Tuberkulose og flyktningehelse

Transkript

1 Tuberkulose og flyktningehelse Smittevernkonferanse for Hordaland 24/9-15. Øyunn Holen Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

2 Disposisjon Tuberkulose (30 min) Litt generelt om tuberkulose klinikk og forekomst Praktisk: Hva bør fastlege/ helsesøster/ kommuneoverlege vite noe om? Screening Smitteoppsporing Flyktningehelse smittevern blant innvandrere og flyktninger. (15 min) Nøkkeltall: Hvem er innvandrerne? Hvem er asylsøkerne? Sykdommer med høyere forekomst hos innvandrere smittevern i asylmottak

3 Tuberkulose (TB) kan ramme alle kroppens organer, symptomer avspeiler lokalisasjon Fra Wikipedia

4 Lunge TB er vanligst. Typisk er Fra Hong Kong dept. Health

5 Bare lungetuberkulose smitter (i praksis) Bare de færreste kontakter blir smittet (får latent tuberkulose) Av de som blir smittet ( blir IGRA positive) er det bare 5-10 % som blir syke. Vanligste misforståelse; latent tuberkulose blandes med tuberkulosesykdom.

6 Hva er latent tuberkulose? En tredjedel av verdens befolkning har latent tuberkulose, det vil si at de er smittet men ikke syke av tuberkulose har «sovende» bakterier i kroppen. En person med latent tuberkulose er frisk, men har en livstidsrisiko på 5-10 % for å utvikle tuberkulose-sykdom Risikoen for å bli syk er høyest de første årene etter smitte og hos personer med redusert immunforsvar. Immunforsvaret sørger for å holde bakteriene i sjakk/»sovende». Behandling av latent tuberkulose kan effektivt redusere risikoen for at smittede personer utvikler sykdom. Personer med latent tuberkulose og risikofaktorer får å utvikle sykdom skal henvises for vurdering av forebyggende behandling. Behandling er vanligvis ikke indisert hos IGRA positive uten annen risiko.

7 Hva betyr en IGRA-positiv test? IGRA (interferon gamma release assay) To tester tilgjengelig: QuantiFERON TB Gold (QFT) og T-SPOT.TB. IGRA-positiv: Har vært i kontakt med tuberkulose-bakterier en eller annen gang i livet. Innpusting og deponering av tuberkulosebakterier i lungene fører til ett av tre mulige resultater: Rask eliminering av mykobakteriene. Latent infeksjon: Dette skjer hos cirka 90 % av dem som smittes. Sykdom Behandling er vanligvis ikke indisert hos IGRA positive uten annen risiko. IGRA-test skiller mellom smitte forårsaket av M. tuberculosis-komplekset på den ene side og smitte med atypiske mykobakterier eller gjennomgått BCGvaksinasjon på den andre

8 WHOs anslag for 2013: 9 millioner som ble syke av TB 1,5 millioner som døde av TB

9 Insidensrater Antall tuberkulosetilfeller per /år.

10 Prosent av nye TB tilfeller med multiresistens i 2013.

11 Tuberkulosetilfeller meldt MSIS (foreløpig) etter fødested Totalt Norskfødte Utenlandsfødte

12 Tuberkulose meldt MSIS 2014 (foreløpig), etter fødested og 10 års aldersgrupper

13 Vanligste fødeland, tuberkulose meldt MSIS i 2012, 2013 og 2014 (foreløpig) Somalia Norge Eritrea Filippinene Pakistan Etiopia (foreløpig)

14 Oppholdstid i Norge før diagnose (der oppgitt), meldt MSIS i 2014 (foreløpig) Under ett år i Norge 110 (54%) Ett til fire år i Norge 60 (29%) 5 år eller mer i Norge 35 (17%) Totalt m kjent oppholdstid 205 (100%)

15 Behandling av latent tuberkulose etter fødested, sammenlignet med behandling av tuberkuløs sykdom (totalt) for perioden Forebyggende behandling totalt Utenlandsfødte på forebyggende behandling Norskfødte på forebyggende behandling Tuberkulose

16 Nye TB rutiner i 2014

17 Endringer i rutineundersøkelser for innvandrere og ved smitteoppsporing. Målsetting: Enklere å gjennomføre Enklere beskjeder Tydeligere målretting av forebyggende behandling Involvering av fastlege/kommunehelsetjenesten Store problemer gjenstår - helsetjenester til nyankomne mangelfull!!

18 Gjennomførte endringer i 2014 Ikke krav om Mantoux før IGRA. Kommunen kan velge å fortsette som i dag. Åtte flytskjema er redusert til to ett for rutineundersøkelser og ett for smitteoppsporing. Nytt henvisningsskjema.

19 Åtte flytskjema er redusert til to Google: forenklet flytskjema tuberkuloseundersøkelse site:fhi.no

20

21 Forts.

22

23

24 Risikofaktorer for utvikling av tuberkuløs sykdom Alder < 15 år Nærkontakt med person med påvist smittsom lungetuberkulose siste to år Tidligere behandlet for tuberkulose Ikke normalt funn ved røntgen thorax HIV-positiv Organtransplantert Dialysebehandling Maligne lidelser Kjent diabetes (både type I og II) Langvarig steroidbehandling (>15 mg/d > 1 måned) Kjemt rusmisbruk Annet:

25 Fastlegen bør Vite om kjent IGRA-positive på sin liste og være obs på symptomer på tuberkulose hos disse (nattesvette, vekttap, langvarig hoste, forstørrede lymfeknuter). Henvise alle IGRA-positive med risikofaktorer for utvikling av sykdom til spesialist for vurdering av forebyggende behandling. Kombinasjonsbehandling med ukentlig dosering med rifapentine (RPT) og isoniazid i 12 uker har nylig blitt introdusert

26 Øvrige endringer Åpner for hjemmeisolering. Forutsetter enighet og samarbeide mellom pas 2.linje- 1.linje BCG vaksinering utsatt fra nyfødt til 6 uker Nytt informasjonsmateriale «App» - FHIs veiledere for android og Apple «Explain TB»

27 Folkehelsas nettsider om tuberkulose: fhi.no/tema/tuberkulose

28 Google: land med høy forekomst av tuberkulose site:fhi.no

29 Må gå lenger for å finne hvert tilfelle. Pasientvennlig organisering, lavterskel tilbud Oppsøke særlig utsatte eller unnvikende grupper Mobilt undersøkelsesutstyr for å komme til dem som ikke kan komme til oss?

30 Ofte mye, mye mer krevende å lete der det trengs!

31 Smittevern og innvandrere

32

33 Innvadring til Norge etter fraflyttingsområde Kilde: Statistisk sentralbyrå

34 Nøkkeltall innvandrerbefolkningen i Norge Ca.45 % av innvandrerne (dvs ca personer) har ikke-vestlig bakgrunn. DVS bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS. Vanligste land per : Somalia (27 333), Irak (21 965), Pakistan (19 219), Filippinene (19 076), Russland (16 803), Iran (16 608), Thailand (16 555), Eritrea (14 741) Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 19 prosent av alle barn født i Norge i Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det per flest som har bakgrunn fra Pakistan (15 973), Somalia (10 298), Irak (8 695), Polen (8 462), Vietnam (8 360)

35 Nøkkeltall innvandrerbefolkningen i Norge (2) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er i gjennomsnitt mye yngre enn befolkningen som helhet. Blant innvandrere er det mange unge voksne. Over halvparten av alle innvandrere i Norge er mellom 20 og 40 år. Kun 8 % er over 60 (2014). Det bor innvandrere i alle landets kommuner, flest i Oslo og Drammen, hvor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 31 og 26 prosent av befolkningen. (2014)

36 Ulike grupper av innvandrere Overføringsflyktninger Asylsøkere Familieinnvandrere Arbeidsinnvandrere Adoptivbarn Au pair og praktikanter Innvandrere uten lovlig opphold i landet (papirløse) Pr. 1. januar 2015: Personer i Norge med flyktningebakgrunn: personer (2,7% av befolkningen), hvorav innvilget asyl etter ankomst, overføringsflyktninger (kommet direkte fra flyktningeleir i utlandet til bosettingskommune) I 2008 anslo Statistisk sentralbyrå at det befant seg mellom og personer uten lovlig opphold i Norge

37 Personer i asylmottak: I januar 2015 bodde det personer i statlige mottak. Pr. 7/9 var det personer i mottak. under 18 år og uten foreldre eller andre med foreldreansvar: : 467 personer, : personer Vanligste statsborgerskap blant personer i asylmottak: Eritrea (4 008 personer), Syria (1 747), Somalia (1 612) og Etiopia (1 080) Pr. aug. 2015: Syria (2 438) Kilde: Utlendingsdirektoratet / SSB

38 Sykdomstilfeller meldt MSIS 2013 hos innvandrere smittet før ankomst Norge Kilde : MSIS, Folkehelseinstituttet n= 1852

39 Google: Innvandrere og smittevern site:fhi.no

40 Generelt om smittefare i mottak De vanligste infeksjonene som oppdages ved screening (som latent tuberkulose, hiv-infeksjon, hepatitt B, hepatitt C) medfører generelt ingen smittefare til ansatte eller andre beboere ved vanlig sosial omgang De som sier at de har en smittsom sykdom eller har vært i kontakt med noen med en smittsom sykdom men som ikke har noen symptomer eller plager medfører generelt ingen smitterisiko i forhold til «importsykdommer». Det har aldri forekommet i Norge at asylmottak har vært utgangspunkt for et utbrudd som har spredd seg i den generelle befolkningen.

41 Nylig informasjon på folkehelsas nettsider til folk som ikke er helsepersonell og skal jobbe med flyktninger.

42 Smittevernberedskap i asylmottak De sykdommene det er størst sjanse for å bli smittet av, er forkjølelse, andre vanlige luftveisinfeksjoner og mage-tarminfeksjoner (diaré), med de samme bakteriene og virusene som sirkulerer i Norge. Disse smitter lettere i forsamlinger med mange mennesker tett sammen. Vanlige hygieniske prinsipper bør som alltid følges. God tilrettelegging for enkel gjennomføring av håndhygiene er særlig viktig når mange er samlet. Generell hygiene håndhygiene-plakater, håndtering av blodsøl, kondomer tilgjengelig. Vaksinasjon: Det er fornuftig at alle tar en påfyllsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvert 10. år uansett om man jobber flyktninger eller ikke.

43 Sykdommer som kan smitte i mottak som det er verdt å være oppmerksom på Tilbakefallsfeber (spiroketen Borrelia recurrentis ) hos personer fra Eritrea spesielt, men også Somalia og Sudan. smitteoverføring: kroppslus raskt utviklende feber, frostanfall, hodepine, muskel- og leddsmerter og kvalme. Symptomer varer vanligvis 3-7 dager, deretter kan det komme nye, flere anfall etter en periode uten symptomer på 2-14 dager. Iblant sees utslett på ekstremitetene. Skabb smitte i asylmottak? Hudkløe diagnostikk av lege. Svært få asylsøkere har ankommet Norge med skabb. Polio Syria? - Afghanistan? Vaksine til alle uvaksinerte og med usikkert vaksinestatus. Slappe pareser henvises til lege. MRSA - screening: kun de som skal innlegges/undersøkes på sykehus. screening rutiner som for resten av befolkningen: personer som har vært innlagt i sykehus i land utenfor Norden siste 12 måneder. Har vært i flyktningleir siste 12 måneder

44 Notified cases of malaria Norway by groups Source: Norwegian Institute of Public Health

45 Kommunelegens ansvar Etablere god kontakt mellom mottaket og smittevernpersonell i kommunen Ansatte ved mottak bør kjenne til kommunenes smittevernplan Import av sjeldne, alvorlige sykdommer hos personer i mottak bør omtales i smittevernplanen basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) Varslingsrutiner etter IHR-forskriften bør inngå i smittevernplanen IHR- forskriften: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. Plan for alle innvandrere som kommer direkte til kommunen uten opphold i asylmottak bør inngå i smittevernplanen

46 Informasjon til mottak om håndtering av alvorlig, smittsom sykdom November 2013 November 2014

47 Takk for meg!