4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.
|
|
- Lisa Hilde Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Immunologi 3. semester, V Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi
2 TcR og MHC molekyler
3 Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med TcR som binder til antigenpeptider presentert på "klassiske" MHC molekyler CD4 T celler: hjelpeceller (Th). Når disse celler har utviklet seg til effektorstadiet har de for det meste indirekte virkning gjennom å styre immunresponser i riktig retning. Flere subtyper har en stimulerende funksjon (f eks Th1, Th2, Th17) CD8 T celler: cytotoksiske T celler (Tc). Disse celler har som oppgave å lysere vertsceller med intracellulær infeksjon (virus, bakterier), slik at mikrobene blir frigjort og at andre forsvarssystemer kan eliminere de. Treg: CD4 T celler med bremsende funksjon T celler med TcR som binder til antigen direkte eller antigen presentert på "non-klassiske" MHC molekyler NK T celler: Noen % av totalt antall T celler, flere undergrupper. Noen har en invariant kjede sammen med 1 av 3 kjeder. Binder glykolipid antigener og antigener presentert på "non-klassiske" MHC molekyler (f eks CD1d). Har sannsynligvis en regulatorisk funksjon. T celler med TcR binder ikke til antigenpeptider presentert på "klassiske" MHC molekyler T celler: Noen % av totalt antall T celler. Fortsatt mye ukjent. Kan binde noen antigener direkte (slik som antistoffer gjør): heat shock proteiner, bakterielle lipidantigener.
4
5 T celle reseptorer (TcR) CDRs To typer TcR: og (har liknende struktur). Ig-fold tertiær struktur
6 TcR binder ikke til nativt antigen men til antigenpeptider presentert på MHC molekyler Antigen blir av antigen-presenterende celler (APC) "prosessert" (kappet i peptidbiter) og "presentert" til T celler på MHC (major histocompatibility complex) molekyler (Humant MHC = HLA - human leukocyte antigen).
7 Klasse I MHC molekyler og kjede. har tre domener: 1, 2 og 3. 1 og 2 danner en grop der antigenpeptid legger seg. Antigenpeptid har en lengde på 8-10 aminosyrer og ligger helt inne i gropen. Spesifisiteten for peptid binding er lav: ett MHC kan binde mange peptider Men binding av peptid har høy affinitet: en gang peptid er bundet "sitter" det ganske godt.
8 Klasse I MHC molekyler Tre klasser (undergrupper): HLA-A, HLA-B og HLA-C. Hver person uttrykker alle tre klassene. Høy grad av polymorfisme av kjeder (mange variasjoner i populasjonen) forskjellige personer kan binde forskjellige antigen peptider. 2 kjeden er ikke polymorf. Det er kodominant uttrykk (begge alleler blir uttrykt), så hvis man arver forskjellige alleler fra mor og far kan man uttrykke 2 forskjellige HLA molekyler for hver klasse. Altså maks 6 forskjellige HLA klasse I (her vist 4). Antall polymorfismer
9 Klasse II MHC molekyler og kjede. To domener hver: 1 og 2. 1 og 1 danner en grop der antigenpeptid legger seg. Antigenpeptid har ikke så begrenset lengde som for MHC I (er oftest over 13 aminosyrer lang) og stikker ut av gropen. Som for MHC I er spesifisiteten for peptid binding lav: ett MHC kan binde mange peptider
10 Antall polymorfismer Klasse II MHC molekyler Tre klasser: HLA-DR, HLA-DQ og HLA-DP. Hver person uttrykker alle tre klassene. Høy grad av polymorfisme i både og kjedene (unntak: HLA-DR ). Også her er det kodominant uttrykk. Men her kan allelet for kjedene på det ene kromosomet assosiere med allelet for kjedene av samme klasse på det andre kromosomet i tillegg. Dette fører til at ett individ kan uttrykke forskjellige MHC II molekyler på én celle. Polymorfismene har som følge at individene i en populasjon i forskjellig grad vil kunne respondere på forskjellige antigener. Dette kan være en evolusjonær utvikling som forebygger at en "lur" parasitt kunne utradere hele populasjonen.
11 Uttrykk av MHC molekyler MHC I: alle celler med nukleus MHC II: celler som deltar i immunaktivering Uttrykket kan aktiveres i styrke. MHC II uttrykket kan også bli indusert i celler som vanligvis ikke er bærer av MHC II.
12 MHC restriksjon Spesifisiteten av TcR binding til MHC-antigen komplekset ligger både i antigenet og i "eget" MHC. TcR fra et individ kan i prinsipp bare binde til individets eget MHC med peptid. "Riktig" peptid i "eget" MHC. "Riktig" peptid i "fremmed" MHC. "Fremmed" peptid i "riktig" MHC.
13 Allogen reaksjon T celler fra én person kan til forveksling kjenne igjen fremmed MHC med selv-peptid (jfr. PBLoppgave). Dette kalles allogen reaksjon. Dette skjer under frastøtingsprosesser ved transplantater og det er dette som ga grunnlaget for oppdagelsen og navnet MHC (vevforliklighetsantigener).
14 Antigenprosessering for presentasjon på MHC molekyler
15 Immunsystemet har egne måter for å presentere antigener i cytosol og i vesikler Cellulær lokalisasjon av intracellulære og ekstracellulære mikrober og antigener: Cytosol Vesikler Intracellulære mikrober kan replikere både i cytosol og i vesikler. Ekstracellulære mikrober blir fagocytert av spesialiserte celler (antigen-presenterende celler, APC) og havner dermed i vesikler.
16 Immunsystemet har egne måter for å presentere antigener i cytosol og i vesikler Mikrober i cytosol: antigen blir presentert på MHC I til CD8 T celler med cytotoksisk virkning. Alle celler med nukleus kan presentere antigen på MHC I (de fleste vertsceller kan bli infisert med virus eller intracellulære bakterier og har dermed et potensielt behov for å kunne presentere på MHC I). Effektor CD8 T celler dreper målcellen og frigjør mikrobene slik at de kan bli eliminerte. Men: Antigen i cytosol kan også bli fanget i vesikler gjennom autofagi og således også bli prosessert og presentert på MHC II. (Dette kunne man kalle for kryss-presentasjon men, i motsetning til det som er nevnt nedenfor blir ikke dette begrepet brukt her - enda ). Mikrober i vesikler: antigen blir presentert på MHC II til CD4 T celler med hjelpervirkning. Effektor CD4 T hjelperceller virker mest indirekte gjennom å gi avgjørende regulering av andre cellers utvikling, aktivering og effektorvirkinger - f eks makrofager (mikrobe-eliminasjon) og B celler (antistoff-produksjon). Men: Antigen i vesikler kan også bli transportert ut i cytosol ("retrotranslokasjon") og således også bli prosessert og presentert på MHC I, s. k. kryss-presentasjon (cross-presentation). Slik krysspresentasjon er nødvendig for å aktivere naive CD8 T celler og skjer i dendrittiske celler (se senere).
17 Immunsystemet har egne måter for å presentere antigener i cytosol og i vesikler "Klassisk" "Klassisk" "Nytt" autophagy DCs and macrophages DCs and macrophages Cytosol (by autophagy) - Activation of naive CD4 T cells (DC) - Activation to kill intravesicular microbes (MP) Activation of naive CD4 T cells? "Klassisk": mekanismer som er lenge kjent og er velbeskrevet i tekstbøkene.
18 Antigen presentasjon på MHC I "Vanlig" presentasjon Krysspresentasjon Retrotranslokasjon TAP: transporter associated with antigen processing ERAP: ER-resident aminopeptidase (trimmer peptider til riktig størrelse)
19 Antigen presentasjon på MHC II Ii: Invariant chain; CLIP: class II-associated invariant chain peptide; DM: = HLA-DM, fjerner CLIP fra MHC II
20 Aktivering av naive T celler
21 Induksjons- og effektorfasene av T celler
22 Aktivering av naive T celler (Th0) T celler må kunne "kjenne igjen" sitt antigen selv om det bare er til stede i meget små mengder: det spesifikke antigenet vil bare være et av en myriade andre antigener som en APC presenterer. Man tror at antigen/mhc komplekser er tilstrekkelig for aktivering. For aktivering av naive T celler kreves det flere "signaler": antigen gjenkjenning er et av de, men T cellen må også bli fortalt at antigenet er "farlig" og ikke "eget". Aktivering av naive T celler skjer i sekundær lymfoide organer (lymfeknuter, milt og i spesielle strukturer i tarmveggen [Peyerske plater]). Hvordan er prosessen? En sekvens av flere signaler skal til: signal (0,) 1, 2 og 3.
23 Aktivering av naive T celler (Th0) Antigenpeptid i MHC gropen blir presentert av APC til T celler (= signal ). Aktivering av naive T celler krever ko-stimulering (= signal ) gjennom CD28. Aktivering av naive T celler skjer i sekundære lymfoide organer (lymfeknute og milt): møtepunktene for antigen og lymfocyttene. Effektor T celler utøver sin virkning uten ko-stimulering (signal er tilstrekkelig). Effektorvirkning av aktiverte T celler skjer både i sekundære lymfoide organer og i det perifere vevet (m.a.o. der det trenges!).
24 Antigen presenterende celler (APC) For at en celle kan være en APC må den: Kunne presentere antigenpeptid på MHC Kunne gi ko-stimulering Signalene for å aktivere naive T celler må være veldig kraftige og det er dendrittiske celler (DCs) som er best i stand til det. Antigenpresentasjon ved makrofager er viktig for ekspansjon av T celleresponsen + aktivering av makrofagen. B celler virker som APC når de trenger T celle hjelp (egoister ).
25 Lokalisering av APC i lymfeknuter Funksjon: Aktivering av naive T celler. Internaliserer "alt". Er primært "mikrobefilter": fagocytterer partikkelantigener og skal dermed forhindre at mikrober forlater lymfeknute og havner i blodbanen. Aktiverer T celler (nyere data viser at noen også kan aktivere naive T celler). Presenterer spesifikt antigen (i sær løselige antigener) til T hjelper celler for å få hjelp til utvikling til antistoffproduserende plasmacelle. (I tillegg er det follikulære dendrittiske celler i folliklene som presenterer antigen til B celler ikke til T celler)
26 Aktivering av naive T celler (CD4 og CD8) - signal 0 og 1 Signal 0: midlertidig adhesjon av T celle til APC. T cellen "beføler" APC i jakten på antigen. Signal 1: binding TcR og CD4 til antigenpeptid/mhcii. Dette fører til konformasjonsendring i integrinet LFA-1 som stabiliserer binding mellom T celle og APC.
27 Signaltransduksjon gjennom TcR - signal 1 Binding av TcR til MHC/peptid rekrutterer CD4 eller CD8 fordi disse binder til MHC (II eller I). Dermed kan kinasen Lck fosforylere ITAM (immunoreceptor tyrosine-based activation motif) på TcRs hjelpemolekyler (CD3 og zeta-kjeder). Dermed er det i gang Mange detaljer om det eksakte forløpet er fortsatt ukjente... Den "immunologiske synapsen"
28 Aktivering av naive CD4 T celler - signal 2 og 3 Signal 2: binding av CD28 til B7.1/B7.2 (= CD80/86). Dette resulterer i at T cellen autokrint sekreterer IL-2 og uttrykker høy affinitetsreseptor for IL-2 (IL-2R = CD25). Dette øker overlevelse og starter proliferasjon. Uten ko-stimulering reagerer T cellen ikke. Ko-stimulering ved DCs blir oppregulert gjennom PRR og dermed sikres det at antigen som T cellen reagerer på er fremmed! Signal 3: APC skiller ut cytokiner (+ gir andre signaler) som bestemmer differensieringen av T cellen til ulike CD4 T celle subsets:
29 Noen velkjente effektor CD4 T celler Clearance of intracellular and extracellular pathogens Clearance of parasites Allergy Tolerance towards food and self antigens Immune suppression Tissue inflammation Clearance of extracellular pathogens
30 Aktivering av naive CD8 T celler - signal 2 A. Antigen blir presentert av DC på MHC I til naiv CD8 T celle (gjennom vanlig eller kryss-presentasjon). B og C. Men: naive CD8 celler trenger meget sterk kostimulering og ofte vil det være nødvendig at CD4 T hjelper celler øker denne.
T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen
T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk
Detaljer5. T cellers effektorfunksjoner
Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerNITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets
DetaljerForløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging
Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD
Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster
DetaljerB celler og antistoffer
Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager
Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerGenerell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt
Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor
DetaljerImmunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen
Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861
DetaljerCellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon
DetaljerGrunnleggende immunologi
Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske
DetaljerBIOS 1 Biologi
. Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer
DetaljerSelv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets
DetaljerImmunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010
Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerHva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller
DetaljerHIV / AIDS -infeksjon - behandling
HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner
Detaljer'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ
DetaljerFlervalgsoppgaver: Immunsystemet
Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,
DetaljerGrunnleggende kunnskap for vaksineutvikling
Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner
Detaljer«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU
«Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid
DetaljerHIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland
HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra
DetaljerVaksineprinsipper og immunrespons
Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerHva er myelomatose? Hva er immunterapi?
Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelse
Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin: 04.12.18 Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet introduserer studenten
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerFørste Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?
Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,
DetaljerKROPPENS FORSVARSMEKANISMER
KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)
DetaljerINNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon
INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.
DetaljerImmunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling
MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,
DetaljerUrinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner
Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,
DetaljerCerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?
Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerFasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.
Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerAlkoholens effekter på immunsystemet
Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene
Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede
DetaljerNy kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning
Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen
Detaljer1 FYS3710 Immunologi
1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter
DetaljerHvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager?
Hvordan sikres god match av organer mellom giver og mottager? Jan Peder Amundrød (Bioingeniør) Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Seksjon for transplantasjonsimmunologi, Enhet for HLA-typing
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)
Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering
DetaljerImmunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen
Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human
DetaljerVil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO
Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO tja Men det er et skritt videre i riktig retning? Patogene problemer i oppdrett Antall oppdretts
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerTNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS
TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale
DetaljerMyelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag
Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose
Detaljer6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.
Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon
DetaljerEssayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset
Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen Morfologi Jostein Halgunset Oppgave 1 (10 poeng) En 52 år gammel kvinne, som to år tidligere var operert for brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling,
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Cøliaki alltid glutenfritt? Shuo-Wang Qiao, dr. med. Immunologisk institutt, Rikshospitalet 1 Cøliaki en folkesykdom? Studier
DetaljerUtvikling av kreftvaksiner
Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status
DetaljerGMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse
Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk
DetaljerBesvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004
1 Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004 Oppgave 1 a) Transport av elektriske signal Aksjonspotensialet transporteres ved at et segment av axonet der aksjonspotensialet
Detaljerfrode l. jahnsen, Rikshospitalet, Oslo
Immunologiske mekanismer SAMMENDRAG: Økningen av allergiske luftveissykdommer gjennom de senere tiår skyldes sannsynligvis et komplekst samspill mellom individets genetiske predisposisjon og en betydelig
DetaljerSkriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10
NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 26. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 Tirsdag 5. juni 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerHvorfor øker forekomsten av allergi og astma?
Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma? PER BRANDTZÆG Forekomsten av allergi og astma viste en dramatisk økning i den vestlige verden mot slutten av 1900-tallet (1,2). I tillegg til personlig belastning
DetaljerFagplan For Immunologi
Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet
DetaljerKARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac
Hovedoppgave i farmakognosi for graden cand. pharm. KARAKTERISERING AV IgG1 OG IgG3 ANTISTOFFER DANNET ETTER VAKSINERING MED MenBvac av Marit Øfsdahl Avdeling for farmasøytisk kjemi Farmasøytisk institutt
DetaljerNytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon
Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig
DetaljerResponsmarkører for immundempende behandling hos transplanterte
Responsmarkører for immundempende behandling hos transplanterte Utvikling av metode for kvantifisering av immuncellers aktiveringskapasitet Masteroppgave i farmakologi Hanne Fiskvik Fleiner Farmasøytisk
DetaljerBacheloroppgave. BI Bacheloroppgave. Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning
Bacheloroppgave BI301305 Bacheloroppgave Stimulering til proliferasjon av B-lymfocytter in vitro med flowcytometrisk påvisning Kandidatnummer: 10002,10010,10017 Totalt antall sider inkludert forsiden:
DetaljerTema Vaksinasjon. www.tidsskriftet.no/tema
I Tidsskriftet nr. 19 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske
DetaljerSammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
DetaljerStyreleders refleksjoner om Lytix Biopharma
Styreleders refleksjoner om Lytix Biopharma Innledning Dette informasjonsskrivet er utarbeidet utelukkende for å være en introduksjon til Prospektet. Informasjonen er således ikke uttømmende. Enhver investeringsbeslutning
DetaljerImmunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus
DetaljerBarn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege
Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på
DetaljerSymbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme
Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,
DetaljerPLGA nanopartikler som vaksinebærere
PLGA nanopartikler som vaksinebærere Av Karina Lundvang Sævareid Mastergradsoppgave i Fiskehelse (60 stp) Institutt for marin bioteknologi Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Juni 2009 Forord
DetaljerFigurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156
Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger
DetaljerFarmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon
Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte
DetaljerImmunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden
AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel.73593688 Eksamensdato: 9.
DetaljerFosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal
Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!
DetaljerCancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt
Cancer Immunterapi: Bakgrunn og generell oversikt Norsk Biotekforum 30.10.2014 Gustav Gaudernack, Prof. em. Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital Norwegian Radium Hospital
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerMolekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)
Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
DetaljerFlowcytometri ved PNH
Einar K. Kristoffersen Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Haukeland Universitetssykehus Paroksysmal noctural hemoglobinuri: PNH Klonal stamcelle mutasjon i pig-a genet Glykosylfosfatidylinositol
DetaljerEr det noe i utsagnet fra Zambia: Anbefaler nå geitemelk og vitaminer mot HIV. Christine M. Jonassen, Seniorforsker, Senter for laboratoriemedisin
Er det noe i utsagnet fra Zambia: Anbefaler nå geitemelk og vitaminer mot HIV Christine M. Jonassen, Seniorforsker, Senter for laboratoriemedisin Disposisjon Generelt om virus og antivirale egenskaper
DetaljerGlobal distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi
HIV / AIDS - infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner
DetaljerEksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology
Institutt for biologi / Department of Biology Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology Faglig kontakt under eksamen / Contact person during exam:
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI
SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN 2013-4. JUNI Oppgave 1 a) - Prolaktin, ACTH, FSH, LH, veksthormon (GH), TSH produseres i forlappen. - Hovedfunksjoner: ACTH stimulerer kortisol (binyrebark), FSH stimulerer
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerVEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK
IMMUNSYSTEMETS MEKANISMER RELATERT TIL KREFT OG KREFTVAKSINE, SAMT EN VURDERING AV KREFTVAKSINE I KLINISK UTPRØVING VEILEDER: GUSTAV GAUDERNACK HENNING G. ØKLAND VIKAS K. SARNA KIARASH TAZMINI UNIVERSITETET
DetaljerUndersøkelse av genekspresjon i tymus korrelert med risikovarianter assosiert med autoimmune sykdommer
Undersøkelse av genekspresjon i tymus korrelert med risikovarianter assosiert med autoimmune sykdommer Nimo Hatinoor 2012 Nimo Hatinoor. August 2012 Side 1 Nimo Hatinoor. August 2012 Side 1 Undersøkelse
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
DetaljerBlodet og kroppens forsvarsystem, del 2. MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU
Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2 MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 1 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse
DetaljerTuberkulose.
Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose
DetaljerLymfom i GI-traktus
Lymfom i GI-traktus 19.01.2018 Oversikt over de vanligste lymfomtypene i GI-trakten og deres lokalisasjon Skille reaktive fra neoplastiske lymfoide infiltrater Insidens og etiologi Lymfomer er sjeldne
DetaljerColostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter
Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum
DetaljerBokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden
DetaljerSensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester ICD kull 09
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 13.september 2011 Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester ICD kull 09 23. august 2011 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 31 sider inklusive
Detaljer