Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Året 2011 Programmet bevilget i mill. kroner til kompetanseoppbygging innenfor området embryonale stamceller og induserte pluripotente stamceller ved Nasjonal senter for stamcelleforskning. En gruppeleder er rekruttert internasjonalt og tilsatt ved senteret for en periode på fem år. Det årlige nettverksmøtet Norwegian Stem Cell Networking Meeting ble avholdt oktober, med i underkant av 100 deltakere. Programmets mål Forskning på stamceller fra fødte mennesker har vært et prioritert satsingsområde siden Formålet er å utvikle og styrke kompetansen innenfor grunnforskning og klinisk forskning på stamceller med sikte på behandling av alvorlig syke. Gjennom en endring i bioteknologiloven er det fra 1. januar 2008 åpnet for forskning på overtallige befruktede egg, herunder forskning på embryonale stamceller. Regjeringen ønsker økt satsing på stamcelleforskning, både når det gjelder stamceller fra fødte og når det gjelder embryonale stamceller. Hovedmål Programmet skal utvikle og styrke kompetansen innenfor grunnforskning og klinisk forskning på stamceller med sikte på behandling av alvorlig og kronisk syke pasienter. Programmet skal gjennom forskning og innovasjon bidra til at norske pasienter i fremtiden kan tilbys stamcellebasert helsehjelp og behandling i Norge som er på høyden med det som tilbys i utlandet. Norge skal være en god internasjonal bidragsyter til forskning på dette området på en måte som ivaretar enkeltmenneskets integritet og menneskeverd og holder høy etisk standard. Delmål Det skal etableres et nasjonalt senter for stamcelleforskning. Programmet skal finansiere forskerinitierte prosjekter. I løpet av programperioden skal det være gjennomført forskning og kompetanseutvikling innenfor de prioriterte forskningstemaene. Programmet skal bidra til tverrfaglig samarbeid. Programmet skal bidra til etablering av kliniske studier. Programmet skal skape nasjonale og internasjonale møteplasser og nettverk. Programmet skal bidra til økt deltakelse i EUs 7. rammeprogram og annet internasjonalt forskningssamarbeid Programmet skal legge til rette for innovasjon og næringsutvikling med utgangspunkt i stamcelleforskning. Programmet skal bidra til formidling av nøktern og oppdatert kunnskap om stamceller. Nasjonalt senter for stamcelleforskning tillegges et særskilt formidlingsansvar. Programmet skal vektlegge at de etiske aspektene ved forskning og behandling med stamceller ivaretas.

2 Prioriterte forskningsområder Generelle prioriteringer Stamcelleforskning omfatter både basale og kliniske problemstillinger. For å lykkes med å utvikle nye behandlingsformer kreves det både tverrfaglig samarbeid innenfor basalforskningsmiljøene og samarbeid mellom basalforskere og klinikere på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Prioriterte forskningstemaer Bedre forståelse av basale prosesser knyttet til vekst og differensiering av multipotente og pluripotente stamceller fra forskjellige kilder. Bringe frem celler eller cellelinjer som kan anvendes terapeutisk. Bringe frem protokoller for reparasjon av skadet vev eller organ. Bruk av stamceller i utvikling og testing av nye legemidler og i toksikologisk screening. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 37,2 mill. kroner Forbruk i 2011: 28,0 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011:Helse og omsorgsdepartementet 19,7 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2011: 22, hvorav 20 forskerprosjekter, 1 personlig doktorgradsstipend i utlandet, samt støtte til deltakelse på et internasjonalt møte Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Divisjonsstyret for Vitenskap vedtok å etablere et program for stamcelleforskning i mars 2008, programplanen ble godkjent i juni Programmet omfatter åpen konkurransebasert utlysning av forskningsmidler og bevilgning til et nasjonalt senter for stamcelleforskning i Helse Sør-Øst RHF. Programmet har siden oppstart hatt to utlysninger (høsten 2008 og 2009). Utlysningene har omfattet alle de prioriterte forskningstemaene. Gjennom den igangsatte forskningen i 16 prosjekter bevilget som svar på utlysningene, er forskning knyttet til alle de fire prioriterte forskningstemaene finansiert. Det første temaet er best dekket gjennom programmets portefølje er fjerde år i nåværende femårsperiode, og programmet har kommet langt i å nå sine delmål. Målet om at satsingen på stamcelleforskning skal komme pasienter til gode, fordrer fokus på tverrfaglig samarbeid, både mellom ulike grunnforskningsmiljøer og mellom basalforskere og klinikere. Translasjonsforskning er av betydning blant annet for å sikre at potensialet i kunnskapen som genereres innenfor den grunnleggende forskningen utnyttes. Nasjonalt senter for stamcelleforskning har en sentral funksjon når det gjelder å fremme translasjonsforskning på feltet. Lokaliseringen til Domus Medica skaper fysisk nærhet mellom de basalmedisinske og kliniske forskningsmiljøene ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Gjennom programmets og stamcellesenterets aktiviteter er flere translasjonsprosjekter igangsatt der stamceller anvendes på pasienter. Med dette tar feltet viktige skritt i retning klinisk anvendelse av stamceller. Samtidig har Program for stamcelleforskning en styrke i sitt målrettede tematiske fokus kombinert med fleksibilitet til å finansiere både grunnforskning og klinisk forskning. Dette muliggjør en helhetlig tilnærming til temaet som er svært viktig. Stamcelleforskning omfatter mange forskjellige problemstillinger og potensielle anvendelsesområder, og det er variasjon i hvor forskningsfronten befinner seg for de ulike problemstillingene. Det er fortsatt behov for en konsentrert innsats på 2

3 grunnleggende forskning. Internasjonalt er stamcelleforskning et område i vekst, og den norske satsingen på feltet er viktig for å bygge opp sterke og aktive forskningsmiljøer nasjonalt. Programmet har gjennom det årlige nettverksmøtet skapt en nasjonal og internasjonal møteplass, som har bidratt til tverrfaglig samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Programmet har også bidratt til deltagelse i EUs 7. program (bl.a. Vascubone og Reborne). Flere av forskerne med bevilgning fra programmet og med tilknytning til Nasjonalt senter for stamcelleforskning, er også samarbeidspartnere i SFI-CAST (Cancer Stem Cell Innovation Center). Dette gir en viktig synergieffekt når det gjelder å legge til rette for innovasjon og næringsutvikling. Programmet har bidratt til formidling av nøktern og oppdatert kunnskap om stamceller gjennom sin programnettside. Sentrets egen nettside er også en viktig kanal for informasjon til allmennheten, pasienter og pasientorganisasjoner, klinikere og forskere. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 22 Dr.gradsstipendiater: 5,5 årsverk (kvinner 3,5 årsverk, menn 2 årsverk) Postdoktorstipendiater: 10,8 årsverk (kvinner 6,8 årsverk, menn 4,0 årsverk) Prosjektledere: 22 (3 kvinner og 18 menn) Kommentar til tallene: Av de totalt 22 prosjektene ble 4 innvilget under den tidligere strategiske satsingen på stamcelleforskning ( ), resten er innvilget i nåværende periode. Nasjonalt senter for stamcelleforskning har en femårig bevilgning løpende fra Måltall kvinner Det var i 2011 flere kvinner enn menn i rekrutteringsstillinger finansiert gjennom programmets prosjekter, dette gjelder både doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater. For prosjektledere er bildet motsatt, med en stor overvekt av mannlige prosjektledere. Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 48 Publisert artikkel i antologi 10 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 35 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 2 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 9 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 1 Søkte patenter 4 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 2 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 1 Kommentar til tallene Nasjonalt senter for stamcelleforskning inngår ikke i disse tallene, og har levert en egen årsrapport for Det er knyttet 11 gruppeledere til sentret, 7 forskere, 36 postdoktorstipendiater, 27 Ph.D.- og 6 mastergrads-studenter, samt teknisk og administrativt personell (totalt 113 personer, hvorav 57 kvinner og 56 menn). Sentrets medlemmer har i 2011 publisert 72 vitenskapelige artikler med referee. Flere av gruppelederne har også drevet 3

4 allmennrettet formidling. Flere av gruppelederne ved sentret har også egne bevilgninger under programmet som de har rapportert direkte til Forskningsrådet for. Følgelig er det en viss grad av dobbeltrapportering, dvs. både via sentret og direkte til Forskningsrådet. Viktigste aktiviteter i 2011 Programmet har ikke lyst ut midler til prosjekter i Med utgangspunkt i senterets planer og en analyse av prosjektporteføljen, har programstyret bevilget midler til kompetanseoppbygging innenfor området humane embryonale stamceller og induserte pluripotente stamceller (ips) knyttet til Nasjonalt senter for stamcelleforskning. Ved utlysningen høsten 2009 var en del av budsjettet øremerket til dette formål, og programstyret fattet endelig vedtak om en bevilgning pålydende 8 millioner i En gruppeleder er rekruttert internasjonalt og tilsatt ved senteret for en periode på fem år, fra desember Det årlige nettverksmøtet Norwegian Stem Cell Networking Meeting ble avholdt oktober, med i underkant av 100 deltakere. Nettverksmøtet har skapt en møteplass for forskere på feltet, og deltakerne har fremhevet betydningen av denne typen møter for å stimulere til samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Nettverksmøtet har hatt en betydelig økning i antall deltakere de siste årene. Nasjonalt senter for stamcelleforskning Sentret har som hovedmål å øke intensiteten i eksisterende stamcelleforskning, etablere en plattform for en norsk satsing på forskning på embryonale stamceller, og bygge broer mellom grunnforskning og klinisk forskning slik at stamcelleforskning kan munne ut i klinisk anvendelse av stamceller på norske pasienter. Fire nye forskningsgrupper har blitt tilknyttet senteret som medlemmer i Senteret har i 2011 vært involvert i seks initierte kliniske studier og ytterligere to prosjekter er under planlegging. Senteret skal ivareta sin nasjonale rolle gjennom å arrangere møter, seminarer og kurs, og har organisert to teoretiske kurs samt to kombinert praktiske/teoretiske kurs innenfor stamcellebiologi i Senteret har et spesielt ansvar for formidling, og nettsiden sentret opprettet i 2009 ( er en viktig kanal for informasjon til allmennheten, pasienter og pasientorganisasjoner, klinikere og forskere. Sentret har kontakt med flere pasientorganisasjoner; tre av disse er inkludert i sentret som assosierte medlemmer (Landsforening for ryggmargsskadde, Landsforening for trafikkskadde, MS-forbundet). I 2011 har det blitt avholdt to fellesmøter med disse organisasjonene for å orientere om utviklingen på feltet og mulighetene for kliniske forsøk på pasienter med ryggmargsskader. Programmet prioriterer forskningsformidling høyt og anser det som vesentlig at forskerne bevisstgjøres når det gjelder kommunikasjon av forskningsresultater. Formidlingsaspektet skal inkluderes ved planlegging av prosjektene. Programmet vil tilstrebe en oppdatert og bred formidling om prosjekter og programaktiviteter via programmets nettside, og Forskningsrådet har engasjert Perduco for å gi journalistbistand til helseforskningsprogrammenes nettsider. Flere artikler er blitt produsert i løpet av Programstyret, oppnevnt for perioden , har hatt to møter i På det første møtet fattet programstyret endelig vedtak om å bevilge 8 millioner til en strategisk satsing på kompetanseoppbygging knyttet til Nasjonalt senter for stamcelleforskning. Programstyrets andre møte, avholdt på nettverksmøtet oktober, hadde fokus på blant annet programmets fremtid etter inneværende periode. 4

5 Høydepunkter, resultater og funn Dyrker nye celler til ødelagt beinvev Stamceller kan bli en viktig behandling for ulike typer ødelagt bein i framtida. Men hvordan skal man få cellene til å bli mange nok og samtidig ha god nok kvalitet? Forskere ved Tissue Engineering Group ved Universitetet i Bergen har kastet seg over utfordringen med å sørge for gode vekstbetingelser for stamcellene. Etter fire år med midler fra Program for stamcelleforskning er resultatene så lovende at prosjektet har blitt utvidet og inkludert i internasjonale samarbeidsprosjekter i EUs 7. rammeprogram. Tiltakene som er testet ut, viser at stamceller er en svært lovende tilnærming til å regenerere beinvev, og målet til forskningsgruppen i Bergen er å ende opp med et klinisk verktøy som kan brukes for å reparere skjelettskader. Mer informasjon om prosjektet finnes på: = &p= Fra skotske Dolly til medisinjakt i Norge Han har jobbet i Skottland med forskeren som klonet sauen Dolly. Nå har Gareth Sullivan kommet til Norge for å styrke vår forskning på stamceller. Prosjektet er finansiert av Program for stamcelleforskning, med mål å styrke Norges forskning på humane embryonale stamceller og induserte pluripotente stamceller (ips-celler). Hovedfokuset hans vil være å bruke cellene for å finne ut mer om bestemte sykdommer og å bruke dem for å teste om eksisterende legemidler kan brukes til behandling av disse sykdommene. Man kan ta hud- eller blodceller fra en person med en bestemt sykdom, eller en frisk person, og omprogrammere disse cellene til ips-celler. Deretter får man disse ips-cellene til å utvikle seg til det vevet som blir påvirket av sykdommen. Forskerne kan så se etter forskjeller mellom vevet fra syke og friske personer, og bruke det som grunnlag for å lete etter nye behandlinger. Mer informasjon om prosjektet finnes på: Stamceller kan redde syke nyfødte Nekrotiserende enterokolitt (NEC) er en av de vanligste akuttilstander i magetarmkanalen hos nyfødte barn som er født svært for tidlig. Deler av tarmen får for dårlig blodtilførsel og dermed dør tarmvevet. Det er en stygg sykdom som det ikke finnes noen god behandling for, fortalte Colin Bishop ved The Wake Forest Institute for Regenerative Medicine. Bishop har som mål å påvirke immunsystemet ved å bruke stamceller fra fostervann. Han var en av de internasjonale foredragsholderne på det årlige nettverksmøtet finansiert av Program for stamcelleforskning på Losby Gods i Lørenskog 17. og 18. oktober Leonardo Meza-Zepeda fra Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus, fortalte på møtet om om hvordan prosesser knyttet til stamcellers differensiering kan ha viktige fellestrekk med kreftutvikling. I prosjektet finansiert av Program for stamcelleforskning forsøker forskerne å se normal differensiering av mesenkymale stamceller til benceller i sammenheng med utviklingen av osteosarkom, som er en type benkreft. Prosjektet kan gi økt forståelse av både biologien i normale stamceller og svulster i ben, deriblant osteosarkom. Mer informasjon om nettverksmøtet finnes på: = &p=