>>> Tema. De energigivende næringsstoffene. Karbohydrater Lipider Protein

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ">>> Tema. De energigivende næringsstoffene. Karbohydrater Lipider Protein"

Transkript

1 Tema De energigivende næringsstoffene Karbohydrater Lipider Protein 1

2 Karbohydrater 2

3 Karbohydrater (kh) Finnes i planter, fungerer som støtte- og bindevev (cellulose, m.fl) og opplagsnæring (stivelse) Finnes bare i liten grad i animalske matvarer Består av grunnstoffene karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H). 3

4 forts karbohydrater Karbohydrater i maten Kroppen trenger karbohydrater til forbrenning i nervevev, spesielt i hjernen, og også til å holde Krebs syklus i gang. Anbefalt laveste inntak er 125 gram karbohydrat per dag Det anbefales at 50-60% av den totale energien i kostholdet kommer fra karbohydrater Velg matvarer med komplekse karbohydrater (lange monosakkaridkjeder) fremfor sakkarose-rike matvarer. Komplekse karbohydrater inneholder andre næringsstoffer (bl.a. B-vitaminer og jern) som kroppen trenger. Sukker inneholder kun ren energi og ingen andre viktige næringsstoffer, og kalles derfor ofte tomme kalorier. 4

5 Gruppering av karbohydrater Monosakkarider (1 monosakkarid) Disakkarider (2 monosakkarider) Oligosakkarider (2-10 monosakkarider) Polysakkarider (mange monosakkarider) 5

6 forts karbohydrater Monosakkarider Består av 3-6 karbonatomer Glukose, fruktose, ribose, deoksyribose, osv Hovedsakelig byggeenheter for større kh-molekyler Glukose Mest utbredte monosakkarid med seks karbonatomer Når karbohydrater fordøyes, spaltes de til glukose Normal konsentrasjon av glukose i blodet er ca 90 mg per 100 ml blod (tilsvarer 5 mmol/l) 6

7 Glukose 7

8 Blodglukosenivået reguleres nøye Mellom måltidene ligger blodglukosenivået hos mennesker på 4,5-5,5 mm Normalt nivå er mellom 3,5 og 7,0 mm Glukose tapes over nyrene ved 9-10mM Insulin og glukagon regulerer blodglukosen 8

9 forts karbohydrater/monosakkarider Fruktose Består også av seks karbonatomer, men har ulik molekylstruktur fra glukose I fri form i søte frukter, honning og enkelte grønnsaker Galaktose Består også av seks karbonatomer, ulik molekylstruktur Finnes i pektin og melk (bundet til glukose) 9

10 Fruktose Søtere enn glukose Like mye kalorier som glukose Endrer søtningsgrad ved oppvarming Går inn i metabolismen på et senere stadium enn glukose Har en egen reseptor som sørger for opptak i tarmen Kan øke fettstoffene i blodet 10

11 forts karbohydrater/monosakkarider Sukkeralkoholer Søtningsstoff som inneholder energi For eksempel sorbitol, mannitol, xylitol Nedbrytes til glukose, gir samme energimengde som sukker Kan gi diaré ved store inntak Brukes i tyggegummi, pastiller, tabletter og enkelte medikamenter 11

12 forts karbohydrater/monosakkarider Kunstige søtningsstoffer Energifrie erstatninger for sukker For eksempel cyklamat, aspartam, acesulfam K Gir ingen energi ved fordøyelse Brukes i lettbrus, lettsaft, kunstig sukker (Natrena o.l.) 12

13 forts karbohydrater Disakkarider Består av to monosakkarider bundet til hverandre De viktigste disakkaridene er sakkarose, laktose og maltose Sakkarose Glukose + fruktose det som i dagligtale kalles sukker finnes i sukkerroer (sukkerbeter) raffineres til handelsvarene råsukker, farin, raffinade, melis 13

14 Sakkarose Sakkarose er glukose og fruktose i dipeptid Tegn: 14

15 Sukrose 15

16 forts karbohydrater/disakkarider Laktose Melkesukker (galaktose + glukose) Kumelk inneholder omtrent 5% laktose Spaltes av enzymet laktase i tarmen. Mangel på laktase gir sykdommen laktoseintoleranse Maltose Maltsukker (glukose + glukose) Brukes i ølproduksjon 16

17 forts karbohydrater Oligosakkarider 2-10 monosakkarider Raffinose (3 monosakkarider) og Stachyose (4 monosakkarider) fins i erter, bønner Løser seg lett i vann Smaker søtt 17

18 forts karbohydrater Polysakkarider Sammensatt av et stort antall monosakkarider Fordøyelige polysakkarider: stivelse og glykogen Ufordøyelige polysakkarider: cellulose, hemicellulose, pektin, m.fl kalles kostfiber fordøyes ikke i tynntarmen, men nedbrytes til en viss grad av bakterier i tykktarmen 18

19 forts karbohydrater/polysakkarider Fordøyelige polysakkarider Stivelse kun glukosemolekyler (ca ) smaker ikke søtt finnes kun i vegetabilske matvarer: korn, ris, hirse, potet Glykogen kun glukosemolekyler (ca ) finnes i animalske matvarer: lever og kjøtt/muskel 19

20 Stivelse Amylose- ikke forgreinet (α-1,4) Amylopektin- forgreinet (α-1,4 og α-1,6) Det fins mest amylopektin i de fleste stivelsesrike produkter Koking letter fordøyelsen av stivelse 20

21 Glykogen Karbohydrat som består av glukoseenheter Finnes i lever og muskel Rask tilgjengelig energi ved behov, feks under trening Omtrent 350 g i muskler og 50 g i lever 21

22 forts karbohydrater Cellulose Kostfiber ( ufordøyelige polysakkarider) lang uforgreinet kjede av glukose ( ca ) bindingene kan ikke spaltes av enzymer i menneskets mage og tynntarm => passerer ufordøyd til tykktarmen Bakterier i tykktarmen spalter molekylet til en viss grad Hemicellulose flere typer forgreinede polysakkarider består av mange forskjellige typer monosakkarider brytes lettere ned i tykktarmen enn cellulose 22

23 Cellulose Fiber β-1,4-bindinger Glukoseenheter 23

24 forts karbohydrater/kostfiber Pektin en gruppe forgreinede polysakkarider finnes celleveggene i frukt, bær og grønnsaker brukes som fortykningsmiddel Andre fiberkomponenter Lignin er kompliserte kjeder av aromatiske alkoholer Alginater og agar kommer fra alger, tang og tare og brukes som fortykningsmiddel 24

25 Resistent stivelse Stivelse som ikke fordøyes i fordøyelseskanalen Finnes i umodne bananer og stivelsesrike matvarer i nærheten av fuktighet og varme Tilgjengelig for bakterier i tykktarmen 25

26 forts karbohydrater/kostfiber Nedbryting av kostfiber Bakterier i tykktarmen bryter ned kostfiber til kortkjedete fettsyrer (anaerob gjæring). Graden av gjæring bestemmes av typen kostfiber tilgjengelig. Det dannes frie fettsyrer, glukose, galaktose, arabinose, xylose, uronsyre og vann, samt hydrogen og karbondioksid. Hydrogen og karbondioksid kan reagere, og danne metan: CO 2 + H 2 CH 4 Hydrogen kan også omdannes til hydrogensulfid av sulfatreduserende bakterier. Dette skjer ofte etter måltider som inneholder svovelforbindelser, for eksempel løk og hvitløk % av energien fra gjærede kostfiber kan absorberes. 26

27 forts karbohydrater/kostfiber Kostfiberets funksjon Kostfiber binder vann ved at fibrene sveller Dermed øker volumet på feces, som blir bløtere og smidigere og kan føres raskere gjennom tykktarmen Kostfiber forebygger og behandler dermed forstoppelse Virker forebyggende mot divertikler og tykktarmskreft Senker serum kolesterol og plasma glukose En kost med høyt fiberinnhold er ofte mindre energitett og bidrar derfor til vektregulering 27

28 forts karbohydrater/kostfiber Kostfiber i maten Anbefalt minst 3 g kostfiber per MJ (tilsvarer g/dag) Matvare Fiberinnhold (g /100 g matvare) Hvetekli 42 Havrekli 13 Sammalt hvetemel 12 Faktisk inntak ca 15 gram per dag (normalkost) Kilder: mel og kornvarer, poteter, grønnsaker, frukt og bær Siktet hvetemel norsk (belgisk) 3,6 (?) Peanøtter 7,3 Rosiner 6,1 Bjørnebær 5,6 Mais 3,2 Egg 0,0 28

29 Kontrollspørsmål Hva brukes karbohydrater til i naturen? Hvordan klassifiseres karbohydrater? Hva kjennetegner de viktigste gruppene? Er det noen forskjell mellom inntak av sukkeralkoholer og energifrie søtningsstoffer for en diabetiker? Beskriv de ulike formene for kostfiber Hvorfor er kostfiber gunstig for menneskets helse? Hva er anbefalt inntak av karbohydrater og kostfiber per dag? Hva er det faktiske inntaket? Hvordan kan vi oppnå anbefalingene? 29

30 Fettstoffer Sammensatt av karbon-, hydrogenog oksygenmolekyler Finnes i både vegetabilske og animalske matvarer Løser seg ikke i vann, bare i organiske løsningsmidler Den viktigste gruppen fettstoffer i ernæringssammenheng Er triacylglyceridene (TAG) 30

31 Forts lipider Enkle lipider Består av en glyseroldel og tre fettsyrer (TAG) Sammensatte lipider Fosfolipider Glykolipider Lipoproteiner De ulike lipidgruppene Viktige funksjoner i organismen, lite i matvarer Steroler Molekylet har ringstruktur Kalles i planter: fytosteroler, og i animalskt vev: kolesterol 31

32 Forts lipider Fettsyrer Oftest uforgreinet hydrokarbonkjede, med en karboksylgruppe i den ene enden (-COOH) og en metylgruppe i den andre enden (-CH 3 ) Karbonatomet har fire bindingssteder ( armer ) som kan binde for eksempel hydrogenatomer. I en fettsyre brukes to bindings- steder til å lenke atomet til neste karbonatom i rekken. Dersom de to gjenværende bindingsstedene brukes til å binde hydrogenatom, får vi en mettet fettsyre. Dersom noen av bindingsstedene er ledige, vil karbonatomet gripe mot det neste karbonatomet, og det dannes en dobbeltbinding. 32

33 Forts lipider/fettsyrer Cis- og transbindinger Dobbeltbindingene kan være enten i cis- eller transform Cis-form: H-atomene er festet på samme side av dobbeltbindingen Trans-form: H-atomene er festet på hver sin side av dobbeltbindingen Naturlig forekommende fettsyrer har vanligvis cis-binding Ved herding av umettede fettsyrer kan det dannes transbindinger. Dette kalles trans-fettsyrer. Transfettsyrer oppfører seg tilnærmet som mettede fettsyrer i kroppen 33

34 Forts lipider/fettsyrer Fluiditet Fettsyrens fysikalske og biologiske egenskaper bestemmes av: Fettsyrens lengde Antall dobbeltbindinger Jo kortere fettsyre, jo lavere smeltepunkt i romtemperatur er mettet fett fastere enn umettet fett, jevnfør meierismør versus olje selv i kaldt vann stivner ikke kroppsfettet i fisk 34

35 Forts lipider/fettsyrer Nomenklatur Fettsyrer navnsettes etter antall karbonatomer, antall dobbeltbindinger og hvor i kjeden disse dobbeltbindingene er plassert Oljesyre har 20 karbonatomer og en dobbeltbinding skrives C20:1 Tegn: 35

36 Forts lipider/fettsyrer/nomenklatur Hvor er dobbeltbindingene plassert? Plasseringen av dobbeltbindingen telles fra karbonatomet i metylenden Benevnelsen omega (ω) eller n settes foran tallet Plasseringen av den ytterste dobbeltbindingen bestemmer hvilken familie fettsyren tilhører første dobbeltbinding ved tredje karbonatom gir oss en omega-3- fettsyre tilsvarende for omega-6 og omega-9 fettsyrer 36

37 Forts lipider Mettede fettsyrer 4 26 karbonatomer i kjeden, ingen dobbeltbindinger Korte karbonkjeder (< 10 C-atomer) er flytende ved romtemperatur, eks smørsyre Vanligste mettede fettsyrene i naturlig fett er palmitinsyre (C:16:0) stearinsyre (C18:0) Palmitinsyre vanligste forekommende i fettet vi spiser finnes i animalsk fett, og noe i vegetabilske oljer 37

38 Forts lipider karbonatomer Umettede fettsyrer En umettet fettsyre har minst en dobbeltbinding. I en enumettet fettsyre er det en dobbeltbinding. I en flerumettet fettsyre er det minst to dobbeltbindinger. Plassering av dobbeltbindingen(e) bestemmer fettsyrens egenskaper 38

39 Forts lipider/umettede fettsyrer Enumettede fettsyrer Den vanligste enumettede fettsyren er oljesyre Oljesyre (C18:1) utgjør % (++) av de fleste typer fett finnes i oliven-, raps-, jordnøtt-, sesam-, mais- og palmeolje kan syntetiseres i kroppen (ikke essensiell) utgangspunkt for omega-9-serien 39

40 Forts lipider/umettede fettsyrer Flerumettede fettsyrer To viktige serier: omega-3 og omega-6-fettsyrer Disse seriene med fettsyrer har utgangspunkt i to fettsyrer som omdannes og forlenges, slik at det dannes andre fettsyrer som har viktige fysiologiske egenskaper for kroppen α-linolensyre er utgangspunkt for omega-3-serien og linolsyre for omega-6-serien (α - gresk tegn for alfa) 40

41 Forts lipider/flerumettede fettsyrer α-linolensyre (C18:3, ω-3) Produseres av fytoplankton i havet og i planter i fotosyntesen Finnes i fet fisk, margarin, vegetabilske oljer (raps-, palme-, lin- og soyaolje) og grønne blader (spinat, o.l) Inntak i Norge 1-2 gram per dag Viktige fettsyrer som dannes når α-linolensyre forlenges er: eikosapentaensyre (EPA) (C20:5,ω-3) dokosaheksaensyre (DHA) (C22:6, ω-3). Disse omdannes videre til eikosanoider i kroppen. 41

42 Forts lipider/flerumettede fettsyrer Linolsyre (C18:2, ω-6) Vanligst forekommende omega-6-fettsyren Finnes i soyamargarin, de fleste vegetabilske oljer (mais-, solsikke-, oliven- og rapsolje, m.fl.) og kornprodukter. Finnes noe i animalsk fett, spesielt fra svin og fjærkre Inntak i Norge ca gram per dag Viktig fettsyre som dannes i forlengelsen av linolsyre er: arakidonsyre (C20:4, ω-6). Den omdannes til eikosanoider av kroppen 42

43 Forts lipider Essensielle fettsyrer To essensielle fettsyrer: linolsyre og α-linolensyre Inngår i strukturfett, f.eks. cellemembranenes fosfolipider hvor de påvirker membranens egenskaper, blant annet permeabiliteten Forstadier for eikosanoider Lagres i fettvev, kan ta flere år før mangel utvikles, selv på en diett uten tilførsel av fett/ α-linolensyre 43

44 Forts lipider/essensielle fettsyrer Anbefalt inntak av essensielle fettsyrer Anbefalt inntak er minimum 3 E% (energiprosent), maksimum 10 E%. Ved svangerskap og amming: 5 E% Mesteparten bør utgjøres av linolsyre, Dagens anbefalinger er et 5:1 forhold mellom inntaket av linolsyre og α-linolensyre, men denne balansen revurderes etter hvert som videre forskning gir mer kunnskap. 44

45 Forts lipider/essensielle fettsyrer Trenger vi tilskudd av essensielle fettsyrer? Inntaket av ω-6-fettsyrer er mye høyere enn inntaket av ω-3- fettsyrer, i forhold ca 8:1 for et gjennomsnittlig kosthold. Dersom inntaket av vegetabilske oljer, myk margarin eller fet fisk/fiskeprodukter er lavt, kan det være lurt å ta tilskudd av omega-3. Omega-6 er det svært sjelden behov for tilskudd av, og vil endre forholdet mellom fettsyreseriene i negativ retning Omega-9-behovet dekkes vanligvis gjennom maten, og hvis behov produserer kroppen den selv (ikke-essensiell) 45

46 Forts lipider/essensielle fettsyrer Mat som inneholder 1 g omega-3 Matvare Mengde (gram) Tilsvarer porsjon Makrell i tomat 29 1 toppet spiseskje Laks 84 En liten laksekotelett Kryddersild 44 Ca 2-3 sildebiter Torsk 910 Fire middagsporsjoner Tran 5 En stor teskje 46

47 Forts lipider Eikosanoider Forstadier til viktige signalmolekyler Eikosanoidene påvirker en celle i en kort periode Påvirker blant annet blødningstid, blodtrykk, nivå av lipoproteiner og immunrelaterte tilstander som leddgikt Samlebetegnelse på prostaglandiner tromboksaner prostasykliner leukotriener eiko- sanoider 47

48 Forts lipider Kolesterol Forstadium til gallesyrer, flere hormoner og vitamin D To kilder: kroppens egenproduksjon samt tilførsel fra mat Kroppen produserer ca 1-2 gram per dag Matinntaket bidrar med 0,3 0,5 gram per dag Matkilder er egg, fete meieriprodukter, rogn, kjøtt og innmat Kroppens egenproduksjon reguleres etter inntaket av kolesterol gjennom maten Forhøyede kolesterolverdier i blodet gir økt risiko for hjerteog karsykdom Mettet fett i kosten er den viktigste faktoren for utvikling av forhøyede kolesterolverdier, ikke kolesterolinntaket 48

49 Forts lipider Matoljer Jo flere dobbeltbindinger en fettsyre har, jo lettere vil den oksideres ved sterk og langvarig varme. Ikke la stekepannen med olje stå på en varm plate for lenge. Da vil oljen etter hvert oksideres og begynne å ryke. De forskjellige oljetypene som finnes, inneholder varierende mengder av de ulike fettsyrene. Varier gjerne mellom ulike oljetyper. Olivenolje er en mye brukt matolje Rapsolje har også en svært høy andel enumettet fett, og er samtidig smaksnøytral, slik at den egner seg til alt fra steking og bakverk til dressinger. 49

50 Forts lipider Herding av fett Plante- og fiskeoljer herdes til fastere fett, til industriell bruk. I herdeprosssen omdannes (cis-)dobbeltbindinger enten til enkeltbindinger eller trans-(dobbelt)bindinger. Tidligere var margarin en viktig kilde til transfettsyrer. Industrien har endret produktene, slik at det nå kun er en ubetydelig mengde transfett i margarin. Nå er den største kilden til transfett i Norge kjeks og ferdigproduserte kaker. 50

51 Forts lipider Fett i maten For ca hundre år siden utgjorde fett % av energien Midt på 1970-tallet utgjorde det ca 40 % Per i dag kommer 34 prosent av energiinntaket fra fett 1 Ingenting tyder på at mennesket har behov for mer enn E% fra fett De offisielle anbefalingene er E% fra fett, hvorav mettet fett + transfett < 10 E% enumettet fett E% flerumettet fett 5-10 E% 1 Tall fra SEF: 51

52 Forts lipider/fett i maten Hvilke matvarer kommer fettet fra? Kjøtt og kjøttprodukter 25 % Margarin 20 % Annet fett 10 % Korn 4 % Melk og meieriprodukter 26 % Egg 3 % Annet 4 % Kakao, sjokolade 4 % Mandler, nøtter 4 % Tall fra SEF basert på mat som anskaffes til privathusholdninger,

53 Forts lipider Harskning av fett To typer harskning av fett Hydrolytisk harskning ved tilstedeværelse av vann spaltes en eller flere fettsyrer fra glyserolmolekylet Oksidativ harskning oksygen bryter ned dobbeltbindingene i fettsyrene f.eks. margarin som blir gammelt Begge formene for harskning gir bismak på fettet 53

54 Forts lipider/fettsyrer/nomenklatur Oppgave Hva består en fettsyre med betegnelsen C20:4 av? Hva er benevnelsen til fettsyren på figuren? Hvilken omega-serie tilhører den? 54

55 Fettstoffenes funksjon Energilager Isolasjon Viktig bestanddel i membraner og cellestrukturer Bærer av fettløselige vitaminer Bærer av fettløselige smaks- og aromastoffer Gir konsistens til maten 55

56 Forts lipider Kontrollspørsmål Tegn og beskriv hvordan en flerumettet fettsyre og et triglyseridmolekyl er oppbygget. Hvorfor trenger mennesket å få tilført en viss mengde fett gjennom kosten? Hvilke fettsyrer er essensielle for mennesket og hva kjennetegner disse? I hvilke matvarer finnes de? Hvordan dannes transfettsyrer? Det har blitt langt vanligere å bruke olje i matlaging de siste årene. Nevn noen matoljer og deres bruksområder. Hva er anbefalt inntak av fett per dag? Hva er det faktiske inntaket? Hvordan kan vi oppnå anbefalingene? 56

57 Proteiner Bygget opp av aminosyrer som er bundet sammen Består av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen. Noen har også svovel el. Fosfor Finnes i vegetabilske og animalske matvarer Nødvendig i oppbygning og vedlikehold av celler, kun dersom inntaket er høyere enn behovet forbrennes protein til energi E% i Norge 57

58 Forts protein Aminosyrer Finnes minst 100 aminosyrer i naturen, hvorav minst 20 i mennesker Inneholder minst en karboksylgruppe (-COOH) og en aminogruppe (NH 2 ), resten av molekylet varierer (kalles R) Tegn en generell aminosyre: 58

59 Essensielle Aminosyrer Ni aminosyrer er essensielle og må tilføres via kosten: Histidin, Phenylalanin, Isoleusin, Leusin, Lysin, Methionin, Treonin, Tryptofan, Valin. Etter kirurgiske inngrep, kan glutamin også være essensiell 59

60 Begrensende Aminosyrer Hvis man ikke har nok av bokstaven E for å lage skiltet ELIS NB RGV I N, kan han heller ikke bruke de andre bokstavene. Bokstaven E er den begrensende bokstaven. Slik er det også når det gjelder aminosyrene. Alle de essensielle aminosyrene må være tilstede i samme måltid for at proteinet skal ha optimal kvalitet. Begrensende aminosyrer i følgende matvarer: korn lysin belgvekster metionin og cystein mais lysin og tryptofan Kombinasjoner: grøt (lite lysin)+ melk (mye lysin) 60

61 Peptidbinding Binding mellom aminosyrer ved å fjerne OH fra karboksylgruppen til en aminosyre og H fra aminogruppen til en annen aminosyre. A.s. + A.s. = Dipeptid + vann Tegn: 61

62 Dipeptid 2 a.s. Tripeptid 3 a.s. Tetrapeptid 4 a.s. Polypeptid >10 a.s. Protein > 50 a.s. Peptid/Protein Insulin består av 2 polypeptidkjeder (21+30 =51a.s.) frigjøres ved lavt blodsukker Hemoglobin består av 4 polypeptidkjeder m/hvert sitt hemmolekyl og jern-atom frakter oksygen i blod, fra lungene til vevene 62

63 Forts protein Oppbygning Primærstruktur aminosyrenes rekkefølge (bestemmes av genene) Sekundærstruktur- polypeptidets folding (H-bindinger) Tertiærstruktur -intramolekylære bindinger Kvartærstruktur- to el flere polypeptider i et kompleks 63

64 Forts protein Funksjon Enzymer Transport Bevegelse Mekanisk støtte Forsvar mot infeksjoner Sansning og nerveimpulser Hormoner Signalstoff påskynder kjemiske reaksjoner Hvert enzym katalyserer kun en type reaksjoner Måling enzymer i blodplasma, er en diagnostisk metode f.eks myoglobin transporterer oksygen i muskel Proteintråder i musklene glir i forhold til hverandre Styrken i hud, sener og ben skyldes proteinene kollagen og elastin Antistoffene bindes til overflaten av virus og bakterier f. eks: Proteinet opsin har en viktig funksjon mht vit A og syn A.s. er forløpere for hormoner; F.eks Tyroksin, adrenalin, insulin A.s.Tryptofan er forstadium til serotonin (søvn/avslapning) 64

65 Forts protein Fiberproteiner Langstrakte, ofte flere tvunnet sammen Reisverk i muskler, bindevev, sener, leddbånd, hud, hår mm, f.eks. kollagen i bindevev og brusk og keratin i hår og negler Uløselige i vann, lite fordøyelige Finnes også kontraktile proteiner, aktin og myosin er helt nødvendige for en muskels evne til sammentrekning/avslapning Koagulasjonsproteiner, f.eks. trombin og fibrin 65

66 Forts protein/inndeling etter tertiærstruktur Globulære proteiner Kuleliknende, kompakte nøster f.eks amylase, immunoglobulin, myoglobin, hemoglobin Mer eller mindre løselige i vann Enzymer, transportprotein, apolipoproteiner, hormoner, globulin i blod og kasein i melk. Fasongen på proteinmolekylet avgjør proteinets bestemte biologiske funksjon(er) 66

67 Noen viktige proteiner Myoglobin (frakter oksygen i musklene) Hemoglobin (frakter oksygen fra lungene og ut i vevene) Albumin (finnes i blodplasma. Albumin er et mål for ernæringsstatus. Lavt albumin kan tyde på tap av muskelmasse) Insulin (frigjøres fra beta-cellene i bukspyttkjertelen ved høye glukose- nivåer i blodet) Laktase (enzym som spalter melkesukker i tarmen) Sukrase (enzym som spalter sukrose i tarmen) 67

68 Forts protein Denaturering og koagulering Denaturering Liten endring i proteinets egenskaper Enten reversibel eller irreversibel Gjør proteinet mer fordøyelig (v/oppvarming, salting, røyking, endret ph ) Koagulering Proteinet koagulerer (stivner) v/ oppvarming til 100 grader C, v/ mekanisk visping, v/tilsetting av enzym (løype /ostefelling) Mer omfattende endring av proteinets egenskaper Irreversibel 68

69 Forts protein Protein i maten Gode kilder er kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter, belgvekster (erter, bønner, linser) og korn. Animalsk protein har høyere biologisk verdi (kvalitet) enn vegetabilsk, fordi det har høyere innhold av essensielle aminosyrer. Et tilfredsstillende proteininntak kun fra vegetabilske matvarer er mulig, men krever god kjennskap til de forskjellige matvarenes aminosyresammensetning. 69

70 Nitrogen-balanse Kroppen til en voksen mann inneholder 11 kg protein Proteinene i kroppen blir hele tiden brutt ned og syntetisert på ny. En person er i Protein- balanse når: Nitrogen (N) fra kosten = N i urin + N i feces + N fra tapte hudceller, svette, hår, blod 70

71 Nitrogenutskillelse Nitrogenbalanse Ved overskudd av protein vil mer nitrogen skilles ut i urinen (dette kan måles) Når aminosyrene lagres som glykogen eller fett, eller brukes som metabolsk energi må nitrogenet fjernes Ureasyklus danner urea som inneholder nitrogen Denne prosessen sørger for fjerning og utskillelse av nitrogen i urinen 71

72 Proteinomsetningen Proteinsyntese skjer i nesten alle celler Lever-enzymer fornyes ila få minutter Cellene i tynntarmen fornyes ila et par dager Kollagen (protein i bindevev) har en levetid på flere hundre dager Blodcellen lever i 120 dager Nerveceller fornyes ikke!! 72

73 Tap av kropps-protein Kroppen har ikke reservelager av kropps- protein slik som for fett og karbohydrater Ved mangelfull el ingen protein- tilførsel kan et voksent menneske tape muskelmasse Det er store tap ved sult, infeksjon, kreft, diabetes Når tapet kommer opp i 20-25% av totalt kroppsprotein død 73

74 Behov Tap av kropps-protein: 22 g pr dag I tillegg nå vi ta i betraktning at: 1. Proteinet ikke utnyttes 100% 2. Variasjonen er stor fra person til person 3. Proteinmengden er avh. av kvaliteten 74

75 Forts protein Inntak og anbefalinger Gjennomsnittlige inntak hos voksne 74 gram per dag, tilsvarer E%. Behov: en voksen person trenger ca 50 gram per dag 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag Anbefalinger % av energien bør komme fra protein 75

76 Forts protein Kontrollspørsmål Beskriv den generelle oppbyggingen av en aminosyre. Hvor mange aminosyrer er essensielle og hva betyr det at de er essensielle? Gi eksempler på ess. a.s. Tegn den kjemiske reaksjonen mellom to aminosyrer som bindes sammen med en peptidbinding. Nevn en faktor som er avgjørende for proteinets biologiske egenskaper Hvilke hovedfunksjoner har protein i kroppen? Nevn eks på noen viktige proteiner og si litt om deres funksjon Hva vil det si at et protein har god kvalitet? Hvilken a.s. er den begrensende i 1) i korn 2) i belgfrukter? Hvordan kan vi kombinere vegetabilske matvarer slik at summen av proteinet får høy kvalitet? Hva er anbefalingene for protein? Hva er det faktiske inntaket? Hvordan kan vi oppnå anbefalingen? 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

Kosmos SF. Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi Figurer kapittel 3: Næringsstoffene i maten Figur s. 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat

Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat Vibeke Videm Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avd. for immunologi

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Næringsstoffer og matvaregrupper

Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14 KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN Bertha Storesund 29.04.14 Litt om meg selv. Mor til tre jenter Lege Spesialist i indremedisin Spesialist i revmatologi Ernæringsfysiolog Lovgrunnlag Forskrift om miljørettet

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel

Makromolekyler: type og felles egenskaper Inndeling/hovedgrupper Beskrivelse Eksempler Forenklet modell / strukturformel versiktstabell over de viktigste typene makromolekyler i levende organismer. I kolonnen «Beskrivelse» tar vi bare med de mest omtalte forbindelsene i faget biologi 2. Makromolekyler: Karbohydrater: Bygd

Detaljer

Del 3 Kosthold og ernæring

Del 3 Kosthold og ernæring Del 3 Kosthold og ernæring Generell ernæringslære Matvarekunnskap Kostplanlegging generelt Vedlegg Utsikten Golf Kvinesdal 1 3.1 Generell ernæringslære... 3 3.1.1 Proteiner... 3 3.1.2 Karbohydrater...

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza Projektarbeid 1KA Ye & Faiza 1. Mettede fettsyre og umettede fettsyrer. mega -3, -6, og -9. i. Mettete fettsyrer og Umettete fettsyrer Mettete fettsyrer De mettete fettsyrene har 4-26 karbonatomer i kjeden.

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Kosthold ved irritabel tarm. Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved irritabel tarm. Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved irritabel tarm Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Irritabel tarm (IBS) Plagene som oppleves ved IBS kan oppstå når ufordøyde karbohydrater kommer ned i tykktarmen Dette tåler

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2.

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Energibehov barn og unge

Energibehov barn og unge Dagens tema Energibehov: Barn og unge Hva består kostholdet vårt av? Proteiner Karbohydrater Fett Mikronæringsstoffer Praktisk gjennomføring Fysisk aktivitet Oppsummering Energibehov barn og unge Hva belager

Detaljer

Spis for livet Om karbohydrater

Spis for livet Om karbohydrater Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og

Detaljer

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Sukrin Sukker 500 g Sukrin Sukker 500 g 6050 Funksjonell Mat (Norge); 100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker. Ønsker du å redusere sukkerforbruket ditt, men

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 3 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAP Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAPs FODMAPs er samlebetegnelsen på tungt absorberbare karbohydrater (kortkjedete) som kan gi IBS symptomer hvis de kommer ned i tykktarm. Målet er lowfodmaps

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

Agenda for helgen ELIXIA. Introduksjon og presentasjon ELIXIA 25.04.2009. Ståle Bjørkestøl. Ståle Bjørkestøl

Agenda for helgen ELIXIA. Introduksjon og presentasjon ELIXIA 25.04.2009. Ståle Bjørkestøl. Ståle Bjørkestøl Agenda for helgen Lørdag: 09:00 Introduksjon og presentasjon 09:30 Grunnleggende ernæring 10:30 De ulike næringsstoffene 11:30 Gruppearbeid 12:00 Lunsj 12:45 Gjennomgang gruppearbeid 13:00 Metabolisme

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av: KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,

Detaljer

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag Sportsernæring På MENYEN i dag Utdypende sportsernæring Væskebalanse Glykogenlagre Restitusjon: -mat i hverdagen Nedkjøling Kroppen vil alltid prøve å holde kroppstemperaturen rundt 37⁰C. Nårman er fysisk

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76

Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Figurer kapittel 3: Energiomsetning: enzymer og energibærere Figur s. 76 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer