Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2014"

Transkript

1 Foredragsliste for «Bestill en kreftforsker!» 2014 Tilbys kun i Oslo Bestilt! Hva skjer inni kreftcellene? For å kunne hindre kreftceller fra å vokse trenger man å forstå hvordan de fungerer. Hvilken forskjell er det på en vanlig celle og en kreftcelle? Hva er det som gjør at kreftceller ikke slutter å dele seg? Jeg jobber med å kartlegge cellesignaleringen/kommunikasjonen som skjer inni kreftceller fra cellemembranen til kjernen. Jeg bruker celler fra eggstokkreft og ser på hva som skjer inni dem når de kommer i kontakt med væske fra buken til kreftpasienter. Lena Eroukhmanoff, postdoktor ved Norsk senter for molekylærmedisin, UiO/OUS. Ledig! Prostatakreft - krefttypen mange menn får Hva er en celle? Hva er kreft? Hva er prostatakreft? Foredraget handler om celler, generelt om kreft og prostatakreft spesielt. Kreft i prostata utgjør 27 prosent av alle nye krefttilfeller blant menn og er den hyppigste av kreftformene som rammer menn i Norge. Jeg forsøker å finne en god biologisk markør for bedre diagnostikk av prostatakreft som kan gjøre at det kan tilbys mer spesifikk behandling til prostatakreftpasienter. Line Victoria Moen, phd-stipendiat ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. Bestilt! Celledeling og kreft: Genmodifiserte bananfluer gir oss svar! En kort innføring i hvordan bananfluer kan benyttes for å gi oss kunnskap om celledelingen, hva som skjer om ikke celledelingen går som den skal, og hvorfor dette er viktig kunnskap for å forstå mekanismene som kan føre til kreft. Foredraget vil også ta for seg bananfluen som modellorganisme, og hvordan bananfluer kan genmodifiseres og muteres for å gi oss kunnskap om cellens grunnleggende funksjoner. Anette Lie Christensen, phd-stipendiat ved Avdeling for biokjemi, Institutt for kreftforskning, OUS. Ledig! Å kvele kreftsvulster ved å hindre blodåredannelse Kreftceller er avhengig av tilførsel av oksygen og næringsstoffer for å overleve. Kreftsvulster som har evnen til å danne egne blodårer vil kunne vokse eksplosivt, mens kreftsvulster uten denne evnen forblir små. Kreftceller kan spre seg til andre organer ved å invadere blodårer. Ved å hindre dannelse av blodårer i kreftsvulster kan man derfor hindre både vekst og spredning. I dette foredraget vil jeg fortelle hvordan kreftsvulster danner egne blodårer, hva som kjennetegner blodårer i kreftsvulster og hvordan dannelse av blodårer kan forhindres. I forskningen vår har vi benyttet et vinduskammer som vi opererer inn i huden til mus. Vinduskammeret gjør at vi kan se kreftsvulsten og studere blodårenettverket med et mikroskop, mens kreftsvulsten vokser og mens vi behandler den. Jeg vil vise bilder og filmsnutter fra kreftsvulster som vokser i slike vinduskammer i foredraget. Jon-Vidar Gaustad, forsker ved Avdeling for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. Bestilt! Et proteins rolle i kreftspredning og motstandsdyktighet mot behandling Vi studerer et membranprotein som er mer uttrykt i kreftceller for mange ulike kreftformer enn det er i normale celler. Forskning har vist en sammenheng mellom høyt uttrykk av proteinet og dårlig sykdomsutfall. Proteinet fremmer nemlig spredning av kreft og motstandsdyktighet mot behandling. Vi studerer de molekylære egenskapene til proteinet og relasjonene til kreftutvikling. Foredraget kan tilpasses tema som medisinsk bruk av bioteknologi, transport gjennom cellemembranen og genregulering. Caroline Nunes-Xavier, postdoktor ved Avdeling for kreftbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 1

2 Ledig! Trenger vi forsøksdyr i kreftforskning? Hvert år benyttes det tusenvis av forsøksdyr i norsk og internasjonal kreftforskning. Dette reiser en rekke spørsmål, for eksempel: Hvordan behandles disse dyrene? Hvilke rettigheter har de? Finnes det gode alternativer? Jens Henrik Norum, postdoktor ved Avdeling for genetikk, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. Bestilt! Bruk av laserlys i kampen mot kreftstamceller Vi bruker lyssensitive medikamenter som fungerer som døråpnere for kreftlegemidler som er rettet mot de mest aggressive kreftcellene. Jeg vil gi en bred bakgrunn om bruk av lys i medisin og kreftbehandling før jeg beskriver vår metode. Pål Kristian Selbo, forsker ved Avdeling for strålingsbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo sentrum og vest, passer for biologi. Ledig! Vil du vite mer om prostatakreft? Prostatakreft er et globalt helseproblem som utgjør 12 prosent av alle krefttilfeller i verden. Sykdommen er den mest vanlige krefttypen hos menn i Norge og den nest mest vanlige i verden. I senere tid er det blitt påvist at celler skyller ut små vesikler/blærer som ser ut til å påvirke utvikling av kreft. Vi ønsker å utforske hvordan disse små blærene kan være involvert i prostatakreft. Alicia Llorente, forsker ved Avdeling for biokjemi, Institutt for kreftforskning, OUS oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. Ledig! Hormones: A matter of life and death! One of the most important regulators of bodily functions are hormones. Essentially every cell in our body respond to multiple hormones at any one time. In this lecture I will describe how the male and female specific hormones carry out their function in our physiology at the molecular and cell biological levels. I will show how they are critical for normal functioning in the two sexes, but also have critical roles in the development of cancer. Fahri Saatcioglu, professor ved Institutt for biovitenskap, UiO. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. Ledig! Signal transduction during tumor development The lecture will include a basic introduction to signal transduction and its alterations during cancer. A more detailed introduction into the protein kinase C field. About the generation of knock out mice and how we use animal models to understand cancer formation and define new cancer drug targets. Michael Leitges, forsker ved bioteknologisenteret i Oslo, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. Ledig! Vulvar cancer 1,2,3 1. Vulvar cancer is a relatively rare female cancer. 2. Reason? So far we do not know what exactly the answer is, but we have some factors on our suspect list. 3. Surgery is still the main treatment. The earlier patients get diagnosis and treatment, the better chance they will survive. Zhihui Wang, postdoktor ved Avdeling for patologi, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for biologi. 2

3 Bestilt! Nanopumper holder livet i gang Saltbalansen i kroppen styres av nanopumper som pumper salt frem og tilbake over membranen i alle celler i kroppen. Det er disse pumpene som gjør at vi kan føle noe i fingrene og som sørger for at elektriske signaler kan sendes gjennom nervene våre. Disse nanopumpene er også viktige ved kreftutvikling. Jens Preben Morth, forsker ved Norsk senter for molekylærmedisin, UiO/OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, passer for naturfag, kjemi og fysikk. Tilbys i Oslo og i Bærum og/eller Asker og/eller Lillestrøm-området Bestilt! Kaos i kromosomene! Hva har kromosomer og DNA med kreft å gjøre? Kreft er en sykdom som skyldes feil i DNA, arvestoffet vårt. I de fleste tilfeller er dette ikke feil man blir født med, men som oppstår i løpet av livet. Alt DNAet som finnes i en celle er kveilet sammen til 23 kromosompar. I mange krefttyper ser vi at cellene i kreftsvulsten har store kromosomfeil det kan se ut som at det er kaos i kromosomene. I min doktorgrad prøver jeg å finne et slags mønster i kromosomkaoset hos pasienter med tarmkreft. Akkurat hvilke type feil en pasient har kan variere, og noen kromosomfeil kan være spesielt viktige for veksten av kreftsvulsten og kan derfor være et mål for en framtidig medisin. Kaja Graue Berg, phd-stipendiat ved Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for naturfag og biologi. Bestilt! Når koden til liv blir koden til død Arvestoffet vårt, DNA, ligger godt bevart i cellene våre og er selve oppskriften på liv. En forutsetning for at celler og organer fungerer så ulikt i kroppen vår er at hver celletype leser litt ulike deler av DNA, en prosess som er nøye kontrollert. Men hvordan er dette ved kreftutvikling? Hva skjer når det kommer endringer (mutasjoner) i koden? Og kan man utnytte denne type kunnskap for å hindre eller behandle kreft? Foredraget kan tilpasses fra mer generell til avansert molekylærbiologi. Hege Russnes, postdoktor ved Avdeling for genetikk, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for naturfag og biologi. Bestilt! Årsaker til at kreft oppstår - akilleshæl for kreftbehandling? Den normale reguleringen av celledelingen sørger for at cellene deler seg akkurat så mange ganger de må. Kreft oppstår når den normale reguleringen er ødelagt og cellene deler seg alt for mye. Det kan oppstå mange forskjellige feil i den normale reguleringen som da kan forårsake mange forskjellige typer av kreft. Akkurat disse feilene i kreftceller kan åpne opp muligheter til å angripe kreftcellene. Hvis vi forstår reguleringsmekanismene mer grundig og oppdager hva som går galt i kreftceller, kan vi finne på nye og mer effektive behandlingsmåter. Vår forskning fokuserer på mekanismer som regulerer celledelingen og hvordan feilene i reguleringsmekanismene kan gjøre kreftcellene angripelige. Beata Grallert, forsker ved Avdeling for cellebiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for naturfag og biologi. Bestilt! Kan kreftgåten løses? Kreft er en sykdom som skyldes feil (mutasjoner) i gener som styrer viktige prosesser i cellen, slik som celledeling, celledød, DNA reparasjon, cellespesialisering, cellebevegelse og vevsdannelse. Selv om vi i dag forstår de grunnleggende mekanismene involvert i kreftutvikling, er det viktig å få enda mer kunnskap som kan bidra til å skreddersy behandling av den enkelte kreftpasient og dermed redusere bivirkningene av behandlingen. Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo (ev. Bærum), passer for biologi. 3

4 Bestilt! Fra en celle til kreft For at en celle skal utvikle seg til å bli kreft er det en del betingelser som skal oppfylles. Kroppen har gode systemer for å fange opp en "syk" celle før det går så langt som å bli kreft ut av det. Under foredraget vil jeg snakke litt om prosesser i cellen som kan føre til kreft, med noe fokus på endocytose, hvordan kroppen fanger opp de syke cellene og hva som skal til for at det utvikler seg til kreft. Helt til slutt vil jeg fortelle litt om fremskrittene gjort innenfor kreftforskning den siste tiden. Marte Sneeggen, phd-stipendiat ved Avdeling for biokjemi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for biologi. Bestilt! Hvorfor vokser kreftceller uten kontroll? Hva får kreftceller til å vokse uten å høre på sine naboceller? Her ligger nøkkelen til forståelse av og kurering av kreft. Dette spørsmålet rommer vel det journalistene elsker å kalle kreftgåten, en gåte som i det store og hele er løst. Erik Boye, professor og avdelingsleder ved Avdeling for cellebiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo vest og Bærum, passer for biologi. Bestilt! Hvordan genteknologi brukes til å bekjempe lovløse kreftceller Kreft er en sykdom hvor en liten andel av kroppens celler har sluttet å spille på lag og 1 av 3 nordmenn vil oppleve dette en gang i løpet av livet. Hvordan oppstår denne sykdommen? Er det mulig å lese i genene hvem som vil bli rammet? Hvordan forsker vi for at flere skal overleve kreftsykdom? Dette er spørsmål jeg vil prøve å gi svar på i dette foredraget. Peter Eide, phd-stipendiat ved Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, OUS oktober. Tilbys i Oslo og Bærum, passer for biologi. Bestilt! Kan immunsystemet stoppe kreftceller? Jeg vil ved hjelp av mikroskopifilmer i 4D (3 dimensjoner og tid) vise hvordan celler vokser og forklare hvordan immunsystemet daglig overvåker cellevekst for å hindre kreft. Det er i dag store forhåpninger om at dette skal bli den beste kreftterapi nesten uten alle de ekstra toksiske problemene som ofte er en bivirkning av dagens kreftbehandling. Oddmund Bakke, professor ved Institutt for biovitenskap, UiO. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo og Bærum (ev. Asker), passer for naturfag og biologi. Ledig! Skreddersydd medisin i kreftbehandling Hvordan kan behandling av kreft tilpasses den enkelte pasient bedre? Hvordan kan vi finne ut av hvilken medisin som passer til hvilken pasient? Kan samme medisin virke på ulike krefttyper? Kjetil Taskén, professor og direktør ved Norsk senter for molekylærmedisin, UiO/OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker og Bærum, passer for biologi. Ledig! Hvordan immunsystemet kan beskytte oss mot kreft Vi jobber med hvordan immunsystemet bremser utviklingen av kreft (eller ikke gjør det når kreftsvulsten vokser/sprer seg) og undersøker dette blant annet i tykktarmskreft og eggstokkreft. Kjetil Taskén, professor og direktør ved Norsk senter for molekylærmedisin, UiO/OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker og Bærum, passer for biologi. 4

5 Bestilt! Transplantasjon av bloddannende stamceller i behandling av blodkreft Den gode effekten av denne behandlingen oppveies av potensielt farlige bivirkninger av behandlingen som infeksjoner, at transplantatet forkastes av mottaker, men aller viktigst: at immunceller fra transplantatet angriper mottakerens normale celler, det som kalles en transplantat-mot-vert-reaksjonen (Graft-versus-host, GVH-reaksjon). Vi prøver i vår forskningsgruppe å finne frem til strategier som gjør det mer effektivt å behandle blodkreft (leukemier) med stamceller samtidig som risikoen for GVH reaksjon blir redusert. Foredraget vil si noe om hvorledes blodceller dannes, hvorledes leukemier oppstår som følge av ukontrollert formering av blodceller (leukocytter) og hvorledes denne behandlingen virker. Bent Rolstad, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo vest, Asker og Bærum, passer for biologi. Bestilt! Personlig tilpasset kreftbehandling fremtidens løsning på kreftgåten? Det finnes mange ulike krefttyper, og kreft kan oppstå hvor som helst i kroppen. Kreftsvulstene innenfor en spesiell krefttype deler mange felles egenskaper, men de kan også være veldig forskjellige. Det er derfor kreftbehandlingen virker på endel av pasientene, men ikke alle. Kreft er en sykdom som oppstår på grunn av feil i genene. Ved hjelp av sekvensering er det nå mulig å kartlegge alle de genetiske endringene som er i en pasients kreftsvulst, og benytte denne kunnskapen til å finne målrettet medisin. I fremtidens kreftbehandling ønsker vi å kunne gi en personlig tilpasset behandling til hver enkelt pasient. Heidi Maria Namløs, postdoktor ved Avdeling for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker og Bærum, passer for 3. klasse biologi. Bestilt! Den moderne skattejakten på genene våre - med statistikk som verktøy! Å finne informasjon i genene våre er vanskelig, litt som oppgaven i barneboka "Hvor er Willy?": Vi leter etter en liten, stripete fyr i et enormt bilde av distraherende farger og former. Men bruker vi moderne statistiske metoder i denne skattejakten, kan vi svare på viktige spørsmål knyttet til kreft. Finn ut hvorfor statistikk er utrolig spennende - og viktig! Kristoffer H. Hellton, stipendiat ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker og Bærum, passer for matematikk (ev. naturfag, biologi, fysikk). Ledig! Spiser seg selv for å holde oss friske En prosess kalt autofagi (selv-spising) sørger for nedbrytning og resirkulering av cellens søppel. Denne prosessen er vist å være viktig for å forhindre sykdommer og forlenge livet. Dette prosjektet har som mål å kartlegge de molekylære mekanismene involvert i autofagi slik at vi på sikt kan målstyre komponenter i denne prosessen for å hindre utvikling av eller reversere sykdommer som kreft og demens. Anne Simonsen, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo (ev. Lillestrøm-området), passer for naturfag og biologi. Bestilt! Vaksine mot humant papillomavirus (HPV): Virker den, og er den trygg? Det har nylig blitt utviklet en vaksine mot humant papillomavirus (HPV), som kan forårsake livmorhalskreft. Vaksinen har vært under utprøving i Norge siden 2002, og har siden 2009 blitt tilbudt jenter i sjuende klasse som del av barnevaksinasjonsprogrammet. Det debatteres hvorvidt gutter og eldre jenter også burde få vaksinen. Kreftregisteret er delaktig i flere studier som undersøker effekten av HPV-vaksinen, både på befolkningsnivå, og spesifikt blant de kvinner som mottok vaksinen allerede i Vi vil snakke om virusets og vaksinens biologi, og gi en oppdatert fremstilling av kunnskapen om HPV-vaksinens virkning basert på egen og andres forskning. Espen Enerly, forsker ved Kreftregisteret. 17. september-24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag og biologi. 5

6 Bestilt! Kan immunsystemet beskytte oss mot kreft? Foredraget vil først gi en generell innføring i cellebiologi og kreftutvikling før det fokuserers spesifikt på immunsystemets rolle i å oppdage kreft og forstadier til kreft. Erik Dissen, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag og biologi. Bestilt! Hvordan blir en normal celle til en kreftcelle? Foredraget vil fokusere på hva kreft er, hvilke endringer som gjør cellen til en kreftcelle, hva som «driver» denne endringen, og hvordan moderne kreftbehandling prøver å stoppe celleveksten. Jeg er svært interessert i å diskutere med faglærer hvordan dette skal legges opp. Henrik Huitfeldt, professor ved Avdeling for patologi, OUS. 17. september 24. oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag, biologi og helsefag. Bestilt! T-cellene, vårt usynlige forsvar mot kreft T-celler er en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle i forsvar mot infeksjoner og kreft. Hvordan T- celler gjenkjenner og aktiveres av mikroorganismer og endrede kroppsceller er en nøkkel til å forstå hvordan sykdom oppstår og hvordan sykdom kan forebygges eller behandles. Slik innsikt gir nye muligheter for å vaksinere pasienter mot kreft. Foredraget kan tilpasses ulike fag. Anne Spurkland, professor ved Institutt for medisinske basalfag, UiO oktober. Tilbys i Oslo, Asker, Bærum og Lillestrøm-området, passer for naturfag, biologi, kjemi og fysikk. Tilbys kun i Asker og Bærum Ledig! What is cancer and what can we do about it? Approximately one third of all people will be diagnosed with cancer during their lifetime. Fortunately, advances in our knowledge of cancer have significantly improved the success of cancer treatment. In my talk I will discuss developments in cancer treatment during the past decade. Jorrit Enserink, forsker ved Avdeling for mikrobiologi, OUS oktober. Tilbys i Asker og Bærum, passer for biologi. 6

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss?

Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Brystkreft; Hva har molekylærbiologi lært oss? Anne-Lise Børresen-Dale Seksjon for Genetikk Institutt for Kreftforskning Oslo Unversitets sykehus, Radiumhospitalet NFR Brystkreft er en meget kompleks sykdom

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Individualisert behandling av tarmkre3. Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen

Individualisert behandling av tarmkre3. Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen Individualisert behandling av tarmkre3 Kathrine Røe Postdoktor, Kre2avdelingen Hvorfor trenger vi mer kre3forskning? 2 av 3 overlever kre2 o Forskning gjennom mange år har ført >l ny kunnskap om kre2utvikling

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-humant papillomavirus Mer enn 120 kjente typer 30-40 affiserer slimhinner De fleste ufarlige,

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

En nasjonal plattform for persontilpasset kreftbehandling

En nasjonal plattform for persontilpasset kreftbehandling En nasjonal plattform for persontilpasset kreftbehandling Norsk Kreftgenomikkonsortium Leder Ola Myklebost OUS Radiumhospitalet Dagens tema Introduksjon av konsortiet Presentasjon av den nasjonale modellen

Detaljer

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter?

Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? Hvilke forventninger har vi til vårt nye senter? CENTRE FOR Universitetet i Oslo Rikshospitalet HF Oppstart: 1. september 2007 CCBs visjon Åforene grunnforskning med pasientrettet forskning til kreftpasientens

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Utvikling av nye kreftbehandlinger -hundens rolle

Utvikling av nye kreftbehandlinger -hundens rolle Utvikling av nye kreftbehandlinger -hundens rolle Þóra J. Jónasdóttir, DVM, PhD Norges veterinærhøgskole Disposisjon Bakgrunn og komparative kreftformer Muligheter ved forskning på spontan kreft hos hund

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer.

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer. Kosmos Y Naturfag 2 Bioteknologi Den genetiske koden igur side 229 Seks ulike fenotyper, men samme genotype Kraftig gjødsling Vanligste fenotype 1 2 Knoppskyting (kloninger) Lite lys 3 Lite vann 4 Lite

Detaljer

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium?

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium? Bioingeniørkongressen 2016 Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium? Dag Andre Nymoen Ingeniør/stipendiat Patologen OUS Laboratorium for molekylærpatologi www.molpat.no Operasjon Biopsi Makrobeskjæring

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe

Detaljer

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Immunologiens dag 26. april 2012

Immunologiens dag 26. april 2012 Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens

Detaljer

OUS-Radiumhospitalet, 25 September 2014 Direktør Bjørn Erikstein Oslo universitetssykehus Kopi: Klinikksjefer - Sigbjørn Smeland KKT - Terje Rootwelt KBK - Øyvind Skraastad AKU - Lars Eikvar KDI - Olav

Detaljer

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015)

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015) Innst. 219 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:55 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Strategisk satsing på kreftforskning

Strategisk satsing på kreftforskning Hovedtittel Nye brikker over i puslespillet to linjer The Sans formidling 24/30 fra punkt prosjekter Strategisk satsing på kreftforskning DEL XX / seksjonstittel Strategisk satsing på kreftforskning (2000

Detaljer

Forskningsbasert forbedring av kreftbehandling

Forskningsbasert forbedring av kreftbehandling Forskningsbasert forbedring av kreftbehandling Viktige fremskritt i behandlingen av blodkreftsykdommene Blodkreftsykdommene Akutt myelogen leukemi Akutt promyelocyttleukemi Akutt lymfatisk leukemi Kronisk

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Jursvulst hos tamrotte

Jursvulst hos tamrotte Jursvulst hos tamrotte Forfatter: Aurora Singstad Grefsrud, 2010 Hva er en jursvulst? En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner

Detaljer

Hei, jeg er. vennen din! Tom Weinholdt & Øyvind Bruland

Hei, jeg er. vennen din! Tom Weinholdt & Øyvind Bruland Hei, jeg er vennen din! Tom Weinholdt & Øyvind Bruland Forord Utgitt av Dinamo Effekt Healthcare Tekst og ide: Tom Weinholdt Illustrasjon: Morten Hornburg Art Director: Laila Lüthcke Medisinsk redaktør:

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt

Detaljer

personlig harald.grevskott@egmonthm.no

personlig harald.grevskott@egmonthm.no personlig harald.grevskott@egmonthm.no fremtiden i sine hender: En ansatt i det spanske firmaet Life Length arbeider på laben i lokalene til det spanske nasjonale forskningssenteret. 54 Nr. 7 2013 Revolusjon

Detaljer

Genetisk testing for helseformål

Genetisk testing for helseformål Genetisk testing for helseformål I HVILKE SITUASJONER VIL MAN OVERVEIE EN GENETISK TEST? FAGLIG GENETISK RÅDGIVNING HVA LETER MAN ETTER I EN GENETISK TEST? DIN BESLUTNING Genetisk testing for helseformål

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer