Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer
|
|
- Olaf Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om Brystkreft Hva er brystkreft? Brystkreft er en ondartet sykdom som utgår fra celler (epitelcellene) i melkegangene eller melkekjertlene. Utviklingen skjer som regel trinnvis, ved forandringer (mutasjoner) i arvestoffet (DNA) i cellekjernene. Derved oppstår celler med endrede egenskaper. Cellene får økt tendens til å dele seg, og det blir flere epitelceller enn normalt i melkegangene (epitelhyperplasi). Cellene blir etter hvert også mer ulik normale celler; de får et atypisk utseende (kjerneatypi, cellulær atypi se avsnittet om patologi). I neste omgang kan cellene få et utseende som kreftceller, men vokser foreløpig ikke ut gjennom veggene i melkegangene. Da kalles tilstanden carcinoma in situ, oftest i form av duktalt carcinoma in situ (DCIS) (latin: kreft som holder seg på plass i melkegangene - ductus er det latinske ordet for gang ). Først når kreftcellene infiltrerer gjennom melkegangsveggen og invaderer vevet utenfor, foreligger det infiltrerende (invasiv) kreft. Fra da av er det mulighet for at kreftceller kan komme over i lymfebaner eller små blodårer, som fører vevsvæske, henholdsvis blod, tilbake til kroppens kretsløp. Da kan det også tenkes at kreftceller kan følge med og finne veien til andre steder i kroppen, til hvilket som helst organ. Spredning vil oftest skje gjennom lymfeårene, til nærliggende lymfeknuter. Hvis brystkreftceller spres med blodet, kan de for eksempel slå seg ned i rød benmarg (skjelettet), brysthinnen, lungene eller leveren, som enkeltceller eller små grupper av celler (mikrometastaser). Antagelig er bare noen ytterst få av disse cellene i stand til å danne dattersvulster (metastaser)som blir store nok til å kunne påvises med røntgenundersøkelser (CT), MR, scintigrafi eller PET. Brystkreft som fortsatt befinner seg i brystet den oppstod i, omtales som lokal sykdom. Sykdom i de nærmeste lymfeknutene, først og fremst i armhulen, men også ovenfor kravebenet på samme side, kalles regional sykdom. Når sykdommen er spredt videre, utenom de regionale lymfeknutene, er den systemisk. Dette er nyttige begreper i forbindelse med utredning og stadieinndeling av sykdommen. De er også nyttige for å kunne omtale behandlingen av sykdommen på en oversiktlig måte. Stadieinndelingen av sykdommen, i tillegg til egenskaper ved svulsten, pasientens alder og biologiske forhold (for eksempel hvorvidt klimakteriet er inntrådt eller ikke) danner grunnlaget for å velge den behandlingen som kan ventes å være best for den enkelte. Stadieinndelingen av brystkreft kan man finne beskrevet på Norsk Bryst Cancer Gruppes (NBCGs) hjemmesider under Behandlingsanbefalinger, Blåboka, Stadieinndeling. Symptomer Brystkreft gir seg oftest først til kjenne som en kul i brystet. Kulen kan trykke på bindevevsdrag, som normalt strekker seg fra brystveggen til huden, og derved forårsake en inndragning av huden eller brystvorten. Konturene av brystet blir forandret. En ytterst sjelden gang kan svulsten gi betennelsesforandringer: huden på brystet blir rød og varm. Dette har av og til blitt forvekslet med brystbetennelse. Svulstvev som vokser i
2 melkegangene kan forårsake blødning av og til vannklar væske fra brystvorten på den syke siden. Vekst av svulstvev i melkegangene (DCIS) kan gi eksemlignende forandringer på brystvorten (Paget s disease of the nipple). Smerter er ikke noe typisk symptom på tidlig brystkreft. Undersøkelser ved mistanke om brystkreft Ved Brystdiagnostisk senter utføres såkalt trippeldiagnostikk: Klinisk undersøkelse og samtale om sykehistorien, billeddiagnostikk (mammografi og eventuelt ultralyd) samt undersøkelse av celle- og/ eller vevsprøver tatt fra svulsten ved hjelp av henholdsvis tynn nål (bedøvelse unødvendig) og grov nål (i lokalbedøvelse). Ultralyd benyttes for å forvisse seg om at nålen treffer svulsten, slik at prøven blir pålitelig (representativ). En celleprøve kan oftest besvares samme dag. En vevssylinder vil måtte fikseres, fremføres og farges, og kan ikke besvares samme dag. I de fleste tilfeller kan man stille kreftdiagnose i en seanse med trippeldiagnostikk. Da kan som regel tidspunkt for operasjon planlegges med det samme. Noen ganger gir