Blod og kroppen sitt forsvarssystem
|
|
- Maren Sunniva Viken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF 2 Funksjonar blod Transport gassar næringsstoff avfall prosesserte stoff (vit D, mjølkesyre,..) regulatoriske molekyl (hormon) Regulering ph osmose kroppstemperatur Vern mot skadelege, kroppsframande stoff (immunsystem) mot blødning (hemostase) 3 1
2 4 Sammensetting plasma 5 Blodlegeme Raude blodceller (erytrocyttar) Blodplater (trombocyttar Kvite blodceller (leukocyttar) Nøytrofile } Basofile Granulocyttar Eosinofile Lymfocyttar Monocyttar } Agranulocyttar 6 Hematopoese - danning og utvikling av blodlegeme Stamceller: alle blodlegeme er danna frå sams stamcelle Proerytroblastar: utviklast til raude blodceller Myeloblastar: utviklast til basofile, nøytrofile og eosinofile granulocyttar Lymfoblastar: utviklast til lymfocyttar Megakaryoblastar: utviklast til blodplater 2
3 7 Hematopoese 8 Raude blodceller: stor overflate Transport: O 2 og CO 2 Hemoglobin To ulike gen for hemoglobin: Foster-hemoglobin bind oksygen betre enn vaksenhemoglobin Hemoglobin Heme 9 Sigdcelleanemi Genetisk sjukdom Sigdcelle-hemoglobin S-hemoglobin klebast sammen, slik at raude blodceller blir skada Homocygote er sjuke Låg blodtilførsle til vev Heterocygote har auka motstand mot malaria 3
4 10 Nydanning av raude blodceller erythropoietin 11 Hemoglobin-handtering 1 Globinkjeder brytast ned 2 Jarn frigjort frå heme. Heme omdanna til bilirubin 3 Jarn til blodmarg Bilirubin til lever for omdanning Bilirubin-derivat til gallen og tynntarm Bilirubin-derivat set farge på avføring, ein liten del blir reabsorbert og skild ut i nyrer 12 Hemoglobin-handtering Gulsot Manglande omdanning av bilirubin i lever (leversjukdom, umoden lever hos for tidleg fødde) Manglande utskilling av bilirubin-derivat frå galle (kreft i gallegangen) 4
5 13 ABO blodgrupper 14 Agglutinasjon 15 Hemolyttisk sjukdom - Rhesus Under fødsel: Rh-positive celler frå foster til mora (Rhnegativ) sin blodbane Påfølgande svangerskap: Rh-antistoff frå mor passerer til foster og gir agglutinasjon, hemolyse av fosteret sine raude blodceller Etter fødsel: Mor produserer Rh-antistoff 5
6 16 Blodplater (trombocytter) Dannast i beinmarg frå megakaryocyttar Cellefragment utan kjerne men med celleorganeller og cytoplasmiske enzym som syntetiserer eit stort antall viktige biologiske produkter Blodplater (trombocyttar) Nøytrofil granulocytt Lymfocytt Raud blodcelle 17 Blodplater (trombocytter) Sentral rolle i hemostase (=alle mekanismar som bidrar til å stanse blødning). - vasokonstriksjon - danning av plateplugg - koagulasjon 18 Danning av plateplugg 6
7 19 Koagulasjon 20 Fibrinolyse 21 Immunsystemet Uspesifikt (medfødd, naturleg) Spesifikt 7
8 22 23 Kvite blodceller (leukocyttar; leuko = kvit) Granulocyttar Agranulocyttar Nøytrofile Basofile Eosinofile Lymfocyttar Monocyttar Kvite blodceller kan røre seg Amøboide rørsler Cella sender først ut tynn utløpar, så strøymer resten av cytoplasma ut i utløparen Diapedese Cellene kan passere kapillærveggen Kjemotakse Kjemiske stoff frå skada vev trekker til seg celler 24 Granulocyttar Nøytrofile Basofile Eosinofile Nøytrofil granulocytt: Fagocytose: bakteriar, framandt materiale. Skil ut lysozym. Levetid: 1-2 dagar Basofil granulocytt: Betennelsesreaksjonar, allergiske reaksjoner. Produserer histamin og heparin. Eosinofil granulocytt. Betennelsesreaksjonar. Allergiske reaksjonar. Skiller ut giftige substansar som kan virke i forsvaret mot parasittar. 8
9 25 Lymfocyttar og Monocyttar - agranulocyttar Lymfocyttar Monocyttar Lymfocytt: Lymfe, blodbane. Kan leve i årevis. Viktig i forsvaret mot alle typar mikroorganismar og i forsvar mot kreftceller. Monocytt: Blodbane, vev. I vev: kallast makrofagar (Kupffer, Alveolare, Microglia). Kan leve i fleire år. 26 Uspesifikke forsvarsmekanismar Virkar mot eit vidt spekter av kroppsframande stoff Medfødd Blir ikkje mer effektivt ved gjentatte angrep Består av ulike celler + hjelpestoff Hovedfunksjonar Skal hindre smittestoff i å komme inn i kroppen Skal hindre smittestoff i å spre seg i kroppen YTRE FORSVAR + INDRE FORSVAR 27 YTRE hud slimhinner sveitte, talgkjertlar flimmerhår låg PH flora av ufarlege mikroorganismar INDRE det uspesifikke celleforsvaret ikkje-cellulære faktorar 9
10 28 Ikkje-cellulære faktorar i det uspesifikke forsvaret Komplementsystemet døme: lysozym histamin komplement interferon prostaglandinar leukotrinar pyrogenar 29 Det uspesifikke celleforsvaret = storspiser småspiser 30 Kjemotakse - Fagocytose Kjemotakse: tiltrekking eller fråstøyting av celler ved kjemisk påvirkning Fagocytose: opptak av bakteriar og partiklar i nøytrofile celler eller makrofagar ved endocytose 10
11 31 Betennelse / inflammasjon Lokal reaksjon på infeksjon eller skade Einsarta uavhengig av årsak Formål: Øydelegge eller inaktivere framande organismar Fjerne skada vevs - og cellerestar Legge forholda til rette for helingsprosessen Klassiske teikn på inflammasjon: heving, rødme, smerte og nedsett funksjonsevne 32 Betennelse i hud (uspesifikk respons) residente fagocyttar komplementsystem utviding av kapillærar; huda blir raud aukar permeabilitet i kapillærane, væske strøymer ut; hevelse i huda Kvite blodceller (t.d. nøytrofilar og makrofagar) trenger inn i infisert område og fagocyterer bakteriar og debris 33 Feber endogene pyrogenar (t.d. interleukin 1 ) eksogene pyrogenar (t.d. LPS lipopolysakkarid frå bakteriecellevegg) Interferon anti-viral alpha, beta, gamma (nesten) alle kroppsceller stimulerer uspesifikt forsvar mot virus 11
12 34 Det spesifikke immunforsvaret attkjenning respons minne T CELL 35 Det spesifikke immunforsvaret humoralt/antistoffavhengig cellulært dei fleste antigena stimulerer begge systema T CELL 36 Antigen - aktiverer det spesifikke immunforsvaret = alle molekyl som kan starte ein spesifikk immunrespons (ofte store molekyl) Kroppsframande: Bakteriar, virus og andre mikroorganismar Pollen, mat, medikament, dyrehår og liknande kan føre til ein overreaktiv immunreaksjon - allergisk reaksjon Antigen som blir produserte i kroppen brukast som markørar for å skille mellom eigne celler og kroppsframande stoff Respons på eigne antigen kan gi vevsskadar og autoimmune sjukdommar Hapten: små molekyl som ikkje er virksomme i seg sjølv men som kan bli antigen om dei koblast til større bæremolekyl 12
13 37 Lymfocyttar Stem cell Pre-B cell Pre-T cell B cell Circulation Red bone marrow Circulation Lymfocyttane må kunne kjenne att antigenet Etter attkjenning må lymfocyttane kunna auke i tall for effektivt å kunna øydelegge det kroppsframande materialet Pre-T cell T cell Thymus Circulation B cell T cell Lymph node 38 Det spesifikke immunforsvaret humoralt/antistoffavhengig cellulært dei fleste antigena stimulerer begge systema T CELL 39 B-celler produserer og skiljer ut antistoff mangfold i antigenbindande sete danna ved - somatiske hypermutasjonar millionvis variantar for kvart antigen blir prøvd ut! 13
14 40 Antistoff - virkemåte 41 Ulike klassar antistoff ulike funksjonar switch mellom klassar danna ved - klasseswitch rekombinasjon (gen) samme antigen-bindande sete kan brukast i dei ulike klassane 42 Det antistoffavhengige, spesifikke immunforsvaret 14
15 43 Proliferasjon av B-celler 44 Vevstypemolekyl MHC klasse I Overflata til alle celler med kjerne. Fragment av proteina som cella syntetiserer blir kontinuerleg presentert på cella si overflate bundet til MHC I. Defekte celler og kreftceller produserer avvikande protein som immunforsvaret kan kjenne att. MHC klasse II Berre på overflata av B-celler, makrofagar og andre profesjonelle antigenpresenterande celler 45 Antigenprosessering - MHC klasse I Protein fragments 2 3 (antigens) MHC class I molecule 1 Protein Membrane Lumen 4 5 Foreign antigen Rough endoplasmic reticulum Golgi apparatus 6 Self-antigen 15
16 46 Antigenprosessering - MHC klasse II r to antigens. Vesicle containing MHC class II molecules HC mplex Unprocessed antigen Vesicle containing processed antigen 4 MHC class II molecule antigen e cells. 5 Processed antigen 47 MHC klasse I Antigens (protein fragments) 2 3 MHC class I molecule 1 MHC class I/ antigen complex Protein Membrane Lumen Rough endoplasmic reticulum Golgi apparatus Stimulates cell destruction Foreign antigen MHC class I molecule Self-antigen Normally does not stimulate cell destruction MHC klasse II Vesicle containing MHC class II molecules 1 Foreign antigen 2 Vesicle containing processed foreign antigens MHC class II molecule Processed foreign antigen MHC class II/ antigen complex Stimulates immune cells 48 Proliferasjon av B-celler 16
17 49 Immuncellene samarbeidar direkte fysisk kontakt gjennom løyselege signalstoff (cytokinar) 50 Proliferasjon av T-hjelpeceller Antigen Macrophage 1 Antigen processed MHC class II molecule 2 Processed antigen T-cell receptor B7 CD4 CD28 Helper T cell Interleukin-1 3 Costimulation Interleukin-1 receptor Helper T cell Interleukin-2 4 Interleukin-2 receptor 5 Daughter helper T cell Daughter helper T cell 6 7 Helper T cell can be stimulated to divide again Helper T cell can stimulate B cells or effector T cells 51 Samstimulering 17
18 52 T-cellereseptor mangfold i variable regionar danna ved - somatiske hypermutasjonar 53 Proliferasjon av T-angrepsceller MHC class I molecule 1 2 Processed antigen T-cell receptor Target Cell CD8 3 Cytotoxic T Cell Interleukin-2 4 Helper T cell 5 Daughter T cell Daughter T cell 54 T-angrepsceller 18
19 55 T-celler kan drepe kreftceller 56 T-angrepscellene sin virkemåte T-cellene kjenner att kreftcellene på spesifikke antigen. T-celler bind seg til kreftcellene. T-cellene frigjer poredannande protein, t.d. PERFORIN. Poredannande protein festar seg til membranen kreftcellene Kreftcellene blir øydelagt på grunn av lekkasje gjennom porene. 57 Natural killer (NK) celler Lymfocyttar del av det uspesifikke immunforsvaret Kjenner att unormale (kreft)celler Skiljer ut interferon- og andre cytokinar Drep celler ved cellekontakt (m.a. perforin) 19
20 58 Kreft immunterapi Antistoff mot antigen på kreftceller Døme: HER2 (EGF reseptor) HER2-antistoff : trastuzumab (herceptin), pertuzmab Cytokinbehandling Døme: IL-2 til å stimulere kroppseigne lymfocyttar 59 HIV: human immunodeficiency virus 60 HIV angrip og drep T-hjelpeceller Attachment Envelope RNA Capsid Maturation Penetration Uncoating Reverse transcription Regulatory protein Structural protein Budding Assembly New genome DNA HIV- infiserte celler produserer store mengder virus Nye kopiar av HIV på overflata av ei infisert T-hjelpecelle 20
21 61 HIV og erverva immunsviktsyndrom, AIDS (Aquired immunodeficiency syndrome) 62 HAART (Highly Active Antiretroviral Therapy) - kombinasjon av tre eller fleire stoff som angrip HIV- viruset på fleire måtar 63 Erverva immunitet aktiv - passiv 21
22 64 Erverva immunitet aktiv - vaksinering 65 Antistoff-respons sekundær primær 66 Klonal seleksjon - ekspansjon mangfold i antigenbindande sete - somatiske hypermutasjonar (millionar variantar Ab, TCR) - celleklonar med god passform selektert - selekterte klonar ekspandert 22
23 67 Immunologisk toleranse hemmar celleklonar som kjenner att visse antigen (kroppseigne, vanlege) - celledrap - hemma aktivering - manglande vekststimulering 68 ABO blodgrupper 69 Hemolyttisk sjukdom - Rhesus Under fødsel: Rh-positive celler frå foster til mora (Rhnegativ) sin blodbane Påfølgande svangerskap: Rh-antistoff frå mor passerer til foster og gir agglutinasjon, hemolyse av fosteret sine raude blodceller Etter fødsel: Mor produserer Rh-antistoff 23
24 70 Autoimmune sjukdommar Immunsystemet mistek kroppseigne strukturar for å vera framande og reiser immunresponsar Døme: Leddgikt (Rheumatoid arthritis) Graves' disease/hyperthyroiditis Multippel sklerose Systemic lupus erythematosus Myasthenia gravis 71 Allergi Immunsystemet reagerer på substansar (allergener) som vanlegvis er ufarlege og som hos dei fleste ikkje fører til immunrespons. høysnue eksem astma matvareallergi 72 Allergi Umiddelbar (immediate) hypersensitivitet antistoff mastceller basofile celler histamin leukotrien høysnue astma etc Utsett (delayed) hypersensitivitet T-lymfocyttar eksem (kontakt dermatitt) etc 24
Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2. MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU
Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2 MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 1 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse
DetaljerBIOS 1 Biologi
. Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer
DetaljerKROPPENS FORSVARSMEKANISMER
KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)
DetaljerNITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets
DetaljerFlervalgsoppgaver: Immunsystemet
Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,
DetaljerForløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging
Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer
DetaljerFasit til oppgavene. Blodet. 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner.
Fasit til oppgavene Blodet 1) Lag en oversiktlig fremstilling over blodets sammensetning og hovedfunksjoner. Blodet er sammensatt av væske og celler. Væsken og dets innhold av proteiner og andre løste
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerImmunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen
Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert
DetaljerImmunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010
Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager
Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861
DetaljerHva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller
DetaljerBlodet og kroppens forsvarssystem. MFEL , Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU
Blodet og kroppens forsvarssystem MFEL1010 2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 1 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse blødning
DetaljerGenerell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt
Generell immunologi og immunforsvaret på 45 minutt NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT, Immunologi og immunologiske metoder, etterutdanningskurs 27. 28.november 2018 Kirsti Hokland bioingeniør og universitetslektor
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene
Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede
DetaljerSelv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets
DetaljerImmunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden
AGENDA Immunsystemet Immunterapien og dens ulike former Kreftsykdommer som behandles Bivirkninger av immunterapi Laboratorieanalyser nå og i fremtiden 1 IMMUNSYSTEMET Immunsystemet vårt er designet for
DetaljerSymbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme
Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,
DetaljerFigurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156
Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD
Side 15 av 46 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD Del 1: Hvilke av de følgende celler uttrykker normalt (i hvilende tilstand) HLA klasse II molekyler hos mennesket? Angi de tre riktigste svarene. Fibroblaster
Detaljer1 FYS3710 Immunologi
1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter
Detaljer5. T cellers effektorfunksjoner
Immunologi 3. semester, V2015 5. T cellers effektorfunksjoner Karl Schenck Institutt for oral biologi Noen typer effektor T celler 3 3 IFNg IL-4 IL-17 IL-10 TGFb TGFb IL-4 Secretory IgA Enhance mast cell
DetaljerT celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen
T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk
DetaljerCellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon
DetaljerFørste Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?
Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,
DetaljerVaksineprinsipper og immunrespons
Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD
Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst
Detaljer'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ
DetaljerImmunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen
Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human
DetaljerAlkoholens effekter på immunsystemet
Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
Detaljer5a Immunologi og mikrobiologi
5a Immunologi og mikrobiologi Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål immunologi og mikrobiologi Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Hvordan immunsystemet inndeles og fungerer
DetaljerColostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter
Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerBlod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.
Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
Detaljer«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU
«Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerGMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse
Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk
DetaljerMelaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks
Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks Agnar Kvellestad Elin Valen Erling Olaf Koppang Norges miljø- og biovitskaplege universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitskap (Veterinærhøgskolen)
DetaljerHva er myelomatose? Hva er immunterapi?
Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene
Detaljer4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.
Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med
Detaljer6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse.
Immunologi 3. semester, V2015 6. Antistoffklasser og deres funksjon Komplementsystemet. Immunisering. Hypersensitivitet. Toleranse. Karl Schenck Institutt for oral biologi Antistoffklasser og deres funksjon
DetaljerCerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?
Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?
DetaljerBehandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom
Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12
DetaljerMyelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag
Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerB celler og antistoffer
Immunologi 3. semester, V2015 Forelesning 3: B celler og antistoffer Karl Schenck Institutt for oral biologi I dag Innledning Struktur lymfeknuter og milt Migrasjon av leukocytter Primær og sekundær respons
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerGrunnleggende immunologi
Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske
Detaljerved inflammatorisk tarmsykdom
BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling
DetaljerUttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi
Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for
DetaljerMennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan
DetaljerBli kjent med HemoCue WBC diff
Bli kjent med HemoCue WBC DIFF Utfordringen En vanlig utfordring for leger har vært og er ofte, manglende muligheter til å vurdere, teste, diagnostisere og iverksette behandling i en og samme konsultasjon.
DetaljerStamceller og blodcelledannelse
Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen
DetaljerGrunnleggende kunnskap for vaksineutvikling
Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner
DetaljerImmunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling
MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,
DetaljerBachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Nynorsk
Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 11 Klargjering
DetaljerINNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon
INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.
DetaljerTuberkulose.
Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose
DetaljerTNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS
TNF/BiO og dermatologiske utfordringer Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS Viktige dermatologiske lidelser som behandles med monoklonale
DetaljerBarn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege
Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på
DetaljerFakta om hiv og aids. Nynorsk
Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person
DetaljerAnafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger
Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Disposisjon KasuisAkk. Patofysiologi. Immunmediert. HypersensiAvitet. Type 1 reaksjon. Andre mekanismer.
DetaljerHvorfor øker forekomsten av allergi og astma?
Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma? PER BRANDTZÆG Forekomsten av allergi og astma viste en dramatisk økning i den vestlige verden mot slutten av 1900-tallet (1,2). I tillegg til personlig belastning
DetaljerBLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering
Revidert juni 2005 BLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering H. B. Benestad HEMATOPOIETISKE STAMCELLER... 3 ERYTROCYTTER... 11 NØYTROFILE GRANULOCYTTER... 15 MAKROFAGER... 23 EOSINOFILE
DetaljerSE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter
SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot
DetaljerALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011
Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerImmunologiens dag 26. april 2012
Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens
Detaljerfor overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli
Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerHYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING
HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk
DetaljerFire typer hypersensitivitet!
Hypersensitivity! 1 An inapproriate immunerespons Innocuous antigen Autoantigen Exaggerated/ frustrated Four types I-IV Immediate Antistoffmediated Immuncomplexmediated Delayed Fire typer hypersensitivitet!
DetaljerHYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING
HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk
DetaljerHIV / AIDS -infeksjon - behandling
HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner
DetaljerBetydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).
Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013
DetaljerHIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland
HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 10. august 2017 Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 13 Bokmål Klargjøring
DetaljerErnæringsterapi Betennelse
r r og autoimmune sykdommer Medvirkende faktorer i mange kroniske sykdommer Reaksjon på skade i vev. Kjennetegnes av mobilisering av hvite blodceller og antistoffer Fører til at området Hovner opp Blir
DetaljerNytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon
Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig
DetaljerHudens oppbygning. Hudens funksjon. Huden Kjemisk eksponering og huden. Transport av agens gjennom hornlaget
Hudens oppbygning Huden Kjemisk eksponering og huden Epidermis Hornlaget Keratinocytter Melanocytter Langerhans celler Merkelceller Dermis blodårer, sensoriske nerveceller, lymfenett Kjertler Hår og negler
DetaljerFagplan For Immunologi
Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerMiljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag
DetaljerPrimære immunsviktsykdommer
Primære immunsviktsykdommer Stor variasjon i alvorlighetgrad ØKT INFEKSJONS- TENDENS SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PRIMÆRE IMMUNSVIKTSYKDOMMER Primære immunsviktsykdommer er en gruppe
DetaljerPRINSIPPER PENTRA 120
ABX Pentra 120 PRINSIPPER PENTRA 120 Tre ulike analyseprinsipp kombineres: Motstand (impedans) Cytokjemi (spesifikk farging) Optisk måling (absorbans) Pentra har 4 kanaler: RBC/PLT-kanal Teller antall
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
Detaljer