Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset"

Transkript

1 Skriving i naturfag Kristian Dyrset Prosjektarbeid i bioteknologi Prosjektet ble gjennomført i en Vg1 naturfagklasse på studieforberedende utdanningsprogram våren Temaet var Bioteknologi. I dette temaet skal elever kunne vise relativt tekniske avanserte kunnskaper om gener og genteknologi, samt være i stand til å reise etiske problemstillinger ved bruk av slik teknologi. Elevene hadde en del forkunnskaper om gener da dette var et tema vi hadde gjennomgått før. I prosjektperioden var det teknologidelen som stod i fokus. Elevene fikk utdelt en prosjektbeskrivelse med faste rammer for formelle krav, tidsskjema med delmål og vurderingskriterier. Hensikten med dette skriveprosjektet er at elevene skal få tid til å sette seg ordentlig inn i fagstoffet slik at de også får tid til å reflektere og presentere sine vurderinger på en faglig presis og konstruktiv måte. Dette ble gjort ved at elevproduktene ble til under en prosess med flere tilbakemeldinger og innspill underveis. På denne måten fikk de anledning til å revidere innholdet og dermed muligheten til å ende opp med et mer faglig solid sluttprodukt. Et underliggende mål ved dette er å øke læringstrykket i selve prosessen ved at revisjonskompetansen vektlegges Hvordan kan teksten endres slik at den blir en bedre fagtekst? Veiledning til dette ble gitt muntlig under utarbeiding av problemstilling, samt skriftlig og muntlig av et førsteutkast. Dette var ikke et rent skriftlig prosjekt da det i tillegg til en skriftlig rapport, også inneholdt en muntlig del med presentasjon. Målet med det var å gi flere vurderings- og veiledningssituasjoner underveis i forhold til det faglige innholdet som da forhåpentligvis fører til bedre læring. Oppgaven Prosjektbeskrivelsen som her ble utdelt så slik ut: Kompetansemål Forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi Vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi Oppgave Det skal skrives en fagrapport og holdes en muntlig presentasjon. Førsteutkast til rapport skal leveres inn samtidig med presentasjonen Dere skal bruke visuelle hjelpemidler til presentasjonen, f.eks powerpoint eller tavle. NB!: Powerpointpresentasjoner lastes opp på fronter før presentasjonen. Om dere har andre spesielle ønsker for presentasjonsform kan vi gjøre avtale om det. Alle gruppemedlemmer må bidra både i arbeidet og under presentasjonen Presentasjonen skal gjennomføres selv om noen på gruppen er borte, så sørg for å ha

2 oversikt over hele presentasjonen Den skriftlige delen skal være lastet opp i fronter før timene med presentasjoner. Innhold presentasjon (både muntlig og skriftlig presentasjon skal ha samme struktur) En innledning hvor dere selv kommer frem til en aktuell problemstilling om temaet. Temaet bør ikke være for generelt, ta utgangspunkt i en spesiell metode/teknikk innenfor bio- /genteknologi. Presenter temaet, hvorfor dere vil se nærmere på det, og hva det er dere vil finne ut av. Det vil her være naturlig å velge en av de to første læreplanmålene, og kombinere det med det siste (som skal være med) i utforming av problemstilling. En hoveddel hvor dere går dypere inn i problemstillingen dere har valgt. Her skal dere forklare metodene som anvendes og komme med konkrete eksempler. Unngå å hente all informasjon fra en kilde, forsøk å finne to-tre innfallsvinkler. En avslutning hvor dere oppsummerer og selv gir en vurdering av mulige konsekvenser av bruk og misbruk av bioteknologi. Dere skal kunne komme frem til både positive og negative sider Litteraturliste Gjennomføring - tidsplan Første økt: Informasjon deles ut og inndeling i grupper. Gruppen finner tema og problemstilling og begynner på arbeidet. Lekse til neste gang blir å laste opp tema og problemstilling i angitt mappe på fronter. Andre økt: Diskuter problemstilling med faglærer. Gruppene jobber selvstendig med prosjektet. Her kan det være en ide å bruke studietiden også! Lærer til stede og gir veiledning. Tredje økt: 1 time ferdigstilling, så presentasjoner. Alle skal på dette tidspunktet være ferdige og tilfeldige grupper begynner. Tilbakemeldinger gis på slutten av økten. Fjerde økt: Presentasjoner. Tilbakemeldinger gis på slutten av økten. Femte økt: Førsteutkastet leveres tilbake med kommentarer, jobb med teksten. Vurderingsgrunnlag Muntlig presentasjon evalueres av lærer. Både skriftlig og muntlig presentasjon vurderes ut i fra de samme vurderingskriteriene. Generelle: Er faguttrykk og faglige sammenhenger brukt og presentert på en forståelig og konstruktiv måte? Er argumentene underbygget (fordi og dessuten fordi), eller står argumentene alene? Er argumentene balanserte (for og mot i den etiske diskusjonen) Er det sammenheng i gjennomgang av tema og argumentasjonen Struktur Introduksjon (kommer temaet og problemstillingen klart frem? Skap interesse!) Hovedel (Forklares temaet tilpasset de som hører på, nemlig en interessert forsamling av

3 medelever?) Konklusjon (sammendrag, konklusjoner hvordan vurderer dere temaet?) I den skriftlige rapporten er det viktig at det ikke blir avskrift av ulike faktasider. For grad av måloppnåelse, se kjennetegn for måloppnåelse i naturfag (vedlegg). Helhetsinntrykk (spesielt for den muntlige presentasjonen) Samarbeid og gruppesamhørighet under presentasjon Entusiasme Godt forberedt Variasjon og kreativitet Arbeidsperioden Elevene brukte første økt til å gjøre seg kjent med temaet og dele seg inn i grupper. Som lærer gikk jeg rundt og spurte om hvilket tema de kunne tenke seg å vite mer om. En del var klar på hva de ville jobbe med, mens andre måtte settes mer aktivt i gang. Lekse til neste økt var å definere en problemstilling innenfor sitt tema og laste det opp i fronter. Da neste økt startet hadde jeg sett gjennom problemstillingene. Jeg gikk så rundt og snakket med gruppene om disse, med eventuelle kommentarer til hvordan de kunne forbedre de. De fleste hadde nokså vage og innholdsløse problemstillinger, så dette var nødvendig. Elevene jobbet videre med sine problemstillinger mot innlevering av førsteutkastet samt presentasjonen neste økt. Gruppene fikk litt tid i neste økt til å ferdigstille sine presentasjoner. Resten av tiden i tillegg til neste økt ble brukt til presentasjoner. Her fikk elevene presentert sine prosjekt, og fikk så anledning til å få innspill fra andre elever og muntlig tilbakemelding fra lærer på det strukturelle og faglige innholdet. Førsteutkastet til den skriftlige rapporten skulle også være levert. Meningen med dette var at de kunne ta med seg tilbakemeldinger på innhold og struktur og bruke de også i den skriftlige rapporten ved neste innlevering. I siste økt fikk elevene tilbake førsteutkastet med kommentarer og tid til å jobbe med tekstene sine. Disse skulle så leveres inn endelig uka etter. Refleksjoner Prosjektet har vært gjennomført tidligere med mer vekt på den muntlige delen. Målet denne gangen var å vektlegge selve skrivingen, både som en del av et skriveprosjekt, men også for å se om det kunne bidra til bedre læring og evne til å uttrykke seg faglig presist i en skriftlig sammenheng. Det at de jobbet i grupper ga noen utfordringer i forhold til å vurdere individuelt, men som en introduksjon til en ny arbeidsmetode tror jeg det kan være greit å være med i en enhet, og heller følge opp med individuelle prosjekter senere. Når det gjelder de skriftlige arbeidene synes jeg at vi kom et godt stykke på veg mot bedre fagartikler. For å illustrere dette har jeg med noen utdrag fra første og andreutkast. Dette er en innledning jeg ba gruppen tenke litt gjennom:

