Prøveprosjekt for Nysgjerrigper

Transkript

1 Prøveprosjekt for Nysgjerrigper Innlevert av klasse ved Stensberggata skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2015

2 Forskere i Trondheim har i flere år forsket på hvordan man kan konservere mat uten å bruke tilsetningsstoffer. Et samarbeid med andre forskere rundt om i Norge og i Danmark har gitt resultater. Nå har de utviklet et nytt belegg som for eksempel kan sprayes på matvarer. Belegget er laget av en type tang som heter brunalger og er helt uten syntetiske tilsetningsstoffer. Det har en så lav ph at bakteriene ikke trives der. Dermed forlenger sprayen holdbarheten til maten med flere dager. Ansvarlig veileder: Kate A. Furøy Assisterende veileder: marit møllhausen Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: Deltagere: Anna A., Cæsar C., ElevEn A. 2

3 Dette lurer jeg på Prøveprosjekt for Nysgjerrigper Bare i Norge og Hellas Hvorfor er det slik Divergerende teori Antagelser Legg en plan Vanskelig virusliv Ut å hente opplysninger Fine resultatenenenenene! Dette har jeg funnet ut Rar stemme Fortell til andre Hei og hå på deg 3

4 Dette lurer jeg på Prøveprosjekt for Nysgjerrigper Dette projektet er til for å teste innlevering i Årets Nysgjerrigper via nysgjerrigpermetoden.no. Bare i Norge og Hellas Enda rarere er det at i hele Europa er det bare Norge og Hellas som kaller Hellas for nettopp Hellas. Vi må tilbake i historien for å finne ut hvorfor. Rundt år 1900 startet arbeidet med å nasjonalisere det norske språket. Vi hadde akkurat fått en lov som sa at talespråk og skriftspråk (det vil si nynorsk og bokmål) begge skulle være offisielle språk. I 1814 fikk vi vår Her er et bilde av et fint fotografi, før vi hang det opp i stua. egen grunnlov og den danske kongen hersket ikke lenger over oss. I 1905 ble vi løsrevet fra Sverige. 4

5 Hvorfor er det slik Divergerende teori At stedsnavn er forskjellig i ulike land, henger selvsagt sammen med at vi snakker ulike språk. Hvert sitt språk har sine regler, men her i Norden skiller Norges regler seg litt ut fra de andre skandinaviske språkene. Vi har nemlig bestemt oss for å kalle byer og land det samme navnet som de lokale innbyggerne kaller dem. Et slikt navn heter noe så flott som et endonym. Derfor drar vi på ferie til Hellas, mens en svenske drar til Grekland. Antagelser Det ble viktig for Norge, og spesielt den nynorske målformen, at vårt språk skulle være noe eget og noe annet enn det tysk-danske språket som hadde vært embedsmennenes språk i tiden da vi lå under Danmark. Da navnekomitéen skulle lage regler for geografiske navn utenfor Norge, så falt navnevalget for landet sør i Europa på "Hellas". Dette var en gammelgresk form av navnet Grækenland, som danskene brukte. De språklige navneraritetene slutter ikke her. Grekerne sier selv Ellada om landet sitt, men på frimerkene deres står det Hellas. De har nemlig også to ulike skriftspråk, og Ellada er det moderne navnet på landet, mens det gammelgreske navnet Hellas regnes som "finere", og brukes dermed oftere i offisielle sammenhenger. 5

6 Det syntes den unge studenten Genevieve var merkelig. Hun besøkte 147 huler og noterte ned hvilke symboler som fantes i de ulike hulene. Snart oppdaget hun at det var langt fra tilfeldig hvilke symboler som ble brukt. Hele 26 tegn var tegnet igjen og igjen. De vanligste tegnene var linjer, prikker, vinkler og omriss av hender, men hun fant også spiraler, sirkler, kryss og firkanter. Noen steder var flere tegn satt sammen på en bestemt måte. Genevieve tror tegnene var et enkelt skriftspråk. 6

7 Legg en plan for undersøkelsen DNA-teknologien har gitt mange nye svar på hvem Ötzi var, hvordan han levde og hvordan hans siste timer var. I år er det 20 år siden Ismannen fra steinalderen ble funnet. 7

8 I september 1991 oppdaget et ektepar på fjelltur i Alpene et lik som stakk opp av isen. Den brune kroppen var en mann som levde for 5200 år siden i steinalderen. Ingen arkeolog hadde regnet med å finne et så gammelt menneske så godt bevart. Mannen fikk navnet Ötzi etter funnstedet høyt oppe i fjellene ved Ötztal-dalen i Italia, bare 92 meter fra grensen til Østerrike. 8

9 Vanskelig virusliv 9

10 Nys og host blåser ut skyer av ørsmå dråper fulle av nye virus som svever rundt i luften. Så er det bare å vente til noen puster inn nettopp en av disse dråpene. Diaré er temmelig sølete. Snart kommer noen dråper på avveie. I en stor dråpe diaré kan det være flere millioner virus, og noen av dem kan lett havne på fingrene til pappaen din eller søstera di. Hvis de ikke vasker hendene grundig før de spiser, er det gjort. Dersom bare ti til 100 virus kommer inn i kroppen deres, kan de bli syke. I tillegg tåler omgangssykevirusene ekstremt mye. De kan ligge og slenge i huset i ukesvis før de dør, og klarer fint en omgang på 40 grader i vaskemaskinen. Men det slueste viruset av alle er nok rabies-viruset, som kan smitte både dyr og mennesker. Det får kroppen til å skille ut hauger av virus i spyttet. Så lurer det seg inn i hjernen på offeret sitt, og gir det skikkelig lyst til å bite noen 10

11 Ut for å hente opplysninger Fine resultatenenenenene! A B C D E F G H Når vi snakker, kommer stemmebåndene i bevegelse. Disse er normalt glatte og fine, og stemmen vår er derfor vanligvis helt klar. Hovne og såre stemmebånd beveger seg ikke like lett, og stemmen høres derfor litt «frynsete» og hes ut. Først Sist Mellomst Snitt Jente Gutt Dame Mann 11

12 Dette har jeg funnet ut Rar stemme Når vi er forkjølet får vi gjerne litt rar stemme. Hvorfor er det slik? En forkjølelse skyldes en virusinfeksjon i slimhinnene i nese, svelg og strupe (øvre luftveier). Ved en slik infeksjon invaderes cellene i slimhinnen av forkjølelsesvirus, og kroppen lager en betennelse for å bekjempe viruset. Slimhinnen hovner da opp, betennelsesceller (hvite blodlegemer) kommer til, og slimhinnene produserer mer slim enn vanlig. Når denne betennelesen sitter i strupen, hvor stemmebåndene sitter, kan stemmebåndene også bli litt hovne og såre. Når vi snakker, kommer stemmebåndene i bevegelse. Disse er normalt glatte og fine, og stemmen vår er derfor vanligvis helt klar. Hovne og såre stemmebånd beveger seg ikke like lett, og stemmen høres derfor litt «frynsete» og hes ut. HEI HÅ Heihå-tabellen 12

13 Fortell til andre Hei og hå på deg En forkjølelse skyldes en virusinfeksjon i slimhinnene i nese, svelg og strupe (øvre luftveier). Ved en slik infeksjon invaderes cellene i slimhinnen av forkjølelsesvirus, og kroppen lager en betennelse for å bekjempe viruset. Slimhinnen hovner da opp, betennelsesceller (hvite blodlegemer) kommer til, og slimhinnene produserer mer slim enn vanlig. Når denne betennelesen sitter i strupen, hvor stemmebåndene sitter, kan stemmebåndene også bli litt hovne og såre. Når vi snakker, kommer stemmebåndene i bevegelse. Disse er normalt glatte og fine, og stemmen vår er derfor vanligvis helt klar. Hovne og såre stemmebånd beveger seg ikke like lett, og stemmen høres derfor litt «frynsete» og hes ut. 13

14 Vedlegg Vedlegg på Internett Vedlegg 1 - Hvordan virker virus Vedlegg 2 - Oversikt over data Vedlegg 3 - Ingen er så trygg i fare 14