Blod og kroppen sitt forsvarssystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blod og kroppen sitt forsvarssystem"

Transkript

1 1 Blod og kroppen sitt forsvarssystem Astrid Lægreid Institutt for kreftforsking og molekylær medisin Det medisinske fakultetet NTNU Inkluderer materiale frå forelesingsnotat frå Torunn Bruland, IKM, DMF 2 Funksjonar blod Transport gassar næringsstoff avfall prosesserte stoff (vit D, mjølkesyre,..) regulatoriske molekyl (hormon) Regulering ph osmose kroppstemperatur Vern mot skadelege, kroppsframande stoff (immunsystem) mot blødning (hemostase) 3 1

2 4 Sammensetting plasma 5 Blodlegeme Raude blodceller (erytrocyttar) Blodplater (trombocyttar Kvite blodceller (leukocyttar) Nøytrofile } Basofile Granulocyttar Eosinofile Lymfocyttar Monocyttar } Agranulocyttar 6 Hematopoese - danning og utvikling av blodlegeme Stamceller: alle blodlegeme er danna frå sams stamcelle Proerytroblastar: utviklast til raude blodceller Myeloblastar: utviklast til basofile, nøytrofile og eosinofile granulocyttar Lymfoblastar: utviklast til lymfocyttar Megakaryoblastar: utviklast til blodplater 2

3 7 Hematopoese 8 Raude blodceller: stor overflate Transport: O 2 og CO 2 Hemoglobin To ulike gen for hemoglobin: Foster-hemoglobin bind oksygen betre enn vaksenhemoglobin Hemoglobin Heme 9 Sigdcelleanemi Genetisk sjukdom Sigdcelle-hemoglobin S-hemoglobin klebast sammen, slik at raude blodceller blir skada Homocygote er sjuke Låg blodtilførsle til vev Heterocygote har auka motstand mot malaria 3

4 10 Nydanning av raude blodceller erythropoietin 11 Hemoglobin-handtering 1 Globinkjeder brytast ned 2 Jarn frigjort frå heme. Heme omdanna til bilirubin 3 Jarn til blodmarg Bilirubin til lever for omdanning Bilirubin-derivat til gallen og tynntarm Bilirubin-derivat set farge på avføring, ein liten del blir reabsorbert og skild ut i nyrer 12 Hemoglobin-handtering Gulsot Manglande omdanning av bilirubin i lever (leversjukdom, umoden lever hos for tidleg fødde) Manglande utskilling av bilirubin-derivat frå galle (kreft i gallegangen) 4

5 13 ABO blodgrupper 14 Agglutinasjon 15 Hemolyttisk sjukdom - Rhesus Under fødsel: Rh-positive celler frå foster til mora (Rhnegativ) sin blodbane Påfølgande svangerskap: Rh-antistoff frå mor passerer til foster og gir agglutinasjon, hemolyse av fosteret sine raude blodceller Etter fødsel: Mor produserer Rh-antistoff 5

6 16 Blodplater (trombocytter) Dannast i beinmarg frå megakaryocyttar Cellefragment utan kjerne men med celleorganeller og cytoplasmiske enzym som syntetiserer eit stort antall viktige biologiske produkter Blodplater (trombocyttar) Nøytrofil granulocytt Lymfocytt Raud blodcelle 17 Blodplater (trombocytter) Sentral rolle i hemostase (=alle mekanismar som bidrar til å stanse blødning). - vasokonstriksjon - danning av plateplugg - koagulasjon 18 Danning av plateplugg 6

7 19 Koagulasjon 20 Fibrinolyse 21 Immunsystemet Uspesifikt (medfødd, naturleg) Spesifikt 7

8 22 23 Kvite blodceller (leukocyttar; leuko = kvit) Granulocyttar Agranulocyttar Nøytrofile Basofile Eosinofile Lymfocyttar Monocyttar Kvite blodceller kan røre seg Amøboide rørsler Cella sender først ut tynn utløpar, så strøymer resten av cytoplasma ut i utløparen Diapedese Cellene kan passere kapillærveggen Kjemotakse Kjemiske stoff frå skada vev trekker til seg celler 24 Granulocyttar Nøytrofile Basofile Eosinofile Nøytrofil granulocytt: Fagocytose: bakteriar, framandt materiale. Skil ut lysozym. Levetid: 1-2 dagar Basofil granulocytt: Betennelsesreaksjonar, allergiske reaksjoner. Produserer histamin og heparin. Eosinofil granulocytt. Betennelsesreaksjonar. Allergiske reaksjonar. Skiller ut giftige substansar som kan virke i forsvaret mot parasittar. 8

9 25 Lymfocyttar og Monocyttar - agranulocyttar Lymfocyttar Monocyttar Lymfocytt: Lymfe, blodbane. Kan leve i årevis. Viktig i forsvaret mot alle typar mikroorganismar og i forsvar mot kreftceller. Monocytt: Blodbane, vev. I vev: kallast makrofagar (Kupffer, Alveolare, Microglia). Kan leve i fleire år. 26 Uspesifikke forsvarsmekanismar Virkar mot eit vidt spekter av kroppsframande stoff Medfødd Blir ikkje mer effektivt ved gjentatte angrep Består av ulike celler + hjelpestoff Hovedfunksjonar Skal hindre smittestoff i å komme inn i kroppen Skal hindre smittestoff i å spre seg i kroppen YTRE FORSVAR + INDRE FORSVAR 27 YTRE hud slimhinner sveitte, talgkjertlar flimmerhår låg PH flora av ufarlege mikroorganismar INDRE det uspesifikke celleforsvaret ikkje-cellulære faktorar 9

10 28 Ikkje-cellulære faktorar i det uspesifikke forsvaret Komplementsystemet døme: lysozym histamin komplement interferon prostaglandinar leukotrinar pyrogenar 29 Det uspesifikke celleforsvaret = storspiser småspiser 30 Kjemotakse - Fagocytose Kjemotakse: tiltrekking eller fråstøyting av celler ved kjemisk påvirkning Fagocytose: opptak av bakteriar og partiklar i nøytrofile celler eller makrofagar ved endocytose 10

11 31 Betennelse / inflammasjon Lokal reaksjon på infeksjon eller skade Einsarta uavhengig av årsak Formål: Øydelegge eller inaktivere framande organismar Fjerne skada vevs - og cellerestar Legge forholda til rette for helingsprosessen Klassiske teikn på inflammasjon: heving, rødme, smerte og nedsett funksjonsevne 32 Betennelse i hud (uspesifikk respons) residente fagocyttar komplementsystem utviding av kapillærar; huda blir raud aukar permeabilitet i kapillærane, væske strøymer ut; hevelse i huda Kvite blodceller (t.d. nøytrofilar og makrofagar) trenger inn i infisert område og fagocyterer bakteriar og debris 33 Feber endogene pyrogenar (t.d. interleukin 1 ) eksogene pyrogenar (t.d. LPS lipopolysakkarid frå bakteriecellevegg) Interferon anti-viral alpha, beta, gamma (nesten) alle kroppsceller stimulerer uspesifikt forsvar mot virus 11

12 34 Det spesifikke immunforsvaret attkjenning respons minne T CELL 35 Det spesifikke immunforsvaret humoralt/antistoffavhengig cellulært dei fleste antigena stimulerer begge systema T CELL 36 Antigen - aktiverer det spesifikke immunforsvaret = alle molekyl som kan starte ein spesifikk immunrespons (ofte store molekyl) Kroppsframande: Bakteriar, virus og andre mikroorganismar Pollen, mat, medikament, dyrehår og liknande kan føre til ein overreaktiv immunreaksjon - allergisk reaksjon Antigen som blir produserte i kroppen brukast som markørar for å skille mellom eigne celler og kroppsframande stoff Respons på eigne antigen kan gi vevsskadar og autoimmune sjukdommar Hapten: små molekyl som ikkje er virksomme i seg sjølv men som kan bli antigen om dei koblast til større bæremolekyl 12

13 37 Lymfocyttar Stem cell Pre-B cell Pre-T cell B cell Circulation Red bone marrow Circulation Lymfocyttane må kunne kjenne att antigenet Etter attkjenning må lymfocyttane kunna auke i tall for effektivt å kunna øydelegge det kroppsframande materialet Pre-T cell T cell Thymus Circulation B cell T cell Lymph node 38 Det spesifikke immunforsvaret humoralt/antistoffavhengig cellulært dei fleste antigena stimulerer begge systema T CELL 39 B-celler produserer og skiljer ut antistoff mangfold i antigenbindande sete danna ved - somatiske hypermutasjonar millionvis variantar for kvart antigen blir prøvd ut! 13

14 40 Antistoff - virkemåte 41 Ulike klassar antistoff ulike funksjonar switch mellom klassar danna ved - klasseswitch rekombinasjon (gen) samme antigen-bindande sete kan brukast i dei ulike klassane 42 Det antistoffavhengige, spesifikke immunforsvaret 14

15 43 Proliferasjon av B-celler 44 Vevstypemolekyl MHC klasse I Overflata til alle celler med kjerne. Fragment av proteina som cella syntetiserer blir kontinuerleg presentert på cella si overflate bundet til MHC I. Defekte celler og kreftceller produserer avvikande protein som immunforsvaret kan kjenne att. MHC klasse II Berre på overflata av B-celler, makrofagar og andre profesjonelle antigenpresenterande celler 45 Antigenprosessering - MHC klasse I Protein fragments 2 3 (antigens) MHC class I molecule 1 Protein Membrane Lumen 4 5 Foreign antigen Rough endoplasmic reticulum Golgi apparatus 6 Self-antigen 15

16 46 Antigenprosessering - MHC klasse II r to antigens. Vesicle containing MHC class II molecules HC mplex Unprocessed antigen Vesicle containing processed antigen 4 MHC class II molecule antigen e cells. 5 Processed antigen 47 MHC klasse I Antigens (protein fragments) 2 3 MHC class I molecule 1 MHC class I/ antigen complex Protein Membrane Lumen Rough endoplasmic reticulum Golgi apparatus Stimulates cell destruction Foreign antigen MHC class I molecule Self-antigen Normally does not stimulate cell destruction MHC klasse II Vesicle containing MHC class II molecules 1 Foreign antigen 2 Vesicle containing processed foreign antigens MHC class II molecule Processed foreign antigen MHC class II/ antigen complex Stimulates immune cells 48 Proliferasjon av B-celler 16

17 49 Immuncellene samarbeidar direkte fysisk kontakt gjennom løyselege signalstoff (cytokinar) 50 Proliferasjon av T-hjelpeceller Antigen Macrophage 1 Antigen processed MHC class II molecule 2 Processed antigen T-cell receptor B7 CD4 CD28 Helper T cell Interleukin-1 3 Costimulation Interleukin-1 receptor Helper T cell Interleukin-2 4 Interleukin-2 receptor 5 Daughter helper T cell Daughter helper T cell 6 7 Helper T cell can be stimulated to divide again Helper T cell can stimulate B cells or effector T cells 51 Samstimulering 17

18 52 T-cellereseptor mangfold i variable regionar danna ved - somatiske hypermutasjonar 53 Proliferasjon av T-angrepsceller MHC class I molecule 1 2 Processed antigen T-cell receptor Target Cell CD8 3 Cytotoxic T Cell Interleukin-2 4 Helper T cell 5 Daughter T cell Daughter T cell 54 T-angrepsceller 18

19 55 T-celler kan drepe kreftceller 56 T-angrepscellene sin virkemåte T-cellene kjenner att kreftcellene på spesifikke antigen. T-celler bind seg til kreftcellene. T-cellene frigjer poredannande protein, t.d. PERFORIN. Poredannande protein festar seg til membranen kreftcellene Kreftcellene blir øydelagt på grunn av lekkasje gjennom porene. 57 Natural killer (NK) celler Lymfocyttar del av det uspesifikke immunforsvaret Kjenner att unormale (kreft)celler Skiljer ut interferon- og andre cytokinar Drep celler ved cellekontakt (m.a. perforin) 19

20 58 Kreft immunterapi Antistoff mot antigen på kreftceller Døme: HER2 (EGF reseptor) HER2-antistoff : trastuzumab (herceptin), pertuzmab Cytokinbehandling Døme: IL-2 til å stimulere kroppseigne lymfocyttar 59 HIV: human immunodeficiency virus 60 HIV angrip og drep T-hjelpeceller Attachment Envelope RNA Capsid Maturation Penetration Uncoating Reverse transcription Regulatory protein Structural protein Budding Assembly New genome DNA HIV- infiserte celler produserer store mengder virus Nye kopiar av HIV på overflata av ei infisert T-hjelpecelle 20

21 61 HIV og erverva immunsviktsyndrom, AIDS (Aquired immunodeficiency syndrome) 62 HAART (Highly Active Antiretroviral Therapy) - kombinasjon av tre eller fleire stoff som angrip HIV- viruset på fleire måtar 63 Erverva immunitet aktiv - passiv 21

22 64 Erverva immunitet aktiv - vaksinering 65 Antistoff-respons sekundær primær 66 Klonal seleksjon - ekspansjon mangfold i antigenbindande sete - somatiske hypermutasjonar (millionar variantar Ab, TCR) - celleklonar med god passform selektert - selekterte klonar ekspandert 22

23 67 Immunologisk toleranse hemmar celleklonar som kjenner att visse antigen (kroppseigne, vanlege) - celledrap - hemma aktivering - manglande vekststimulering 68 ABO blodgrupper 69 Hemolyttisk sjukdom - Rhesus Under fødsel: Rh-positive celler frå foster til mora (Rhnegativ) sin blodbane Påfølgande svangerskap: Rh-antistoff frå mor passerer til foster og gir agglutinasjon, hemolyse av fosteret sine raude blodceller Etter fødsel: Mor produserer Rh-antistoff 23

24 70 Autoimmune sjukdommar Immunsystemet mistek kroppseigne strukturar for å vera framande og reiser immunresponsar Døme: Leddgikt (Rheumatoid arthritis) Graves' disease/hyperthyroiditis Multippel sklerose Systemic lupus erythematosus Myasthenia gravis 71 Allergi Immunsystemet reagerer på substansar (allergener) som vanlegvis er ufarlege og som hos dei fleste ikkje fører til immunrespons. høysnue eksem astma matvareallergi 72 Allergi Umiddelbar (immediate) hypersensitivitet antistoff mastceller basofile celler histamin leukotrien høysnue astma etc Utsett (delayed) hypersensitivitet T-lymfocyttar eksem (kontakt dermatitt) etc 24

Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2. MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU

Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2. MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU Blodet og kroppens forsvarsystem, del 2 MFEL1010 H2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 1 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi . Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 5 Effektormekanismer Trond S. Halstensen Aktivering av naive/memory T celler Th1 / Th2 konseptet Regulatoriske mekanismer T-cytotoxiske celler T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr Sensurdato: 3 uker fra eksamen + 10 dager Side 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Blodet og kroppens forsvarssystem. MFEL , Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU

Blodet og kroppens forsvarssystem. MFEL , Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU Blodet og kroppens forsvarssystem MFEL1010 2008, Torunn Bruland, IKM, DMF, NTNU 1 Oversikt I: kapittel 11 Blodets hovedoppgaver Blodets sammensetning og egenskaper Hemostase -mekanismer for å stanse blødning

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr

Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Diem Hong Tran, mobil tlf. nr. 906 30 861

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

1 FYS3710 Immunologi

1 FYS3710 Immunologi 1 2 Immunsystemet Dette kan best sammenlignes med et allestedsnærværende geriljaforsvar mot fremmede molekyler 3 Definisjoner av begreper. Infeksjon: Invasjon i kroppen av infeksiøse agens. Disse omfatter

Detaljer

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen T-celler og Thymus T cellens identifisering av antigener Human Leukocyt Antigen (HLA) restriksjon, CD4 og CD8 Antigen prosessering: cytosol- og endocytisk

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Side 2 av 39 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE1_V17_ORD Del 1: Oppgaver i fysiologi Spørsmål 1: Hvordan fordeler blodet seg i sirkulasjonssystemet? Mest blod vil være i kapillærene, siden de samlet sett har størst

Detaljer

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse?

Første Tann. Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter. Ekslusjon og toleranse? Første Tann Bakterie kolonisering Immunreaksjon? Streptokoccus Mut. Toleranse? IgA mot Str. Mut? IgG beskytter Ekslusjon og toleranse? Naturlig Immunitet Barrierer Hud: Fysisk sterk, Normal bakterie flora,

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Alkoholens effekter på immunsystemet

Alkoholens effekter på immunsystemet Alkoholens effekter på immunsystemet NFRAM Jubileumskonferanse i Bodø 12.10.16. Asle Enger, klinikkoverlege Trasoppklinikken Om alkohol og økt infeksjonsrisiko «I praksis hver eneste celle i kroppen kan

Detaljer

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen

Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Immunologi 6 Hypersensitivitetsmekanismer Trond S. Halstensen Repetisjon av antigenpresentasjon og effektormekanismer Type I-V immunreaksjoner T-celler gjenkjenner lineære peptider presentert i HLA (Human

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse. Blod og Beinmarg Michael Daws Bruk av oljeimmersjon Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse 1 Bruk av oljeimmersjon Still inn med x100-linsen. NB: Bruk ingen andre linser

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks

Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks Melaninflekkar eksperimentell tidsstudie hjå laks Agnar Kvellestad Elin Valen Erling Olaf Koppang Norges miljø- og biovitskaplege universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitskap (Veterinærhøgskolen)

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler.

4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Immunologi 3. semester, V2015 4. Antigenpresentasjon til T celler. MHC molekyler. Karl Schenck Institutt for oral biologi TcR og MHC molekyler Noen hovedgrupper T celler som forlater thymus T celler med

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Rolf Dalseg PB 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Vår ref.: 2015/113 Dato: 26.11.2015 Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi Sammendrag Seksjon for

Detaljer

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

Grunnleggende immunologi

Grunnleggende immunologi Grunnleggende immunologi Anne Storset anne.storset@nmbu.no Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Sykdom Ervervet immunitet Medfødt immunitet Fysiske

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling

Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Immunsystemets dobbeltrolle i kreftutvikling Nora Ness MK-09 97533239, nora.ness4@gmail.com Veileder: Elin Richardsen IMB,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon

INNHOLD 13. SEKSJON I Introduksjon INNHOLD 13 SEKSJON I Introduksjon 14 SEKSJON I, INTRODUKSJON KAPITTEL 1 Innledningen til immunologien. En oversikt TEMA Medfødt og ervervet infeksjonsforsvar danner kroppens forsvar mot mikrorganismer.

Detaljer

Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma?

Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma? Hvorfor øker forekomsten av allergi og astma? PER BRANDTZÆG Forekomsten av allergi og astma viste en dramatisk økning i den vestlige verden mot slutten av 1900-tallet (1,2). I tillegg til personlig belastning

Detaljer

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Disposisjon KasuisAkk. Patofysiologi. Immunmediert. HypersensiAvitet. Type 1 reaksjon. Andre mekanismer.

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

BLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering

BLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering Revidert juni 2005 BLODCELLENES FYSIOLOGI: Livsløp, funksjoner og regulering H. B. Benestad HEMATOPOIETISKE STAMCELLER... 3 ERYTROCYTTER... 11 NØYTROFILE GRANULOCYTTER... 15 MAKROFAGER... 23 EOSINOFILE

Detaljer

Immunologiens dag 26. april 2012

Immunologiens dag 26. april 2012 Immunologiens dag 26. april 2012 Litteraturhuset 11.00-15.00 Autoimmunitet: Når kroppen går til angrep på seg selv BSI Resources MS: the big knit - British Society for Immunology Kjære deltakere på Immunologiens

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Fire typer hypersensitivitet!

Fire typer hypersensitivitet! Hypersensitivity! 1 An inapproriate immunerespons Innocuous antigen Autoantigen Exaggerated/ frustrated Four types I-IV Immediate Antistoffmediated Immuncomplexmediated Delayed Fire typer hypersensitivitet!

Detaljer

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri).

Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Norges Fiskerihøgskole Betydning av Stress ved Badevaksinering av Lakseyngel mot Yersiniose (Yersinia ruckeri). Anniken Malene Frantzen Sørflaten Masteroppgave Fiskehelse (60 studiepoeng) Desember 2013

Detaljer

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Den mystiske ødeleggelsen

Den mystiske ødeleggelsen foto: shutterstock/ntb scanpix/ntb scanpix Det viktige myelinet. Bildet viser nerveceller i ryggmargen til en frisk person. Disse cellene, her er de rosa, styrer muskulaturen i kroppen. Myelinet, som her

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 10. august 2017 Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 10. august 2017 Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 13 Bokmål Klargjøring

Detaljer

Ernæringsterapi Betennelse

Ernæringsterapi Betennelse r r og autoimmune sykdommer Medvirkende faktorer i mange kroniske sykdommer Reaksjon på skade i vev. Kjennetegnes av mobilisering av hvite blodceller og antistoffer Fører til at området Hovner opp Blir

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN

JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN JENS VIKSE Illustrasjoner: PEDER OLAI SKJEFLO HOLMAN Dedisert til Maren og resten av min familie. For all støtte og tålmodighet. Copyright 2017 Jens Vikse Første utgave 2017 Illustrert av Peder Olai Skjeflo

Detaljer

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag

Detaljer

Primære immunsviktsykdommer

Primære immunsviktsykdommer Primære immunsviktsykdommer Stor variasjon i alvorlighetgrad ØKT INFEKSJONS- TENDENS SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PRIMÆRE IMMUNSVIKTSYKDOMMER Primære immunsviktsykdommer er en gruppe

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring

Detaljer

Fire typer hypersensitivitet!

Fire typer hypersensitivitet! sreaksjoner! 1 En uhensiktsmessig immunrespons mot ufarlig antigen mot eget vev - selv overdrevet/ frustrert reaksjon Fire typer I-IV Straks Antistoffmediert Immunkompleksmediert Forsinket Fire typer hypersensitivitet!

Detaljer

Utvikling av kreftvaksiner

Utvikling av kreftvaksiner Utvikling av kreftvaksiner Gustav Gaudernack Dagens Medisin Arena Kreft og prioritering 10.04.13 Section for Immunology Dept. of Cancer Research Oslo University Hospital- Norwegian Radium Hospital Status

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 14 Klargjering

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Oppgave 16.2 fortsetter

Oppgave 16.2 fortsetter Oppgave 16.2 fortsetter Vask av presipiteringsgeler for å fjerne ikke-presipitert protein (bakgrunn): Vask 3 x 15 min + 10 min press i fysiologisk saltvann /evt. over natt + 10 min. press. eretter 1 x

Detaljer

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Øystein Bruserud Førbuing til kurs Bakgrunn og kasuistikkar NORMAL HEMATOPOIESE: Dette er den normal hematopoiesa i beinmargen, det er berre cellene heilt til høgre

Detaljer

PRINSIPPER PENTRA 120

PRINSIPPER PENTRA 120 ABX Pentra 120 PRINSIPPER PENTRA 120 Tre ulike analyseprinsipp kombineres: Motstand (impedans) Cytokjemi (spesifikk farging) Optisk måling (absorbans) Pentra har 4 kanaler: RBC/PLT-kanal Teller antall

Detaljer

Fasit til eksamensoppgavene

Fasit til eksamensoppgavene Fasit til eksamensoppgavene 1 a. carotis (halspulsåren) 10 2 arcus aortae (aortabuen) a. pulmonalis dexter (høyre lungearterie) Hjertet og sirkulasjonssystemet 3 a. coronaria sinistra (venstre koronararterie)

Detaljer

Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005. Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo

Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005. Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo Eksamen i 3. semester, Kull H04, høstsemesteret 2005 Odontologi- ernæringsfysiologi- og medisinstudiet, Universitetet i Oslo Tirsdag 10. januar 2006, kl 0900-1400 Oppgavesettet er på 3 sider (uten sensorveiledning)

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner

Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Norges fiskerihøgskole Urinsyrekrystaller som adjuvans i fiskevaksiner Bjarte Langhelle Masteroppgave i fiskehelse (60 stp) Desember 2013 Forord Forord Denne oppgaven ble utført ved Norges fiskerihøgskole,

Detaljer

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Benmargskreft. Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Benmargskreft Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om benmargskreft Behandling Initial behandling Residivbehandling Støttebehandling

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi www.norwegianimmunology.org Forsidebildet er hentet fra: Arbeiderbevegelsens arkiv Immunologiens dag: Vaksinasjon Populærvitenskapelig

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI

SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN JUNI SENSORVEILEDNING FOR ICD-MD4020 VÅREN 2013-4. JUNI Oppgave 1 a) - Prolaktin, ACTH, FSH, LH, veksthormon (GH), TSH produseres i forlappen. - Hovedfunksjoner: ACTH stimulerer kortisol (binyrebark), FSH stimulerer

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier Anemidiagnostikk Anemi er fellesnavnet på tilstander hvor blodets evne til å transportere O 2 er redusert. Det kan være flere grunner til en slik tilstand, blant annet få erytrocytter, nedsatt hemoglobinkonsentrasjon

Detaljer