Genene mine og meg hva bør jeg passe på?

Transkript

1 1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge

2 2 Genavlesning / sekvensering ikke bare på Færøyene Trondheim Og ikke bare i Norden..

3 3 Hva driver utviklingen?

4 4 Hva kommer ut av all sekvenseringen? Spennende forskning!! Bedre tilpassede medisiner?! Mer forebyggende testing! Bedre helse? Billigere helsevesen?? Nye medisiner?! Kunnskapsbaserte arbeidsplasser på Færøyene?! => Mye vi ikke vet! => Mye vi kan håpe på! => Mye som ikke behøver å bli innfridd!

5 5 Usikkerhet om man vil oppnå det man lover... med utover det; finnes det etiske grunner til at jeg ikke bør la andre avlese mine gener.? Hva er det egentlig de får lese?

6 6 Å lese genomet mitt = å lese. Livets kode? Book of life? Kokeboken? Oppskriften? Dagboken min?..?

7 7 Norge: Striden om avlesning av nordmenns gener

8 8 Er genomet mitt meg? Bør andre få lese det? Genene våre skal vi tenke på som våre barn og beskytte godt mot fremmede forskere. Genomet er som en dagbok, bare så mye mer privat. Du bør tenke deg godt om før du lar forskerne få lese i dagboken din Genomforskning er viktig forskning og vil bety mye for forståelsen av sykdom og behandlingsmuligheter i fremtiden. Ingen behøver å bekymre seg for å delta i slik forskning. Det handler kun om store datamengder som vi tror kan være nyttige å forstå Har du genomet ditt liggende på en harddisk, så kan du hver gang det kommer ny forskning se hva det betyr for deg, med dine varianter. Det er som å være et levende forsøksdyr. Jeg elsker det. I m a sucker for information.

9 9 Genene mine og hvem jeg er Kjønn, høyde, hårfarge, utseende, vekt, osv Avstamming: Hvor kommer jeg fra.. Slektskap: Biologisk far, mor, søsken Disposisjoner for atferd? (Individ/gruppe) Intelligens? (Individ/gruppe) Sykdomsdisposisjoner (individ/gruppe) Noe av dette berører min identitet som individ eller del av en gruppe Men feil å tro at gener bestemmer hvem vi er som personer Viktig at ikke store genprosjekter får oss til å tro at alle svar på livets spørsmål, ligger i genene!

10 10 Hvem vi er vår identitet bestemmes ikke først og fremst av våre gener

11 11 Tre ulike syn på genomsekvensering Utforskning av genomet som sådan berører det enkelte menneske i en dyp forstand Utforskning av genomet reiser ingen spesielle etiske utfordringer Utforskning av genomet kan gi opphav til informasjon som kan være til nytte eller skade for et menneske

12 12 Utforskning av genomet kan gi opphav til informasjon som kan være til nytte eller skade for et menneske 1. Utilsiktede funn / tilbakeføring av resultater 2. Personvern, privatliv, stigma, (misbruk) 3. Deling av data og kontroll

13 13 Utilsiktede funn ved genomsekvensering Når alle genene dine leses vil det oppstå informasjon om risiko for fremtidig sykdom fremtidsinformasjon Bør jeg få tilbakemelding om sykdomsrisiko? Bør forskere og klinikere aktivt lete etter sykdomsrisiko? Har forskere / leger en plikt til å redde liv? Har du rett til å få genomet ditt utlevert?

14 14 kommer an på om hensikten med genavlesningen er forskningsformål eller sundhet Forskningens mål: maksimere kunnskap (du står ikke i sentrum) Sundhetsvesenets mål: maksimere din sundhet (du står i sentrum) => mer aktuelt å følge opp uventede funn i sundhetsvesenet enn i grunnforskning => sekvensering i sundhetsvesenet bør være medisinsk begrunnet Samtykket i forskningssammenheng, bør være et annet enn samtykket for klinisk bruk Bør fremgå klart av samtykket når det er snakk om forskning for å unngå den terapeutiske misforståelsen Min påstand: Forskning vil utgjøre den sentrale bruk av sekvenseringsdata i mange år fremover

15 15 Noen mener jeg har en rett på genomdataene mine uansett? But even if raw data were returned without any sort of barrier or mediation, I would argue that that would be a more responsible act than return of no data, because it would respect participant autonomy and make it possible for the most relevant party to exert control over her own data Misha Angrist (2011) You never call, you never write: why return of omic results to research participants is both a good idea and a moral imperative. Personalized Medicine (2011) 8(6),

16 16 Situasjonen i Norge Ingen tilbakemelding i populasjonsbasert genomforskning Redsel for å sykeliggjøre og skape helseangst hos store grupper av friske mennesker Dyrt å følge opp usikre funn fra forskning med kvalitetssikring og genetisk veiledning Hva om det står om liv? Utilsiktede funn som er sikre, som handler om alvorlig sykdom, og hvor det finnes god, forebyggende behandling bør muligens gis tilbake til den enkelte - i alle fall i en klinikknær sammenheng

17 17 Personvern og privatliv død og begravet?

18 18 Vanskelig å være helt anonym når hele genomet er avlest

19 19 Genkartlegging av en liten befolkning gir økte muligheter for innsyn i folks liv krever god og sikker databehandling og ansvarbevisste forskere

20 20 Man må alltid sammenlikne: - Privatlivet er truet også andre steder. Kanskje mer?

21 21 Datadeling Vil FARGEN og Færøyene ha full kontroll på bruken av genomdata fra Færøyene? En del internasjonale finansiører av forskning krever at helgenomsekvenseringsdata deles med det internasjonale forskersamfunnet i store databaser Det betyr f.eks. at lokale etiske komiteer ikke kan ha kontroll på all forskning som skjer på dataene

22 22 Genene mine og meg hva bør jeg tenker over før jeg tar en beslutning om å bli sekvensert gjennom FarGen

23 23 8 punkter som er verdt å tenke over : 1. Genavlesning og genforskning er IKKE fysisk farlig 2. Det er informasjonen fra genene som kan gi opphav til en risiko for informasjonsskade 3. Om du ikke deltar, utsetter du deg ikke for en slik risiko 4. FarGens oppgave blir å overbevise deg om at risikoen for informasjonsskade på individ- og befolkningsnivå, er minimal 5. Da må de fortelle deg hvordan de tenker om tilbakemelding av (utilsiktede) funn, sikring av data, personvern, deling av data, samt om hensikten med sekvensering er forskning eller behandling

24 24 8 punkter som er verdt å tenke over : 6. Husk at det trolig ikke er noen helsegevinst per i dag for friske individer ved å bli sekvensert. Sekvensering av friske individer gjøres de fleste steder i forskningssammenheng 7. Husk at forskning nesten aldri kommer forsøks-personene til gode fordi resultatene ligger langt frem i tid! Du må ville delta i forskning av andre grunner enn personlig vinning/tilbakemelding 8. FarGens oppgave er å overbevise deg om at dette prosjektet er bra for innbyggerne på Færøyene på lang sikt, at det kanskje vil gi bedre helsetjenester på lang, men ikke på kort sikt, mer interessant medisinsk forskning og dermed også mer velferd til Færøyene, enn om prosjektet ikke hadde eksistert

25 25 Takk for oppmerksomheten!