Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk"

Transkript

1 Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse 5. Mønsterdannelse i organutvikling 6. Differensielt genuttrykks rolle i etablering av kroppssegmenter

2 1. Utvikling -en multicellulær organisme utvikles gjennom en serie embryoniske stadier som til slutt ender i en "voksen" organisme. Utviklingsprosessen fortsetter inntil døden. -vekst er resultatet av en kombinasjon av celledeling og celleutvidelse -differensiering produserer spesialiserte celletyper -Morfogenesen - dannelse av en organismes totale form - er resultatet av mønsterdannelse -i mange organismer er skjebnen til de tidlige embryoniske celler ikke bestemt. Embryoniske celler kan på et tidlig stadium utvikles til forskjellige vev hvis de blir transplantert til andre deler av embryo -under utvikling av embryo blir dets celler bestemt, forpliktet til utvikling av spesielle deler av embryo og spesielle kroppsformer. Bestemmelse etterfølges av at celler differensieres til endelige, ofte spesialiserte fomer.

3 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering -zygoten er totipotent; den inneholder en organismes totale genetiske arvemasse og er i stand til å utvikle alle vev som karakteriserer en voksen. -forsøk har vist at differensiering ikke medfører permanente endringer i genomet. Kjernetransplantasjon og kloneforsøk viser at en differenisert cellekjerne beholder evnen til å fungere som en zygote kjerne og stimulere produksjon av en hel organisme -molekylære undersøkelser har vist at alle celler inneholder alle genene i en organsime, men at bare utvalgte gener er uttrykt i et gitt vev. -embryoniske celler er totipotente og kan kultiveres i laboratoriet. Under passende miljøstimulering kan disse cellene bli indusert til å danne celler som differensieres (spesialiseres).

4 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse -ulik distribusjon av cytosoliske faktorer i egget, zygoten eller embryo fører til dannelse av cellebestemmelse i normal utvikling. Endring av denne fordelingen kan endre genuttrykk.

5 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse -noen embryoniske dyrevev dirigerer utvikling av sine nabovev ved å skille ut inducere (påvirker?) -induksjon er ofte gjensidig: et vev påvirker et nabovev til å endre seg, og naboen påvirker igjen det første vev til å endre seg, ex. dannelse av synsvev -rundorm er et viktig eksempel på induksjon. Den voksne rundormen består av 959 celler som utvikles fra et befruktet egg ved et presist mønster av celledelinger og andre hendelser -induksjonen i rundorm er meget presis ved at individuelle celler produserer spesifikke effekter i bare to eller tre naboceller.

6 5. Mønsterdannelse i organutvikling -i planter og dyr er programmert celledød (apoptose) viktig i mønsterdannelse. Noen gener hvis proteinprodukter regulerer apoptose, er identifisert -Celledød: Apoptose eller necrose Necrose -spontan celledød -medfører inflammasjon Apoptose -programmert celledød -medfører IKKE inflammasjon -ofte et resultat av differensiering -kan også utløses ved stimulering av overflatereseptorer -involverer aktivering av proteaser, caspaser og mitokondriet -karakterisert ved fragmentering av kromosomalt DNA -planter har organidentitets gener som vekselvirker og dirigerer dannelse av spesialiserte vev i f.eks blomst. Mutasjoner i disse kan forårsake udifferensierte celler til å danne et annet organ. -både planter og dyr bruker posisjonell informasjon som en basis for mønsterdannelse. Morfogen-gradienter danner basis for denne informasjonen.

7 6. Differensielt genuttrykks rolle i etablering av kroppssegmenter -bananflua har vært et viktig modellsystem for studier av inndeling av kroppssegmenter. Noe av denne informasjonen er også overførbar til andre dyr. -de første gener av betydning for inndeling av kroppssegmenter koder for morfogener som danner gradienter i egget.morfogenene virker på segmenteringsgener og definerer forende (anterior) og bakende (posterior) organisering av embryo. -segmentering utvikles som et resultat av en transkripsjonelt kontrollert kaskade; produktet av ett gen frmmer eller undertrykker uttrykk av et annet -tre slag segmenteringsgener finnes: "gap" gener (avstandsgener) organiserer store områder langs kroppsaksen "pair rule" gener aksen inn i segmentpar "segment polarity" gener sørger for at hvert segment har en passende for/bakende-akse -Bicoid protein er en transkripsjonsfaktor, mens Nanos protein regulerer translasjon, sammenlagt regulerer de uttrykk av "gap" gener -"gap" gener koder for transkripsjonsfaktorer som regulerer uttrykk av "pair rule" gener. Produktene av pair rule gener er transkripsjonsfaktorer som regulerer "segmentpolaritets"-gener. -aktivering av segmenteringsgener fører igjen til aktivering av passende gener som definerer et segments funksjon -enkelte funksjonelle domener av sistnevnte klasse gener er funnet å regulerer lignede prosesser i fjernt beslektede organismer -flere regulatoriske mekanismer i fjernt beslektede organismer kan føres tilbake til en eneste evolusjonær forløper, f. eks homeoboksen (aminosyresekvens i transkripsjonsfaktorer)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising)

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom PS ble først beskrevet av James Parkinson i 1817 Jean-Martin Charcot 29.november 1825-16.august 1893 Parkinsonpasienten Kjendiser med PS Patologi

Detaljer

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Anne-Lise Børresen-Dale Seksjon for Genetikk Institutt for Kreftforskning Oslo Unversitets sykehus, Radiumhospitalet NFR Brystkreft er en meget kompleks sykdom

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO CRISPR er en ny genteknologisk metode, kalt genredigering. Den ble lansert for bare 3-4 år siden. Metoden

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Apoptose/Nekrose mekanismer

Apoptose/Nekrose mekanismer Apoptose/Nekrose mekanismer Post-doc Marit W. Anthonsen, DU1-115 marit.w.anthonsen@chembio.ntnu.no OVERSIKT: * Definisjoner apoptose/nekrose * To hovedsignalveier for apoptose * Caspaser (mordere som medierer

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

GENER, genregulering, og genfamilier

GENER, genregulering, og genfamilier GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet Alder og fertilitet Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere 23.05.14 Fakta:

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet

Detaljer

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes

Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre

Detaljer

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target. REPETISJON Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Oksygeneffekt Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Hypersensitivitet Reparasjonsmekanismer

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Cellens hovedstrukturer og -funksjoner Den eukaryote cellen II Animalsk celle Plasma membran Cellekjernen Organeller Lipider proteiner Kjernemembran Nukleoplasma

Detaljer

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Levende organismers kjennetegn: Kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom Kan regulere det indre miljøet i organismen, og kan reagere på ytre påvirkninger

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer.

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer. Kosmos Y Naturfag 2 Bioteknologi Den genetiske koden igur side 229 Seks ulike fenotyper, men samme genotype Kraftig gjødsling Vanligste fenotype 1 2 Knoppskyting (kloninger) Lite lys 3 Lite vann 4 Lite

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning

Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning Tom Tonheim, Anne Ingeborg Myhr og Terje Traavik GEAQUA; Hovedformålet Å identifisere risikoer

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

DNA - kroppens byggestener

DNA - kroppens byggestener DNA - kroppens byggestener Nina Baltzersen 22. september 2011 Enten man har slått seg, er forkjølet, støl etter trening eller rett og slett bare har en vanlig dag, så arbeider kroppen for fullt med å reparere

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016

Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016 Mitokondriedonasjon Bioteknologirådet har på sine møter 22. april og 8. september 2015 og 2. februar

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy

RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy RNA interferens et nyoppdaget immunforsvar og et nytt genteknologisk verktøy Da Edward Jenner smittet en liten engelsk gutt med kukopper i 1796 håpet han å bevise at vaksinering virket mot det dødelige

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

Genetisk testing for helseformål

Genetisk testing for helseformål Genetisk testing for helseformål I HVILKE SITUASJONER VIL MAN OVERVEIE EN GENETISK TEST? FAGLIG GENETISK RÅDGIVNING HVA LETER MAN ETTER I EN GENETISK TEST? DIN BESLUTNING Genetisk testing for helseformål

Detaljer

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS

GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner

Detaljer

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no Kjønnssortering av torskeyngel Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no GenderGuide AS GenderGuide AS ble etablert i 2005 med målsetting om å levere teknologi og

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

Nytt fotopigment funnet hos fisk

Nytt fotopigment funnet hos fisk Nytt fotopigment funnet hos fisk I vår molekylære søken etter synspigmenter hos torsk ble et nytt fotopigment funnet, som tidligere ikke er kjent fra teleoster. Dette fotopigmentet hører til melanopsin

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv

Detaljer

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet Frøydis Sollid Simonsen Hver morgen kryper jeg opp fra havet OM MORGENEN TIDLIG, fortsatt i mørke våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

Oversikt. Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk. Hva er PCT? Hva er en porfyrisykdom? Å lage heme - hemesyntesen

Oversikt. Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk. Hva er PCT? Hva er en porfyrisykdom? Å lage heme - hemesyntesen Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk Mette C Tollånes lege ved NAPOS og Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Oversikt Hva er PCT? vanligste symptomer

Detaljer

Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi

Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi v/rebecca Christiansen og Hilde Tolo Veiledere: Anne Christine

Detaljer

Ordforklaringer: Epigenetisk/kontekst-avhengig informasjon 1

Ordforklaringer: Epigenetisk/kontekst-avhengig informasjon 1 Epigenetisk/kontekst-avhengig informasjon 1 Mange biologer tror ikke lenger at DNA styrer nærmest alt som skjer inne i cellen. Spesielt utviklingsbiologer oppdager nå flere og flere måter hvor avgjørende

Detaljer

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at Kvinnens kjønnsorgan Menstruasjonssyklusen. Lær deg dette. Hva er menstruasjonen egentlig? Menstruasjonen er blødninger fra skjeden som en del av den kvinnelige forplantningssyklusen. Syklus betyr sirkel

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

Undersøkelse av biologiske spor

Undersøkelse av biologiske spor Undersøkelse av biologiske spor Bente Mevåg Avd.dir. Avdeling for biologiske spor Divisjon for rettsmedisinske fag Rettsmedisin, rettspatologi og rettsgenetikk, er bruk av biomedisinsk fagkunnskap i rettssamfunnets

Detaljer

Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva

Cryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva Cryogenetics AS Lagring av verdifullt materiale Samling i Norheimsund Harald Kleiva Reproduksjon på tvers av arter Arbeidsområder Hva gjør Cryogenetics Vurdering av spermier Cryogenetics AS er et bioteknologiselskap

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003.

Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003. Miljødirektoratet, Pb 5672 Sluppen, N-7485 Trondheim. Svar: EFSA/GMO/DE/2011/103 Deres ref: 2014/11536 Vår ref: 2014/GMO/ZEA/Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 Dato: 2014-09-22 Norges Miljøvernforbund går

Detaljer

Kan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons sykdom? En stor bevegelse

Kan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons sykdom? En stor bevegelse Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset Skriving i naturfag Kristian Dyrset Prosjektarbeid i bioteknologi Prosjektet ble gjennomført i en Vg1 naturfagklasse på studieforberedende utdanningsprogram våren 2012. Temaet var Bioteknologi. I dette

Detaljer

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning?

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser

Detaljer

SULTEN FORLENGER LIVET!

SULTEN FORLENGER LIVET! SULTEN FORLENGER LIVET! foredrag på møte 22. januar 2015 av professor Anne Simonsen, Avdeling for Molekylærmedisin, Institutt for Medisinske Basalfag, Universitetet i Oslo Ideen om at sulten forlenger

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

BINGO - Kapittel 2. Nervecelle (Fig. side 42) De første organismene på jorda (Bakterier)

BINGO - Kapittel 2. Nervecelle (Fig. side 42) De første organismene på jorda (Bakterier) BINGO - Kapittel 2 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 2 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks www.collaslab.com Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks Professor Philippe Collas University of Oslo Institute of Basic Medical Sciences Stem Cell Epigenetics Laboratory (SCEL)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer