Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2. MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2. MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU"

Transkript

1 Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2 MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 1

2 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse blødning Blodgrupper Diagnostiske blodtester II: kapittel 14 Immunsystemet Immunresponser Når immunsystemet er i uorden. HIV og ervervet immunsviktsyndrom Blodet og kroppens forsvarssystem, MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 2

3 Kroppens forsvarsmekanismer 3

4 Hvordan vet immunsystemet at et materiale er kroppsfremmed? Science & Society Picture Library 4

5 Immunsystemets oppbygging og struktur 5

6 Lymfatiske vev og organ Lymfatisk vev Tonsiller Lymfeknuter Fjerning av palanine tonsill_animasjon 6

7 Lymfatiske vev og organer; Milt Milt_animasjon 7

8 Lymfatiske vev og organer; Thymus Trachea Lymph nodes Thymus gland Lobule Capsule Trabecula Cortex Medulla Fat Heart Thymic corpuscle Blood vessels (a) (b) Trabecula Lobule Cortex Medulla (c) Thymic corpuscle LM 10x 8

9 Lymfesystemet og immunitet Arterial circulation Venous circulation Heart (a) Lymphatic capillary Lymphatic vessels (b) Valves Lymph (e) Fluid Small intestine Lymph node (filters lymph) (c) Lacteals absorb fats (f) Lymphatic trunks and ducts (d) Chyle (g) Thoracic duct Spleen (filters blood) (h) Red bone marrow Bone (i) B cells Pre-T cells Pre-T cells T cells Thymus (j) B and T cells All lymphatic tissues (k) B and T cells Blood capillaries 9

10 Immunsystemet har mange våpen 10

11 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse blødning Blodgrupper Diagnostiske blodtester II: kapittel 14 Immunsystemet Immunresponser Når immunsystemet er i uorden. HIV og ervervet immunsviktsyndrom Blodet og kroppens forsvarssystem, MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 11

12 Hvordan virker immunsystemet ditt? 12

13 Immunitet (= fri for eller uberørt av ) ervervet eller medfødt uimottakelighet overfor en sykdom eller et giftstoff To typer forsvarsmekanismer Uspesifikke (medfødte eller naturlige) Spesifikke Det uspesifikke og det spesifikke forsvaret kalles samlet for IMMUNSYSTEMET 13

14 Uspesifikke forsvarsmekanismer Virker mot et vidt spekter av kroppsfremmede stoffer Medfødt Blir ikke mer effektivt ved gjentatte angrep Består av ulike celler + hjelpestoffer Hovedfunksjoner a) Skal hindre smittestoffer i å komme inn i kroppen b) Skal hindre smittestoffer i å spre seg i kroppen YTRE FORSVAR + INDRE FORSVAR 14

15 Det uspesifikke forsvaret DET YTRE FORSVARET ~hud ~slimhinner ~svette, ~talgkjertler ~flimmerhår ~lav PH ~flora av ufarlige mikroorganismer DET INDRE FORSVARET 1. det uspesifikke celleforsvaret 2. ikke-cellulære faktorer 15

16 How big 16

17 Ikke-cellulære faktorer i det uspesifikke forsvaret Komplementsystemet overflatekjemikalier lysozymes histamin kinin komplement interferon prostaglandiner leukotriner pyrogener 17

18 Det uspesifikke celleforsvaret = storspiser småspiser 18

19 Fagocytose En hvit blodcelle spiser en bakterie Kjemotakse: tiltrekning eller frastøting av celler ved kjemisk påvirkning Fagocytose: opptak av bakterier og partikler i nøytrofile celler eller makrofager ved endocytose 19

20 Betennelse / inflammasjon Kroppens lokale reaksjon på en infeksjon eller skade Ensartet uavhengig av årsak Hensikt: Ødelegge eller inaktivere fremmede organismer Fjerne skadet vevs - og cellerester Legge forholdene til rette for helingsprosessen De klassiske tegn på inflammasjon er hevelse, rødme, smerte og nedsatt funksjonsevne INFLAMMASJON er kroppens reaksjon på en vevsskade En betennelse som skyldes mikroorganismer kalles INFEKSJON 20

21 Det spesifikke immunforsvaret a. gjenkjennelse b. respons c. hukommelse T CELL 21

22 Det spesifikke immunforsvaret deles i to: 1) Det humoral eller antistoffavhengige immunforsvaret 2) Det cellulære immunforsvaret De fleste antigenene stimulerer begge systemene T CELL 22

23 Det spesifikke immunforsvaret aktiveres av antigener Antigener: alle molekyler som kan starte en spesifikk immunrespons (ofte store molekyler) Kroppsfremmede: Bakterier, virus og andre mikroorganismer som kan forårsake sykdom Pollen, mat, medikamenter, dyrehår og lignende kan føre til en overreaktivt immunreaksjon kalt en allergisk reaksjon Antigener som produseres i kroppen brukes som markører for å skille mellom egne celler og kroppsfremmede stoffer Respons på egne antigen kan gi vevsskader og autoimmune sykdommer Haptener: små molekyler som ikke er virksomme i seg selv men som kan bli antigener om de kobles til større bæremolekyler 23

24 Både det antistoffavhengige og det cellulære immunforsvaret involverer aktivering av lymfocytter Stem cell Pre-B cell Red bone marrow Pre-T cell B cell Circulation Circulation Pre-T cell Thymus T cell Circulation B cell T cell Lymph node 24

25 Aktivering av lymfocytter 1. Lymfocyttene må kunne gjenkjenne antigenet 2. Etter gjenkjennelsen må lymfocyttene kunne øke i antall for effektivt å kunne ødelegge det kroppsfremmede materialet 25

26 Aktivering av lymfocytter: antigendeterminant /epitop Different antigenic determinants Antigen Antigen-binding site Variable region Plasma membrane Cell exterior Constant region major histocompatibility complex (MHC) Vevstypemolekyl festet til plasmamembranen. Har variable regioner som kan binde antigen Cell interior (ble først oppdaget på leukocytter og kalles derfor ofte HLA - humant leukocytt antigen) 26

27 Det finnes to typer vevstypemolekyler MHC klasse I. Finnes på overflaten til alle celler med kjerne. Fragmenter av de proteinene cellen syntetiserer presenteres hele tiden på cellens overflate bundet til MHC I. Defekte celler og kreftceller produserer avvikende proteiner som immunforsvaret kan gjenkjenne. Like displaying a flag saying Kill me! MHC klasse II. Finnes bare på overflaten av B-celler, makrofager og andre profesjonelle antigenpresenterende celler. Display of MHCII with foreign antigen is like Rally round the flag, stimulates other immune system cells to respond to the antigen. 27

28 Antigenprosessering og MHC klasse I 1. Foreign proteins or selfproteins within the cytosol are broken down into fragments that are antigens. 2. Antigens are transported into the rough endoplasmic reticulum. 3. Antigens combine with MHC class I molecules. 1 Protein fragments (antigens) 2 3 MHC class I molecule 4. The MHC class I/antigen complex is transported to the Golgi apparatus, packaged into a vesicle, and transported to the plasma membrane. 5. Foreign antigens combined with MHC class I molecules stimulate cell destruction. Protein Membrane Lumen Rough endoplasmic reticulum Golgi apparatus Foreign antigen Self-antigen 6. Self-antigens combined with MHC class I molecules do not stimulate cell destruction. Antigenprosessering_animasjon 28

29 Antigenprosessering and MHC klasse II 1. The unprocessed extracellular antigen is ingested by endocytosis and is within a vesicle. 2. The antigen is broken down into fragments to form processed antigens. Vesicle containing MHC class II molecules 3. The vesicle containing the processed antigen fuses with vesicles produced by the Golgi apparatus that contain MHC class II molecules. The processed antigen and the MHC class II molecule combine. 4. The MHC class II/antigen complex is transported to the plasma membrane. 5. The displayed MHC class II/antigen complex can stimulate immune cells. 1 Unprocessed antigen 2 Vesicle containing processed antigen MHC class II molecule Processed antigen 29

30 Oppsummering MHC klasse I 1 Antigens (protein fragments) 2 3 MHC class I molecule MHC class I/ antigen complex Stimulates cell destruction Protein Membrane Lumen Rough endoplasmic reticulum Golgi apparatus Foreign antigen MHC class I molecule Self-antigen MHC klasse II Normally does not stimulate cell destruction Vesicle containing MHC class II molecules 2 1 Foreign antigen Vesicle containing processed foreign antigens MHC class II molecule Processed foreign antigen MHC class II/ antigen complex Stimulates immune cells 30

31 For å kunne arbeide effektivt er immuncellene avhengig av å samarbeide Noen ganger kommuniserer immuncellene ved direkte fysisk kontakt og noen ganger ved å frigi kjemiske signalmolekyler. 31

32 Antigenpresentasjon From 32

33 Dentrittiske celler (DC) er viktige antigenpresenterende celler Dendrittisk celle T-celle En T-celle og en dendrittisk celle kommuniserer 33

34 Kostimulering First signal MHC Processed class II antigen molecule T-cell receptor Macrophage Helper T cell Cytokine receptor Costimulation by cytokines MHC class II molecule Macrophage Helper T cell CD4 B7 CD28 Costimulation by surface molecules 34

35 Lymfocyttproliferasjon Cellene fra de opprinnelige klonene må dele seg før antigenet kan bli effektivt angrepet 1. Proliferasjon av T-hjelpeceller 2. Proliferasjon av T- angrepsceller 3. Proliferasjon av B-celler 35

36 Proliferasjon av T-hjelpeceller Antigen 1 Macrophage Antigen processed MHC class II molecule 2 Processed antigen T-cell receptor B7 CD4 CD28 Interleukin-1 Helper T cell 3 Costimulation Interleukin-1 receptor Helper T cell Interleukin-2 4 Interleukin-2 receptor 5 Daughter helper T cell Daughter helper T cell 6 7 Helper T cell can be stimulated to divide again Helper T cell can stimulate B cells or effector T cells 36

37 Proliferasjon av T-angrepsceller MHC class I molecule 1 2 Processed antigen T-cell receptor Target Cell Cytotoxic T Cell Helper T cell CD8 3 Interleukin Daughter T cell Daughter T cell 37

38 Det cellulære spesifikke immunforsvaret 38

39 Et sterkt immunforsvar kan drepe kreftceller 39

40 T-angrepscellenes virkemåte: Etter at de antigenmerkede cellene er bundet frigjør T- angrepscellene poredannende proteiner, eg. PERFORIN. De fester seg til membranen til de bundne cellene, som ødelegges på grunn av lekkasje gjennom porene. 40

41 Proliferasjon av B-celler 2 3 B-cell receptor MHC class II molecule Processed antigen T-cell receptor 1 B cell Helper T cell Unprocessed antigen CD4 4 5 Interleukins 6 Daughter B cell Daughter B cell 7 Antibodies 41

42 Det antistoffavhengige, spesifikke immunforsvaret Fra 42

43 B-celler produserer og skiller ut antistoff Antigen-binding sites Complement-binding site Site of binding to macrophages, basophils, and mast cells. Mike Clark, Cambridge University 43

44 Antistoffenes virkemåte 44

45 Ervervet immunitet Ervervet immunitet gjennom vaksine_animasjon Individets eget immunforsvar reagerer på antigen introdusert gjennom naturlig eksponering Individetets eget immunforsvar reagerer på antigen som tilføres systemet gjennom en vaksine 45

46 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse blødning Blodgrupper Diagnostiske blodtester II: Immunsystemet Immunresponser Når immunsystemet er i uorden. HIV og ervervet immunsviktsyndrom Blodet og kroppens forsvarssystem, MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 46

47 Allergi inntreffer når immunsystemet reagerer på substanser (allergener) som vanligvis er ufarlige og som hos de fleste ikke fører til immunrespons. De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma, matvareallergi. Pollenallergi_animasjon 47

48 Autoimmune diseases When the immune system mistakes self tissues for nonself and mounts an inappropriate attack, the result is an autoimmune disease. 48

49 Female:Male Ratios in Autoimmune Diseases Hashimoto's disease/hypothyroiditis Systemic lupus erythematosus Sjogren's syndrome Antiphospholipid syndrome Primary biliary cirrhosis Mixed connective tissue disease Chronic active hepatitis Graves' disease/hyperthyroiditis Rheumatoid arthritis Scleroderma Myasthenia gravis Multiple sclerosis Chronic idiopathic thrombocytopenic purpura 50:1 9:1 9:1 9:1 9:1 8:1 8:1 7:1 4:1 3:1 2:1 2:1 2:1 49

50 HIV: human immunodeficiency virus Aids_movie 50

51 HIV angriper og dreper viktige immunceller Attachment Maturation Envelope RNA Capsid Penetration Uncoating Reverse transcription Regulatory protein Structural protein Budding Assembly New genome DNA HIV- infiserte celler produserer store mengder virus Nye kopier av HIV på overflaten av en infisert T-hjelpecelle 51

52 HIV og ervervet immunsviktsyndrom, AIDS (Aquired immunodeficiency syndrome) 52

53 HAART (Highly Active Antiretroviral Therapy) er en kombinasjon av tre eller flere stoffer som angriper HIVviruset på flere måter. 53

54 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse blødning Blodgrupper Diagnostiske blodtester II: kapittel 14 Immunsystemet Immunresponser Når immunsystemet er i uorden. HIV og ervervet immunsviktsyndrom Blodet og kroppens forsvarssystem, MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 54

55 INNATE IMMUNITY Antigen Mechanical mechanisms Neutrophils, macrophages, basophils, and eosinophils Chemical mediators Interferons prevent viral infections. ADAPTIVE IMMUNITY Macrophage Helper T cell Inflammation and phagocytosis cause destruction of the antigen. Macrophage presents processed antigen to helper T cell (see figure 22.17). Helper T cell proliferates and secretes cytokines. Cytokines and antibodies enhance inflammation and phagocytosis. Helper T cell Helper T cell Helper T cell can activate a B cell B cell Cytotoxic T Helper T cell can activate a cytotoxic T cell B cell proliferates and differentiates. Cytotoxic T cell proliferates and differentiates. Plasma cell Memory B cell Memory T Cytotoxic T cell Antibodies Direct effects against antigen Antibody-mediated immunity Responsible Lysis of cells Cytokines for adaptive immunity expressing antigen Cell-mediated immunity 55

56 Allergi_animasjon Flottbitt_animasjon Lupus_animasjon Lærebok Seeley, Stephens, Tate: Essentials of Anatomy and Physiology, 6. edition, ISBN: X. Chapter 11 and 14. Nettsider CellsAlive.com: Animations and images of human cells. A great resource for novices PHYSIOLOGY LECTURE OUTLINES /m1/s7/trm1s7_3.htm 56

Blod og kroppen sitt forsvarssystem

Blod og kroppen sitt forsvarssystem 1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt

Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

5. T cellers effektorfunksjoner

5. T cellers effektorfunksjoner Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden

Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan

Detaljer

Tuberkulose.

Tuberkulose. Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 3010, Videregående cellebiologi. Eksamensdag: 14. juni 2006. Tid for eksamen: kl 14.30 (3 timer). Oppgavesettet er

Detaljer

B celler og antistoffer

B celler og antistoffer Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.

Fasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste

Detaljer

5a Immunologi og mikrobiologi

5a Immunologi og mikrobiologi 5a Immunologi og mikrobiologi Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål immunologi og mikrobiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Hvordan immunsystemet inndeles og fungerer

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Revmatiske sykdommer.fra bademedisin til immunologisk basert behandling

Revmatiske sykdommer.fra bademedisin til immunologisk basert behandling Revmatiske sykdommer.fra bademedisin til immunologisk basert behandling Ø Y S T E I N F Ø R R E P R O F E S S O R E M E R I T U S U N I V E R S I T E T E T I O S L O Revmatiske sykdommer Inflammatoriske

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar FIRM konferanse Bodø 25.08.13 Eigil Gulliksen Forsvaret Stamina Bryggeklinikken Disposisjon Kort om immunsvikt Immunsvikt og vaksinering generelt Immunsvikt

Detaljer

Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes?

Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Bård Smedsrød Founder and CSO Blood clearance function of the liver: Fate of i.v. administered macromolecule ( 125 I-FSA) Blood

Detaljer

När och hur kan man mäta koagulationsfaktor III?

När och hur kan man mäta koagulationsfaktor III? När och hur kan man mäta koagulationsfaktor III? Carola Elisabeth Henriksson seksjonsleder, overlege Seksjon for hemostase og trombose Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet,

Detaljer

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose

Detaljer

Til deg som har fått Stelara

Til deg som har fått Stelara Ditt navn: Din adresse: Til deg som har fått Stelara Pasientinformasjon om psoriasis og behandling med Stelara Ditt telefonnummer: Legens navn: Legens adresse: Legens telefonnummer: Noter kontaktopplysningene

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år Anne Marie Bakke, Michael H. Penn, Trond M. Kortner, Jinni Gu, Marianne Frøystad-Saugen, Jim

Detaljer

Hudens oppbygning. Hudens funksjon. Huden Kjemisk eksponering og huden. Transport av agens gjennom hornlaget

Hudens oppbygning. Hudens funksjon. Huden Kjemisk eksponering og huden. Transport av agens gjennom hornlaget Hudens oppbygning Huden Kjemisk eksponering og huden Epidermis Hornlaget Keratinocytter Melanocytter Langerhans celler Merkelceller Dermis blodårer, sensoriske nerveceller, lymfenett Kjertler Hår og negler

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pasienter med refraktær generalisert Myasthenia gravis (gmg)

Informasjonsbrosjyre til pasienter med refraktær generalisert Myasthenia gravis (gmg) Informasjonsbrosjyre til pasienter med refraktær generalisert Myasthenia gravis (gmg) Januar 2019. ORDLISTE Komplementsystem (også kjent som komplementkaskaden eller bare komplement) Del av immunforsvaret

Detaljer

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.

6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås Spørsmål Har mørke flekker lik eller ulik profil? Vevsskade og nydannelse av vev? Type betennelse?

Detaljer

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1010 Cellebiologi og genetikk Eksamensdag: 5. juni 2007 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks

Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks Agnar Kvellestad Elin Valen Erling Olaf Koppang Norges miljø- og biovitskaplege universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitskap (Veterinærhøgskolen)

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelse Inngår i emne: MED-1501 Medisin og odontologi 1. studieår Oppdatert dato: 10. november 2018 Godkjent av Studieplanutvalget medisin: 04.12.18 Omfang: 5 uker Faglig innhold Delemnet introduserer studenten

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Styreleders refleksjoner om Lytix Biopharma

Styreleders refleksjoner om Lytix Biopharma Styreleders refleksjoner om Lytix Biopharma Innledning Dette informasjonsskrivet er utarbeidet utelukkende for å være en introduksjon til Prospektet. Informasjonen er således ikke uttømmende. Enhver investeringsbeslutning

Detaljer

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter

Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter plasmamembran Cytoskjelettet Terje Espevik IKM plasmamembran Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter Intermediærfilamenter; inndeling Aktinfilamenter Struktur av G- og F-aktin Funksjoner

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

Global distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi

Global distribuering av HIVinfiserte Ekspanderende epidemi HIV / AIDS - infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Forsidebildet er hentet fra: Arbeiderbevegelsens arkiv Immunologiens dag: Vaksinasjon Populærvitenskapelig

Detaljer

Immunologiens dag 26. april 2012

Immunologiens dag 26. april 2012 Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer