Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen."

Transkript

1 TERMINTEST stadium 1A kull i UVA1 fra til Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. Spørsmål nr. 1 De viktigste energikildene i kosten er: 1. Triacylglyserol, toverdig jern og vann. 2. Karbohydrater og protein. 3. Karbohydrater, triacylglyserol og protein. 4. Karbohydrater, kolesterol og protein. Riktig svar 3 Spørsmål nr. 2 Plasmamembraner består i hovedsak av et dobbelt lag med lipider, men inneholder også proteiner og litt karbohydrat. Fettstoffene som bygger opp dobbeltmembranen er i hovedsak: 1. Triacylglyserol, men også noe kolesterol. 2. Komplekse lipider. 3. Fosfolipider og litt (ca. 5-20%) kolesterol. 4. Fosfolipider og kolesterol i forholdet ca. 50:50. Spørsmål nr. 3 Vitaminene som utgjør vitamin B-gruppen karakteriseres ved at: 1. De er fettløselige og fører til forgiftning hvis de tas inn i større doser enn anbefalt over lang tid. 2. De er vannløselige, fører sjelden til forgiftning og inngår som bestanddel i ulike ko-enzymer. 3. De er vannløselige, fører sjelden til forgiftning og har som hovedfunksjon å regulere genekspresjonen. 4. De er fettløselige og de ulike typene har diverse funksjoner som genregulatorer og som bestanddeler av ko-enzymer. Spørsmål nr. 4. Ved oksidativ fosforylering i mitokondrier dannes ATP fra ADP. Den umiddelbare energikilden som brukes til ATP-dannelsen er: 1. En protongradient over indre mitokondriemembran. 2. Fettsyrer som oksideres i mitokondrier. 3. Kreatinfosfat. 4. Molekylært oksygen. Spørsmål nr. 5. Hva kalles prosessen hvorved intracellulære vesikler som inneholder væske eller partikler, fusjonerer med cellemembranen og utskilles fra cellen? 1. Eksocytose, 2. Endocytose, 3. Diffusjon, 4. Revers osmose. Riktig svar: 1 Spørsmål nr. 6. Typiske eukaryote celler skiller seg fra prokaryote ved at: 1. De er større, inneholder kjerne og finnes bare i flercellete organismer. 2. De er større og inneholder, med svært få unntak, kjerne og mitokondrier. 3. De er større, samt inneholder oftest kjerne og mitokondrier slik at de kan utføre oksidativ fosforylering. 4. De bare finnes i hvirveldyr. 1

2 Spørsmål nr. 7. Proteiner i eukaryote plasmamembraner celler har følgende viktige hovedfunksjoner: 1. De regulerer facilitert transport, men ikke aktiv transport, av små molekyler og ioner inn i cellen. 2. De fungerer som viktige ankermolekyler for membranlipider. 3. De regulerer i hovedsak ionetransport og derved membranpotensialet. 4. De danner reseptorer for ulike ligander, regulerer transport av ioner og molekyler over inn og ut av cellene, og er som bestanddel av proteoglykaner viktige i kontakt med andre celler. Spørsmål nr. 8. Hvilken av følgende substanser inngår i dannelsen av basalmembraner? 1. Elastin. 2. Alle typer kollagen, unntatt type IV. 3. Laminin. 4. Cadherin Riktig svar: 3 Spørsmål nr. 9. Normale kroppsceller er: 1. Tetraploide. 2. Diploide. 3. Haploide. 4. Aneuploide Riktig svar 2 Spørsmål nr. 10. Egg og sperm-celler er: 2. Tetraploide. 2. Diploide. 3. Haploide. 4. Aneuploide Spørsmål nr. 11. Kreftceller er oftest: 3. Tetraploide. 2. Diploide. 3. Haploide. 4. Aneuploide Riktig svar aneuploide 4. Spørsmål nr. 12. Normal rekombinasjon mellom kromosomer skjer: 1. Mellom søsterkromatider under første meiose i modningen av kjønnsceller. 2. Mellom homologe kromosomer under første meiose i modningen av kjønnsceller. 3. Mellom søsterkromatider eller homologe kromosomer under andre meiose i modningen av kjønnsceller. 4. Mellom søsterkromatider eller homologe kromosomer like etter befruktningen. Spørsmål nr. 13. I cellesyklus har, innen hver art, følgende fase(r) størst variasjon i varighet i ulike celler: 1. S-fase, etterfulgt av G 2 -fase og mitose. 2. G 1 -fase og S-fase varierer mest og omtrent like mye 3. G 1 -fase. 4. Mitose. 2

3 Spørsmål nr. 14. Kreftceller karakteriseres cellebiologisk ved: 1. Raskere vekst enn normale celler fordi cellesyklus er forkortet. 2. Ukontrollert vekst og invasjon av andre vev. 3. Kortere S-fase og G 2 -fase. 4. Hyppige mitoser, men redusert apoptose. Spørsmål nr. 15. DNA replikasjonen i kjernen i eukaryote celler skjer semikonservativt ; med dette menes at: 1. DNA polymerase kopierer de to DNA trådene slik at det dannes en ny dobbelttråd bestående av to nye DNA molekyler. 2. DNA polymerase kopierer de to DNA trådene slik at det dannes to dobbelttrådete DNA molekyler der hvert inneholder en gammel og en ny tråd av DNA. 3. DNA polymerase polymeriserer i begge retninger ved replikasjonsgaffelen. 4. Det dannes Okazaki-fragmenter på lagging strand og en ny kontinuerlig tråd på leading strand. Spørsmål nr. 16. Hvor mange ulike DNA-kodon finnes det samlet for aminosyrer? 1. 20, 2. 44, 3. 61, Riktig svar 3 Spørsmål nr. 17. Utvikling av kreft avhenger så langt man vet av at: 1. Organismen har blitt utsatt for kreftfremkallende kjemikalier eller stråling (inkludert bakgrunnsstråling). 2. Det har skjedd mutasjoner (varige sekvensendringer) i arvematerialet. 3. Cellene har endret kromatinstruktur. 4. Epigenetiske endringer (f.eks. økt produksjon av vekstfremmende faktorer) foreligger. Spørsmål nr. 18. Med begrepet primærstrukturen til et peptid menes: 1. Måten peptidkjeden har foldet seg på (α-heliks, β-tråd, random coli m.m). 2. Rekkefølgen (sekvensen) av aminosyrer i proteinet. 3. Strukturen til den delen av peptidet som binder seg til andre peptider. 3. Den strukturen petidfoldene danner i forhold til hverandre i rommet. Spørsmål nr. 19. Forgreiningene i glykogenet dannes ved 1. α,1-4 glykosidbindinger, 2. α,1-6 glykosidbindinger, 3. β,1-6 glykosidbindinger, 4. Ionebindinger Riktig svar: 2 3

4 Spørsmål nr. 20. Hvilket enzym vil i tynntarmen aktivere trypsinogen og danne trypsin? 1. Chymotrypsin, 2. Proelastase, 3. Karboksypeptidase, 4. Enterokinase Riktig svar 4 Spørsmål nr. 21. Til hvilken av de følgende typer aminosyrer hører lysin: 1. Sure, 2. Basiske, 3. Polare, 4. Hydrofobe Spørsmål nr. 22. Til hvilken av de følgende typer aminosyrer hører leucin: 1. Sure, 2. Basiske, 3. Polare, 4. Hydrofobe Spørsmål nr. 23. Til hvilken av de følgende typer aminosyrer hører glutamat: 1. Sure, 2. Basiske, 3. Polare, 4. Hydrofobe Spørsmål nr. 24 Pankreatisk DNase (deoksyribonuklease) er et enzym som spalter DNA i kosten til: 1. Mindre DNA fragmenter som kalles oligodeoksynukleotider. 2. Fri baser, deoksyribose og fosfat. 3. Mononukleotider. 4. datp, dgtp, dctp og dttp. Riktig svar: 1 Spørsmål nr. 25. Det viktigste regulatoriske enzymet i nedbryting av glukose til pyruvat i glykolysen er: 1. Heksokinase. 2. Fosfofruktokinase. 3. Fosfoglukoisomerase. 4. Enolase. Spørsmål nr. 26. Følgende forbindelser er intermediater i trikarboksylsyresyklus (rekkefølge tilfeldig, kun ett svar helt korrekt): 1. Sitrat, aspartat, pyruvat, isositrat og fumarat. 2. Sitrat, fumarat, hydroksypyruvat, suksinat og suksinyl-coa. 3. Sitrat, isositrat, malat, glutamat og oksaloacetat. 4. Sitrat, fumarat, α- ketoglutarat, malat og oksaloacetat. Riktig svar: 4. 4

5 Spørsmål nr. 27. Funksjonen til ureasyklus (også kalt urinstoff og karbamidsyklus ) er i hovedsak å: 1. Fjerne ikke-essensielle aminosyrer. 2. Fjerne giftig urat (urinsyre) fra organismen. 3. Fjerne urea fra organismen. 4. Danne utgangspunkt for biosyntese av aminosyren citrullin. Spørsmål nr. 28. Hvilket utsagn om mobilisering og transport av fettsyrer som skal forbrennes ved β- oksidasjon er mest korrekt: 1. Triacylglyserol i fettceller hydrolyseres til fettsyrer og glyserol ved lipoprotein lipase og transporteres til lever og muskler av HDL og VLDL. 2. Triacylglyserol i fettceller hydrolyseres til fettsyrer og glyserol ved hormon-sensitiv lipase og transporteres til lever og muskler av albumin. 3. Fettsyrer frigjøres i fettceller ved hormon-sensitiv lipase som hydrolyserer esterbindinger ved karbonatom 1 eller 3 i triacylglyserol. Fettsyrene transporteres til lever og muskler av albumin. 4. Fri fettsyrer mobiliseres i hovedsak fra sirkulerende lipoproteiner ved lipoprotein lipase i plasmamembranen til muskelceller og leverceller og tas opp ved diffusjon. Spørsmål nr. 29. Hvilke utsagn om fettsyrenedbryting ved β-oksidasjon er mest korrekt: 1. Ved β-oksidasjon dannes acetyl-coa fra fettsyre-coa som samtidig forkortes med to karbonenheter. Denne syklus gjentas inntil lengden på fettsyrekjeden er redusert til to karbonenheter. Det inngår 4 enzymer i disse reaksjonene. Det dannes også FADH 2 fra FAD og NADH + H + fra NAD +. β-oksidasjon skjer i mitokondriene. 2. Ved β-oksidasjon dannes acetyl-coa fra fettsyre-coa som samtidig forkortes med to karbonenheter. Det inngår 6 enzymer i disse reaksjonene. Denne syklus gjentas inntil lengden på fettsyrekjeden er redusert til to karbonenheter. Det dannes også FADH 2 fra FAD. De 4 første trinnene av β-oksidasjon skjer i mitokondriene, de to siste i cytosol. 3. Ved β-oksidasjon dannes acetyl-coa fra fettsyre-coa som samtidig forkortes med to karbonenheter. Prosessen foregår i mitokondrier og er koblet til substratfosforylering av ADP til ATP. 4. Den komplette β-oksidasjon omfatter nedbryting av fettsyre-coa til acetyl-coa og oksidasjon av acetyl-coa til H 2 O og CO 2. Alt dette skjer i mitokondriene. Spørsmål nr. 30. Definisjonen på et hormon er: 1. En kjemisk substans dannes i endokrine celler som katalyserer biokjemiske reaksjoner i målceller. 2. En kjemisk substans som dannes i endokrine celler, utskilles til blodet og utøver en regulatorisk virkning på målceller et annet sted i kroppen. 3. En kjemisk forbindelse som endrer stoffskiftet når den spises. 4. Et annet uttrykk for ko-enzym. 5

6 Spørsmål nr. 31. Et hormon utøver sin virkning ved: 1. Binding til reseptorer som alltid finnes i plasmamembranen uavhengig av type hormon. 2. Binding til reseptorer som alltid finnes i cytosol uavhengig av type hormon. 3. Spalting av plasmaproteiner til aktive enzymer. 4. Binding til reseptorer som enten er lokalisert til plasmamembranen, eller intracellulært, avhengig av hvilket hormon det dreier seg om. Spørsmål nr. 32. Trombocytter ( blodplater ) sirkulerer i blodet og er: 1. Små, kjerneholdige celler som bidrar til å tette lekkasjer ved skader av blodårer, 2. Små, kjerneløse cellefragmenter som dannes fra megakaryocytter, 3. Et annet uttrykk for hvite blodlegemer, 4. Viktige for oppløsning av blodkoagler. Riktig svar: 2. Spørsmål nr. 33. Den mest vanlige formen for hemofili (blødersykdom) skyldes mutasjon i genet for: 1. Kollagen, slik at blodårer blir skjøre. 2. Blodlevringsfaktor VIII, slik at blodlevringsprosessen blir defekt. 3. Cyclooksygenase, slik at det ikke blir dannet blodplateaggregerende tromboksan. 4. Et protein i Golgi-apparatet som er nødvendig for sekresjon av protrombin fra lever. Riktig svar: 2. Spørsmål nr. 34. I brysthulen (torakshulen) ligger følgende organer: 1. Lungene og bronkier, hjertet og lever. 2. Lungene og bronkier, hjertet og thymus. 3. Lungene og bronkier, hjertet, thymus og tyroidea. 4. Lungene og bronkier, hjertet, thymus og spiserøret (øsofagus). Spørsmål nr. 35. Det cellelaget som øsofagus er kledd med på innsiden (som vender inn mot lumen) er: 1. Enlaget syliderepitel. 2. Flerlaget syliderepitel. 3. Sylinderepitel med flimmerhår. 4. Flerlaget plateepitel. 6

7 Spørsmål nr. 36. I blodet som føres fra lungene til hjertet transporteres O 2 på følgende måter: 1. ca. 98,5% bundet til hemoglobin (Hb) og ca. 1,5% løst i plasma. 2. ca. 90% bundet Hb og ca. 10% løst i plasma. 3. ca. 80% bundet til Hb og ca. 20% løst i plasma. 4. ca. 70% bundet til Hb og ca. 30% løst i plasma. Spørsmål nr. 37. Ved fall i blodets ph vil Hb sin evne til å binde O 2 : 1. Øke. 2. Være uforandret så lenge Hb konsentrasjonen er konstant. 3. Reduseres. 4. Øke i lungene og reduseres i perifere vev. Spørsmål nr. 38. I blodet foreligger karbondioksid dels som gass (CO 2 ) og dels som ionet bikarbonat (HCO - 3 ), i en likvekt som katalyseres av enzymet karbonsyre anhydrase (KA) i erythrocytter: 1 2 CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 HCO H + Er det trinn 1 (merket med 1), eller trinn 2 (merket med 2), eller begge trinnene som katalyseres av KA? 1. Bare trinn Bare trinn Begge trinnene Spørsmål nr. 39. Ved alvorlig lungesvikt vil pasienten preges av 1. Anemi, 2. Hypertensjon og økt diurese, 3. Respiratorisk acidose og cyanose, 4. Kombinasjon av respiratorisk og metabolsk acidose. Riktig svar: 3. Spørsmål nr. 40. Blodstrøm (flow, F) gjennom et kar bestemmes av motstand ( R ) og trykkdifferansen ( P ) ut fra følgende sammenheng: 1. F = R/ P, 2. F = R. P, 3., F = R + P, 4. F = P/R Riktig svar: 4 Spørsmål nr. 41. Hvor ligger hjertets pacemaker-celler, som normalt bestemmer hjertefrekvensen? 1. SA-knuten, 2. AV-knuten, 3. Purkinjesystemet, 4. Både i SA-knuten og AV-knuten. Riktig svar: 1 7

8 Spørsmål nr. 42. Hvilke hjerteklaffer er åpne under systolen? 1. Mitral/tricuspidalklaffene, 2. Aorta/pulmonalklaffene, 3. Aortaklaffen, 5. Alle klaffene. Riktig svar: 2 Spørsmål nr. 43. Hvilken vei strømmer blodet gjennom det store og lille kretsløp? 1. arterier kapillærer arterioler venyler vener 2. arterier arterioler kapillærer venyler vener 3. arterioler arterier kapillærer venyler vener 4. arterier vener arterioler kapillærer venyler Riktig svar: 2 Spørsmål nr. 44 Blant hovedsymptomene og sykdomstegn ved hjerteinfarkt ses ofte: 1. Stikkende smerte i v. side av brystet, ofte økt rødme i huden, hyperventilasjon, angst, og fall i blodtrykket. 2. Tungpust, hjertebank, økt varme i huden og forhøyet blodtrykk 3. Stikkende smerte i brystet ved innånding, kvalme og ofte feber etter noen timer. 4. Klemmende smerte midt i brystet eller i epigastriet (øverst i magen), av og til med utstråling til v. arm og halsen, ofte blekhet og kvalme. Spørsmål nr. 45. Ved psoriasis ses bl.a. rødlige, skjellende flekker i huden og inflammatoriske forandringer ved histologi. Veksten av celler i huden ved psoriasis karakteriseres ved: 1. Vanligvis normal veksthastighet av keratinocytter i basalcellelaget, men redusert apoptose. 2. Infiltrasjon av lymfocytter og andre betennelsesceller, men ingen endring i veksthastighet for keratinocyttene. 3. Økt veksthastighet for keratinocytter i basalcellelaget, men ikke økt tendens til invasjon av andre lag av vev i huden. 4. Endret vekst av fibroblaster i cutis (lærhuden) p.g.a. innvandring av betennelsesceller som utskiller vekststimulerende cytokiner. Spørsmål nr. 46. Hvilket utsagn er generelt mest riktig: 1. Det kliniske forløpet av arvelige sykdommer lar seg ikke påvirke av livsstil, slik som diett, mosjon og røykevaner. 2. Det kliniske forløpet av arvelige sykdommer lar seg ikke påvirke av livsstil, slik som diett, mosjon og røykevaner, men kan ofte behandles med legemidler. 3. Det kliniske forløpet av mange, men ikke alle, arvelige sykdommer kan påvirkes av både livsstil og legemidler. 4. Sykdommer er enten betinget av miljø og livsstil, eller de er arvelige. Riktig svar: 3 8

9 Spørsmål nr. 47. Blant de viktige funksjonene til nyrene er: 1. Utskillelse av urea, regulering av væskevolum, elektrolytter og syre-base balansen. 2. Dannelse og utskillelse av urea og andre avfallsprodukter. 3. Utskillelse av bikarbonat, urinsyre og steroidmetabolitter. 4. Å motvirke ph-økningen som p.g.a. utpusting av kullsyre i lungene. Spørsmål nr. 48. I glomerulus filtreres følgende volum væske hos et voksent menneske pr. døgn: 1. ca. 30 liter, hvorav ca. 95% reabsorberes, hovedsakelig i Henle s sløyfe og samlerørene. 2. Ca. 60 liter, hvorav ca. 97% reabsorberes. 3. Ca. 120 liter, hvorav 98% reabsorberes. 4. Ca. 180 liter, hvorav ca. 99% reabsorberes. Spørsmål nr. 49. Med det perifere nervesystem forstås: 1. De nerver som går ut fra ryggmargen (spinalnerver) og hjernestammen (hjernenerver). 2. Hele nervesystemet med unntak av hjernen og lillehjernen. 3. Støttecellene som ligger utenpå nerveutløperne. 4. De sympatiske og parasympatiske nervesystemer. Spørsmål nr. 50. Hovedutløperen til motoriske nerveceller i den grå substansen i ryggmargen kalles: 1. Dendritt. 2. Gliacelle. 3. Akson. 4. Synapse Spørsmål nr. 51. Myelinskjeden rundt aksoner: 1. Dannes ved at en bestemt type gliaceller kveiles rundt aksonet og er nødvendig for hurtig ledning av nerveimpulser. 2. Er nødvendig for å redusere hastigheten i ledning av nerveimpulser slik at man unngår muskelkramper. 3. Har som hovedfunksjon å gi næring til aksonet. 4. Støtter opp aksonet slik at det ikke skades ved bevegelse. Spørsmål nr. 52. I storhjernen (cerbrum) ser man på overflaten mange folder.. Nærmest overflaten ses grå substans, mens hvit substans dominerer lenger inn. 1. Den grå substansen er et område med få impulsledende nerveceller, mens den hvite substansen rik på nerveceller. 2. Den grå substansen er rik på nerveceller, mens den hvite substansen er rik på myeliniserte aksoner. 3. Den hvite substansen er hvit fordi den inneholder få blodårer. 4. Den grå substansen er viktig for motoriske funksjoner, mens den hvite er viktig for sensoriske funksjoner. 9

10 Spørsmål nr. 53. Symptomer/trekk som kan være tegn på psykiske vansker i ungdomstida er: 1. Ugladhet og kameratvansker. 2. Store humørsvigninger, 3. Opposisjon mot foreldre, 4. Seksuell usikkerhet Riktig svar: 1 Spørsmål nr. 54. Ny teknologi og nye metoder som f.eks. medisinsk teknologi, organtransplantasjon, geneteknologi og gentesting har etiske sider som kan medføre (velg det som best dekker ditt syn) 1. Nye, komplekse etiske problemstillinger som bør belyses, og som helsepersonell ikke har kompetanse til å løse alene. 2. Bedre muligheter for langt liv, men større sjanse for mange eldre med Alzheimer s sykdom. 3. Muligheter for misbruk, bl.a. i form av press fra arbeidsgiver om informasjon. 4. Brudd med naturens orden. 10

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen.

Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. TERMINTEST stadium 1A kull 98. 15.01.99 i UVA1 fra 11.30 til 12.30 Nedenfor finner du en serie spørsmål hentet fra terminens emner frem til nå. Nivået tilsvarer det som forventes til eksamen. Spørsmål

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017 Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 10. august 2017 Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 13 Bokmål Klargjøring

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: Kl. 09:00 til 13:00. Faglærer: Eksamenskontoret: Hanne Holm

Emnenavn: Eksamenstid: Kl. 09:00 til 13:00. Faglærer: Eksamenskontoret: Hanne Holm EKSAMEN Emnekode: HVPAR10113 Emnenavn: Akuttmedisin 1, 20 stp. PARAMEDIC Dato: 23. november 2016 Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Eksamenstid: Kl. 09:00 til 13:00 Faglærer: Thor-David Halstensen,

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015. 2 Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Side 15 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Del 1: OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgåva består av 5 oppgåver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (enfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Norsk Biologiolympiade

Norsk Biologiolympiade Oppgavesett runde 1 Norsk Biologiolympiade skoleåret 2017/2018 Dag: Valgfri dag i uke 40-42 Maksimal poengsum: 30 poeng Varighet: 45 min Hver oppgave gir maksimalt ett poeng Oppgavesettet er på 10 sider

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Cellular Energetics- Kap. 16

Cellular Energetics- Kap. 16 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 19. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 19. april 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Eksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl

Eksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl Eksamen i humanbiologi OD2100 02. desember 2016 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 Tungpusten fisker Kenneth (56 år) arbeider som fisker og har røkt siden ungdommen. De siste månedene har han blitt tiltagende tungpusten,

Detaljer

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Osmose, vannkanaler og regulering av cellevolum (Del 15.8- forts.) Medisinske aspekter; rehydreringsterapi Dannelsen av urin er basert på epitelceller som oppkonsentrerer urinen ved å trekke vannet ut

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 8. august 2019 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 8. august 2019 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 8. august 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 2 Cellebiologi Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.08.2016 1 CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

LEVERENS FUNKSJONER 4/22/2016. Stadium IB. Læringsmål IB. 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon

LEVERENS FUNKSJONER 4/22/2016. Stadium IB. Læringsmål IB. 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon 1 LEVERENS FUNKSJONER Stadium IB Førsteamanuensis Ingunn Bakke Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Det medisinske fakultet, NTNU 2 Læringsmål IB 7.1.13 gjøre rede for leverens funksjon Kunnskapsmål

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt

Detaljer

Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose

Glukoneogenese. kroppens egen syntese av glukose Medisin, stadium A Geir Slupphaug, IKM Glukoneogenese - kroppens egen syntese av glukose Kilder til glukose ved ulike tidspunkt etter matinntak Glukoneogenese Glukoneogenese = dannelse av nytt sukker Mange

Detaljer

Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.)

Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) Oksydasjon av glukose og fettsyrer til karbondioksid Dannelse av acetylcoa og sitronsyresyklusen (forts.) * Det er av betydning for forståelsen av oksydativ fosforylering at man vet hvilke omdannelser

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer