultat, men hvor mange av de som har positivt testresultat, som faktisk er syke. Tilsvarende er det mer interessant å finne ut hvor mange av de som får et negativt testresultat som faktisk er friske.

2 For å uttrykke dette brukes betegnelsene positiv prediktiv verdi (PPV) og negativ prediktiv verdi (NPV). Positiv prediktiv verdi uttrykker hvor mange av de som har positiv testresultat som er syke og negativ prediktiv verdi angir hvor mange av de som har negativ test som er friske: PPV = a/(a+c) NPV = d/(b+d) Det er interessant å merke seg er at PPV og NPV endrer seg med prevalensen. Det vil si at dersom vi undersøker en gruppe som har langt mindre forekomst av sykdom enn en annen (med den samme testen), så får den gruppen med lavere prevalens lavere PPV. Det vil si at testen er dårligere til å finne de som er syke i en gitt befolkning. Dette skyldes at det vil være flere falsk positive i gruppen med lav prevalens. Her er vi ved kjernen av problemet med å undersøke store grupper med lav prevalens med en test som har sensitivitet og spesifisitet under 100%: Vi kan få flere falsk positive. Dette er relevant fordi vi har svært få tester med sensitivitet og spesifisitet på 100%, og det finnes meg bekjent ingen radiologiske undersøkelser som har dokumentert så høy validitet. Ett eksempel som kan brukes til å illustrere dette er bruk av elektrokardiografi (EKG). Dersom man undersøker tilfeldige personer på et supermarked med EKG, vil omtrent 30-40% av dem vise tegn til hjertesykdom, og metoden er svært dårlig (lav positiv prediktiv verdi). Dersom vi gjør den samme testen på de pasientene som er henvist til en medisinsk avdeling på et sykehus, vil den samme testen være langt bedre (høy positiv prediktiv verdi). Endringen fra at EKG er en dårlig test og til at den blir en god test, skyldes ikke endring i selve testen, men kun i den populasjonen den brukes på. De som henvises til medisinsk avdeling har en langt høyere prevalens av hjertesykdom. Sensitiviteten og spesifisiteten er den samme i begge tilfellene, men positiv prediktiv verdi endrer seg dramatisk. Dette betyr at testens kontekst er svært viktig for dens godhet (3). Eksempler Dette kan fortsatt fortone seg forholdsvis abstrakt. La oss derfor ta noen konkrete eksempler i en radiologisk kontekst der vi tenker oss en populasjon på 1000 personer som undersøkes med en gitt radiologisk test. Dersom testen har en sensitivitet på 90 prosent og en spesifisitet på 89 prosent, så får vi en PPV på 47,4 prosent og en NPV på 98,8% (se tab 2). Positiv test Negativ test Sum Syk Frisk Sum Tabell 2. En gitt røntgenundersøkelse brukt på 1000 personer. Det betyr at omtrent halvparten av de som får en positiv test i undersøkelsen er syke, mens nesten alle av de som har en negativ test er friske. Prevalensen i denne befolkningen er 10 %. Det betyr at hver tiende pasient har sykdommen. Dette kan være tilfelle for en spesialisert avdeling som får henvist pasienter der man har rimelig mistanke om en gitt type sykdom. Dersom vi nå anvender den samme testen på en langt større (og mindre selektert) befolkning, blir forholdene annerledes. La oss tenke oss at vi anvender den samme testen i en befolkning på mennesker. I denne befolkningen er det ingen forhåndsutvelgelse og prevalensen vil være langt lavere. La oss anta at prevalensen er på 1%. Det er fortsatt en sykdom med en betydelig forekomst. Det er fortsatt 100 syke i befolkningen, og vi klarer å avdekke 90 av disse med testen. Ellers er forholdene beskrevet i tabell 3 ganske forskjellige fra dem beskrevet i tabell 2. Positiv test Negativ test Sum Syk Frisk Sum Tabell 3. Samme røntgenundersøkelse brukt på personer. I dette tilfellet er PPV på 7,6%, mens NPV er på 99,9%. Det betyr at langt færre av de som får en positiv test rent faktisk har sykdommen. Vi får med andre ord langt flere falsk positive (elleve ganger så mange). På den annen side er NPV økt. Nesten alle som får negativ test er friske. Dette kan tolkes som at testen egner seg godt til å friskmelde folk, men det er verdt å merke seg vi har like mange falsk negative som før. Grunnen til at NPV øker er at de aller fleste i den populasjonen vi undersøker er friske. Vi klarer med andre ord å fange opp like mange syke, men får elleve ganger så mange falsk positive. Tilsvarende klarer vi å finne elleve ganger så mange friske, mens vi har like mange falsk negative. Det er viktig å merke seg at sensitiviteten og spesifisiteten i tabell 3 er som i tabell 2. Flere falsk positive Poenget er at ved å bruke en diagnostisk test på en annen befolkningsgruppe vil det få resultater i form av endret antall falsk positive (og falsk negative), selv om testens validitet er den samme. I mange sammenhenger er dette forsvarlig, fordi den positive verdien av (eventuelt) å finne noen ekstra overgår ulempene, at den enkelte mener at det er verd å ta risikoen eller at det finnes andre tester som kan redusere antallet falsk positive som vi får ved den radiologiske undersøkelsen. Poenget er at dersom man utvider bruken av en brukbar test til en befolkning med langt lavere prevalens av sykdommen, så vil testen fortsatt være brukbar (eller bedre) til å friskmelde, men langt dårligere til å avdekke sykdom: Rent faktisk vil man få svært mange falsk positive. Det vil si at mange som ikke er syke vil få beskjed om at de har en sykdom, med de følger dette kan ha. Det er verdt å merke seg at grunnen til at PPV avtar med avtagende prevalens er at man på grunn av spesifisiteten (mindre enn 100%) får flere falsk positive. Tilsvarende bidrar sensitiviteten til endringer i NPV på grunn av endring i antall falsk negative (dersom prevalensen endres). 7