sykdommen seg ikke til kjenne som en svulst, men bare som små forkalkninger i brystkjertelvevet, synlig på mammografi, men ikke alltid på ultralyd. Slik kalk kan være uttrykk for brystkreft, men kan ha uskyldige årsaker. For å få celle- eller vevsprøver av disse, kan man da benytte mammografi i kombinasjon med stereotaktisk utstyr for med sikkerhet å få plassert prøvenålen i det antatt syke vevet. Hvis ikke dette gir tilstrekkelig sikker diagnose, kan man som en siste utvei operere ut det området man vil undersøke. Da må det på forhånd, ved hjelp av ultralyd eller stereotaktisk mammografiutstyr, plasseres en merkestreng av metall i det som skal undersøkes, slik at kirurgen kan finne det og operere det ut, oftest i narkose på operasjonsstuen. Det må tas mammografi av vevsprøven etter at kirurgen har tatt den ut, slik at man kan vite sikkert at man har fått fjernet det man skal. Videre utredning og behandling Man tilstreber en sikker diagnose ved hjelp av trippeldiagnostikk før man opererer. Operasjonen er som regel første ledd i helbredende behandling av brystkreft, men kan også betraktes som en del av utredningen. Ved den fjernes hele svulsten slik at den kan undersøkes i sin helhet og dens egenskaper kan analyseres nøyaktig. Vanligvis tas det også ut lymfeknuter fra armhulen, slik at eventuell spredning dit kan kartlegges. Den endelige undersøkelsen av vevsprøvene foreligger som regel to til tre uker etter operasjonen, og danner grunnlag for eventuell videre utredning og behandling. Hvordan behandles brystkreft? Kirurgi (operasjon) er det viktigste enkeltleddet i helbredende behandling av brystkreft. De fleste som har fått brystkreft, blir operert, som første behandlingstiltak. For at pasienten skal kunne opereres primært, må svulsten i brystet ikke være større enn 5 cm i største diameter. Hvis det er spredning av svulstvev til lymfeknutene i armhulen, må svulstvevet ikke vokse utenom
3 lymfeknutene slik at de er klebet sammen med hverandre, og de må ikke være fastvokst til vevet omkring. Det må heller ikke være spredning til lymfeknutene på oversiden av kragebenet. Hvis et av disse tegnene er til stede, sier man at sykdommen er lokalavansert. Hvis det er tilfellet, undersøker man om det er spredning til andre organer, først og fremst skjelettet og organer i brysthulen (thorax) eller øvre del av bukhulen (abdomen). Hvis slik spredning ikke kan påvises med røntgen (CT) eller andre rutineundersøkelser, er sykdommen i stadium III. Behandlingen vil da ta sikte på helbredelse, men man gir oftest kjemoterapi (cellegift) for å få svulstvevet til å skrumpe før operasjon. Hvis rutineundersøkelsene avdekker spredning til andre organer eller til skjelettet, kan man i dag dessverre ikke forvente at sykdommen kan kureres, men den kan likevel behandles, ofte med god effekt. Målet er da å få svulstvevet til å avta eller slutte å vokse, for derved å lindre plager, bedre allmenntilstanden og forlenge livet. Man følger det prinsipp at behandlingen ikke bør gi verre plager enn sykdommen i seg selv. I mange tilfeller vil det være som å behandle en kronisk systemsykdom. Behandlingen av brystkreft vil rette seg mot sykdommen i brystet, der den oppstod (lokal behandling), sykdommen i de nærmeste lymfeknuteområdene (i armhulen, aksillen regional behandling) og sykdom i kroppen for øvrig (systemisk behandling). Lokalbehandlingen av brystkreft består i kirurgi, eventuelt strålebehandling i tillegg. Kirurgien kan gå ut på å fjerne hele brystet (total mastektomi, ablatio mammae) eller brystbevarende operasjon. Operasjonen vil i dag i de fleste tilfeller være brystbevarende: man fjerner svulsten og beholder resten av brystet. Etter operasjonen må det som er tatt ut av brystet undersøkes med mikroskop for å vise med sikkerhet at svulsten er fjernet fullstendig. Hvis så ikke er tilfelle, må det ny operasjon til, enten et nytt brystbevarende inngrep eller fjernelse av hele brystet. Ved brystbevarende behandling vil det være nødvendig å gi strålebehandling mot det opererte brystet i tillegg. Unnlater man å gi strålebehandling, vil 38 % av dem som er operert brystbevarende få en ny svulst i det samme brystet innen ti år. Når strålebehandling er gitt, reduseres denne faren til 8 %, det samme som risikoen for å få et tilbakefall