TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Transkript

1 TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010

2 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med TB diagnostiseres årlig. Hvert år dør nesten 2 millioner mennesker av TB. Hver 18 sekund dør en person av TB.»

3 Tuberkulosetilfeller setilfeller#map Hentet fra nettsidene til: fra

4 Andel norskfødte og utenlandsfødte av alle Norskfødte Utenlandsfødte Totalt

5 Hva er Tuberkulose? Tuberkulose/Tæring Infeksjonssykdom (bakterie): Mycobacterium tuberculosiskomplekset; M. tuberculosis M. bovis M. africanum. Mycobakterier: syrefaste, aerobe, ikkesporedannende, ubevegelige stavbakterier. Luftbåren spredning. Kan angripe alle organ, Lunger mest vanlig.

6 Syrefaste staver

7 Diagnostikk av Tuberkulose Tuberkulinprøve; Mantoux Lungerøntgen (røntgen thorax) IGRA-blodtest: QuantiFERON-TB Gold T-spot TB Klinikk Ekspektorat prøve/prøvemateriale fra affisert organ til mikrobiologis undersøkelse. Direkte mikroskopi Dyrkning Samt urinprøve og evt. ekspektorat prøve (hvis funn/symptom annet organ) x 3

8 Former for tuberkulose Lungetuberkulose (Pulmonal TB) Smitteførende dersom syrefaste staver v/ direkte mikro. Først og fremst personer m. kavernøs lunge TB som er smittefarlig. Hoste og oppspytt hovedsymptom (langvarig). Allmennsymptomer 2008: 60 % av TBtilf. I NO var lungetb (ikke alle smitteførende). Tuberkulose utenfor lungene (Ekstrapulmonal TB) Sjeldent smitteførende Samme behandling som lunge TB Symptomer fra organ som er rammet. Evt. allmennsymptomer. Disseminert (miliær) tuberkulose Blodbåren spredning av TBbakterier til mange organer. Vanligst v/nedsatt immunitet.

9 Ekstrapulmonal TB Smitte forekommer sjeldent. Påvist smitterisiko v/ aerosoldannelse fra ekstrapulmonal infeksjon. Dette vil i praksis kunne skje v/aeroslodannelse v/bruk av drensje og gjennomskylling av operasjonssår, og under visse kirurgiske prosedyrer hvor det benyttes instrumenter. Anbefalt å gjøre risiko- og sårbarhetsanalyse og iverksette smitteverntiltak på bakgrunn av faktisk kunnskap om aktuell situasjon og gradere etter hvilken smitterisiko som antas å foreligge. Det er ikke hensiktsmessig å helgardere i alle situasjoner.» Smittevern 20: Forebygging og kontroll av tuberkulose.

10 Tuberkulose symptomer: Lunge TB Lymfeknute TB Langvarig hoste, over 3 uker, evt. m/ oppspytt Blodtilblandet oppspytt Smerter i brystet Feber Vekttap Nedsatt matlyst Sykdomsbildet utvikles langsomt, uker måneder Smitteførende: syrefaste staver v/dir. mikro av oppspytt Symptomer ut fra hvilket organ som er rammet HIV+ mindre organspesifikke symptomer

11 Spredning av tuberkulose Luftbåren spreding (luftsmitte) av dråpekjerner Dråpekjerner som har en diameter under ca. 0,01 mm (10 µm) kan holde seg svevende i timevis og spres over større avstander. Vanninnholdet i dråpekjerner er minimalt, de fleste bakterier overlever ikke lenge i en dråpekjerne (=de tåler ikke uttørking) Dråpekjerner som har en diameter under ca. 0,005 mm (5 µm) er så små at de kan nå helt ned i lungealveolene når de inhaleres TB bakterien tåler uttørking TB bakterier er partikler med en størrelse på 1-5 µm TB bakterien fyller alle krav for luftbåren spredning Infeksjon kan oppstå når en mottakelig person inhalerer bakterien

12 Dråper fra luftveiene Ved 100 ord: 250 dråper 36 bakterier Ved hoste: 5000 dråper 710 bakterier Ved nys: 1 mill. dråper bakt.» Referanse: Duguid JP. J Hyg camp 1946;44:471/Rikshospitalet, kurs 26.januar 2006 Dette gjelder dråpesmitte og utskillelse av bakterier generelt.

13 Tuberkulosesmitte Til mottakelig person som puster inn dråpekjerner m. Tuberkulosebasiller Fra en person med smitteførende tuberkulose

14 Risiko for å bli smittet Ant. bakterier som pustes/hostes ut (størst v/kaverner). Konsentrasjon av bakterier i luften bestemt av romstørrelse og ventilasjon. Varighet i tid der en person puster i luft m. TBbakterier. Personens immunologiske status. Tre viktige spørsmål: 1. Hvor smittsom er pasienten? 2. Hvor lenge har pasienten vært smittsom? 3. Hvem kan pasienten ha smittet?

15 Hva skjer ved smitte eksponering? Rask eliminering av bakteriene = kroppen nedkjemper smitten. Primær tuberkulose = blir syk første året etter smitte. Utvikling av latent infeksjon (omslager/innkapslet TB) = blir smittet, men ikke syk. 10 % livslang risiko for sykdom. Reaktivert tuberkuløs sykdom = sykdom som utvikler seg mer enn ett år etter at smitten fant sted.

16 Latent tuberkulose Etter smitte og reaksjon fra personens immunforsvar innkapsles lesjonene. Den smittede forblir symptomfri og er frisk. De sovende bakteriene kan senere i livet gi tuberkuløs sykdom. Latent infeksjon påvises ved Mantoux og/eller IGRA-blodprøve. Medikamentell behandling av latent TB ut fra risiko (poeng ut fra liste) V/ poengsum lik 4 eller mindre: Ikke lengre nødvendig m. oppfølging i tre år, dersom ikke nysmitte og/eller legen finner det nødvendig.

17 Grupper med høyere risiko for å utvikle TBsykdom HIV+ største risikofaktor, 10 % årlig risiko for å utvikle sykdom Personer med underliggende sykdommer/ svekket allmenntilstand (sykdom, alderdom) Personer som har blitt smittet de siste 2 år Barn (under 2 år) Bruk av immunsvekkende medikamenter

18 Smitteverntiltak: Smitteførende pas. isoleres (min. 14 dgr.): Luftsmitteregime Åndedrettsvern (FFP 3). Undertrykksisolat Medikamenter 6mnd-2år. Meldepliktig sykdom. Smitteoppsporing. De fleste blir helt frisk av TB.

19 Smitteoppsporing Utføres når: Pasient har smitteførende TB Diagnosen er bekreftet Anbefaler aktuelle avdelinger og kommunehelsetjenesten å starte kartlegging av aktuelle personer tidlig i forløpet (før diagnosen er bekreftet). Tidlig avklaring av om flere nærkontakter er syk.

20 Smitteoppsporing Hvem? Hvordan kontakt? Hvor lang tid? Syk Begrense omfang UNN Tromsø: Smittevernsenteret ansvarlig for smitteoppsporing på sykehuset. Utfordringer: Mange involverte Flere avdelinger Vikarer Kommunehelsetjenesten ansvarlig for smitteoppsporing i kommunen. Utfordringer: Hvordan få tak i navn på viktige kontakter og hvordan nå dem? Flytting Språkproblemer Samarbeid mellom flere kommuner/asylmottak

21 Ringprinsippet: Nærkontakter Tilfeldige kontakter > 8 timer akkumulert tid Perifere kontakter med 2-8 timers akkumulert eksponeringstid

22 Hva vet vi om smitte i Norge? Lite smitte! Bekreftes av genteknologisk metode Kun de med tuberkulose i lungene kan smitte andre Kreves normal nærkontakt over lang tid for å smittes Behandling effektiv De fleste er ikke lenger smittsomme etter 14 dagers behandling Barn smitter sjelden

23 BCG-vaksinasjon Rutinemessig vaksinasjon (barnevaksinasjonsprogrammet) opphørte fra og med skoleåret 2009/2010. Vaksinen skal fortsatt tilbys personer med høy risiko for TB: Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land m. høy forekomst av TB: Nyfødte Eldre barn når det oppdages at de ikke er vaksinert tidligere Personer under 36 år fra høy forekomst land kan vurderes for vaksine Personer som skal oppholde seg i høyforekomst land i mer enn tre mnd. og ha tett kontakt med lokalbefolkningen: Barn under 18 år Personer år vurderes for vaksinasjon Personer som skal oppholde seg i områder m. høy forekomst av MDR TB og ha tett kontakt m. lokalbefolkningen, tilbys vaksine på mindre streng indikasjon Personer m. risiko for smitte i yrkessammenheng Helsepersonell og helsefagstudenter som skal ha direkte pas. kontakt eller arbeide i laboratorier som driver TBdiagnostikk Personer som skal drive m. bistandsarb., i helsetjenesten, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i land m. høy forekomst Andre arbeidstaker m. særskilt risiko for TBsmitte Andre risikogrupper Yngre voksne på særlig indikasjon hvis de har økt risiko for TBsmitte. Vaksinasjon i slike tilfeller bør bare gjøres etter leges anbefaling.

24 Tuberkulose fortsatt aktuelt? 30 min = 1800 sekund, 100 personer død av TB. Det har aldri vært så mye Tuberkulose i verden som nå (bergninger fra WHO)