TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25."

Transkript

1 TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010

2 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med TB diagnostiseres årlig. Hvert år dør nesten 2 millioner mennesker av TB. Hver 18 sekund dør en person av TB.»

3 Tuberkulosetilfeller setilfeller#map Hentet fra nettsidene til: fra

4 Andel norskfødte og utenlandsfødte av alle Norskfødte Utenlandsfødte Totalt

5 Hva er Tuberkulose? Tuberkulose/Tæring Infeksjonssykdom (bakterie): Mycobacterium tuberculosiskomplekset; M. tuberculosis M. bovis M. africanum. Mycobakterier: syrefaste, aerobe, ikkesporedannende, ubevegelige stavbakterier. Luftbåren spredning. Kan angripe alle organ, Lunger mest vanlig.

6 Syrefaste staver

7 Diagnostikk av Tuberkulose Tuberkulinprøve; Mantoux Lungerøntgen (røntgen thorax) IGRA-blodtest: QuantiFERON-TB Gold T-spot TB Klinikk Ekspektorat prøve/prøvemateriale fra affisert organ til mikrobiologis undersøkelse. Direkte mikroskopi Dyrkning Samt urinprøve og evt. ekspektorat prøve (hvis funn/symptom annet organ) x 3

8 Former for tuberkulose Lungetuberkulose (Pulmonal TB) Smitteførende dersom syrefaste staver v/ direkte mikro. Først og fremst personer m. kavernøs lunge TB som er smittefarlig. Hoste og oppspytt hovedsymptom (langvarig). Allmennsymptomer 2008: 60 % av TBtilf. I NO var lungetb (ikke alle smitteførende). Tuberkulose utenfor lungene (Ekstrapulmonal TB) Sjeldent smitteførende Samme behandling som lunge TB Symptomer fra organ som er rammet. Evt. allmennsymptomer. Disseminert (miliær) tuberkulose Blodbåren spredning av TBbakterier til mange organer. Vanligst v/nedsatt immunitet.

9 Ekstrapulmonal TB Smitte forekommer sjeldent. Påvist smitterisiko v/ aerosoldannelse fra ekstrapulmonal infeksjon. Dette vil i praksis kunne skje v/aeroslodannelse v/bruk av drensje og gjennomskylling av operasjonssår, og under visse kirurgiske prosedyrer hvor det benyttes instrumenter. Anbefalt å gjøre risiko- og sårbarhetsanalyse og iverksette smitteverntiltak på bakgrunn av faktisk kunnskap om aktuell situasjon og gradere etter hvilken smitterisiko som antas å foreligge. Det er ikke hensiktsmessig å helgardere i alle situasjoner.» Smittevern 20: Forebygging og kontroll av tuberkulose.

10 Tuberkulose symptomer: Lunge TB Lymfeknute TB Langvarig hoste, over 3 uker, evt. m/ oppspytt Blodtilblandet oppspytt Smerter i brystet Feber Vekttap Nedsatt matlyst Sykdomsbildet utvikles langsomt, uker måneder Smitteførende: syrefaste staver v/dir. mikro av oppspytt Symptomer ut fra hvilket organ som er rammet HIV+ mindre organspesifikke symptomer

11 Spredning av tuberkulose Luftbåren spreding (luftsmitte) av dråpekjerner Dråpekjerner som har en diameter under ca. 0,01 mm (10 µm) kan holde seg svevende i timevis og spres over større avstander. Vanninnholdet i dråpekjerner er minimalt, de fleste bakterier overlever ikke lenge i en dråpekjerne (=de tåler ikke uttørking) Dråpekjerner som har en diameter under ca. 0,005 mm (5 µm) er så små at de kan nå helt ned i lungealveolene når de inhaleres TB bakterien tåler uttørking TB bakterier er partikler med en størrelse på 1-5 µm TB bakterien fyller alle krav for luftbåren spredning Infeksjon kan oppstå når en mottakelig person inhalerer bakterien

12 Dråper fra luftveiene Ved 100 ord: 250 dråper 36 bakterier Ved hoste: 5000 dråper 710 bakterier Ved nys: 1 mill. dråper bakt.» Referanse: Duguid JP. J Hyg camp 1946;44:471/Rikshospitalet, kurs 26.januar 2006 Dette gjelder dråpesmitte og utskillelse av bakterier generelt.

13 Tuberkulosesmitte Til mottakelig person som puster inn dråpekjerner m. Tuberkulosebasiller Fra en person med smitteførende tuberkulose

14 Risiko for å bli smittet Ant. bakterier som pustes/hostes ut (størst v/kaverner). Konsentrasjon av bakterier i luften bestemt av romstørrelse og ventilasjon. Varighet i tid der en person puster i luft m. TBbakterier. Personens immunologiske status. Tre viktige spørsmål: 1. Hvor smittsom er pasienten? 2. Hvor lenge har pasienten vært smittsom? 3. Hvem kan pasienten ha smittet?

15 Hva skjer ved smitte eksponering? Rask eliminering av bakteriene = kroppen nedkjemper smitten. Primær tuberkulose = blir syk første året etter smitte. Utvikling av latent infeksjon (omslager/innkapslet TB) = blir smittet, men ikke syk. 10 % livslang risiko for sykdom. Reaktivert tuberkuløs sykdom = sykdom som utvikler seg mer enn ett år etter at smitten fant sted.

16 Latent tuberkulose Etter smitte og reaksjon fra personens immunforsvar innkapsles lesjonene. Den smittede forblir symptomfri og er frisk. De sovende bakteriene kan senere i livet gi tuberkuløs sykdom. Latent infeksjon påvises ved Mantoux og/eller IGRA-blodprøve. Medikamentell behandling av latent TB ut fra risiko (poeng ut fra liste) V/ poengsum lik 4 eller mindre: Ikke lengre nødvendig m. oppfølging i tre år, dersom ikke nysmitte og/eller legen finner det nødvendig.

17 Grupper med høyere risiko for å utvikle TBsykdom HIV+ største risikofaktor, 10 % årlig risiko for å utvikle sykdom Personer med underliggende sykdommer/ svekket allmenntilstand (sykdom, alderdom) Personer som har blitt smittet de siste 2 år Barn (under 2 år) Bruk av immunsvekkende medikamenter

18 Smitteverntiltak: Smitteførende pas. isoleres (min. 14 dgr.): Luftsmitteregime Åndedrettsvern (FFP 3). Undertrykksisolat Medikamenter 6mnd-2år. Meldepliktig sykdom. Smitteoppsporing. De fleste blir helt frisk av TB.

19 Smitteoppsporing Utføres når: Pasient har smitteførende TB Diagnosen er bekreftet Anbefaler aktuelle avdelinger og kommunehelsetjenesten å starte kartlegging av aktuelle personer tidlig i forløpet (før diagnosen er bekreftet). Tidlig avklaring av om flere nærkontakter er syk.

20 Smitteoppsporing Hvem? Hvordan kontakt? Hvor lang tid? Syk Begrense omfang UNN Tromsø: Smittevernsenteret ansvarlig for smitteoppsporing på sykehuset. Utfordringer: Mange involverte Flere avdelinger Vikarer Kommunehelsetjenesten ansvarlig for smitteoppsporing i kommunen. Utfordringer: Hvordan få tak i navn på viktige kontakter og hvordan nå dem? Flytting Språkproblemer Samarbeid mellom flere kommuner/asylmottak

21 Ringprinsippet: Nærkontakter Tilfeldige kontakter > 8 timer akkumulert tid Perifere kontakter med 2-8 timers akkumulert eksponeringstid

22 Hva vet vi om smitte i Norge? Lite smitte! Bekreftes av genteknologisk metode Kun de med tuberkulose i lungene kan smitte andre Kreves normal nærkontakt over lang tid for å smittes Behandling effektiv De fleste er ikke lenger smittsomme etter 14 dagers behandling Barn smitter sjelden

23 BCG-vaksinasjon Rutinemessig vaksinasjon (barnevaksinasjonsprogrammet) opphørte fra og med skoleåret 2009/2010. Vaksinen skal fortsatt tilbys personer med høy risiko for TB: Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land m. høy forekomst av TB: Nyfødte Eldre barn når det oppdages at de ikke er vaksinert tidligere Personer under 36 år fra høy forekomst land kan vurderes for vaksine Personer som skal oppholde seg i høyforekomst land i mer enn tre mnd. og ha tett kontakt med lokalbefolkningen: Barn under 18 år Personer år vurderes for vaksinasjon Personer som skal oppholde seg i områder m. høy forekomst av MDR TB og ha tett kontakt m. lokalbefolkningen, tilbys vaksine på mindre streng indikasjon Personer m. risiko for smitte i yrkessammenheng Helsepersonell og helsefagstudenter som skal ha direkte pas. kontakt eller arbeide i laboratorier som driver TBdiagnostikk Personer som skal drive m. bistandsarb., i helsetjenesten, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i land m. høy forekomst Andre arbeidstaker m. særskilt risiko for TBsmitte Andre risikogrupper Yngre voksne på særlig indikasjon hvis de har økt risiko for TBsmitte. Vaksinasjon i slike tilfeller bør bare gjøres etter leges anbefaling.

24 Tuberkulose fortsatt aktuelt? 30 min = 1800 sekund, 100 personer død av TB. Det har aldri vært så mye Tuberkulose i verden som nå (bergninger fra WHO)

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Smitteoppsporing ny praksis Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Tuberkulose og smittsomhet Lite smittsom sykdom Lite smitte mellom personer i

Detaljer

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine

Detaljer

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Tuberkulose Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Det syke barn. Global tuberkulose 1/3 av verdens befolkning er smittet. 9 mill. mennesker blir syke hvert år. 2 3 mill. dør årlig av tbc. Antall

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Nye råd for smitteoppsporing Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Formålet med smitteoppsporingen er: Redusere dødelighet ved tidlig

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Tuberkulose i Norge - og fastlegen PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Faglig veileder FHI Smitteverntiltak Screening Smitteoppsporing Plikter og retter Lov og forskrift Begrensninger

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Stjørdal juli 1 Forord Helse Midt-Norge RHF nedsatte i november 2003 en arbeidsgruppe

Detaljer

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Tuberkulose i dag store linjer Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Hvorfor bruke tid på TB? Ca 1/3 av verden er infisert av mycobacterium tuberculosis Den

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Informasjon om spørreundersøkelsen

Informasjon om spørreundersøkelsen Informasjon om spørreundersøkelsen Du er herved invitert til å delta i en spørreundersøkelse om kunnskap, holdninger og praksis til tuberkulose hos fastleger på Østlandet. Før du bestemmer deg om du ønsker

Detaljer

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSE Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSEFORSKRIFTEN Smittevernloven Tuberkuloseforskriften av 13.02.2009 Folkehelseinstituttet: Tuberkuloseveilederen ny av juli 2010

Detaljer

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir

Detaljer

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

BCG Vaksine. Sara V. Watle

BCG Vaksine. Sara V. Watle BCG Vaksine Sara V. Watle Kari er 19 år, født og oppvokst i Norge og skal begynne helsefagsstudier til høsten. Hun er frisk og bruker ingen medisiner. Hun har ikke vært ute og reist siste året. Studiestedet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernkonferanse i Hamar 23.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege FHI, avdeling for infeksjonsovervåking Helseundersøkelser- smittevern

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok

Detaljer

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex TUBERKULOSE TUBERKULOSE Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium bovis Mycobacterium africanum Mycobacterium microti TUBERKULOSE Risikofaktorer Underernæring

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Tuberkulose i Norge Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Forekomst av tuberkulose i Norge Antall tilfeller av tuberkulose i Norge

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013 Tuberkulosescreening av innvandrere Trude M. Arnesen 23. april 2013 -skal snakke om DAGENS SCREENINGPRGRAM FOR TUBERKULOSE IGANGSATT ARBEIDE FOR Å FORBEDRE DET SAMFUNNSMEDISINERENS ROLLE Screening av innvandrere.

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Melhus kommune sommeren 2012

Melhus kommune sommeren 2012 Melhus kommune sommeren 2012 Overture Skulle begynne i ny jobb som kommuneoverlege og smittevernlege 6. august 2012 Oppringt fra helsestasjonen 3. august med beskjed om at det forelå et tuberkulosetilfelle

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 30.08.11) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 2 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 2

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal, CTH Grünerløkka Smittevern FIRM 29. august

Detaljer

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen

Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen Helseansvarlig for helsetjeneste for asylsøkere Sandnes kommune Liv Ekeland Ledende tuberkulosekoordinator Helse Stavanger HF

Detaljer

Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer

Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer Brita Askeland Winje Avdeling for infeksjonsovervåking Landskonferanse om tuberkulose, 24.03.2009 Meldte tilfeller tuberkulose i Norge 1962-2008, etter opprinnelse

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars Tuberkulosedagen 24 mars 2017 Trude M. Arnesen, Overlege dr med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Tema Hvorfor screene for TB?

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Klinikk med pasient- Tema Tuberkulose

Klinikk med pasient- Tema Tuberkulose Klinikk med pasient- Tema Tuberkulose Introduksjon Tuberkulose er en bakteriell sykdom og forårsakes av Mycobacterium tuberculosis. Mykobakterier er syrefaste (figure), aerobe, ikke-sporedannende, ubevegelige

Detaljer

Tuberkulose og non tuberkuløse mykobakterier (NTM)

Tuberkulose og non tuberkuløse mykobakterier (NTM) Tuberkulose og non tuberkuløse mykobakterier (NTM) Hallgeir Tveiten Overlege lungemed. avd. OUS Seksjonsleder Diagnosestasjonen 06.03.18 Mykobakterier M. Tuberkulosis komplekset M. Lepra Non tuberkuløse

Detaljer

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» 1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette

Detaljer

Tuberkulose, bruk av nye metoder i smitteoppsporing. Trude Margrete Arnesen, FHI Smitteverndagene

Tuberkulose, bruk av nye metoder i smitteoppsporing. Trude Margrete Arnesen, FHI Smitteverndagene Tuberkulose, bruk av nye metoder i smitteoppsporing Trude Margrete Arnesen, FHI Smitteverndagene 2019 1405-14.30 Kort om tuberkulose, smitteoppsporing, molekylærepidemiologiske metoder -hva er nytt? Kort

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Tuberkulosekontrollprogram HSØ 2017 2020 (Ligger pr.d.d til godkjenning hos fagdirektør ) Helse Sør Øst RHF er pålagt å ha et overordnet planverk for tuberkulosekontroll.

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB) FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Tvangssaker etter smittevernloven

Tvangssaker etter smittevernloven Oslo kommune Helseetaten Tvangssaker etter smittevernloven Tore W Steen 21.03.2014 Bakgrunn Smittevernloven i kraft fra januar 1995 Hovedprinsipp: frivillighet Kapittel 5: tvangstiltak 5-1: En smittet

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Screening for tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. Trude M. Arnesen, overlege dr. med PMU oktober 2018

Screening for tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. Trude M. Arnesen, overlege dr. med PMU oktober 2018 Screening for tuberkulose og andre infeksjonssykdommer Trude M. Arnesen, overlege dr. med PMU oktober 2018 Verden blir liten. Smittsomme sykdommer er bare en flyreise unna.. Langt fler turist- og forretningsreiser

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune Fagdag om tuberkulose Førde sentralsjukehus 16.05.17 Kommuneoverlegen i X kommune En telefon fra tuberkulosekoordinator Mandag 23.januar: Telefon

Detaljer

Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere

Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere 24 oktober Trude M. Arnesen, overlege dr. med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Verden blir liten. Smittsomme sykdommer

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Om tuberkulose i et globalt perspektiv Om tuberkulose i et globalt perspektiv Seminar om tuberkulose, Markering av Verdens tuberkulosedag, Oslo 6.april 2016 Einar Heldal, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Hvorfor er TB-situasjonen globalt

Detaljer

Tuberkulose og flyktningehelse

Tuberkulose og flyktningehelse Tuberkulose og flyktningehelse Smittevernkonferanse for Hordaland 24/9-15. Øyunn Holen Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Disposisjon Tuberkulose (30 min) Litt generelt om

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer