Den komplette DNA sekvens fra en organisme.
|
|
- Sondre Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Definisjoner: Hva er et genom? Den komplette DNA sekvens fra en organisme. Den komplette samlingen av gener som koder for alle proteiner, pluss ribosomalt RNA, trna, snrna (involvert i mrna spleising) m.m. I tillegg inkluderes regulatorisk DNA samt intergenisk DNA (DNA som ligger mellom gener). Proteom. Det komplette sett av proteiner kodet i fra et genom. Proteomics. Studier av proteiner uttrykk fra et genom. Transkriptom. Det komplette sett av RNA som blir transkribert i fra et genom. Eukromatin. De gen rike områdene i fra et genom.
2 Heterokromatin. Kompakte, gen fattige områder av et genom. BAC. Bacterial Artificial Chromosome. Et kunstig bakterielt kromosom som benyttes som kloningsvektor. EST. Expressed sequence tag. En kort DNA sekvens som kommer i fra et mrna. mrna blir revers transkribert til cdna og deretter sekvensert. Prokaryot. Enkeltcellet organisme uten cellekjerne og med enkel intern struktur. Eukaryot. En organisme (enkeltcellet / multicellulær) som har en kompleks intern struktur inkludert en celle kjerne. Protist. Eukaryoter som ikke kan grupperes under planter, dyr eller sopp/gjær. Ortholog. Gen som forblir uforandret også etter en arts dannelse, (ikke duplisert gen). Har vanligvis samme lokus i beslektede organismer. Paralog. Et gen som har oppstått som følge av en gen duplikajon.
3 Hvordan er slektskapet mellom levende organismer? Sammenligninger av ribosomal RNA og konserverte proteiner har vist at prokaryote organismer kan deles in i to hovedgrupper: bakterier og archaea bakterier. Levende organismer kan derfor deles inn i tre domener: Bakterier, Archaea og Eukaryoter. Archaea bakteriene kan videre sub-inndeles i Crenarchaeota og Euryarchaeota. En rekke av Archaea bakteriene er såkalte ekstremofile. Dvs. de lever under ekstreme betingelser, høy temperatur eller i omgivelser med høyt saltinnhold. Noen ekstreme halofile archaea bakterier har utviklet membrane proteiner, bakteriorhodopsiner, som fungerer som lys drevne proton pumper. (Fotosyntese som ikke er basert på klorofyll).
4 De tidligste eukaryote cellene oppsto sansynligvis som en hel celle fusjon / symbiose mellom en archaea bakterie og en eubakterie, ( milliarder år siden). Dette ga opphavet til en amitokondriell eukaryot celle. De mest primitive eukaryote organismene, archeaprotister som Giardia (Diplomonader) og trichomonader (Parabasalidea), mangler mitokondrier, nukleoli, peroxisomer, og har et relativt primitivt cytoskjellet. De beveger seg ved hjelp av flageller og flimmerhår. Slektskapet mellom de ulike gruppene av protister er fremdeles uklart men molekylær fylogeni begynner å gi noen svar. Amitokondrielle protister er de mest avvikende og peker seg ut som den gruppen som oppsto først. evolusjonært tre i fra Science 3. Nov. 2000
5 Hypotese: Opphavet til mitokondrielle eukaryoter. Amitokondrielle protister begynte å leve i symbiose med en alfa-proteo bakterie, endosymbiont teorien. Gener fra bakteriellt genom ble enten deletert eller overført til den eukaryote cellekjernen. En viktig konsekvens av denne symbiosen er at de tidlige eukaryote cellene, som mest sannsynlig var begrenset til en anaerob metabolisme, nå kunne foreta aerobisk respirasjon. Senere har enkelte protister som lever som animalske parasitter mistet mitokondriene og blitt sekundært amitokondrielle, for eksempel ulike mikrosporidia. Den alternative hypotesen er at enkelte amitokondrielle eukaryoter ikke fullstendig fusjonerte archaea og bakterie genomene. Dvs. mitokondrie genomet er restene i fra det bakterielle genomet etter at genene er overført til kjerne genomet eller at de har blitt deletert. Basert på ultrastrukturelle karaktertrekk er det mulig å identifisere rundt 60 typer av protister. Eksempel på en slik gruppe er stramenopilene. Den inkluderer bl. a. encellede alger (chrysofyter), flercellede alger (eks. brun alger) samt fritt levende protozoer (eks. ulike flagellater).
