Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer"

Transkript

1 Om Brystkreft Hva er brystkreft? Brystkreft er en ondartet sykdom som utgår fra celler (epitelcellene) i melkegangene eller melkekjertlene. Utviklingen skjer som regel trinnvis, ved forandringer (mutasjoner) i arvestoffet (DNA) i cellekjernene. Derved oppstår celler med endrede egenskaper. Cellene får økt tendens til å dele seg, og det blir flere epitelceller enn normalt i melkegangene (epitelhyperplasi). Cellene blir etter hvert også mer ulik normale celler; de får et atypisk utseende (kjerneatypi, cellulær atypi se avsnittet om patologi). I neste omgang kan cellene få et utseende som kreftceller, men vokser foreløpig ikke ut gjennom veggene i melkegangene. Da kalles tilstanden carcinoma in situ, oftest i form av duktalt carcinoma in situ (DCIS) (latin: kreft som holder seg på plass i melkegangene - ductus er det latinske ordet for gang ). Først når kreftcellene infiltrerer gjennom melkegangsveggen og invaderer vevet utenfor, foreligger det infiltrerende (invasiv) kreft. Fra da av er det mulighet for at kreftceller kan komme over i lymfebaner eller små blodårer, som fører vevsvæske, henholdsvis blod, tilbake til kroppens kretsløp. Da kan det også tenkes at kreftceller kan følge med og finne veien til andre steder i kroppen, til hvilket som helst organ. Spredning vil oftest skje gjennom lymfeårene, til nærliggende lymfeknuter. Hvis brystkreftceller spres med blodet, kan de for eksempel slå seg ned i rød benmarg (skjelettet), brysthinnen, lungene eller leveren, som enkeltceller eller små grupper av celler (mikrometastaser). Antagelig er bare noen ytterst få av disse cellene i stand til å danne dattersvulster (metastaser)som blir store nok til å kunne påvises med røntgenundersøkelser (CT), MR, scintigrafi eller PET. Brystkreft som fortsatt befinner seg i brystet den oppstod i, omtales som lokal sykdom. Sykdom i de nærmeste lymfeknutene, først og fremst i armhulen, men også ovenfor kravebenet på samme side, kalles regional sykdom. Når sykdommen er spredt videre, utenom de regionale lymfeknutene, er den systemisk. Dette er nyttige begreper i forbindelse med utredning og stadieinndeling av sykdommen. De er også nyttige for å kunne omtale behandlingen av sykdommen på en oversiktlig måte. Stadieinndelingen av sykdommen, i tillegg til egenskaper ved svulsten, pasientens alder og biologiske forhold (for eksempel hvorvidt klimakteriet er inntrådt eller ikke) danner grunnlaget for å velge den behandlingen som kan ventes å være best for den enkelte. Stadieinndelingen av brystkreft kan man finne beskrevet på Norsk Bryst Cancer Gruppes (NBCGs) hjemmesider under Behandlingsanbefalinger, Blåboka, Stadieinndeling. Symptomer Brystkreft gir seg oftest først til kjenne som en kul i brystet. Kulen kan trykke på bindevevsdrag, som normalt strekker seg fra brystveggen til huden, og derved forårsake en inndragning av huden eller brystvorten. Konturene av brystet blir forandret. En ytterst sjelden gang kan svulsten gi betennelsesforandringer: huden på brystet blir rød og varm. Dette har av og til blitt forvekslet med brystbetennelse. Svulstvev som vokser i

2 melkegangene kan forårsake blødning av og til vannklar væske fra brystvorten på den syke siden. Vekst av svulstvev i melkegangene (DCIS) kan gi eksemlignende forandringer på brystvorten (Paget s disease of the nipple). Smerter er ikke noe typisk symptom på tidlig brystkreft. Undersøkelser ved mistanke om brystkreft Ved Brystdiagnostisk senter utføres såkalt trippeldiagnostikk: Klinisk undersøkelse og samtale om sykehistorien, billeddiagnostikk (mammografi og eventuelt ultralyd) samt undersøkelse av celle- og/ eller vevsprøver tatt fra svulsten ved hjelp av henholdsvis tynn nål (bedøvelse unødvendig) og grov nål (i lokalbedøvelse). Ultralyd benyttes for å forvisse seg om at nålen treffer svulsten, slik at prøven blir pålitelig (representativ). En celleprøve kan oftest besvares samme dag. En vevssylinder vil måtte fikseres, fremføres og farges, og kan ikke besvares samme dag. I de fleste tilfeller kan man stille kreftdiagnose i en seanse med trippeldiagnostikk. Da kan som regel tidspunkt for operasjon planlegges med det samme. Noen ganger gir sykdommen seg ikke til kjenne som en svulst, men bare som små forkalkninger i brystkjertelvevet, synlig på mammografi, men ikke alltid på ultralyd. Slik kalk kan være uttrykk for brystkreft, men kan ha uskyldige årsaker. For å få celle- eller vevsprøver av disse, kan man da benytte mammografi i kombinasjon med stereotaktisk utstyr for med sikkerhet å få plassert prøvenålen i det antatt syke vevet. Hvis ikke dette gir tilstrekkelig sikker diagnose, kan man som en siste utvei operere ut det området man vil undersøke. Da må det på forhånd, ved hjelp av ultralyd eller stereotaktisk mammografiutstyr, plasseres en merkestreng av metall i det som skal undersøkes, slik at kirurgen kan finne det og operere det ut, oftest i narkose på operasjonsstuen. Det må tas mammografi av vevsprøven etter at kirurgen har tatt den ut, slik at man kan vite sikkert at man har fått fjernet det man skal. Videre utredning og behandling Man tilstreber en sikker diagnose ved hjelp av trippeldiagnostikk før man opererer. Operasjonen er som regel første ledd i helbredende behandling av brystkreft, men kan også betraktes som en del av utredningen. Ved den fjernes hele svulsten slik at den kan undersøkes i sin helhet og dens egenskaper kan analyseres nøyaktig. Vanligvis tas det også ut lymfeknuter fra armhulen, slik at eventuell spredning dit kan kartlegges. Den endelige undersøkelsen av vevsprøvene foreligger som regel to til tre uker etter operasjonen, og danner grunnlag for eventuell videre utredning og behandling. Hvordan behandles brystkreft? Kirurgi (operasjon) er det viktigste enkeltleddet i helbredende behandling av brystkreft. De fleste som har fått brystkreft, blir operert, som første behandlingstiltak. For at pasienten skal kunne opereres primært, må svulsten i brystet ikke være større enn 5 cm i største diameter. Hvis det er spredning av svulstvev til lymfeknutene i armhulen, må svulstvevet ikke vokse utenom

3 lymfeknutene slik at de er klebet sammen med hverandre, og de må ikke være fastvokst til vevet omkring. Det må heller ikke være spredning til lymfeknutene på oversiden av kragebenet. Hvis et av disse tegnene er til stede, sier man at sykdommen er lokalavansert. Hvis det er tilfellet, undersøker man om det er spredning til andre organer, først og fremst skjelettet og organer i brysthulen (thorax) eller øvre del av bukhulen (abdomen). Hvis slik spredning ikke kan påvises med røntgen (CT) eller andre rutineundersøkelser, er sykdommen i stadium III. Behandlingen vil da ta sikte på helbredelse, men man gir oftest kjemoterapi (cellegift) for å få svulstvevet til å skrumpe før operasjon. Hvis rutineundersøkelsene avdekker spredning til andre organer eller til skjelettet, kan man i dag dessverre ikke forvente at sykdommen kan kureres, men den kan likevel behandles, ofte med god effekt. Målet er da å få svulstvevet til å avta eller slutte å vokse, for derved å lindre plager, bedre allmenntilstanden og forlenge livet. Man følger det prinsipp at behandlingen ikke bør gi verre plager enn sykdommen i seg selv. I mange tilfeller vil det være som å behandle en kronisk systemsykdom. Behandlingen av brystkreft vil rette seg mot sykdommen i brystet, der den oppstod (lokal behandling), sykdommen i de nærmeste lymfeknuteområdene (i armhulen, aksillen regional behandling) og sykdom i kroppen for øvrig (systemisk behandling). Lokalbehandlingen av brystkreft består i kirurgi, eventuelt strålebehandling i tillegg. Kirurgien kan gå ut på å fjerne hele brystet (total mastektomi, ablatio mammae) eller brystbevarende operasjon. Operasjonen vil i dag i de fleste tilfeller være brystbevarende: man fjerner svulsten og beholder resten av brystet. Etter operasjonen må det som er tatt ut av brystet undersøkes med mikroskop for å vise med sikkerhet at svulsten er fjernet fullstendig. Hvis så ikke er tilfelle, må det ny operasjon til, enten et nytt brystbevarende inngrep eller fjernelse av hele brystet. Ved brystbevarende behandling vil det være nødvendig å gi strålebehandling mot det opererte brystet i tillegg. Unnlater man å gi strålebehandling, vil 38 % av dem som er operert brystbevarende få en ny svulst i det samme brystet innen ti år. Når strålebehandling er gitt, reduseres denne faren til 8 %, det samme som risikoen for å få et tilbakefall på brystveggen hvis hele brystet ble fjernet. Hvis brystet er fjernet og det viser seg at svulsten vokste svært nær brystveggen, kan det også være aktuelt å strålebehandle, men det forekommer sjelden. Strålebehandling gis også etter operasjon for lokalavansert brystkreft, altså hvis svulsten viser seg å være større enn 5 cm. Forutsetninger for brystbevarende behandling. Strålebehandling er altså nødvendig som ledd i brystbevarende behandling. Forutsetningene for at brystbevarende behandling skal være trygg, er dessuten at svulsten ikke er for stor. Det må ikke være flere svulster i brystet (unntagen hvis små svulster ligger tett sammen og lett kan fjernes under ett)og det må ikke være utbredte forstadier til infiltrerende kreft (DCIS). Hvis pasienten har arvelig kreft, særlig hvis det er påvist en arvelig genfeil, anbefales ikke brystbevarende behandling. Hvis pasienten er ung (under 35 år) er man også svært tilbakeholdende med brystbevarende behandling, mest av biologiske årsaker. For at man skal kunne oppnå et tilfredsstillende kosmetisk resultat, bør

4 ikke svulsten være for stor i forhold til resten av brystet. Alternativet til brystbevarende operasjon kan være å fjerne hele brystet og rekonstruere det med en implantert protese eller med pasientens eget vev. Den regionale behandlingen (av aksillen) består også av kirurgi og/eller strålebehandling. Det kirurgiske inngrepet vil oftest være begrenset til å fjerne den første lymfeknuten lymfen fra brystet kommer til, vaktpostlymfeknuten, se nedenfor. Hvis det er spredning til lymfeknutene i armhulen, vil det oftest være aktuelt å fjerne flere lymfeknuter (lymfeknutetoilette). Man fjerner da fettvevet i et bestemt anatomisk område i armhulen, hvoretter patologen leter fram og undersøker lymfeknutene i fettvevet og beskriver hvor mange lymfeknuter som er undersøkt og hvor mange som inneholder svulstvev. Dette kan få betydning for videre utredning og behandling. Hvis det er påvist spredning til lymfeknuter i aksillen, vil det være grunn til å strålebehandle brystveggen og lymfeknutestasjonene omkring det syke brystet. Hvis det ikke påvises vekst av svulstvev utenom lymfeknutene i armhulen, kan bestråling av selve armhulen utelates. Derved reduseres faren for lymfødem som er en oppstuvning av lymfe i de vevsområdene som dreneres til armhulen. Det skyldes at avløpet for lymfen er ødelagt og fører til at armen på den opererte siden hovner opp. Den systemiske behandlingen retter seg mot svulstceller, mikrometastaser og eventuelt påviselige metastaser i kroppen utenfor det lokale og regionale området som er omtalt ovenfor. Etter at pasienten er primæroperert, gis slik behandling hvis sykdomsstadiet eller egenskaper ved svulsten tilsier at det kan foreligge mikrometastaser. Dette betegnes adjuvant behandling (tilleggsbehandling eller hjelpende behandling). Behandlingen kan være kjemoterapi, hormonell behandling eller antistoffbehandling. Til kjemoterapi brukes cellegift i ulike kombinasjoner. Hormonell behandling skal ta bort den stimulerende virkningen av østrogen på kreftcellene. Det benyttes østrogenreseptormodulatorer, først og fremst tamoxifen tabletter, til kvinner som ikke er kommet i klimakteriet. Tamoxifen kan også brukes etter klimakteriet, men da benyttes heller aromatasehemmere, som gjør at kvinner som har passert klimakteriet, ikke omdanner binyrebarkhormoner til østrogen. Ved antistoffbehandling gis trastuzumab/herceptin intravenøst. Antistoffet er rettet mot vekstfaktrorreseptorer og kan benyttes mot de typer kreftsvulster som har slike reseptorer. Det gjelder % av pasientene. Felles for disse behandlingsformene er at de virker overalt i kroppen hvor blodet kan føre det virksomme legemidlet. Adjuvant behandling tar sikte på å oppnå varig helbredelse. Det er antagelig bedre og hyppigere anvendt adjuvant behandling som er den viktigste årsaken til at overlevelsen av brystkreft er blitt bedre de senere år. Kan brystkreft forebygges? Det er mange kjente risikofaktorer for brystkreft. Alle er svake og det er lite man kan gjøre for å forebygge. Det antas at 25 % av brystkrefttilfellene stort sett kan tilskrives arv, oftest sammensatt arv; 5-10 % av tilfellene kan skyldes arvelige genfeil, hvorav noen kan påvises med blodprøver. 75 % av tilfellene antas å skyldes sammentreff av uheldige omstendigheter, hvorav noen kan påvirkes av livsstil, uten at man i praksis har særlig stor muligheter til å forebygge. Blant disse risikofaktorene synes hormonelle faktorer å ha størst betydning: ung

5 alder ved første menstruasjon, lang tid fra første menstruasjon til første fødsel og amming, sent klimakterium og bruk av hormonsubstitusjon i og etter klimakteriet. Alkohol er en risikofaktor, antagelig ved at leveren påvirkes og omsetningen av kvinnelig kjønnshormon (østrogen) endres. En eventuell skadelig effekt av langvarig arbeid i nattskift kan også tenkes å virke via hormonelle mekanismer. Ioniserende stråling, spesielt strålebehandling som rammer brystene, er en klar risikofaktor. Immunologiske forhold synes derimot å ha liten betydning for utvikling av brystkreft. Det har heller ikke kunnet vises at psykiske påkjenninger og stress øker faren for å få brystkreft. Fysisk aktivitet er vist å kunne bidra til å forebygge tilbakefall og utikling av brystkreft. Sol (men ikke solforbrenning) synes også å være gunstig, sannsynligvis ved at kroppen tilføres vitamin D. Mer systematisk forebygging av brystkreft kan inndeles i primær profylakse og sekundær profylakse. Ved primær profylakse kan det være snakk om å fjerne det organet som kan bli sykt. Dette kan være aktuelt i forbindelse med arvelige genfeil (profylaktisk fjerning av eggstokker og eggledere, profylaktisk fjerning av brystene). Forebyggelse i form av medikamenter som endrer virkningen av østrogen på brystkjertelvevet er ikke aktuelt i Norge. Sekundærprofylakse tar sikte på å oppdage sykdommen tidlig, før den har rukket å spre seg utenfor brystkjertelen. Mammografiscreening er et eksempel på dette. Enkelte kvinner med spesielt høy risiko for å utvikle brystkreft (kvinner med påvist arvelig genfeil og kvinner som tidligere er strålebehandlet for lymfom (Hodgkins sykdom) blir undersøkt med årlig MR-mammografi i tillegg til vanlig mammografi. Med disse undersøkelsene kan det være mulig å oppdage små kreftsvulster som ennå ikke gir seg til kjenne på annen måte, men undersøkelsene er ressurskrevende og avdekker ofte funn som viser seg ikke å representere kreft, men som må avklares med andre undersøkelser. Referanse Norsk Bryst Cancer Gruppe

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil

Detaljer

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110 Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 4 Brystkreft Sist oppdatert 09.04.13 Sørlandet sykehus HF Rapport fra arbeidsgruppen for handlingsprogram for brystkreft ICD10 koder C50

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen

Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen Til deg som har, eller har hatt, kreft i skjoldbruskkjertelen 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er skjoldbruskkjertelen og hvilken funksjon har den? Skjoldbruskkjertelen

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Bli kjent med brystene dine

Bli kjent med brystene dine Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen

Detaljer

PAKKEFORLØP FOR KREFT

PAKKEFORLØP FOR KREFT PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...

Detaljer

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Underlivskreft. hos kvinner. kreftforeningen.no >

Underlivskreft. hos kvinner. kreftforeningen.no > Underlivskreft hos kvinner kreftforeningen.no > 1 < Innledning Innhold 3 Innledning 5 Kvinnens underliv 6 Hva er kreft? - Kartlegging av kreft - Behandling av kreft - Prognose - Alternativ behandling 12

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Rolf Kåresen, Ellen Schlichting og Erik Wist. Brystkreft. En informasjonsbok for pasienter og pårørende

Rolf Kåresen, Ellen Schlichting og Erik Wist. Brystkreft. En informasjonsbok for pasienter og pårørende Rolf Kåresen, Ellen Schlichting og Erik Wist Brystkreft En informasjonsbok for pasienter og pårørende Forord Livet byr på mange overraskelser, gledelige og vanskelige i en blanding som ikke alltid virker

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Blåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning

Blåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning Blåboka Brystkreft Diagnostikk og behandling En veiledning 7. utgave, 2003 1 Forord... 4 Stadieinndeling... 5 TNM-klassifikasjon (AJCC 2002 = UICC 2002)... 5 Forekomst av brystkreft... 7 Mammografi/mammografiscreening...

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen Mammografiscreeningen Mest til skade? I Sverige og Norge har mammografiscreeningen ført til at hyppigheten av brystkreft har økt sterkt i de screenede aldersgruppene, men screeningen har ikke redusert

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Kreft årsaker og behandling

Kreft årsaker og behandling 140 Kreft årsaker og behandling 141 Kreft årsaker og behandling Øyvind S. Bruland Etter mange år som forsker og lege ved Radiumhospitalet, har jeg til fulle fått erfare hvor lumsk og uforutsigbar en kreftsykdom

Detaljer

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Nasjonale faglige retningslinjer IS-1524 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Forord Mange medisinske faggrupper har i en

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som

Detaljer

Hjernesvulster hos voksne

Hjernesvulster hos voksne Hjernesvulster hos voksne Tumor cerebri Informasjon fra Kreftforeningen Hjernen inneholder ca. 100 milliarder nerve celler. De tar imot impulser i form av synsinntrykk, lyd, smak, lukt og berøring, og

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------

--------------------------------------------------------------------------------------- Eksamen IIC/D vår 2014 Oppgave 1 Psykiatri (Totalt 10 poeng) --------------------------------------------------------------------------------------- Jan (65 år) kommer til deg som allmennlege. Han klager

Detaljer

Pasientinformasjon Brystkreft

Pasientinformasjon Brystkreft Pasientinformasjon Brystkreft INNHOLD VELKOMMEN... 4 BAKGRUNN... 5 OPERASJONSMETODER... 6 BRYSTBEVARENDE OPERASJON... 6 FJERNING AV HELE BRYSTET... 6 UNDERSØKELSE AV LYMFEKJERTLER I ARMHULEN... 7 VAKTPOSTDIAGNOSTIKK...

Detaljer

IS-2063. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

IS-2063. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft IS-2063 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,

Detaljer

Nytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger

Nytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger Nytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger 5. årsoppgave i Stadium IV Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Skrevet av: Ramona Johansen

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer mikrosfærer Pasienthåndbok Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer Denne brosjyren er tilgjengelig som en service

Detaljer

Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter

Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Hva er embolisering av myomer? Kateter Arteria femoralis Myom Myom Livmor Polyvinyl -alkohol -partikler Arteria uterina Arteria uterina Kateter I dag har

Detaljer

Lungekreft tiden teller

Lungekreft tiden teller Lungekreft tiden teller Hanne Sorger Overlege, spesialist i lungesykdommer, Sykehuset Levanger Stipendiat, Institutt for Sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Agenda Pakkeforløp lungekreft Lungekreft:

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks

Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks Nasjonal IKT Tiltak 48: Appendiks Appendiks A: Ryggpasient Appendiks B: Kreftpasient Appendiks C: Visualiseringer Appendiks A - Ryggpasient Casebeskrivelse Pasienthistorie ryggoperasjon 1. Pasienten Ole

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Barnerevmatologisk sykdom

Barnerevmatologisk sykdom Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft!1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling

Detaljer

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Cancer Ventriculi. Ola Røkke Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Pasientforløp Brystkreft

Pasientforløp Brystkreft Pasientforløp Brystkreft Nidaroskongressen 2015 Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken St Olavs Hospital Brystkreft generelt Internt forløp Regionalt forløp Pakkeforløp Pasienthistorie Brystkreft Brystkreft

Detaljer

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC) Pasientinformasjon om diagnosen Primær skleroserende cholangitt (PSC) Denne folderen er laget for deg som har fått diagnosen PSC og til dine pårørende Hva er primær skleroserende cholangitt (PSC)? Primær

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling

Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling MED- 3950 5.- årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Martine Mirabella Bjørnvold Larsen, MK09 Mla044@post.uit.no

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE Rosacea. Rosacea rammer mellom 2 og 10 prosent av den voksne befolkningen. Det er en kronisk hudsykdom som gir rødhet, papler og betente utslett i ansiktet,

Detaljer

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft) Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

til deg som lever med metastatisk brystkreft

til deg som lever med metastatisk brystkreft til deg som lever med metastatisk brystkreft hva er metastatisk brystkreft? Denne brosjyren er for pasienter som har metastatisk brystkreft, også kalt brystkreft med spredning. Målet er å dekke noe av

Detaljer

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

BRYSTKREFT! DAGKIRURGI! TILFREDS?

BRYSTKREFT! DAGKIRURGI! TILFREDS? BRYSTKREFT! DAGKIRURGI! TILFREDS? Et studie ved Ullevål Universitetssykehus: Pasienttilfredshetsundersøkelse for pasienter som har vært behandlet dagkirurgisk for brystkreft Obligatorisk skriftlig oppgave

Detaljer

ØNH kreft. Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet

ØNH kreft. Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet ØNH kreft Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet Øvre luftveier Nesehule Tungen Mandel Drøvel Strupelokk Stemmebånd Pusterør Spiserør Nasopharynx Oropharynx

Detaljer

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange

Detaljer

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen. Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Jursvulst hos tamrotte

Jursvulst hos tamrotte Jursvulst hos tamrotte Forfatter: Aurora Singstad Grefsrud, 2010 Hva er en jursvulst? En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon

Pasientinformasjon: Brystreduksjon Pasientinformasjon: Brystreduksjon Store og tunge bryst kan gi store plager, så vel fysisk som psykisk. Det kan gi smerter i nakke, skulder, rygg og huden kan bli fuktig og sår under brystene. Det kan

Detaljer