Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Transkript

1 Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

2 Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag mio. europeere er bærere av resistente bakterier

3

4 Antibiotikaresistens naturlig resistens bakterier er fra naturens side resistent mot et bestemt stoff ervervet resistens bakterier kan erverve resistens gjennom mutasjoner eller ved at bakterien mottar arvestoff som koder for resistensegenskaper fra omgivelsene eller andre bakterier

5 mekanismer for antibiotikaresistens 1) beta laktamaser 2) endring i penicillin bindende protein Penicilliner, Cefalosporiner, Carbopenemer 3) endret metabolisme, mikrobe blir uavhengig av paraaminobenzolsyre Sulfonamider 4) nedsatt membran permeabilitet 5) økt effluxpumpe mange antibiotika 6) endret DNA gyrase og topoisomerase IV kinoloner

6 Overføring av resistens mellom bakterier vertikal gentransfer - reproduksjon horizontal gentransfer uten reproduksjon hovedårsak for antibiotikaresistens

7 Horisontal gentransfer i bakterier Transformasjon (opptak av nakent DNA) ved pneumokokker og Neisseria arter Penicillinresistens Konjugasjon (overføring av DNA mellom levende bakterier) genelementer lokalisert ekstrakromosomalt (plasmider) eller på bakteriens kromosom (konjugative transposoner) overføres ESBL Transduksjon (overføring av DNA mellom bakterier via bakteriofager) meticillinresistens stafylokokker

8 Årsaker til resistensutvikling i miljøer der bakteriene utsettes for antibakterielle midler vil kun de resistente bakteriene overleve, alle de følsomme vil definisjonsmessig bukke under

9 Årsaker til resistensutvikling Ulike former for antibiotikaresistens oppstår hele tiden i naturen (mutasjon), men bakterier lever under sterkt seleksjonspress der unyttige arveegenskaper velges bort i kampen for å overleve. Ervervet antibiotikaresistens ved mutasjon har derfor liten utbredelse i antibiotikafrie miljøer.

10 Sammenheng mellom forbruket av antibiotika og forekomsten av resistens mange antibakterielle midler kan rammes av samme resistensmekanisme slik at høyt forbruk av antibiotikum A forårsaker resistens mot andre antibiotika B, C, D ulike resistensgener kan være sammenkoblet slik at bruk av antibiotikum A gir også resistens mot antibiotikum B i samme bakterie

11 Ciprofloxacin E. coli resistens fra blodkulturer bruk av definerte døgndoser

12 antibiotikabruk til mennesker og dyr i Norge

13 Dyr i Norge 2012 Laksproduksjon 1,1 mio ton / år

14 E. Coli resistens i Europa og Canada

15 Resistensmekanisme ESBL Extended spektrum Beta laktamase produserende enterobactericeae ESBL-PE

16 Antibiotikaresistens og reisevaner ca. 300 mio. reiser årlig i områder med dårlig hygiene risikofaktorer for bærerskap av ESBL PE reise region reise diarée økende alder antibiotika bruk

17 risiko for å bli kolonisert med ESBL-PE Kantele: Clin Inf Dis 2014;60, 834-6

18 risiko for å bli kolonisert med ESBL-PE Lübbert: Int J med Microbiol 2015; 305,

19 bærerstatus av reisende med ESBL-PE oppsummering 20% av alle reisende blir kolonisert 20% er kolonisert etter 6 mnd 10% er kolonisert etter 3 år

20 Hyppighet ESBL-PE i pasientmateriale

21 Resistens i E. coli fra norske høner

22 Resistensmekanisme MRSA Methicillin resistente stafylokokkus aureus

23 Methicillin resistente stafylokokkus aureus i Norge

24 MRSA infeksjoner og kolonisering

25 resistente bakterier hos dyr 2012 ESBL E. coli høns: 12 av 113 besetninger kylling kjøtt: 66 av 196 prøver svin: 0 av 169 besetninger MRSA svin: 1 va 175 besetninger

26 resistente bakterier hos dyr 2013 chinolonresistente E. coli kalkun kjøtt 79 av 156 prøver

27 resistente bakterier hos dyr ESBL E. coli villrein (lort) 0 av 174 prøver

28 aspekter ved antibiotikabruk poliklinisk 10% mindre antibiotika resulterer i 16% mindre cl. diff. infeksjoner på sykehuset 30% mindre bred spektret antibiotika resulterer i 26% cl. diff. mindre infeksjoner MMWR 2015, 64(32);

29

30 aspekter ved antibiotikabruk 50% av antibiotika hos barn 25% av antibiotika hos voksne er unødvendig hyppigst unødvendig indikasjon urinveisinfeksjon bronkitt behandles i 71% med antibiotika, ikke anbefalt 60% av voksne med faryngitt får antibiotika 5-10% er forårsaket av strep. A MMWR 2015, 64(32);

31 Antibiotikaresistens hva kan vi gjøre? 90% av antibiotika brukes i primærhelsetjenesten luftveisinfeksjoner er den hyppigste infeksjonen i primærhelsetjenesten rinveisinfeksjon er hyppigste antibiotika indikasjon i primærhelsetjenesten

32 Antibiotikaresepter aldersrelatert i 2012

33 Antibiotikaresistens hva kan vi gjøre? luftveisinfeksjoner er allmentilstanden god og har du ikke høy feber (> 39 grad) trenger du ikke oppsøke legen vent og se forkjølelsen varer i 2-3 uker, med antibiotika 2 dagere kortere går du til legen forvent ikke at du får resept på antibiotika

34 Antibiotikaresistens hva kan vi gjøre? god håndhygiene er det viktigste tiltaket for å bekjempe spredning av bakterier antibiotika: har du begynt en kur, fullfør den og stop ikke førdi du føler deg bedre ikke del antibiotika med andre eller bruk antibiotika som du ikke har fått selv

35 Hvordan kan vi motvirke resistensutvikling? begrense unødvendig bruk av antibiotika hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier

36 på sykehuset 1 målrettet bruk av antibiotika bruk smalest mulig spektrum empirisk antibiotikabehandling forutsetter kunnskap om mulig etiologi av infeksjonen og resistenssituasjonen varigheten av behandlingen bør være kortest mulig

37 på sykehuset 2 hygiene hygiene hygiene