4 I dagens moderne og teknologiske samfunn, har forskere over hele verden kommet langt innen celleforskning. En av de mest interessante cellene heter stamceller. Grunnen til det er fordi de kan brukes på veldig mange forskjellige områder. De kan blant annet brukes til kloning. Hovedfokuset for denne rapporten er de etniske problemstillingene innen terapeutisk kloning. Den vil også forklare hva terapeutisk kloning er. Den sier for så vidt noe om hva oppgaven handler om, men blir etter mitt syn noe vag og kjedelig. Dette er et uhyre spennende tema, men jeg som leser får ikke veldig lyst til å lese videre etter denne innledningen. Jeg ga gruppen råd om at innledningen bør skape interesse ved å stille spørsmål, og samtidig gi et inntrykk av hva og hvordan de har tenkt å finne ut mer om disse spørsmålene. Etter omskriving så innledningen slik ut: Hva om forskere lærer seg hvordan man kan styre menneskeceller? Hva om det kan bli mulig å lage alle typer celler? Hva om disse cellene kan brukes til behandling av pasienter? Hva om vi kan lage organer og kroppsdeler som er identisk med pasienten selv? Alt dette vil være mulig ved hjelp av stamceller. Stamceller er uspesialiserte celler i kroppen vår, som produserer nye celler og sørger for reparasjon av skade og vedlikehold av vev. Stamceller kan framstilles ved hjelp av kloning. Forskning på stamceller er et meget omdiskutert tema ettersom man kan bruke stamceller fra et befrukta egg, også kalt embryonale stamceller, som igjen kan gi opphav til et nytt menneske. Vi vil i denne rapporten se nærmere på hva stamceller og kloning er, hvor vi finner stamcellene og hvilke etiske problemstillinger det er ved bruk av stamceller. Jeg mener i alle fall at denne innledningen for det første er mer spennende, er mer faglig presis i både fagbegrep og sammendrag av innhold, samt en spørsmålstilling til slutt som kommer som en naturlig følge av teksten over. Det neste eksempelet handler om å underbygge argumentene og unngå å bruke begrep som ikke er gjort rede for. Det handler om de etiske problemstillingene knyttet til teknologien. Mine kommentarer i margen: Dette med terapeutisk kloning er et etisk omdiskutert tema. Det er mange som ikke ønsker å gå denne veien til behandling av pasienter, fordi den metoden som brukes er den samme som man bruker dersom man skal klone et helt menneske (reproduktiv kloning). Den eneste forskjellen er om man bruker det befruktede egget til å lage en stamcelle eller om man setter det inn i livmoren igjen, slik at klonen bæres frem til fødselen. Dermed er det en langt fram i tid at vi kan få utviklet terapeutisk kloning innen medisin. Som sagt er terapeutisk kloning et veldig omdiskutert tema. Det er mange som mener at det bryter med etikken og at det er feil og ty til disse metodene. Andre mener at det ikke er galt, spesielt ikke om det kun handler om å redde liv, det er altså veldig mange, både positive og negative, sider ved terapeutisk kloning. Som det kommer frem av kommentarene i margen har jeg gått aktivt inn i teksten for å understreke akkurat hvilke begrep og argument som må utdypes. Jeg fulgte også opp muntlig med å forklare hva jeg mente med kommentarene mine, og hvordan de måtte arbeide for å forbedre dette. Dette var Merknad [kridy1]: Hva mener dere her? Merknad [kridy2]: Hva er etikk her? Merknad [kridy3]: Må begrunnes Merknad [kridy4]: Javel, men dere er ikke spesielt konkret på noen av dem.

5 altså kommentarer gitt til førsteutkastet. Da de leverte det endelige produktet finnes det fortsatt noen uklarheter, men de gjør en større innsats for å begrunne sine argument. Terapeutisk kloning er et etisk omdiskutert tema. Det er mange som ikke ønsker å gå denne veien til behandling av pasienter, blant annet fordi det er etisk uproblematisk å helbrede alvorlig syke med organer og vev dyrket frem ved en klon av dem selv. I Norge er det i følge bioteknologiloven forbudt å forske på befruktede egg og bruk av teknikker som kan føre til framstilling av en klon. Terapeutisk kloning støter derfor i mot bioteknologiloven. Enkelte mener at livet starter ved befruktningen, og at det befruktede egget skal vernes om og ha den samme moralske statusen som fødte mennesker. Det å forske på befruktede egg slik at de ikke får utviklet seg til fødte mennesker vil da stå likeverdig med å ta et menneske liv. Enkelte har igjen et helt motsatt syn på befruktede egg. De mener det befruktede egget ikke har noe mer verdi enn en helt vanlig kroppscelle, og at det derfor kan forskes på uten at det gir moralske problemer. Men det er bare noen få som står for dette synspunktet fullt ut. Likevel er flertallet i den norske bioteknologinemda for å tillate terapeutisk kloning og med det endre bioteknologiloven. De etiske problemstillingene henger også nøye sammen med at den metoden som brukes er den samme som man bruker dersom man skal klone et helt menneske (reproduktiv kloning). Den eneste forskjellen er om man bruker det befruktede egget til å lage en stamcelle eller om man setter det inn i livmoren igjen, slik at klonen bæres frem til fødselen. I tillegg er det mange som mener at behandling av pasienter ved terapeutisk kloning vil forandre vårt syn på mennesket og kulturen vår fordi vi da aksepterer å skape mennesker som et middel, i stedet for å skape et menneske ved hensikten av å få et enestående individ. Enkelte filosofer mener også at vi bryter med den grunnleggende respekten for menneskelivet ved å bruke menneskeceller til forskning. Enkelte er igjen motstandere av denne teorien, hvor de mener at vi ikke skaper liv med terapeutisk kloning, men heller tar et utgangspunkt i celler og kombinerer dem på bestemte måter. Dersom vi godtar terapeutisk kloning, kan dette bli første skritt mot godkjennelsen av reproduktiv kloning. Som vi ser, er spørsmålet om terapeutisk kloning et stort diskusjonstema innen den biomedisinske forskning. Behandling med stamceller bryter på mange områder med etikken, men det er ikke i tvil om at denne metoden kan helbrede lidende sykdommer til et menneske. Metoden vil kunne behandle store folkesykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og Alzheimers. Likevel vet vi ikke hvilke konsekvenser disse metodene vil ha for oss i fremtiden, og hva det vil gjøre med vårt syn på menneskeverdet. Her går gruppen mye grundigere til verks og forsøker å begrunne alle påstandene med relevante argument. Disse to eksemplene viser at med konstruktive tilbakemeldinger og tid til å jobbe med egen tekst, kan elevene både uttrykke seg mer faglig presist og argumenterende. Eksemplene viser at den prosessorienterte skriveformen som oppgaven her legger opp til, gir elevene et fokus på det faktiske innholdet i fagstoffet noe som forhåpentligvis medfører læring på et høyere nivå. Når det gjelder prosjektet i sin helhet kan det nok gjentas med noen endringer. Den muntlige delen var ment som et hjelpemiddel for elevene i veiledningen. Her ser jeg at tilbakemeldingene kunne vært mer spisset slik at de tok med seg mer av de i andreutkastet.. Mer tid til skriving og veiledning i

6 stedet kunne nok derfor vært en løsning om kun det skriftlige var målet. Likevel tror jeg den muntlige presentasjonen utgjorde et viktig delmål og bidro til at hele gruppen måtte jobbe underveis. Det at elevene jobber i grupper setter også som nevnt en del begrensninger på muligheten til individuell vurdering. En naturlig utvikling av skrivearbeidet blir derfor å gjennomføre individuelle oppgaver med de samme rammene. Dette medfører mye tidkrevende rettearbeid som kanskje vil virke avskrekkende i forhold til å starte slike arbeid. Det må likevel være et mål at dette på sikt vil lette arbeidsbyrden med retting ved at elevene er mer klar over hva som kreves av teksten deres. Da er det også verdt å bemerke at det vil være ytterst viktig at det jobbes godt med rammer og vurderingskriterier for oppgaven på forhånd.

7 Vedlegg Vurderingskriterier: basert på kjennetegn på måloppnåelse fra Naturfagssenteret (2012). Høy grad av måloppnåelse (Karakteren 5-6) Middels grad av måloppnåelse (Karakteren 3-4) Lav grad av måloppnåelse (Karakteren 1-2) Viser solide fagkunnskaper med ubetydelige feil eller mangler, og forklarer relevante sammenhenger. Har gode analytiske ferdigheter og tenker selvstendig, kreativt og kritisk. Fremstillingen er klar og presis med korrekt og relevant bruk av faglige begreper og uttrykksformer. Gjør godt rede for og argumenterer godt for egne resonnementer. Kan samle inn, bearbeide og tolke data og resultater fra forsøk uten vesentlige feil og mangler. Forklarer selvstendig sammenhenger mellom forsøk og teori og trekker holdbare konklusjoner basert på riktig tolking av resultater. Kan vurdere et forsøks styrker og svakheter, og kommer med realistiske forslag til forbedringer. Viser gode fagkunnskaper men har noen feil og mangler, forklarer noen grad relevante sammenhenger. Kan i noen grad anvende kunnskapen selvstendig, og anvende den utover det rutinemessige. Fremstillingen er grei å forstå men det er noen feil og mangler i bruken av faglige begreper og uttrykksformer. Kan til en viss grad gjennomføre og argumenterer for egne resonnementer. Kan samle inn data, og kan med litt veiledning bearbeide og tolke data og resultater. Forklarer i noen grad selvstendig sammenhenger mellom forsøk og teori og trekker delvis holdbare konklusjoner. Kan vurdere noen av styrkene og svakhetene til et forsøk. Foreslår enkle og åpenbare forbedringer. Viser fragmenter av fagkunnskap, men med vesentlige feil og mangler, forklarer enkle sammenhenger. Anvender kunnskapen rutinemessig og med liten grad av selvstendighet. Fremstillingen er stort sett forståelig, men røper klare feil og misforståelser. Bruker få eller ingen faglige begreper og uttrykksformer. Gjennomfører enkle egne resonnementer. Kan med en del veiledning samle inn enkle data og bearbeide resultatene. Ser enkle sammenhenger mellom forsøk og teori. Kan vurdere om et forsøk var mislykket. Foreslår enkle og åpenbare forbedringer.

8 Eksempel på elevtekst Stamceller Innledning Hver dag hører vi om nye, spektakulære måter å helbrede mennesker på. Stamceller er et ord som ofte nevnes i denne sammenhengen. Det er tydelig at forskerne er optimistiske rundt teknologi som innebærer stamceller. Vi har valgt problemstillingen hva er stamceller, og hva er mulighetene og utfordringene rundt stamcellebruk. Denne problemstillingen valgte vi fordi vi tror stamceller er en viktig del av den bioteknologiske framtiden, og vi mener derfor at det er viktig for oss å lære mer om dette temaet. Merknad [kridy5]: Selve problemstillingen her er klar nok, men kunne blitt gjort mer relevant ved å bruke et reelt eksempel som utgangspunkt. Hva er stamceller? Innenfor forskning hører man ofte ordet stamceller, men hva er egentlig stamceller? Hele tiden dør det flere tusen celler i kroppen vår. I friske kropper vil disse bli erstattet med nye celler med en gang. De cellene som produserer de nye cellene heter stamceller. Stamceller er uspesialiserte celler som har evnen til å utvikle seg til spesialiserte celler i menneskekroppen, f.eks. blod-, hud-, tarm-, muskel- og nerveceller. Tilsammen finnes det om lag 200 ulike celletyper i menneskekroppen. Hovedoppgaven til stamceller er å reparere skader og vedlikeholde vev i kroppen. Uten stamceller hadde kroppen blitt brutt ned relativt fort. Merknad [kridy6]: Det kommer klart frem hva dette avsnittet handler om, og det både beskrives og problematiseres. Hvor heldig det er med spørsmål i underoverskriftene avhenger hva slags leser de har tenkt å nå med teksten sin. Dette kan avklares på forhånd. Siden det finnes stamceller i alle stadier i menneskets utvikling og vev, lurer du kanskje på hvorfor kroppen ikke kan reparere alle slags skader selv? Selv om stamcellene har evnen til å utvikle seg til spesialiserte celler er det ikke alle stamceller som kan spesialisere seg til hvilken som helst spesialisert celle, fordi det finnes flere forskjellige typer stamceller. I menneskekroppen har vi stamceller som kalles multipotente stamceller, disse kan bare utvikle seg til ett bestemt antall spesialiserte celler. En annen type stamcelle er pluripotente stamceller som finnes i blastocyster (stadiet mellom befruktet egg og foster) og i kjønnsorganet til et foster, disse typer stamceller kan utvikles til alle typer spesialiserte stamceller. Stamcellene deler seg bare i gjennomsnitt en gang i måneden, i motsetning til vanlige celler. De deler seg så sjeldent fordi vi ikke har like stort behov for stamcellene, fordi de har lenger varighet. Stamcellene kan dele seg til å bli to nye stamceller eller en stamcelle og en «vanlig» celle. En «vanlig» celle vil si en celle som ikke har evig liv. Disse «vanlige» cellene kan igjen dele seg og bli til flere tusen. På denne måten kan en stamcelle være opphavet til ekstremt mange «vanlige» stamceller. Hvor finner vi stamceller? I menneskekroppen kan man finne stamceller overalt hvor det dannes nye celler, men stamcellene kan ha ulike egenskaper avhengig av hvor i kroppen de kommer fra. Når man skal forske på stamceller tar man som oftest stamcellene fra vev i voksne mennesker, aborterte fostre, navlestrengsblod eller blastocyster. Menneskekroppen er født med stamceller som kalles multipotente stamceller, disse kan danne grunnlaget for andre eller mer spesialiserte celler. Disse kan da bare blir til et begrenset antall celler. Man kan også lage pluripotente (pluri, altså fra plural= flere) fra vanlige celler i en voksen kropp. Siden disse ikke er naturlig laget kalles de induserte pluripotente stamceller. Disse kan utvikle seg til alle forskjellige typer celler. Merknad [kridy7]: I dette avsnittet blir det mange faguttrykk og oppramsing av diverse typer stamceller. Her hadde det passet med en konkret eksempel på en behandlingsform med stamceller, for så å liste opp og relatere dette til andre typer. Det kommer likevel klart frem hva som skiller de ulike typene.

9 Man kan også hente ut stamceller fra navlestrengsblod. Når man er gravid inneholder morkaken og navlestrengen mye blod med høy konsentrasjon av stamceller. Disse blir brukt til å kurere kreft hos barn, men man kan også bruke beinmarg fra voksne personer. Dette er fordi stamcellene i navlestrengsblodet er like de som finnes i beinmarg hos fødte mennesker. Navlestrengsblodet er også nyttig for barn som ikke har fått noen beinmargsdonor. En blastocyst finner vi i stadiet mellom en befruktet eggceller og et foster, denne perioden kalles embryoperioden. Blastocysten ser ut som en hul ball, og inne i blastocysten finner man de stamcellene som til slutt vil lage det nye individet. Disse stamcellene er pluripotente, så de kan bli til de 200 forskjellige celletypene i kroppen. Om man framstiller en befruktet eggcelle i et laboratorium ved prøverørsbefruktning kan man bruke dette som en kilde til stamceller, dette innebærer da at man ødelegger et mulig foster og liv. Man kan også ta stamceller fra aborterte fostre. Disse fostrene har de samme stamcellene som blastocyster og stamceller i fødte individer. Stamceller i dag og i framtiden For øyeblikket er det mye forskning for å forstå hvordan kroppen lager de forskjellige celletypene. Dataen og kunnskapen vi får ut fra dette er nye og bedre måter å bruke stamceller til å reparere skader eller til testing av nye legemidler. I dag har vi kunnskap til å kurere mange alvorlige sykdommer ved bruk av stamceller. Ved ny forskning håpes det at enda flere sykdommer kan behandles på denne måten. Eksempler på disse sykdommene er Parkinsons syndrom, hjerteinfarkt, Alzheimers syndrom og type en diabetes. Dessverre kan det se ut som om det kan ta flere år før det blir utviklet slike behandlinger. Det jobbes blant annet med ideer om å sprøyte stamceller inn i et sykt organ som et svakt hjerte. Ved å gjøre dette håper forskere på at cellene kan hjelpe til å opprettholde organets funksjoner. Andre ideer er å bruke stamcellene til å lage helt nye organer. Dette er et alternativ for de som ikke kan vente på organtransplanteter eller at det er mangel på det organet som trengs. Merknad [kridy8]: Dette kan nok tas opp igjen i den etiske diskusjonen under. Merknad [kridy9]: Hva må gjøres med stamcellene først og hvordan? I dag er beinmargstransplantasjon den mest kjente og vanligste behandlingsformen hvor man bruker stamceller. Dette skjer ved at leger tar ut stamceller fra pasientens egen beinmarg, og disse oppbevares trygt i en fryser. Deretter blir pasienten utsatt for en kraftig behandling, enten ved hjelp av strålebehandling eller legemidler, som dreper kreftcellene. Stamcellene som ble tatt ut, blir satt inn igjen slik at de kan produsere friske celler. Man tar ut stamcellene før behandlingen fordi stamcellene som produserer de friske cellene ville ha dødd under behandlingen. Muligheter og utfordringer ved bruk av stamceller Forskning og bruk av stamceller kan gi oss utrolige muligheter når det kommer til behandling av mennesker. Stamcellebruk kan helbrede de mest alvorlige og kroniske sykdommene, og kan også «produsere» friske organer. Celleterapi kan kort sagt gi tilbake menneskers liv og forhindre manges død, og dette gjør at stamcelleforskning er en uvurderlig ressurs. Bruk av stamceller kan også i utgangspunktet utføres uten å skade andre eller naturen rundt oss. I teorien kan vi ta stamceller fra vev i voksne mennesker uten at det skader noen. Merknad [kridy10]: Hører vel sammen med avsnittet over? Synes videre gruppa drøfter godt ved å forsøke å få frem flere argumenter for hvordan dette kan være til nytte, men også problematiske sider. Dessverre finnes det også flere betenkelige sider rundt stamcellebruk. Hvis man setter inn uspesialiserte stamceller i menneskekroppen kan det oppstå store problemer. Forskning viser at

10 innsetting av slike typer stamceller vil føre til at de etter hvert begynne å dele seg ukontrollert og dermed føre til utvikling av kreft. Hvis man skal differensiere stamceller, det vil si påvirke dem til å produsere en bestemt type celle, og sette dem inn i et menneske, må man være svært forsiktig slik at ingen udifferensierte stamceller følger med. En annen betenkelig side ved stamceller bruk er at man ofte henter stamceller fra navlestrengsblod, og dette kan føre til at barn blir produsert bare fordi man skal kunne bruke blodet i navlestrengen deres ved fødselen. Hvis et barn trenger stamcelletransplantasjon og ingen familiemedlemmer kan være donor, kan man bruke navlestrengsblod fra et nyfødt søsken. Dette kan føre til at familier velger å få et barn til bare for å helbrede det syke de allerede har. Slike «reservedelsbarn» vil kunne føle seg uønsket, som om de bare ble født for å hjelpe noen andre. En annen problematisk ting ved bruk av stamceller fra navlestrengsblod, er at man trenger blod fra minst fire navlestrenger for å behandle én voksen, og navlestrengsblodet har svært kort holdbarhet. Dette kan føre med seg mange tekniske utfordringer. I dag forskes det også på stamceller i befruktede egg. Disse eggene er de som blir «til overs» ved prøverørsbefruktning. Det kan diskuteres om det er etisk riktig å bruke slike befruktede egg, som kunne ha gitt opphav til et individ og utviklet seg til et barn, til stamcelleforskning. Denne bruken kan jo redde mange menneskeliv, men den tar også fra sjansen til det befruktede egget til å utvikle seg til et menneske. Man kan spørre seg om det behandlingen av voksne mennesker er viktigere enn å la være å forske på, og ødelegge, befruktede egg. Vi på gruppa er enige om at stamcellebruk er en viktig del av framtiden. Samtidig er vi beviste på det at vi enda kanskje ikke vet alle konsekvensene rundt denne teknologien, og vi syns det er viktig at stamcellebruk blir regulert av lover og restriksjoner slik at de etiske utfordringene rundt bruken blir minst mulige. Vi stiller oss derfor positive til stamcellebruk, så lenge det blir utført på en kontrollert måte som ikke skader mennesker eller naturen rundt oss. Konklusjon Etter å ha arbeidet med dette temaet har vi blitt imponert over de utrolige mulighetene man har ved stamcellebruk. Mye av det forskerne holder på med, som å lage nye, friske organer høres nesten umulig ut. Stamcellebruk er definitivt noe vi mener burde satses mer på i framtiden. Likevel har vi også funnet ut at det er mange betenkelige sider ved stamcellebruk, og vi mener derfor også at det er viktig å ta hensyn til etiske spørsmål rundt bruk av disse cellene. Kilder: Kosmos naturfagsbok- (Heskestad, Lerstad og Liebich 2009, s ) (Lastet ned ) (Lastet ned ) (Lastet ned ) (Lastet ned )

11 (Lastet ned ) (Lastet ned )

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Naturfag 10 16-17 Karsten Grytnes Læreverk: Eureka 10 Opplysninger om organisering av eksamen Vi kan komme opp til muntlig eksamen våren 2017.

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12)

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim (s. 16) Essay: Om å være

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene?

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim Essay: Om å være den du er av Thorvald

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

N a t u r f a g. Eureka! 10

N a t u r f a g. Eureka! 10 H A L V Å R S P L A N 10. trinn, M y k l e b u s t b a r n e - o g u n g d o m s s k u l e - 2016/2017. Laga av: Alvhild Nordal, Endra august 2016 av Per-Magne Sørdal. FAG / LÆRE- N a t u r f a g Eureka!

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN Fagnavn: Matematikk MAT1105 Eksamensdato: Onsdag 15. juni 2017 Faglærer: Geir Granberg Informasjon om muntlig eksamen i matematikk (MAT1105) Forberedelsestid Tillatte

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9 Lokal læreplan i Lærebok: Antall uker 4 lys, syn og farge skoleåret) -gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Læringsmål Lære hva lys og farge er Lære hvordan synet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Modul nr. 1786 Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Tilknyttet rom: Newton Larvik 1786 Newton håndbok - Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C 2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m.

Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m. Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 02/01003 HRA/MARS 632.22/02/08 10.04.02 Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m. Bioteknologinemnda takker for brev av 31.01.02,

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Naturfag 8. steg

Naturfag 8. steg Naturfag 8. steg 2016-2017 MÅL FOR FAGET: Sjå læreplan, mål for opplæringa etter 10. årssteg METODAR/ARBEIDSMÅTAR: Tavleundervisning Forsøk på lab og i klasserom Ekskursjonar Diskusjonar Munnlege framføringar,

Detaljer

Læreplanmål 10. klasse og Vg1

Læreplanmål 10. klasse og Vg1 Læreplanmål 10. klasse og Vg1 Overordnede læremål - impuls: Utdrag fra læreplanverket i naturfag: Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer,

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Norsklærerens rolle i kollegasamarbeid om skriving som grf erfaringer fra Nadderudprosjektet. NOLES 2.2.2012 Frøydis Hertzberg, ILS/UiO

Norsklærerens rolle i kollegasamarbeid om skriving som grf erfaringer fra Nadderudprosjektet. NOLES 2.2.2012 Frøydis Hertzberg, ILS/UiO Norsklærerens rolle i kollegasamarbeid om skriving som grf erfaringer fra Nadderudprosjektet NOLES 2.2.2012 Frøydis Hertzberg, ILS/UiO 1 Skolen og prosjektet: Middels stor skole, 9 % minoritetsspråklige

Detaljer

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M. Melding Side l av 1 Hermansen John Terje Fra: Postmottak HOD Sendt: 3. juli 2006 13:16 Til: Hermansen John Terje Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER I MATEMATIKK

VURDERINGSKRITERIER I MATEMATIKK VURDERINGSKRITERIER I MATEMATIKK Elever som får denne karakteren 6 - viser svært omfattende kunnskaper og har stor evne til å anvende og formidle kunnskap med og uten bruk av hjelpemidler - har bred oversikt

Detaljer

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Heidi Angelsen Faget har 3 timer pr. uke Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Kollokvie. «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium

Kollokvie. «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium Kollokvie «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium Et godt resultat for en privatist krever knallhardt arbeid. Det er du som lærer, men frem mot en eksamen kan en kollokviegruppe være nyttig. Du

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer