Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?

Transkript

1 Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret

2 Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer ved brann Hva viser forskningen? Tolkninger Videre forskningsbehov

3 IARCs klassifikasjonssystem IARC (International Agency for Research on Cancer) har et omfattende og anerkjent klassifikasjonssystem for evaluering av kreftfremkallende stoffer. Humane studier Dyremodeller Celleforsøk Klassifikasjonssystemet er basert på åpne ekspertvurderinger av all tilgjengelig vitenskapelig forskning.

4 IARCs klassifikasjonssystem, forts. Gruppe 1: Sikkert kreftfremkallende (118) Gruppe 2A: Sannsynlig kreftfremkallende (75) Gruppe 2B: Mulig kreftfremkallende (288) Gruppe 3: Ikke klassifiserbart (503) Gruppe 4: Sannsynligvis ikke kreftfremkallende (1) (oppdatert oktober 2015)

5 IARC Gruppe 1 sikkert kreftfremkallende kjemikalier tilstede under brann Eksponering Kreftform Arsen Asbest Benzen Benzo[a]pyrene (PAH-markør) 1,3-Butadiene Kadmium Formaldehyd Polyklorerte bifenyler (PCB) Radioaktivitet (ϒ-aktivitet) Radionukloider (α- og β partikler) Silika (krystallinsk) Hud, lunge, lever Lunge, mesoteliom, strupe, tykktarm Leukemi Lunge, blære, hud Blod og lymfesystem Lunge Nesesvelg, leukemi (+mulig bihuler, lunge) Føflekkreft (+mulig NHL, bryst) Alle kreftformer samlet Alle kreftformer samlet Lunge 2,3,7,8-tetraklordibenzoparadioxin Alle kreftformer samlet, lunge, NHL, sarkom

6 Eksponeringen Former for eksponering: Røyk, aerosoler, partikler, dråper, aske Inngangsveier: Via lunger Via hud Kan også trenge igjennom moderne verneutstyr Effekter: Flere kjente kreftfremkallende stoff i lav dose - «Coctaileffekt»?

7 Individuell eksponering for karsinogener Varierer - med hva som forbrennes - med spesifikke oppgaver ved brann - med type av og hyppigheten av branner - med brannslukkingsmetode(r) - med bruken av personlig verneutstyr - med fasiliteter og rutiner for hygiene - med «kultur» Kan være relativt høy, vanligvis for en kort periode om gangen Vanlig: benzen, formaldehyd, polysykliske aromatisk hydrokarboner (PAH), og fine partikler, dieseleksos fra brannbiler Mer sporadisk: asbesteksponering når gamle bygninger brenner

8 Gitt tilstrekkelig eksponering: hva slags kreftsykdom ville vi forvente? Respirasjonsveiene Blod- og lymfesystemet (=leukemier og lymfomer) Ikke-føflekkreft i huden Føflekkreft i huden Urinveier?...andre?

9 De viktigste foreliggende studiene LeMasters 2006: Meta-analyse av 28 kohort- og kasus-kontroll studier IARC 2010: Meta-analyse av de fire kreftsykdommene som ble bedømt sannsynlig assosiert med yrket hos LeMasters, inkludert to nye store studier NOCCA 2014: Kohortstudie med profesjonelle nordiske brannmenn, oppfølging , 2536 krefttilfeller Daniels 2014: Kohortstudie med profesjonelle brannmenn i tre store amerikanske byer, oppfølging , 4461 krefttilfeller Glass 2015: Kohortstudie med australske heltidsansatte brannmenn, oppfølging , 1208 krefttilfeller Daniels 2015: Case-kontrollstudier basert på 1333 kreftdødsfall i tre store amerikanske byer

10 Eksponeringsindikatorer «Gamle» Brannmann vs ikke-brannmann Varighet av ansettelse Tid siden første eksponering Periode «Nye» Antall eksponerte dager (San Fransisco, Philadelphia, Chicago) * Antall branner (Philadelphia, Chicago) ** Antall brann-timer (Chicago) *** (Risikoestimatene i Daniels 2015 er basert på en sammenlikning av de 75 % høyest eksponert med de 25 % lavest eksponert)

11 Lungekreft Indikator Ant. Risiko 95 % CI Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager Aktuell eksponering: Tidligere positive funn: Heyer et al, 1990 Guidotti et al, 1993 Antall branner Antall brann-timer Arsen, asbest, PAH, kadmium (gen: tobakk viktigst) Lineært økende risiko med økende eksponering Variasjon mellom byene - Økt risiko blant de som var 65 år og eldre - Økt risiko blant de med 35 års ansettelse og mer NOCCA, Økt risiko for adenocarcinom, SIR 1.29 ( ), spesielt blant de 70: SIR 1.90 ( )

12 Mesoteliom (=kreft i brysthinnen) Indikator Ant. Risiko 95 % CI NOCCA, 2014 Brannmann år Daniels et al, 2014 Brannmann Glass et al, 2015 Brannmann Aktuell eksponering: asbest

13 Leukemier Leukemi Indikator Ant. Risiko 95 % CI Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager Antall branner Antall brann-timer Ikke-lineært økende risiko, utflating ved høyere nivå Konsistent i alle byer og for alle indikatorer Eksponering 5-25 år før diagnose viktigere enn eksponering mer en 25 år tidligere Aktuell eksponering: Benzen, 1,3-butadien, formaldehyd

14 Lymfomer: non-hodgkins lymfom NHL Indikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann IARC, 2010 Brannmann NOCCA, 2014 Brannmann Daniels et al, 2014 Brannmann Glass et al, 2015 Brannmann Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager Antall branner Antall brann-timer NC-1.08 Eksponeringer: Benzen, enkelte pesticider, enkelte infeksjoner, autoimmun sykdom

15 Hudkreft Føflekkreft Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann NOCCA, 2014 Brannmann Glass et al, 2015 Brannmann Eksponeringer: Annen hudkreft UV-stråling, PCB Eksponeringsindikator Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann NOCCA, 2014 Brannmann Eksponeringer: UV-stråling, arsen, PAH

16 Urinveier Blære Ant. Risiko 95 % CI Eksponeringsindikator LeMasters, 2006 Brannmann NOCCA, 2014 Brannmann Daniels, 2014 Brannmann Glass, 2015 Brannmann Nyre Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann NOCCA, 2014 Brannmann Daniels,2014 Brannmann Glass, 2015 Brannmann 0.97 Ansettelsestid Økende Eksponeringer: Tobakk, PAH

17 Andre kreftformer

18 Prostatakreft Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann IARC, 2010 Brannmann NOCCA, 2014 Brannmann Daniels et al, 2014 Brannmann Glass et al, 2015 Brannmann Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager Antall branner NC-0.90 Antall brann-timer NC-0.92 Eksponeringer: I hovedsak ukjent, men hormoner regnes som viktig

19 Tykk- og endetarmskreft Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann NOCCA, 2014 Brannmann (tykktarm) Brannmann (endetarm) Daniels et al, 2014 Brannmann (tykktarm) Brannmann (endetarm) Glass et al, 2015 Brannmann Daniels et al, 2015 Antall eksponerte dager Antall branner Antall brann-timer N.C Eksponeringer: Arv/familie, tarmsykdom, lite fysisk aktivitet, overvekt

20 Testikkelkreft Eksponeringsindikator Ant. Risiko 95 % CI LeMasters, 2006 Brannmann IARC, 2010 Brannmann NOCCA, 2014 Brannmann Daniels et al, 2014 Brannmann Glass et al, 2015 Brannmann Eksponeringer: Arv, forhold tidlig i livet, hormonelle faktorer

21 Oppsummering Mulige/sannsynlige sammenhenger: Lungekreft, mesoteliom, føflekkreft, annen hudkreft, Leukemi?? Blære- og nyrekreft?? Ikke sannsynlige sammenhenger: Prostatakreft, testikkelkreft, tykk- og endetarmskreft Problem: Vi vet for lite om faktisk og historisk eksponering

22 Mål for norsk brannmannstudie Å estimere historiske kvantitative eksponeringsnivåer blant brannmenn Å evaluere sammenhengen mellom kvalitative og kvantitative eksponeringsindikatorer og kreftrisiko blant brannmenn Å sammenlikne nivåer av biopersistente flammehemmere og forbrenningsprodukter (f.eks. halognerte hydrokarboner) hos brannmenn og den generelle befolkningen Å sammenlikne utvalgte biologiske eksponeringsparametre før og etter brann/brannøvelse (i blod, urin, hud)

23 Hva må gjøres? Etablere en kohort (n=5000) Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Larvik, Sandefjord, Hammerfest, Flekkefjord, Asker og Bærum, Moss, Skien, Porsgrunn Navn, fødselsnummer, stasjon, ansatt data, stillinger, deltid/fulltid, ev. fagutdanning/annen virksomhet, (røykevaner? høyde/vekt?) Konstruere kvalitativ jobb-eksponerings-matrise (JEM) Antall årlige utrykninger etter type per år, fra 1987 (fra dsb) Type verneutstyr, slukketaktikk, arbeidsorganisering, hygiene, etc. etter periode Konstruere kvantitativ JEM Måling av eksponeringer i luft, hud, blod, eller urin (avhengig av omsetning i kroppen, halveringstid, o.a.) ved øvelser og branner og i (ev.) lagrede serumprøver Analyse av biomarkører for eksponering (genetiske/ epigenetiske/ inflammatoriske,..)

24 Eksponeringer som vil måles Stoff Luft Hud Blod Urin Benzen x x Toluen x x m-xylen x x p-xylen x x o-xylen x x Etyl benzene x x Styren x x 1,3-butadien x Formaldehyd x Acetaldehyde x Trichloroethylene x Tetrachloroethylene x PAHer x x x Dioxiner x PCBer x PBDEer x PFOS x Bisphenol A x

25 Samarbeid Kreftregisteret Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Kræftens Bekæmpelse, Danmark Karolinska Institutet, Sverige Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Direktoratet for arbeidstilsynet Brannmenn mot kreft Kreftforeningen Samt: Brannvesenet rundt om i kommunene!

26 Takk for oppmerksomheten