6 Sammenligning av komplette genom i fra eubakterier, archea bakterier og eukaryoter viser at eukaryote proteiner som inngår i prosesser som replikasjon av DNA, transkripsjon av mrna, translasjon samt organisering av endoplasmatisk retikulum er nærmere beslektet med proteiner fra archaea enn fra bakterier. Eukaryote proteiner som inngår i metabolisme, detoksifisering og regulering av ionebalanse er nærmere beslektet med bakterielle proteiner. Det finnes hundrevis av gener med ukjent funksjon hvor orthologe gener eksisterer i mennesker (animalia) og bakterier / archaea. Dvs. en kan fremdeles lære mye av funksjon av gener / proteiner ved å studere bakterier / archea bakterier.
7 Gruppen ( kingdom ) viridiplantae inkluderer ulike grønnalger samt høyere planter (landplanter). Viridiplantae ser ut til å ha oppstått som en endosymbiose mellom en cyanobakterie og en primitiv eukaryot med mitokondrier. Rester av denne symbiosen finner en i dag i kloroplastene og slektskapet mellom kloroplast proteiner og cyanobakterie proteiner er nært. En rekke av de opprinnelige kloroplast genene (cyanobakterie genene) er senere overført til kjernen. I Arabidopsis thaliana er 806 proteiner (av ~ 25,000 gener totalt) nært beslektet med proteiner en finner i cyanobakterier. ================================= Prasinophytes ======================== Chlorophyceae === ===== ======================== Trebouxiophyceae <<=== =========================== Ulvophyceae =============== Chlorokybales ====Streptophyta== ============ Klebsormidiales === ========= Zygnematales === ====== Charales === ===== Coleochaetales ====== Embryophytes (landplanter)
8 De mest primitive landplantene (embryofyta) er sannsynligvis levermosene (Marchantiofyta) og det er antatt at de har eksistert i over 480 millioner år. Vaskulære planter oppsto for ca. 420 millioner år siden. De første frøplanter oppsto for rundt 380 millioner år siden og blomster planter har kun eksistert i ca 200 millioner år. Monocots (en frøbladet) og dicots (to frøbladet) oppsto for ca millioner år siden.
9 Inndelingen av frøplanter basert på molekylære data. Eudicots kan videre sub-inndeles i to store familier, Asterids (f. eks. tomat) og Rosids (f. eks. Arabidopsis). Disse to gruppene oppsto for ca 90 millioner år siden.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
DetaljerPBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter
PBM 233 Mikrobiologi for farmasøyter Faglærer 2004: Per Arne Risøen Biologisk seksjon, ZEB Kap. 11 Mikrobiell evolusjon og systematikk Dateringer av fossiler viser at bakterier oppstod for ca. 3,6 milliarder
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerKapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering
Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium
DetaljerMedisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Den eukaryote cellen I Celler finnes i utallige varianter Prokaryote celler Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5
DetaljerDen eukaryote cellen I. Prokaryote celler
Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM Celler finnes i utallige varianter Den eukaryote cellen I Prokaryote celler deles inn i archaebakterier og eubakterier. De er relativt små (1-5 μm) og har en enkel
DetaljerLABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER MIKROORGANISMER FINNES OVERALT PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE
LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER 30. september og 2. oktober: MIKROORGANISMER FINNES OVERALT 7. oktober PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE PROKARYOTER MIKROORGANISMER
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI014 MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Ralph Kissen Tlf.: 41344134 (mobil) - Eksamensdato: 11. desember
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF2300 Grunnkurs i bioinformatikk Eksamensdag : Tirsdag 15. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : 13
DetaljerForeleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes
Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom 2143 Gi en innføring i noen
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet Celler
Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen
DetaljerArabidopsis thaliana, vårskrinneblom
Arabidopsis thaliana, vårskrinneblom Tilhører Brassicaceae familien og ligger under ordenen Capparales. Nært beslektede planter er f. eks. raps og kål. Arabidopsis thaliana har i flere år vært en av modell
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
DetaljerGENER, genregulering, og genfamilier
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning 21.11.11 Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU Gener Kromosom, kromatin og DNA Hva er et gen?
DetaljerKap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA
Kap 12. Det eukaryote kromosom En organelle for pakking og styring av DNA Oversikt over kapittel 12 Komponentene i et kromosom: DNA, histoner, og nonhiston proteiner Ett langt DNA molekyl og mange typer
DetaljerDikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer
Dikotom nøkkel til protister som er vanlige å finne i infusoriekulturer Alle illustrasjonene er tegnet av Silje Marie Kristiansen Skolelaboratoriet for biologi Gunvor Berge og Tone F Gregers Mai 2017 Dikotom
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi KSAMNSOPPGAV I BI1001 CLL- OG MOLKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 97608994 ksamensdato: 4. juni 2010 ksamenstid:
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerOppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL
Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL Foto: Terje Heiestad Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Varighet: 90 minutter Maksimal poengsum: 30 Oppgavesettet er på 12 sider og består av 30 flervalgsoppgaver Hver oppgave
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerExamination paper for Bi2014 Molecular Biology
Department of Biology Examination paper for Bi2014 Molecular Biology Academic contact during examination: Professor Atle M. Bones Phone: 91897237 (73598692) Examination date/eksamensdag: 7. December 2016
DetaljerProteiner og aminosyrer
Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er
DetaljerKapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:
Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.
DetaljerFrå DNA til Protein. Medisin stadium IA, 9. september Astrid Lægreid
Frå DNA til Protein Medisin stadium IA, 9. september 2016 Astrid Lægreid http://www.doegenomes.org/ Celler inneheld DNA arvematerialet i dei fleste levande system Genomet er organismen sitt komplette sett
DetaljerZebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik
Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Mann versus fish Zebrafish is an important model for human development and disease. Most human organ system can be study on a cellular
DetaljerRepetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8
Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese
DetaljerOversikt over kap.10. Kap 10. Rekonstruksjon av Genomet. Splitt og overvinn strategien imøtekommer de fleste utfordringer
Kap 10. Rekonstruksjon av Genomet Gjennom genetisk og molekylær analyse Oversikt over kap.10 Utfordringer og strategier ved genomanalyse Genomstørrelse Egenskaper må også analyseres Problemer med DNA polymorfismer
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerFlervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
DetaljerEt virus assosiert med HSMB er kartlagt. Del 2: Metodikk og potensiale. Torstein Tengs
Et virus assosiert med HSMB er kartlagt. Del 2: Metodikk og potensiale Torstein Tengs Ukjente patogener I alle systemer finnes det sykdommer hvor man mistenker et infektiøst agens, men hvor dette ikke
DetaljerCellular Energetics- Kap. 16
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerFYS3710 Molekylærbiologi
1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.
DetaljerBakterier Peddiococcus Lactobacillus
1 2 3 Alt levende består av celler. Celler har alltid en membran og/eller vegg og indre organer med ulike funksjoner. Eukaryote celler (sopp, planter og dyr) inneholder også en cellekjerne som inneholder
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerEksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014
Detaljer2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori dsrna-duplekset har en lengde fra 8 basepar (bp) ti 30 bp.
1 Patentkrav 1. Fremgangsmåte for å endre et mål-dna, der fremgangsmåten omfatter å bringe mål-dna-et i kontakt med et kompleks omfattende: (a) et Cas9-polypeptid og (b) et enkeltmolekyl-rna som er målrettet
Detaljer1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:
1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
Detaljer... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran
2 Celler 35 Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. Lysosomer Lysosomer er organeller i dyreceller og i celler hos en del protister
DetaljerKarakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)
Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerKokeboka, oppskriften og kirsebærpaien
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerHva er syntetisk liv? Svein Valla Institutt for bioteknologi NTNU
Hva er syntetisk liv? Svein Valla Institutt for bioteknologi NTNU Syntetisk liv, ifølge Wikipedia: The creation of synthetic life is a goal of scientists working in the fields of synthetic biology or exploring
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 25. mai
DetaljerINF280 Søking og maskinlæring
INF280 Søking og maskinlæring Foreleser: Eivind Coward, kontor 5. etg. Datablokken. coward@ii.uib.no Gruppeleder: Harald Barsnes Forelesninger: tirsdag og fredag 12 14 rom 2104 Øvinger: fredag 10 12 rom
DetaljerEKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Fag/ Emnekode: BI1001 Dato: Kandidatnr.: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Institutt for Biologi EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Ansvarlig kontakt ved eksamen: Berit Johansen Phone:
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerD. Klaveness 30. august 2001
Mikroalger i vitenskapelig perspektiv. Dag Klaveness Dag Klaveness er professor ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han arbeider med eukaryote mikroorganismer: deres betydning i de akvatiske
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
DetaljerDyreceller. - oppbygning. - celleånding
Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller
DetaljerBINGO - Kapittel 2. Nervecelle (Fig. side 42) De første organismene på jorda (Bakterier)
BINGO - Kapittel 2 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 2 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerMennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan
DetaljerOrganismer med strekkoder artsbestemming med DNA-sekvenser
Torbjørn Ekrem og Bjarte H. Jordal Organismer med strekkoder artsbestemming med DNA-sekvenser Tenk deg at du er på tur i skogen, kanskje med en skoleklasse på slep, og finner en plante eller et dyr som
DetaljerCELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1
CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 HVA SKAL VI LÆRE? Forskjell på levende og døde organismer Hvordan får levende organismer energi? Hva er arv? Å arve egenskaper CELLEN - LIVETS BYGGESTEIN Alt levende består
DetaljerUNIVERSITETET I AGDER
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 31. mai
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerOversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.
Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerBrystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?
Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Anne-Lise Børresen-Dale Seksjon for Genetikk Institutt for Kreftforskning Oslo Unversitets sykehus, Radiumhospitalet NFR Brystkreft er en meget kompleks sykdom
DetaljerBI Celle- og molekylærbiologi
BI1001 1 Celle- og molekylærbiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering Startside Dokument Automatisk poengsum 1 1a Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1c Skriveoppgave Manuell
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerEr forskningsmålene nådd innen delprogram A - med spesielt fokus på plankton?
Er forskningsmålene nådd innen delprogram A - med spesielt fokus på plankton? Bente Edvardsen Universitetet i Oslo, Biologisk institutt Avslutningskonferanse MARE 12-13 oktober 2005 Mål med delprogram
DetaljerBiologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng
Biologi grunnkurs Halvårsenhet - 30 studiepoeng Biologi 1-1A er et grunnkurs i biologi. Faglig og didaktisk er kurset tilrettelagt for undervisning i biologi på barnetrinnet. Studiet dekker sentrale emne
DetaljerFlervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter
Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerFlervalgsoppgaver: fotosyntese
Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerStatus i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna
Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi Norwegian University of Science and Technology Department of Biology EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 Celle og molekylærbiologi - Faglig kontakt
DetaljerKan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:
DetaljerFlervalgsoppgaver: Arvestoffet
Flervalgsoppgaver - Arvestoffet ver oppgave har ett riktig svaralternativ Arvestoffet 1 va er komponentene i et DNA-nukleotid? A) et par komplementære baser B) en dobbelthelix som holdes sammen av hydrogenbindinger
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har
DetaljerMolekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer
Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer Svein-Ole Mikalsen Náttúruvísindadeildin Megindeildin fyri náttúru- og heilsuvísindi Fróðskaparsetur Føroya Botanikk Zoologi Genetikk Mikrobiologi
DetaljerPlan. Pensum i bioinformatikk. Hva er bioinformatikk?
Bioinformatikk - et interessant forskningsfelt for statistikere? Mette Langaas Hva er bioinformatikk? Plan Bakgrunn i biologi (gen, genom). Forskningsområder innen bioinformatikk. Funksjonell genomikk:
DetaljerExamination paper for Bi2014 Molecular Biology
Department of Biology Examination paper for Bi2014 Molecular Biology Academic contact during examination: Professor Atle M. Bones Phone: (+47-)91897237 Examination date/eksamensdag: 8. December 2017 Examination
DetaljerREGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER
REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER av Frank Skorpen, IKM, DMF, NTNU FORELESNING April 2001 Cellebiologi - Hovedfag 1 REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER Det er flere nøkkel-mekanismer
DetaljerHvor er genene? Gensøk-algoritmer. Gener i prokaryoter. Genenes anatomi (prokaryoter) Forelesning INF3350/4350 5. sept 2007
Gensøk-algoritmer Hvor er genene? Forelesning INF330/430. sept 2007 Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for Informatikk, UiO En viktig del av kartleggingen av et genom er å finne
Detaljer