Målrettet behandling

Transkript

1 Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende omkring målrettet behandling som man nå i større grad benytter seg av ved kreftbehandling. Begrepene skreddersydd og persontilpasset behandling beskriver at vi i større grad nå tar hensyn til den enkelte pasient ikke bare når det gjelder dosering, men også at behandlingen gis utfra den enkeltes genprofil. Medikamentet som gis rettes mot den eksakte genfeil målet. Strålebehandling, cellegiftbehandling og hormonbehandling er også en del av den skreddersydde behandlingen og gis fortsatt den målrettede behandlingen kommer i tillegg til disse. Målrettet kreftbehandling skal angripe viktige prosesser i kreftcellene så direkte at helbredelse eller bedring oppnås samtidig som bivirkningene blir mindre enn ved bruk av for eksempel cellegift. Mye har skjedd innen kreftforskning de siste ti årene. Forskerne har fått mer kunnskap om hva som kan være selve årsaken til at det utvikles en kreftsykdom og dette gjør at man i større grad kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. Det handler om å identifisere hvilken kreftbehandling som er riktig for den enkelte pasient. For å lykkes med dette må det oppdages nøyaktig hvilken skade som har oppstått hvor. Skaden oppstår i genet inni cellen og det er denne «skaden» behandlingen rettes mot. Hvorfor oppstår kreft? Kreft er en fellesbetegnelse på et stort antall ulike kreftsykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst. Kroppens organer er bygd opp av ulike typer celler med ulike egenskaper og funksjoner avhengig av hvilket organ cellene tilhører. Gamle celler byttes hele tiden ut med nye ved at gamle celler deler seg og lager kopier av seg selv. Ved kreft har det oppstått skader i cellenes arvestoff (gener), slik at cellene deler seg ukontrollert. Cellene fortsetter å dele seg slik at det skjer en opphopning av kreftceller i organet der den ukontrollerte celledelingen startet. Enkelt kan vi si at kreft er en cellesykdom og alltid et resultat av celledeling som er ute av kontroll.

2 Genfeil kan føre til kreft Pasienter med samme diagnose kan ha forskjellige sykdomsforløp. Årsaken til dette er at sykdommen skyldes ulike genfeil. Ulike genfeil kan gi samme sykdom, men sykdomsforløpet og reaksjonen på behandlingen kan være ulikt. I visse situasjoner må legene derfor vite eksakt hvilken genfeil pasienten har slik at riktig behandling kan gis. Gener er deler av arvestoffet som er bygget opp av DNA. Arvestoffet er organisert i 22 par vanlige kromosomer og 2 kjønnskromosomer. De inneholder informasjon om hvordan cellene bygges og vedlikeholdes. Hvert gen kan sies å være oppskriften for hvordan et protein kroppens byggesteiner skal være. Det finnes et uttall ulike proteiner, og de er involvert i alle cellens funksjoner. De fleste organismer arver to forekomster av gen ett fra far og ett fra mor. Genene vil til sammen danne et genetisk rammeverk. Innenfor rammeverket finnes det ulike muligheter som er det potensialet et individ er født med. Vi er allerede fra naturens side utstyrt med visse egenskaper på bakgrunn av vårt genetiske arvemateriale DNA. Vi mennesker er for eksempel ikke født med gjeller. Dermed sier vi at egenskapen «å puste under vann» er utenfor vårt genetiske rammeverk. Mennesket har mellom og gener. Et gen trenger ikke danne proteiner, dvs. å være aktivt noen er «slått på», andre er «slått av». De kan også ha ulik styrke. Noen produserer mange proteinkopier, mens andre lager få. Noen gener fungerer som av- og på-brytere for andre gener. Slik vil for eksempel en av-bryter koplet til et kreftrisiko-gen beskytte mot kreft. Men om av-bryteren forsvinner, kan risiko-genet føre til kreftutvikling. Cellens rolle Celler er avhengige av å kunne kommunisere med hverandre for å koordinere hver enkelt celles oppførsel på en måte som gir best mulig nytte for organismen som helhet. Kommunikasjonen styres av ulike signaler som er nøye kontrollert gjennom mange prosesser. Vi kan sammenligne dette med et jernbanenett. Cellene sender signaler til hverandre på tilsvarende vis som i jernbanenettet, og sørger for at aktiviteten holdes under kontroll, uten «ulykker». Cellene signaliserer ikke med lyd og lys, men med signalmolekyler som det finnes hundrevis av. Dersom et signalmolekyl sender feil beskjed eller beskjeden oppfanges av feil mottakerprotein, startes feilaktig interne celleprosesser. Dette kan få store konsekvenser for cellen. Det kan da oppstå celler som ikke forstår sin rolle, og som på eget initiativ begynner å leve sitt eget liv uavhengig av hva organismen har behov for. Resultatet er ukontrollert celledeling og kreftutvikling. Alle signalmolekylene og mottakerproteinene følger en oppskrift som ligger i genene våre. Hver gang en celle skal dele seg, kopieres disse genene. Hver gang genene kopieres er det en risiko for at noe kopieres feil. Følgende eksempel illustrerer: Tenk at du skal kopiere en tekst for hånd. Det kan lett snike seg inn en skrivefeil feil bokstav, et tegn for mye eller for lite eller i feil rekkefølge. Når den kopierte teksten kopieres på ny, blir feilen med videre. Dette kan også skje når genene våre kopieres. En skrivefeil i teksten kan få fatale følger. Se bare her: «Heng ham, ikke vent til jeg

3 kommer» kontra «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Tradisjonell behandling kontra målrettet kreftbehandling Tradisjonell kreftbehandling gis oftest utfra det som gjennom utprøving er dokumentert å virke for store grupper av pasienter med samme diagnose. For eksempel har brystkreftpasienter i stor grad fått den samme behandlingen, likevel virker den ulikt hos de ulike kvinnene. Det er ikke slik at «one size fits all». Behandlingen må tilpasses den enkelte pasient. Ved å studere genforandringer i hver enkelt kreftsvulst, jobber forskerne med å finne nøkkelen til fremtidens kreftbehandling målrettet kreftbehandling. Svulstene skal analyseres for å finne ut om de genetisk har noe til felles, og om det i dag finnes legemidler som virker på akkurat disse genene. De genetiske forandringene som skjer i kroppen når man får kreft varierer fra krefttype til krefttype og fra person til person. Derfor varierer også effekten av tradisjonell kreftbehandling, som cellegift og strålebehandling, fra pasient til pasient. Mens tradisjonell kreftbehandling ble utviklet for å utnytte generelle egenskaper hos mange kreftceller, prøver forskerne nå ut nye metoder for å utnytte samspillet og de endringer som skjer helt ned på cellenivå, altså hva som skjer inni cellen i hver enkelt svulst til å oppnå bedre og mer målrettet behandling. I dag gis målrettet behandling mot flere krefttyper. Av og til oppdages det at legemiddel som er godkjent for én type kreft også kan virke på andre typer kreft fordi den samme genforandringen er involvert. Når man oppdager dette, må effekten dokumenteres gjennom utprøving av nøye utvalgte pasientgrupper før behandlingen tas i bruk. Utvikling og godkjenning av dagens kreftbehandling Behandlingen som brukes på sykehus i dag har vært gjennom en lang utviklingsfase. Det er denne utviklingsfasen som bestemmer hvordan behandlingen skal tas i bruk når den blir godkjent. Alle nye legemidler utvikles etter en standardoppskrift som er allment akseptert på verdensbasis. I forenklet versjon er oppskriften som følger: 1. En stor gruppe pasienter defineres ut fra gitte kriterier. Kriteriene må sørge for at alle pasientene er mest mulig like, f.eks. at alle pasientene har samme kreftdiagnose og at kreftsykdommen er i samme stadium (tidlig eller langtkommen). 2. Gruppen deles i to like grupper. Det skal være helt tilfeldig hvilken gruppe hver enkelt pasient havner i. 3. Den ene gruppen gis den behandlingen som er standard per i dag altså det vi vet virker best ut fra dagens kunnskap, mens den andre gruppen gis testmedi sinen. 4. De to gruppene sammenlignes; hvem lever lengst i gjennomsnitt? Dersom testmedisinen gir en bedre gjennomsnittlig overlevelse enn standardbehandlingen, godkjennes denne for alle pasienter som har samme sykdom som de som deltok i studien. I slike studier er det alltid noen som responderer godt, mens andre responderer dårlig.

4 Det er likevel ikke responsen hos enkeltindividet som er avgjørende for om medisinen oppfattes som effektiv og av den grunn blir godkjent. Det er det den gjennomsnittlige responsen som gjør. Innenfor et gjennomsnitt kan avviket være stort. Følgende eksempel illustrerer: Dersom 10 pasienter tilbys samme behandling, vil varigheten av effekt hos de 10 kanskje være: 7 mnd. 4 mnd. 6 mnd. 23 mnd. 2 mnd. 11 mnd. 17 mnd. 9 mnd. 10 mnd. 10 mnd. Gjennomsnittlig overlevelse hos disse er 9,9 måneder. Her ser vi et stort avvik i overlevelse fra 17 måneder til bare 2 måneder. Likevel er det gjennomsnittet som avgjør. Når medisiner blir godkjent på denne måten, vil vi alltid havne i situasjoner der noen pasienter får tilbud om en medisin de ikke vil ha nytte av. Dette skjer fordi vi foreløpig ikke klarer, på et tidlig tidspunkt, å skille de pasientene som har god nytte fra de som har liten eller ingen nytte av behandlingen. Dersom forskningen hadde funnet frem til metoder for å velge ut de rette pasientene til den rette behandlingen fra starten av, ville mange pasienter sluppet å bli utsatt for unødig behandling med påfølgende bivirkninger. Eksempler på medikamenter som brukes i målrettet behandling og hvordan disse virker Noen typer medikamenter innen målrettet behandling hemmer signaloverføringen som får kreftcellene til å dele seg. Når den ukontrollerte celledelingen blir forstyrret slik at veksten hemmes, vil dette føre til at pasienten kan leve lenger. Noen medikamenter hemmer nydanning av blodkar til kreftsvulsten, mens andre stimulerer pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Likesom tradisjonell kreftbehandling kan også målrettede medikamenter ha mange og alvorlige bivirkninger som krever nøye oppfølging. Glivec Virkestoffet i dette medikamentet heter imatinib. Glivec var et av de første medikamentene innen målrettet behandling som ble tatt i bruk for behandling av kreft. Medikamentet brukes i behandling av en type magesekkreft kalt GIST (gastro-intestinal stromal tumor), samt visse former for leukemi (blodkreft). Glivec blokkerer unormale enzymer og hemmer veksten av kreftceller. Iressa Virkestoffet i dette medikamentet heter gefitinib og brukes i behandling av ikke-småcellet lungekreft med en spesifikk genfeil EGFR-mutasjon. Behandlingen med Iressa blokkerer signalene til kreftcellene om at de skal vokse og utvikle seg. Behandlingen kan bremse eller stoppe veksten av kreftcellene og få dem til å dø.

5 Sutent Virkestoffet i Sutent heter sunitinib og brukes i behandling av nyrekreft med spredning, samt noen typer svulster i mageregionen (GIST og noen typer bukspyttkjertelkreft). Sutent virker på flere områder bl.a. ved å hindre nydannelse av blodkar og ved å blokkere signaler som bidrar til kreftcellevekst. Sutent bremser kreftutviklingen. Herceptin Trastuzumab er virkestoffet i Herceptin og brukes i behandling av noen former for brystkreft og noen typer av magesekk-kreft. Det er et antistoff som binder seg til spesifikke proteiner eller mottakerproteiner på cellens overflate (HER2). Når Herceptin bindes til HER2 stopper veksten av den type kreftcelle, og cellen dør. Avastin Virkestoffet i Avastin er bevacizumab. Det er et antistoff som gjenkjenner og binder seg til spesifikke proteiner i blodet og hindrer vekst av blodårer som gir næring og oksygen til svulsten. Dette innebærer at kreftsvulsten ikke kan vokse. Avastin brukes i kombinasjon med cellegift eller andre medikamenter ved langtkommen tykk tarms- eller endetarmskreft og ved nyrekreft. Xalkori Crizotinib heter virkestoffet i dette medikamentet som er et nytt målrettet legemiddel i behandling av ikke-småcellet lungekreft med en spesifikk genfeil ALK-translokasjon. Det er spesielt ikke-røykende yngre pasienter som kan ha denne genforandringen. Som flere av de andre medikamentene hemmer også Xalkori signaloverføring i kreftcellene, noe som bremser kreftsvulstens vekst. Kort oppsummert skal målrettede medikamenter bidra til lengre overlevelse for pasienten og i noen tilfeller til at pasienten blir kreftfri. Kreftbehandling vil i fremtiden ha som mål å behandle genfeilen uansett hvor i kroppen kreftsvulsten sitter. I teorien innebærer dette at alle gener i svulsten bør kartlegges hos alle kreftpasienter. Som en del av diagnostikken får man en oversikt over hvilke gener som er tilgjengelige for angrep. Dette er imidlertid svært ressurskrevende. Kreftbehandling blir uansett mer komplisert fremover, og en slik personlig tilpasset/ skreddersydd kreftbehandling vil stille store krav til kompetansen i helsetjenesten. Yervoy Virkestoffet i dette medikamentet er ipilimumab og brukes i behandling av visse tilfeller av føflekkreft (malignt melanom) med spredning. Ipilimumab stimulerer pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene.

6 Kreftlinjen (800 KREFT) Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft pasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreft pasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus hetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon (800 KREFT) tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du nå oss slik: e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no chat: kreftforeningen.no sms: 1980 merket Kreftlinjen Brosjyrer og informasjonsmateriell Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og informasjonsmateriell. En oppdatert bestillingsliste finnes på kreftforeningen.no/ brosjyrer. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis. Pasientforeninger Kreftforeningen samarbeider med 13 frivillige, selvstendige pasient- og likemannsforeninger. Pasientforeningene representerer kreftrammede og pårørende og har et bredt tilbud med blant annet faglige og sosiale samlinger, kurs og konferanser. Les mer på kreftforeningen.no MÅLRETTET BEHANDLING Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo kreftforeningen.no Telefon: E-post: servicetorget@kreftforeningen.no Faglig ansvarlig: Vibeke J. Simonsen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, juni opplag.