3 Illustrasjoner av forholdet mellom validitet og prediktiv verdi 8 Mange gir uttrykk for at det er vanskelig å forstå forholdet mellom sensitivitet og spesifisitet på den ene siden og prediktiv verdi på den annen. Det er mulig å forsøke å illustrere dette på følgende måte. La oss anta at vi i en populasjon på 20 personer har en fordeling mellom syke og friske med positivt og negativ test som vist i tabell 4. Positiv Negativ Sum test test Syk Frisk Sum Tabell 4. En gitt røntgenundersøkelse brukt på 20 personer. Ut fra tabellen kan vi se at testens sensitivitet er 75% (=3/(3+1)=3/4) og at spesifisiteten på 75% (= 12/(4+12) = 12/16 = 3/4). Prevalensen er på 20% (= 4/20). Populasjonen i tabell 4 kan illustreres ved hjelp av en figur (figur 1). Figur 1. Fordelingen av en populasjon på 20 personer. angir de som er syke og som får en positiv test (sann positiv), angir de som er syke og som får en negativ test (falsk negativ), er de som er friske og som får en positiv test (falsk positiv), mens er de som er friske og som får en negativ test (sann negativ). Figur 2. Fordelingen av en populasjon på 20 personer der de elementer som inngår i beregningen av sensitivitet er markert. Figur 3. Fordelingen av en populasjon på 20 personer der de elementer som inngår i beregningen av spesifisitet er markert. Det er vanskelig å få oversikt over den diagnostiske testen på bakgrunn av denne figuren. Ved å synliggjøre hvilke elementer som inngår i beregningen av sensitivitet kan det være lettere å se mønsteret i populasjonen. Dette er illustrert i figur 2. Tilsvarende kan vi gjøre for spesifisitet (figur 3). Det samme kan vi gjøre for positiv prediktiv verdi (figur 4) og for negativ prediktiv verdi (figur 5). Positiv prediktiv verdi er på 42,9% (= 3/(3+4) = 3/7), mens negativ prediktiv verdi er på 92,3% (= 12/(1+12) = 12/13). Dersom vi anvender samme testen på en annen befolkning (36 personer), får vi tall som vist i tabell 5. Sensitivitet og spesifisitet er som Figur 4. Samme populasjon på 20 personer der de elementer som inngår i beregningen av positiv prediktiv verdi (PPV) er markert. Figur 5. Samme populasjon på 20 personer der de elementer som inngår i beregningen av negativ prediktiv verdi (NPV) er markert. Positiv Negativ Sum test test Syk Frisk Sum Tabell 5. Samme røntgenundersøkelse gjort på en populasjon på 36 personer. tidligere, men positiv og negativ prediktiv verdi er endret. PPV er på 27,3% og NPV er på 96%. Denne befolkningen er vist i figur 6. Resultatet er altså at den positive prediktive verdien har gått kraftig ned mens den negative prediktive verdien har gått noe opp. Med andre ord får vi mange flere falsk positive som følge av å utvide bruken av røntgenundersøkelsen. Vi antar at antall syke er den samme. Det betyr at den totale prevalensen er uendret, men undersøkelsesprevalensen har gått kraftig ned (11,1%). Hva er det egentlig som har skjedd? Hvordan kan sensitiviteten Figur 6. Resultatene ved røntgenundersøkelse av populasjon på 36 personer med samme undersøkelsesmetode som tidligere.

4 Figur 7. Resultatene ved røntgenundersøkelse av samme populasjon som i figur 6, men med inntegnet struktur som viser hvilke personer som inngår i beregningene av henholdsvis sensitivitet og spesifisitet. og spesifisiteten være den samme, mens metodens egnethet til å finne syke (antall syke blant de som får en positiv test) være betydelig redusert? Dette kan vi illustrere ved å bruke samme merking som over (figur 7). Figuren viser at forholdet mellom antall sann positive og antall falsk negative er det samme som i figur 1 og 2. Det som er endret er antall falsk positive og sann negative. Begge er doblet. Dette ser vi av de blå forbindelseslinjene. Dette betyr at de prediktive verdiene endres, selv om sensitiviteten og spesifisiteten er uendret. Figur 8 viser denne endringen (jfr. Figur 4 og 5). Forholdet mellom prevalens, PPV og NPV lar seg også fremstille grafisk. Dersom vi tar utgangspunkt i testen som er beskrevet tidligere (tabell 2), så blir forholdet mellom Figur 8. Resultatene ved røntgenundersøkelse av samme populasjon som i figur 6, men med inntegnet struktur som viser hvilke personer som inngår i beregningene av henholdsvis PPV (grønn) og NPV (oransje) Prevalens (prosent) Figur 9. PPV og NPV som funksjon av prevalens (for en test der sensitiviteten er 90% og spesifisiteten er på 89%). disse størrelsene som vist i figur 9. Vi ser at PPV minker drastisk ved lave prevalenser, mens NPV øker noe, slik som beskrevet over. Diskusjon Det er viktig å merke seg at jeg kun har snakket om metodiske utfordringer knyttet til endret anvendelse av en radiologisk undersøkelse. Andre utfordringer er drøftet andre steder (1). Jeg har pekt på en del kunnskapsteoretiske og metodiske utfordringer, i hovedsak at de prediktive verdiene til testen endrer seg, og særlig at den positive prediktive verdien avtar. Det betyr at det blir flere av dem som får et positivt resultat ved undersøkelsen (testen), som ikke har sykdommen. Testen blir altså mindre egnet til å finne dem som faktisk har en sykdom. Samtidig er det viktig å merke seg at for eksemplene over, så øker den negative prediktive verdien. Det betyr at forholdsvis flere av de som får et negativt testresultat er friske. Metoden blir derfor bedre til å identifisere de som faktisk er friske. Dette er nettopp i tråd med hensikten med mange av disse røntgenundersøkelsene: Å påvise at folk er friske. Her er det viktig å merke seg at denne PPV NPV bedrede NPV skjer på bekostning av at vi får forholdsvis mange flere falsk positive testresultater. Dessuten er det ikke overraskende at NPV blir bedre jo større populasjon vi undersøker, dersom den totale prevalensen er den samme. Dersom vi i overveiende grad undersøker friske mennesker med en metode som har brukbar sensitivitet, så får vi få falsk negative, og derved en høy negativ prediktiv verdi (på grunn av de mange sant negative). Når antall friske personer i undersøkelsesgruppen øker er problemet at vi på grunn av metodens spesifisitet vil få flere falsk positive, som vil redusere den positive prediktive verdi. Enkelt sagt, er det ikke underlig at en test (med brukbare verdier for sensitivitet og spesifisitet) klarer å friskmelde mange i en befolkning der de aller fleste er friske. Prisen vi må betale er at mange som ikke er syke blir sykemeldte (det vil si mange falsk positive). Jeg har så langt ikke sagt noe om hvilke verdier som er involvert. Vi kan selvsagt tenke oss situasjoner der det er av stor verdi at man på en sikrere måte stadfester at folk er friske. Det forutsetter dog at det ikke gjør noe at vi får flere falsk positive, for eksempel ved at disse kan fanges opp ved andre tester. 9

5 Det er selvsagt også viktig å se røntgenundersøkelser i en sammenheng med andre undersøkelser og tester, for eksempel der røntgenundersøkelsen er et ledd i differensialdiagnostikk der en forsøker å eliminere visse tilstander for å komme videre i diagnostikken. Problemet, ikke bare metodisk, men også moralsk, oppstår når vi utvider bruken av diagnostiske tester uten å kjenne følgene, særlig med hensyn på at mange flere som ikke er syke får stilt en diagnose. Som vi har sett i en foregående artikkel, så er bruken av tester, så som røntgenundersøkelser, styrt av helt andre krefter (1). Det man da gjør er å utsette grupper av befolkningen for en risiko som de ikke er klar over. I henhold til pasientrettighetsloven har pasienten rett til informasjon om sin helsetilstand, om innholdet i helsehjelpen og om mulige risikoer og bivirkninger. Helsepersonell har plikt til å gi slik informasjon tilpasset pasientens individuelle situasjon ( 3-5). Videre skal pasienten gi samtykke i helsehjelp som gis ( 4-1). Dersom pasienten ikke kjenner til den reduserte verdien av en test, er disse kravene neppe oppfylt. Uansett er det vesentlig at man vet hva man gjør rent metodisk, og at man er klar over de bivirkninger som de ulike diagnostiske undersøkelsene har. Poenget er at man ikke alltid er bevisst at man endrer undersøkelsesmetodens godhet når man endrer undersøkelsespraksis (endrer den gruppen som kommer til en gitt type undersøkelse). Dersom man ikke har kunnskap, kan det gjøre vondt dersom man har kunnskapen, kan også det gjøre vondt (4) (fordi det stiller oss overfor vanskelige valg). Hvorfor Mae West tok feil Dette viser med all mulig tydelighet hvorfor Mae West tok feil. Hennes motto var: Too much of a good thing is wonderful. Denne artikkelen har forsøkt å vise hvorfor for mye av det gode slett ikke behøver å være bra når det gjelder røntgenundersøkelser. At vi handler som om det var det, sporer selvsagt til ettertanke. Når vi tankeløst endrer bruken av diagnostiske tester kan det virke som om vi lever etter mottoet To err is human -- but it feels divine (2). Så kanskje Mae West hadde rett like vel? Litteratur 1. Hofmann B. Om misbruk av radiologiske tjenester. Hold Pusten 5/2005, pages/quotes/maewest.html 3. Sorby WA. (1992) Effectiveness, efficiency and the use and misuse of radiology. I: The Medical Journal of Australia, 156 (10): Strand R, Schei E. Gjør kunnskap vondt? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: Nyttige nettsider ved Håkon Hjemly - MR kom for fullt i bruk først på starten av 90-tallet, og siden den gang har antallet og bruksområdene økt jevnt og trutt. MR teknologien blir også stadig bedre, og det er snart ikke begrensninger igjen for hva man kan få undersøkt med denne teknologien. Teorien bak dagens MR er imidlertid mye eldre enn hva man kanskje skulle tro. Allerede i 1952 fikk fysikerne Bloch og Purcell Nobelprisen i fysikk for deres arbeid med magnetisk resonans i vesker. I 1973 ble så de første MR bildene tatt. Opplysningene over er hentet fra en side på nettet som omhandler historien til MR teknologien. I tillegg til historiske opplysninger, finner du også flotte illustrasjoner av ulike fysiske stadier i MR bildeopptaket. Du finner også linker til informasjon om de siste nyvinninger innen MR, blant annet kan du lese om- og se bildeeksempler på FMRI. Siden finner du her: ee.duke.edu/~jshorey/mrihomepage/mrimain.html Forfatteren av MR sidene skriver at Nyttige nettsider: Oversikten over presenterte linker er flyttet over til websidene Du finner dem ved å gå til Hold Pusten og linker. alt av bilder og tekst kan brukes fritt så lenge det ikke er i kommersielle sammenhenger. Håkon Hjemly 10

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

Vitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter. Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk

Vitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter. Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk Vitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk Vitenskapelig sannhet og usikkerhet Hvordan presenteres vitenskapelige sannheter? Hva er sannhet? Sannhetens

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Risikostyring ved innføring av nye analyser Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering

Detaljer

Sannsynlighet (Kap 3)

Sannsynlighet (Kap 3) Sannsynlighet (Kap 3) Medisinsk statistikk Del I 3 sept. 2008 Eirik Skogvoll, 1.amanuensis/ overlege Hva er sannsynlighet? Grunnleggende sannsynlighetsregning 1 Brystkreft (Eks. 3.1) Forekomst av brystkreft

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Turnuslege Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Liten økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane: anbefaler

Detaljer

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk

Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk Solve Sæbø IKBM, UMB Innhold The Monty Hall game Vinner du bilen eller geita? Den statistiske begrunnelsen for riktig

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

b) Hva er sannsynligheten for at re tilfeldig utvalgte bilmotorer alle har en levetid på minst 17 år?

b) Hva er sannsynligheten for at re tilfeldig utvalgte bilmotorer alle har en levetid på minst 17 år? Oppgave 1 Levetiden T til en bestemt type bilmotor er normalfordelt med forventning µ = 15 år og standardavvik σ = 3 år. a) Vis at sannsynligheten for at en tilfeldig utvalgt bilmotor har en levetid på

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Tormod Reiersen, Skattedirektoratet Per Arne Paulsen, Skattedirektoratet Anders Berset, Skattedirektoratet I 2012 gjennomførte Skatteetaten

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Prosjekt: Jobbglidning innen bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger, Ultralydundersøkelser utført av radiograf Fra legeoppgave til radiografoppgave.

Prosjekt: Jobbglidning innen bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger, Ultralydundersøkelser utført av radiograf Fra legeoppgave til radiografoppgave. Med. Serv. klinikk Avd. for bildediagnostikk v/ Gunnvor O. Brandseth Sykehuset Levanger Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: postmottak@hnt.no www.hnt.no Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr:

Detaljer

Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning

Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning Vårseminaret 2015: Legemidler til barn Seksjonssjef / advokat Aadel Heilemann, Avdeling for jus og

Detaljer

Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det?

Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det? Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det? Knut-Arne Wensaas Fastlege og forsker II Disposisjon Definisjon og bruk av ordet «funksjonell» Funksjonelle mage-tarmsykdommer Diagnosebegrepet Allmennmedisinsk

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100/OD1100 Høsten 2015 Torsdag 15. oktober 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Hva er hensikten med Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft? Finne kvinner

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvordan unngå gjentatte radiologiske undersøkelser? Tora Fjeld Strålevernkoordinator t-fjeld@diakonsyk.no

Hvordan unngå gjentatte radiologiske undersøkelser? Tora Fjeld Strålevernkoordinator t-fjeld@diakonsyk.no Hvordan unngå gjentatte radiologiske undersøkelser? Tora Fjeld Strålevernkoordinator t-fjeld@diakonsyk.no Eksempler på uberettigete undersøkelser Gjentagelse av undersøkelser som allerede er utført Usannsynlig

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Trisomi 13 og 18! for Større Barn!

Trisomi 13 og 18! for Større Barn! 13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Noen utfordringer. Knut W. Ruyter

Noen utfordringer. Knut W. Ruyter Noen utfordringer Knut W. Ruyter Noen utfordringer Forskning på pasientmateriale Bruk av sårbare pasientgrupper Placebo og krav til sammenligning Screening Forskning på pasientmateriale Registre Journaler

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 2 Loven om total sannsynlighet La A og Ā være komplementære hendelser, mens B er en annen hendelse. Da er: P(B) P(B oga)+p(b ogā) P(B A)P(A)+P(B Ā)P(Ā) ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk?

Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk? Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk? Ph.d.-prosjekt 2014-2018 The Momentum of Coordination Reform;

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for bioteknologi og generelle helselover Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 649 07/029-003 Deres ref: 07/235- Dato: 17. desember 2007 Genetisk re-analyse

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4.

Merknad 1 Sykehuset har ikke et system som sikrer informasjon om fritt sykehusvalg. Det vises til Lov om pasientrettigheter 2-4. Vedlegg 2 Oversikt over gjennomførte tilsyn med hvordan pasienter sikres rett til vurdering, nødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg ved somatiske poliklinikker Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Helse- og omsorgsdepartementet p.b. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Høringssvar: Endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse i forbindelse med

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011 Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om godtgjørelse av helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som

Detaljer

Forebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling.

Forebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling. Forebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling. Trond Egil Hansen Fastlege i Bergen Leder for Spesialitetskomiteen i allmennmedisin Tidligere leder for Allmennlegeforeningen og visepresident

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2014 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6581 20.3.2007 GJENSIDIGE LISENS

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6581 20.3.2007 GJENSIDIGE LISENS FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6581 20.3.2007 GJENSIDIGE LISENS Udyktighetserklæring utfylt etter fylte 60 år FAL 19-9 avt.l. 36. Forsikrede (17.8.43-30.11.03) arbeidet som kokk om bord på en ferge.

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer