Målrettet behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Målrettet behandling"

Transkript

1 Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende omkring målrettet behandling som man nå i større grad benytter seg av ved kreftbehandling. Begrepene skreddersydd og persontilpasset behandling beskriver at vi i større grad nå tar hensyn til den enkelte pasient ikke bare når det gjelder dosering, men også at behandlingen gis utfra den enkeltes genprofil. Medikamentet som gis rettes mot den eksakte genfeil målet. Strålebehandling, cellegiftbehandling og hormonbehandling er også en del av den skreddersydde behandlingen og gis fortsatt den målrettede behandlingen kommer i tillegg til disse. Målrettet kreftbehandling skal angripe viktige prosesser i kreftcellene så direkte at helbredelse eller bedring oppnås samtidig som bivirkningene blir mindre enn ved bruk av for eksempel cellegift. Mye har skjedd innen kreftforskning de siste ti årene. Forskerne har fått mer kunnskap om hva som kan være selve årsaken til at det utvikles en kreftsykdom og dette gjør at man i større grad kan tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. Det handler om å identifisere hvilken kreftbehandling som er riktig for den enkelte pasient. For å lykkes med dette må det oppdages nøyaktig hvilken skade som har oppstått hvor. Skaden oppstår i genet inni cellen og det er denne «skaden» behandlingen rettes mot. Hvorfor oppstår kreft? Kreft er en fellesbetegnelse på et stort antall ulike kreftsykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst. Kroppens organer er bygd opp av ulike typer celler med ulike egenskaper og funksjoner avhengig av hvilket organ cellene tilhører. Gamle celler byttes hele tiden ut med nye ved at gamle celler deler seg og lager kopier av seg selv. Ved kreft har det oppstått skader i cellenes arvestoff (gener), slik at cellene deler seg ukontrollert. Cellene fortsetter å dele seg slik at det skjer en opphopning av kreftceller i organet der den ukontrollerte celledelingen startet. Enkelt kan vi si at kreft er en cellesykdom og alltid et resultat av celledeling som er ute av kontroll.

2 Genfeil kan føre til kreft Pasienter med samme diagnose kan ha forskjellige sykdomsforløp. Årsaken til dette er at sykdommen skyldes ulike genfeil. Ulike genfeil kan gi samme sykdom, men sykdomsforløpet og reaksjonen på behandlingen kan være ulikt. I visse situasjoner må legene derfor vite eksakt hvilken genfeil pasienten har slik at riktig behandling kan gis. Gener er deler av arvestoffet som er bygget opp av DNA. Arvestoffet er organisert i 22 par vanlige kromosomer og 2 kjønnskromosomer. De inneholder informasjon om hvordan cellene bygges og vedlikeholdes. Hvert gen kan sies å være oppskriften for hvordan et protein kroppens byggesteiner skal være. Det finnes et uttall ulike proteiner, og de er involvert i alle cellens funksjoner. De fleste organismer arver to forekomster av gen ett fra far og ett fra mor. Genene vil til sammen danne et genetisk rammeverk. Innenfor rammeverket finnes det ulike muligheter som er det potensialet et individ er født med. Vi er allerede fra naturens side utstyrt med visse egenskaper på bakgrunn av vårt genetiske arvemateriale DNA. Vi mennesker er for eksempel ikke født med gjeller. Dermed sier vi at egenskapen «å puste under vann» er utenfor vårt genetiske rammeverk. Mennesket har mellom og gener. Et gen trenger ikke danne proteiner, dvs. å være aktivt noen er «slått på», andre er «slått av». De kan også ha ulik styrke. Noen produserer mange proteinkopier, mens andre lager få. Noen gener fungerer som av- og på-brytere for andre gener. Slik vil for eksempel en av-bryter koplet til et kreftrisiko-gen beskytte mot kreft. Men om av-bryteren forsvinner, kan risiko-genet føre til kreftutvikling. Cellens rolle Celler er avhengige av å kunne kommunisere med hverandre for å koordinere hver enkelt celles oppførsel på en måte som gir best mulig nytte for organismen som helhet. Kommunikasjonen styres av ulike signaler som er nøye kontrollert gjennom mange prosesser. Vi kan sammenligne dette med et jernbanenett. Cellene sender signaler til hverandre på tilsvarende vis som i jernbanenettet, og sørger for at aktiviteten holdes under kontroll, uten «ulykker». Cellene signaliserer ikke med lyd og lys, men med signalmolekyler som det finnes hundrevis av. Dersom et signalmolekyl sender feil beskjed eller beskjeden oppfanges av feil mottakerprotein, startes feilaktig interne celleprosesser. Dette kan få store konsekvenser for cellen. Det kan da oppstå celler som ikke forstår sin rolle, og som på eget initiativ begynner å leve sitt eget liv uavhengig av hva organismen har behov for. Resultatet er ukontrollert celledeling og kreftutvikling. Alle signalmolekylene og mottakerproteinene følger en oppskrift som ligger i genene våre. Hver gang en celle skal dele seg, kopieres disse genene. Hver gang genene kopieres er det en risiko for at noe kopieres feil. Følgende eksempel illustrerer: Tenk at du skal kopiere en tekst for hånd. Det kan lett snike seg inn en skrivefeil feil bokstav, et tegn for mye eller for lite eller i feil rekkefølge. Når den kopierte teksten kopieres på ny, blir feilen med videre. Dette kan også skje når genene våre kopieres. En skrivefeil i teksten kan få fatale følger. Se bare her: «Heng ham, ikke vent til jeg

