Regler for muntlig eksamen

Transkript

1 Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48 timer før eksamen skal eleven få vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i. 24 timer før eksamen begynner forberedelsedelen for elevene. Eleven skal få utdelt et tema eller en problemstilling. Ut fra det skal elevene forberede en presentasjon, som han eller hun presenterer under eksamen. Eleven skal ikke få vite hvilke spørsmål og problemstillinger han eller hun skal få på eksamensdagen. Forberedelsedelen er en obligatorisk skoledag, og elevene har rett på et pedagogisk tilbud fra skolen. Det betyr at eleven skal være på skolen og ha tilgang til en lærer. Det trenger ikke være faglæreren til eleven. Forberedelsen skal hjelpe elevene til å se sammenhengen mellom temaet eller problemstillingen for eksamen og læreplanen. Under eksamen skal elevene presentere temaet som hun eller han har arbeidet med i forberedelsesdelen. Presentasjonen bør ikke utgjøre mer enn 1/3 av eksamenstiden, og skal fungere som et utgangspunkt for videre samtale slik at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i faget. I tillegg til elevens presentasjon, skal eksamineringen bestå av spørsmål og/eller samtale knyttet til det temaet eleven har presentert. Det er viktig at sensorene stiller spørsmål som gjør at eleven får mulighet til å vise sin kompetanse i faget. Sensorene skal lete etter elevenes kompetanse, og ikke den kompetansen de ikke har. Eleven skal ikke få vite hvilke spørsmål og problemstillinger som vil være gjenstand for samtale under eksamineringen. Eksamineringen skal gi elevene mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. En eksamen som bare prøver noen kompetansemål, vil være i strid med dette. Det er derfor avgjørende av skolene/faglærerne utarbeider gode temaer/problemstillinger som er egnet til å prøve elevene i så stor del av faget som mulig. Dette har også konsekvenser for formuleringen av tema/problemstilling til forberedelsesdelen og de spørsmålene som stilles under selve eksamineringen. På neste side har vi laget noen forslag til brede temaer som går på tvers av hovedområdene i faget. Et annet alternativ kan være å gi læreplanmålene fra del 1 sammen med hver av de andre fire delene. H. Aschehoug & Co. Side 1

2 Tema 1: Teknologi, sosialisering og media i dagens samfunn 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være årsakene til at noen blir kriminelle? 4. Hva kjennetegner skolen din som et sosialt system, og hva er årsakene til at det består? 5. Lag deg din egen problemstilling innenfor dette temaet. - definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer - sammenlikne sosialisering i primær- og sekundærgrupper og reflektere over sosialisering som en livslang prosess - drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen - analysere skolen som sosialt system og diskutere tiltak for økt elevmedvirkning - gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene - gjøre rede for årsaker til utviklingen av kunnskaps- og informasjons og diskutere - definere begrepet sosialt system, gi eksempler på struktur og funksjon i sosiale systemer og gjøre rede for forutsetninger for at sosiale systemer skal kunne bestå - diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over s reaksjoner på sosiale avvik - gjøre rede for tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi og bruke dem til å forklare sosiale sammenhenger - definere begrepet sosial atferd og sammenlikne teorier som forklarer sosial atferd H. Aschehoug & Co. Side 2

3 Tema 2: Kulturelle variasjoner, religion og sosialisering 1. Hva er likheter og forskjeller mellom Naskapiindianerne og Kung-sanfolket? 2. På hvilken måte påvirkes sosialiseringsprosessen av religion og kultur? 3. Hvilke muligheter og utfordringer finnes i det flerkulturelle i Norge? Finn passende case. 4. Drøft ekteskapets funksjoner i ulike kulturer 5. Hva slags funksjon kan religion ha i dagens samfunn 6. Lag din egen problemstilling innenfor dette temaet. - definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer - sammenlikne sosialisering i primær- og sekundærgrupper og reflektere over sosialisering som en livslang prosess - gjøre rede for ulike betydninger av begrepet kultur og reflektere over meningsinnholdet i uttrykk som «norsk kultur» - bruke samfunnsvitenskapelige tenkemåter til å sammenlikne kulturer - analysere årsaker til kulturforskjeller og identifisere faktorer som gjør at kulturer er stabile eller endrer seg - forklare forskjellen på begrepene egosentrisk og etnosentrisk, bruke begrepene til å analysere årsaker til konflikter mellom individer og mellom grupper og diskutere løsninger på konfliktene - gjøre rede for familie- og slektskapsordninger og drøfte ekteskapets funksjoner i ulike kulturer - gjøre rede for tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi og bruke dem til å forklare sosiale sammenhenger - gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser med utgangspunkt i egne spørsmål og presentere resultatene - gjøre rede for årsaker til utviklingen av kunnskaps- og informasjons og diskutere - sammenlikne produksjon i ulike kulturer og tidsepoker - gi eksempler på psykologiske behov som religion kan tilfredsstille, gjøre rede for religioners kulturelle funksjoner og reflektere over den rollen religion og etikk har som normkilde i moderne samfunn H. Aschehoug & Co. Side 3

4 Tema 3: Arbeid, produksjon og fordeling 1. Hvordan kan organisasjonsteorier beskrive arbeidsmiljøet på skolen din? 2. Hva ligger i begrepet internasjonal arbeidsdeling og hvilke konsekvenser har dette for produksjon og samfunnsendringer? 3. Hvordan er godet arbeid fordelt i Norge, og hvordan kan denne fordelingen forklares? 4. Velg din egen problemstilling innenfor dette temaet. - sammenlikne produksjon i ulike kulturer og tidsepoker - diskutere arbeidets funksjoner i og forklare hvordan arbeid kan tilfredsstille sentrale menneskelige behov - gjøre rede for organisasjonsteorier og bruke teoriene til å vurdere kjennetegn ved et godt arbeidsmiljø - gjøre rede for årsaker til utviklingen av kunnskaps- og informasjons og diskutere - forklare begrepet internasjonal arbeidsdeling og drøfte sammenhenger mellom produksjon og samfunnsendring i et globalt perspektiv - gjøre rede for prinsipper for fordeling av goder og diskutere hvordan prinsippene henger sammen med maktforhold i - finne fram til, bearbeide og presentere informasjon om fordelingen av goder i Norge - gjengi og bruke teorier om lagdeling og klasser for å forklare sosial ulikhet - definere begrepet sosial mobilitet, gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet og drøfte konsekvenser av høy og lav mobilitet - gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene. - analysere årsaker til kulturforskjeller og identifisere faktorer som gjør at kulturer er stabile eller endrer seg H. Aschehoug & Co. Side 4

5 Tema 4: Makt, arbeid og fordeling av goder i ulike samfunn 1. Hvordan er god helse fordelt i Norge og hva kan denne fordelingen skyldes? 2. Hva er arbeid og hvilke funksjoner kan arbeid ha i ulike samfunn? 3. Hvordan kan hva som er en rettferdig fordeling av goder skille ideologier fra hverandre? 4. Hva kan forklare «drop-outs» i det norske utdanningssystemet? 5. Hva er forutsetningene for sosial mobilitet i Norge? 6. Lag din egen problemstilling innenfor det oppgitte temaet. - gjøre rede for prinsipper for fordeling av goder og diskutere hvordan prinsippene henger sammen med maktforhold i - forklare hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling - finne fram til, bearbeide og presentere informasjon om fordelingen av goder i Norge - gjengi og bruke teorier om lagdeling og klasser for å forklare sosial ulikhet - definere begrepet sosial mobilitet, gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet og drøfte konsekvenser av høy og lav mobilitet - definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer - gjøre rede for tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi og bruke dem til å forklare sosiale sammenhenger - definere begrepet sosial atferd og sammenlikne teorier som forklarer sosial atferd - sammenlikne sosialisering i primær- og sekundærgrupper og reflektere over sosialisering som en livslang prosess - gjøre rede for årsaker til utviklingen av kunnskaps- og informasjons og diskutere - diskutere arbeidets funksjoner i og forklare hvordan arbeid kan tilfredsstille sentrale menneskelige behov H. Aschehoug & Co. Side 5

6 Vurderingskriterier Karakternivå GOD Karakternivå 5 og 6: MIDDELS Karakternivå 3 og 4: SVAK Karakternivå 2: Kjennetegn på kompetanse Meget god eller svært god kompetanse i faget Nokså god eller god kompetanse i faget Lav kompetanse i faget Fagterminologi og begreper Eleven bruker fagbegreper og teori gjennomgående og korrekt. Eleven bruker noen fagbegreper og teori Eleven bruker av og til noen relevante begreper i faget. Kunnskap, analyse og refleksjon i forhold til sentrale tema Eleven - har svært god oversikt over innholdet i de sentrale temaene. - kan anvende fagstoffet, teori og begreper på en selvstendig og reflektert måte, gjerne på tvers av læreplanmål Eleven - har god kjennskap til innholdet i de sentrale temaene - kan anvende fagstoffet, teori og begreper på en relevant måte Eleven - har delvis kjennskap til innholdet i de sentrale temaene - kan delvis anvende fagstoffet, teori og begreper på en relevant måte - viser svært god evne til å drøfte og vurdere ulike problemstillinger - viser evne til å drøfte og vurdere ulike problemstillinger Framstilling Elevens fremstilling er gjennomarbeidet og svært godt strukturert Elevens fremstilling er gjennomarbeidet og oversiktlig Eleven har en viss struktur på framstillingen Aktiv og god kildebruk Eleven viser til kilder underveis og tilslutt i presentasjonen Eleven har en kildeliste H. Aschehoug & Co. Side 6