på brystveggen hvis hele brystet ble fjernet. Hvis brystet er fjernet og det viser seg at svulsten vokste svært nær brystveggen, kan det også være aktuelt å strålebehandle, men det forekommer sjelden. Strålebehandling gis også etter operasjon for lokalavansert brystkreft, altså hvis svulsten viser seg å være større enn 5 cm. Forutsetninger for brystbevarende behandling. Strålebehandling er altså nødvendig som ledd i brystbevarende behandling. Forutsetningene for at brystbevarende behandling skal være trygg, er dessuten at svulsten ikke er for stor. Det må ikke være flere svulster i brystet (unntagen hvis små svulster ligger tett sammen og lett kan fjernes under ett)og det må ikke være utbredte forstadier til infiltrerende kreft (DCIS). Hvis pasienten har arvelig kreft, særlig hvis det er påvist en arvelig genfeil, anbefales ikke brystbevarende behandling. Hvis pasienten er ung (under 35 år) er man også svært tilbakeholdende med brystbevarende behandling, mest av biologiske årsaker. For at man skal kunne oppnå et tilfredsstillende kosmetisk resultat, bør
4 ikke svulsten være for stor i forhold til resten av brystet. Alternativet til brystbevarende operasjon kan være å fjerne hele brystet og rekonstruere det med en implantert protese eller med pasientens eget vev. Den regionale behandlingen (av aksillen) består også av kirurgi og/eller strålebehandling. Det kirurgiske inngrepet vil oftest være begrenset til å fjerne den første lymfeknuten lymfen fra brystet kommer til, vaktpostlymfeknuten, se nedenfor. Hvis det er spredning til lymfeknutene i armhulen, vil det oftest være aktuelt å fjerne flere lymfeknuter (lymfeknutetoilette). Man fjerner da fettvevet i et bestemt anatomisk område i armhulen, hvoretter patologen leter fram og undersøker lymfeknutene i fettvevet og beskriver hvor mange lymfeknuter som er undersøkt og hvor mange som inneholder svulstvev. Dette kan få betydning for videre utredning og behandling. Hvis det er påvist spredning til lymfeknuter i aksillen, vil det være grunn til å strålebehandle brystveggen og lymfeknutestasjonene omkring det syke brystet. Hvis det ikke påvises vekst av svulstvev utenom lymfeknutene i armhulen, kan bestråling av selve armhulen utelates. Derved reduseres faren for lymfødem som er en oppstuvning av lymfe i de vevsområdene som dreneres til armhulen. Det skyldes at avløpet for lymfen er ødelagt og fører til at armen på den opererte siden hovner opp. Den systemiske behandlingen retter seg mot svulstceller, mikrometastaser og eventuelt påviselige metastaser i kroppen utenfor det lokale og regionale området som er omtalt ovenfor. Etter at pasienten er primæroperert, gis slik behandling hvis sykdomsstadiet eller egenskaper ved svulsten tilsier at det kan foreligge mikrometastaser. Dette betegnes adjuvant behandling (tilleggsbehandling eller hjelpende behandling). Behandlingen kan være kjemoterapi, hormonell behandling eller antistoffbehandling. Til kjemoterapi brukes cellegift i ulike kombinasjoner. Hormonell behandling skal ta bort den stimulerende virkningen av østrogen på kreftcellene. Det benyttes østrogenreseptormodulatorer, først og fremst tamoxifen tabletter, til kvinner som ikke er kommet i klimakteriet. Tamoxifen kan også brukes etter klimakteriet, men da benyttes heller aromatasehemmere, som gjør at kvinner som har passert klimakteriet, ikke omdanner binyrebarkhormoner til østrogen. Ved antistoffbehandling gis trastuzumab/herceptin intravenøst. Antistoffet er rettet mot vekstfaktrorreseptorer og kan benyttes mot de typer kreftsvulster som har slike reseptorer. Det gjelder % av pasientene. Felles for disse behandlingsformene er at de virker overalt i kroppen hvor blodet kan føre det virksomme legemidlet. Adjuvant behandling tar sikte på å oppnå varig helbredelse. Det er antagelig bedre og hyppigere anvendt adjuvant behandling som er den viktigste årsaken til at overlevelsen av brystkreft er blitt bedre de senere år. Kan brystkreft forebygges? Det er mange kjente risikofaktorer for brystkreft. Alle er svake og det er lite man kan gjøre for å forebygge. Det antas at 25 % av brystkrefttilfellene stort sett kan tilskrives arv, oftest sammensatt arv; 5-10 % av tilfellene kan skyldes arvelige genfeil, hvorav noen kan påvises med blodprøver. 75 % av tilfellene antas å skyldes sammentreff av uheldige omstendigheter, hvorav noen kan påvirkes av livsstil, uten at man i praksis har særlig stor muligheter til å forebygge. Blant disse risikofaktorene synes hormonelle faktorer å ha størst betydning: ung
5 alder ved første menstruasjon, lang tid fra første menstruasjon til første fødsel og amming, sent klimakterium og bruk av hormonsubstitusjon i og etter klimakteriet. Alkohol er en risikofaktor, antagelig ved at leveren påvirkes og omsetningen av kvinnelig kjønnshormon (østrogen) endres. En eventuell skadelig effekt av langvarig arbeid i nattskift kan også tenkes å virke via hormonelle mekanismer. Ioniserende stråling, spesielt strålebehandling som rammer brystene, er en klar risikofaktor. Immunologiske forhold synes derimot å ha liten betydning for utvikling av brystkreft. Det har heller ikke kunnet vises at psykiske påkjenninger og stress øker faren for å få brystkreft. Fysisk aktivitet er vist å kunne bidra til å forebygge tilbakefall og utikling av brystkreft. Sol (men ikke solforbrenning) synes også å være gunstig, sannsynligvis ved at kroppen tilføres vitamin D. Mer systematisk forebygging av brystkreft kan inndeles i primær profylakse og sekundær profylakse. Ved primær profylakse kan det være snakk om å fjerne det organet som kan bli sykt. Dette kan være aktuelt i forbindelse med arvelige genfeil (profylaktisk fjerning av eggstokker og eggledere, profylaktisk fjerning av brystene). Forebyggelse i form av medikamenter som endrer virkningen av østrogen på brystkjertelvevet er ikke aktuelt i Norge. Sekundærprofylakse tar sikte på å oppdage sykdommen tidlig, før den har rukket å spre seg utenfor brystkjertelen. Mammografiscreening er et eksempel på dette. Enkelte kvinner med spesielt høy risiko for å utvikle brystkreft (kvinner med påvist arvelig genfeil og kvinner som tidligere er strålebehandlet for lymfom (Hodgkins sykdom) blir undersøkt med årlig MR-mammografi i tillegg til vanlig mammografi. Med disse undersøkelsene kan det være mulig å oppdage små kreftsvulster som ennå ikke gir seg til kjenne på annen måte, men undersøkelsene er ressurskrevende og avdekker ofte funn som viser seg ikke å representere kreft, men som må avklares med andre undersøkelser. Referanse Norsk Bryst Cancer Gruppe
Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen
Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?
DetaljerBrystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen
Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil
DetaljerBrystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen
Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil
DetaljerBrystkreft Diagnose Behandling Kontroller
Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110 Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen
DetaljerBrystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
DetaljerHandlingsplan for kreftbehandling SSHF
Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 4 Brystkreft Sist oppdatert 09.04.13 Sørlandet sykehus HF Rapport fra arbeidsgruppen for handlingsprogram for brystkreft ICD10 koder C50
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerBli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten
DetaljerKreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen
Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft
DetaljerBli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerPasientinformasjon Mars 2009
Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerErfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerBli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine_14opplag_aug15.indd 1 02.09.2015 16:41:12 Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft
DetaljerBrystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman
Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt
DetaljerTil deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen
Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er skjoldbruskkjertelen og hvilken funksjon har den? Skjoldbruskkjertelen
DetaljerUltralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF
Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerDiagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin
Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.
DetaljerHva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.
Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
DetaljerOm persontilpasset medisin
Om persontilpasset medisin Giske Ursin Kreftregisteret Eldre legers forenings høstmøte, Soria Moria Hotell, 4. nov 2018 Hva er persontilpasset medisin? «... forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging
DetaljerPrimær biliær cirrhose årsak og behandling
Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
DetaljerTIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM
TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
Detaljerrosacea Informasjon om et voksent problem
rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerForespørsel om deltakelse i klinisk studie
Forespørsel om deltakelse i klinisk studie The Stop-GIST trial; Avslutning av Glivec behandling hos pasienter med begrenset spredning fra GIST som har hatt stabil sykdom i over fem år på Glivec og hvor
DetaljerTIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON
TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet
DetaljerLivmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen
Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender
DetaljerProstatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
DetaljerUnderlivskreft. hos kvinner. kreftforeningen.no >
Underlivskreft hos kvinner kreftforeningen.no > 1 < Innledning Innhold 3 Innledning 5 Kvinnens underliv 6 Hva er kreft? - Kartlegging av kreft - Behandling av kreft - Prognose - Alternativ behandling 12
DetaljerMatrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter»
Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter» «Mine muligheter» er kjernedelen i samvalgsverktøyet. Her får pasienten all relevant informasjon om alle tilgjengelige og forsvarlige muligheter.
DetaljerBli kjent med brystene dine
Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen
DetaljerPAKKEFORLØP FOR KREFT
PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...
DetaljerBlåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning
Blåboka Brystkreft Diagnostikk og behandling En veiledning 7. utgave, 2003 1 Forord... 4 Stadieinndeling... 5 TNM-klassifikasjon (AJCC 2002 = UICC 2002)... 5 Forekomst av brystkreft... 7 Mammografi/mammografiscreening...
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerFLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012
8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere
DetaljerHvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?
DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:
DetaljerLeverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke
Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert
DetaljerMest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen
Mammografiscreeningen Mest til skade? I Sverige og Norge har mammografiscreeningen ført til at hyppigheten av brystkreft har økt sterkt i de screenede aldersgruppene, men screeningen har ikke redusert
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerRolf Kåresen, Ellen Schlichting og Erik Wist. Brystkreft. En informasjonsbok for pasienter og pårørende
Rolf Kåresen, Ellen Schlichting og Erik Wist Brystkreft En informasjonsbok for pasienter og pårørende Forord Livet byr på mange overraskelser, gledelige og vanskelige i en blanding som ikke alltid virker
DetaljerNytt pasientforløp for brystkreft
Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,
DetaljerTil deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom
Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner
DetaljerUTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft
Nasjonale faglige retningslinjer IS-1524 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Forord Mange medisinske faggrupper har i en
DetaljerKirurgisk behandling av brystkreft: fra Halsted til sentinel node. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Oslo universitetssykehus
Kirurgisk behandling av brystkreft: fra Halsted til sentinel node Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Oslo universitetssykehus 1 Tema Historikk Operasjonstyper Valg av operasjonsmetode
DetaljerUrothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus
Urothelkreft Retningslinjer og diagnostikk Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus 22.05.2018 1 Definisjon Samlebetegnelse for kreft i blære, urinledere og nyrebekken. Overgangsepitelcancer 95% Plateepitelcancer
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerGenetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerPasientinformasjon Brystkreft
Pasientinformasjon Brystkreft INNHOLD VELKOMMEN... 4 BAKGRUNN... 5 OPERASJONSMETODER... 6 BRYSTBEVARENDE OPERASJON... 6 FJERNING AV HELE BRYSTET... 6 UNDERSØKELSE AV LYMFEKJERTLER I ARMHULEN... 7 VAKTPOSTDIAGNOSTIKK...
DetaljerKontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ
Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?
DetaljerIS-2063. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft
IS-2063 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,
Detaljerrosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE
rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE Rosacea. Rosacea rammer mellom 2 og 10 prosent av den voksne befolkningen. Det er en kronisk hudsykdom som gir rødhet, papler og betente utslett i ansiktet,
DetaljerFrisk fase hvordan hindre tilbakefall?
Frisk fase hvordan hindre tilbakefall? Overlege Aasne K. Aarsand Hvor ofte bør man gå til Når jeg er frisk, kan jeg gjøre alt jeg gjorde før jeg ble syk?? Hvordan vet man at man har kommet over i frisk
DetaljerMyelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag
Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose
DetaljerÅreknuter Pasientinformasjon
Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon
DetaljerKreft årsaker og behandling
140 Kreft årsaker og behandling 141 Kreft årsaker og behandling Øyvind S. Bruland Etter mange år som forsker og lege ved Radiumhospitalet, har jeg til fulle fått erfare hvor lumsk og uforutsigbar en kreftsykdom
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerNTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og
DetaljerMastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no
Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
DetaljerFrisk fase hvordan hindre tilbakefall? Under behandling (blodtapping/klorokin) Er jeg frisk? Ja, jeg er frisk! Overlege Aasne K.
Frisk fase hvordan hindre tilbakefall? Overlege Aasne K. Aarsand Hvor ofte bør man gå til Når jeg er frisk, kan jeg gjøre alt jeg gjorde før jeg ble syk?? Gjør det noe om jeg ikke går til Blir jeg noensinne
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerNasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks
Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks Appendiks A: Ryggpasient Appendiks B: Kreftpasient Appendiks C: Visualiseringer Appendiks A - Ryggpasient Casebeskrivelse Pasienthistorie ryggoperasjon 1. Pasienten Ole
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerSkuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen
Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet
DetaljerPåskeegg 9. Jon Lømo Overlege. Avdeling for patologi. Oslo universitetssykehus. Avdeling for patologi
Påskeegg 9 Jon Lømo Overlege Oslo universitetssykehus Sykehistorie 38 år gammel kvinne, asiatisk opprinnelse. Oppdaget tumor i venstre mamma i forbindelse med amming. Oppfattet som infeksjon, men ingen
DetaljerPåskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS.
Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP 2014 Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Sykehistorie: - 65 år gammel kvinne - Påvist venstresidig infiltrerende mammacarcinom. - Peroperativ
DetaljerEssayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerKreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre
Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller
DetaljerKvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen
Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerUterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter
Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Hva er embolisering av myomer? Kateter Arteria femoralis Myom Myom Livmor Polyvinyl -alkohol -partikler Arteria uterina Arteria uterina Kateter I dag har
DetaljerHelsesjekk med ultralyd. Ingen annen metode gir så mange helseopplysninger på en så god, enkel og smertefri måte og helt uten skadelig stråling.
Helsesjekk med ultralyd Ingen annen metode gir så mange helseopplysninger på en så god, enkel og smertefri måte og helt uten skadelig stråling. Helsesjekk Full sjekk inkluderer med ultralyd Hensikten med
DetaljerNytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger
Nytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger 5. årsoppgave i Stadium IV Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Skrevet av: Ramona Johansen
DetaljerBarnerevmatologisk sykdom
Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt
DetaljerCancer in Norway 2015
Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige
DetaljerPsoriasis- og eksemforbundet
Psoriasis- og eksemforbundet Hidradenitis suppurativa (HS) Hva er HS? Hidrosadenitt eller hidradenitis suppurativa (HS) er en kronisk, inflammatorisk hudsykdom. Den kjennetegnes med betennelser i hårsekkene
DetaljerSverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping
Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som
Detaljertil deg som lever med metastatisk brystkreft
til deg som lever med metastatisk brystkreft hva er metastatisk brystkreft? Denne brosjyren er for pasienter som har metastatisk brystkreft, også kalt brystkreft med spredning. Målet er å dekke noe av
DetaljerSE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene
SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og
DetaljerPakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft
Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette
DetaljerNasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft!1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling
DetaljerKan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?
Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,
DetaljerBrystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling
Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling MED- 3950 5.- årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Martine Mirabella Bjørnvold Larsen, MK09 Mla044@post.uit.no
DetaljerNeoadjuvant behandling for hvem?
Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerSE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter
SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot
Detaljer