3 kommer» kontra «Heng ham ikke, vent til jeg kommer». Tradisjonell behandling kontra målrettet kreftbehandling Tradisjonell kreftbehandling gis oftest utfra det som gjennom utprøving er dokumentert å virke for store grupper av pasienter med samme diagnose. For eksempel har brystkreftpasienter i stor grad fått den samme behandlingen, likevel virker den ulikt hos de ulike kvinnene. Det er ikke slik at «one size fits all». Behandlingen må tilpasses den enkelte pasient. Ved å studere genforandringer i hver enkelt kreftsvulst, jobber forskerne med å finne nøkkelen til fremtidens kreftbehandling målrettet kreftbehandling. Svulstene skal analyseres for å finne ut om de genetisk har noe til felles, og om det i dag finnes legemidler som virker på akkurat disse genene. De genetiske forandringene som skjer i kroppen når man får kreft varierer fra krefttype til krefttype og fra person til person. Derfor varierer også effekten av tradisjonell kreftbehandling, som cellegift og strålebehandling, fra pasient til pasient. Mens tradisjonell kreftbehandling ble utviklet for å utnytte generelle egenskaper hos mange kreftceller, prøver forskerne nå ut nye metoder for å utnytte samspillet og de endringer som skjer helt ned på cellenivå, altså hva som skjer inni cellen i hver enkelt svulst til å oppnå bedre og mer målrettet behandling. I dag gis målrettet behandling mot flere krefttyper. Av og til oppdages det at legemiddel som er godkjent for én type kreft også kan virke på andre typer kreft fordi den samme genforandringen er involvert. Når man oppdager dette, må effekten dokumenteres gjennom utprøving av nøye utvalgte pasientgrupper før behandlingen tas i bruk. Utvikling og godkjenning av dagens kreftbehandling Behandlingen som brukes på sykehus i dag har vært gjennom en lang utviklingsfase. Det er denne utviklingsfasen som bestemmer hvordan behandlingen skal tas i bruk når den blir godkjent. Alle nye legemidler utvikles etter en standardoppskrift som er allment akseptert på verdensbasis. I forenklet versjon er oppskriften som følger: 1. En stor gruppe pasienter defineres ut fra gitte kriterier. Kriteriene må sørge for at alle pasientene er mest mulig like, f.eks. at alle pasientene har samme kreftdiagnose og at kreftsykdommen er i samme stadium (tidlig eller langtkommen). 2. Gruppen deles i to like grupper. Det skal være helt tilfeldig hvilken gruppe hver enkelt pasient havner i. 3. Den ene gruppen gis den behandlingen som er standard per i dag altså det vi vet virker best ut fra dagens kunnskap, mens den andre gruppen gis testmedi sinen. 4. De to gruppene sammenlignes; hvem lever lengst i gjennomsnitt? Dersom testmedisinen gir en bedre gjennomsnittlig overlevelse enn standardbehandlingen, godkjennes denne for alle pasienter som har samme sykdom som de som deltok i studien. I slike studier er det alltid noen som responderer godt, mens andre responderer dårlig.

4 Det er likevel ikke responsen hos enkeltindividet som er avgjørende for om medisinen oppfattes som effektiv og av den grunn blir godkjent. Det er det den gjennomsnittlige responsen som gjør. Innenfor et gjennomsnitt kan avviket være stort. Følgende eksempel illustrerer: Dersom 10 pasienter tilbys samme behandling, vil varigheten av effekt hos de 10 kanskje være: 7 mnd. 4 mnd. 6 mnd. 23 mnd. 2 mnd. 11 mnd. 17 mnd. 9 mnd. 10 mnd. 10 mnd. Gjennomsnittlig overlevelse hos disse er 9,9 måneder. Her ser vi et stort avvik i overlevelse fra 17 måneder til bare 2 måneder. Likevel er det gjennomsnittet som avgjør. Når medisiner blir godkjent på denne måten, vil vi alltid havne i situasjoner der noen pasienter får tilbud om en medisin de ikke vil ha nytte av. Dette skjer fordi vi foreløpig ikke klarer, på et tidlig tidspunkt, å skille de pasientene som har god nytte fra de som har liten eller ingen nytte av behandlingen. Dersom forskningen hadde funnet frem til metoder for å velge ut de rette pasientene til den rette behandlingen fra starten av, ville mange pasienter sluppet å bli utsatt for unødig behandling med påfølgende bivirkninger. Eksempler på medikamenter som brukes i målrettet behandling og hvordan disse virker Noen typer medikamenter innen målrettet behandling hemmer signaloverføringen som får kreftcellene til å dele seg. Når den ukontrollerte celledelingen blir forstyrret slik at veksten hemmes, vil dette føre til at pasienten kan leve lenger. Noen medikamenter hemmer nydanning av blodkar til kreftsvulsten, mens andre stimulerer pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Likesom tradisjonell kreftbehandling kan også målrettede medikamenter ha mange og alvorlige bivirkninger som krever nøye oppfølging. Glivec Virkestoffet i dette medikamentet heter imatinib. Glivec var et av de første medikamentene innen målrettet behandling som ble tatt i bruk for behandling av kreft. Medikamentet brukes i behandling av en type magesekkreft kalt GIST (gastro-intestinal stromal tumor), samt visse former for leukemi (blodkreft). Glivec blokkerer unormale enzymer og hemmer veksten av kreftceller. Iressa Virkestoffet i dette medikamentet heter gefitinib og brukes i behandling av ikke-småcellet lungekreft med en spesifikk genfeil EGFR-mutasjon. Behandlingen med Iressa blokkerer signalene til kreftcellene om at de skal vokse og utvikle seg. Behandlingen kan bremse eller stoppe veksten av kreftcellene og få dem til å dø.

5 Sutent Virkestoffet i Sutent heter sunitinib og brukes i behandling av nyrekreft med spredning, samt noen typer svulster i mageregionen (GIST og noen typer bukspyttkjertelkreft). Sutent virker på flere områder bl.a. ved å hindre nydannelse av blodkar og ved å blokkere signaler som bidrar til kreftcellevekst. Sutent bremser kreftutviklingen. Herceptin Trastuzumab er virkestoffet i Herceptin og brukes i behandling av noen former for brystkreft og noen typer av magesekk-kreft. Det er et antistoff som binder seg til spesifikke proteiner eller mottakerproteiner på cellens overflate (HER2). Når Herceptin bindes til HER2 stopper veksten av den type kreftcelle, og cellen dør. Avastin Virkestoffet i Avastin er bevacizumab. Det er et antistoff som gjenkjenner og binder seg til spesifikke proteiner i blodet og hindrer vekst av blodårer som gir næring og oksygen til svulsten. Dette innebærer at kreftsvulsten ikke kan vokse. Avastin brukes i kombinasjon med cellegift eller andre medikamenter ved langtkommen tykk tarms- eller endetarmskreft og ved nyrekreft. Xalkori Crizotinib heter virkestoffet i dette medikamentet som er et nytt målrettet legemiddel i behandling av ikke-småcellet lungekreft med en spesifikk genfeil ALK-translokasjon. Det er spesielt ikke-røykende yngre pasienter som kan ha denne genforandringen. Som flere av de andre medikamentene hemmer også Xalkori signaloverføring i kreftcellene, noe som bremser kreftsvulstens vekst. Kort oppsummert skal målrettede medikamenter bidra til lengre overlevelse for pasienten og i noen tilfeller til at pasienten blir kreftfri. Kreftbehandling vil i fremtiden ha som mål å behandle genfeilen uansett hvor i kroppen kreftsvulsten sitter. I teorien innebærer dette at alle gener i svulsten bør kartlegges hos alle kreftpasienter. Som en del av diagnostikken får man en oversikt over hvilke gener som er tilgjengelige for angrep. Dette er imidlertid svært ressurskrevende. Kreftbehandling blir uansett mer komplisert fremover, og en slik personlig tilpasset/ skreddersydd kreftbehandling vil stille store krav til kompetansen i helsetjenesten. Yervoy Virkestoffet i dette medikamentet er ipilimumab og brukes i behandling av visse tilfeller av føflekkreft (malignt melanom) med spredning. Ipilimumab stimulerer pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene.

6 Kreftlinjen (800 KREFT) Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft pasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreft pasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus hetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon (800 KREFT) tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du nå oss slik: e-post: chat: kreftforeningen.no sms: 1980 merket Kreftlinjen Brosjyrer og informasjonsmateriell Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og informasjonsmateriell. En oppdatert bestillingsliste finnes på kreftforeningen.no/ brosjyrer. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis. Pasientforeninger Kreftforeningen samarbeider med 13 frivillige, selvstendige pasient- og likemannsforeninger. Pasientforeningene representerer kreftrammede og pårørende og har et bredt tilbud med blant annet faglige og sosiale samlinger, kurs og konferanser. Les mer på kreftforeningen.no MÅLRETTET BEHANDLING Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo kreftforeningen.no Telefon: E-post: Faglig ansvarlig: Vibeke J. Simonsen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, juni opplag.

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil

Detaljer

Vedlegg til vignette 58/11-2 Innføring av nye kreftlegemidler

Vedlegg til vignette 58/11-2 Innføring av nye kreftlegemidler Stein Kaasa på vegne av arbeidsgruppen for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for behandling av sarkom Sykdom Bløtvevssarkom 1 Antall pasienter Usikre tall, mellom 160 og 300 diagnostiseres årlig

Detaljer

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette

Detaljer

Hjernesvulster hos voksne

Hjernesvulster hos voksne Hjernesvulster hos voksne Tumor cerebri Informasjon fra Kreftforeningen Hjernen inneholder ca. 100 milliarder nerve celler. De tar imot impulser i form av synsinntrykk, lyd, smak, lukt og berøring, og

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie Forespørsel om deltakelse i klinisk studie The Stop-GIST trial; Avslutning av Glivec behandling hos pasienter med begrenset spredning fra GIST som har hatt stabil sykdom i over fem år på Glivec og hvor

Detaljer

pust Er kvinner mer utsatt for lungekreft? s.4 Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte

pust Er kvinner mer utsatt for lungekreft? s.4 Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte pust mars 2011 I Lungekreftforeningen s.4 Er kvinner mer utsatt for lungekreft? Lungekreftforeningen Magasinet for de som har lungekreft, deres pårørende og andre interesserte 2 I PUST 1 2011 pust Lungekreftforeningen

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

Testikkelkreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Testikkelkreft. Informasjon fra Kreftforeningen Testikkelkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon om testikkelkreft til pasienter, pårørende og andre som er berørt av denne diagnosen.

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Bli kjent med brystene dine

Bli kjent med brystene dine Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

LEUKEMI hos voksne >>> < Fakta om kreft

LEUKEMI hos voksne >>> < Fakta om kreft LEUKEMI hos voksne < Fakta om kreft Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av leukemi (blodkreft). Retten til informasjon

Detaljer

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2016/ 53 Deres ref.: Dato: 21.10.2016 Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi Immunterapi er lovende behandling for mange sykdommer.

Detaljer

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Bensarkom. Informasjon fra Kreftforeningen

Bensarkom. Informasjon fra Kreftforeningen Bensarkom Informasjon fra Kreftforeningen Symptomer De fleste bensarkomer gir smerte i benet hvor sykdommen er. Symptomer kan imidlertid være vanskelige å oppdage, da de fleste mennesker opplever smerter

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Føflekkreft. - og annen hudkreft. kreftforeningen.no >

Føflekkreft. - og annen hudkreft. kreftforeningen.no > Føflekkreft - og annen hudkreft kreftforeningen.no > < Innledning Innhold 3 Innledning 4 Huden 6 Hva er kreft? 8 Føflekkreft 12 Kartlegging av kreft 16 Behandling av kreft 18 Behandling av føflekkreft

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Hjernesvulst >>> < Fakta om kreft

Hjernesvulst >>> < Fakta om kreft Hjernesvulst < Fakta om kreft Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av hjernesvulst. Sentralnervesystemet består av hjernen

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Vil du vite mer om prosjektene våre kan du se på nettsiden vår, jfr lenken over.

Vil du vite mer om prosjektene våre kan du se på nettsiden vår, jfr lenken over. Til Postadr: Tumorbiologisk avd, Radiumhospitalet, Rikshospitalet HF, 0027 Oslo Telefon: +47 2278 1779 Telefax: +47-2278 1795 E-post: ola.myklebost@mbv.uio.no Org.nr.: NO 987 399 708 MVA Nettside: kreftforskning.no/myklebost

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer.

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer. Kosmos Y Naturfag 2 Bioteknologi Den genetiske koden igur side 229 Seks ulike fenotyper, men samme genotype Kraftig gjødsling Vanligste fenotype 1 2 Knoppskyting (kloninger) Lite lys 3 Lite vann 4 Lite

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft

Fysisk aktivitet og kreft Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering

Detaljer

Kreftkoordinators årsrapport 2016

Kreftkoordinators årsrapport 2016 Kreftkoordinators årsrapport 2016 Innhold 1.0 INNLEDNING 1.1 Årsrapport 1.2 Prosjektplan 1.3 Bakgrunn 1.4 Pasientene blir meldt fra 1.5 Hensikt og mål 1.6 Kreftkoordinators rolle og forventninger til den

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Når en kollega får kreft - en håndbok for alle som blir berørt

Når en kollega får kreft - en håndbok for alle som blir berørt < Forord Når en kollega får kreft Hvert år rammes drøyt 24 000 nordmenn av kreft, rundt halvparten er i arbeidsdyktig alder. Det betyr at vi alle - en eller annen gang i livet - kommer i kontakt med kreft,

Detaljer

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Helseutgifter per person 1990-2007 ($PPP) 6000 5000 USD 4000 3000 2000 Denmark Finland Norway Sweden 1000 0 1990 1995

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Oversikt. Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk. Hva er PCT? Hva er en porfyrisykdom? Å lage heme - hemesyntesen

Oversikt. Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk. Hva er PCT? Hva er en porfyrisykdom? Å lage heme - hemesyntesen Innledning om PCT, utløsende faktorer og diagnostikk Mette C Tollånes lege ved NAPOS og Postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Oversikt Hva er PCT? vanligste symptomer

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

til deg som lever med metastatisk brystkreft

til deg som lever med metastatisk brystkreft til deg som lever med metastatisk brystkreft hva er metastatisk brystkreft? Denne brosjyren er for pasienter som har metastatisk brystkreft, også kalt brystkreft med spredning. Målet er å dekke noe av

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo.

Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo. Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge. Ved utgangen av 2015 hadde organisasjonen 113 500 medlemmer, 25 000 frivillige og 190 medarbeidere som med sin kompetanse

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer