Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Transkript

1 Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernkonferanse i Hamar Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege FHI, avdeling for infeksjonsovervåking

2 Helseundersøkelser- smittevern Ved oppstart av Transittmottak for flyktninger (Tanum, Bærum) 1987 ble alle undersøkt på Tuberkulose HIV Hepatitt B Syfilis Ellers ved symptomer Avsluttet rutinemessige blodprøver av alle Fant lite, ingen tid til informasjon, uetisk

3 Tuberkulosescreening Pålagt i lov og forskrift, historisk lang tradisjon i Norge Til dels høyt antall ankomster av asylsøkere, opp til 20 / år på tallet Vanskelig å få utført annet enn lungerøntgen for å utelukke smittsom lunge TB Annen akutt helsehjelp Undersøkelse på latent TB (Pirquet, senere Mantoux) periodevis utsatt til neste mottak Tilbud om BCG ved neg TST, helst til barn Forskjell på hva som kan gjøres i ankomsttransitt og andre asylmottak

4 Tuberkulosescreening andre land Få land lovpålagt Noen land pre-entry screening for å få visum (UK, AU, US), varierer CXR + TST, eller bare CXR. TST kan være et frivillig tilbud senere UK, NL Noen tilbyr screening til risikogrupper Rus Bostedsløse Innvandrergrupper

5 Folk flytter seg stadig mer

6 mikrobene også. Tuberkulosetilfeller meldt MSIS 2013 etter fødested. Utenlandsfødt Norskfødt med utenlandsfødte foreldre Norskfødt

7 Økt risiko for smitte og sykdom: Koinfeksjon HIV Fattigdom Trangboddhet Andre immunsvekkende sykdommer/ behandlinger Lav alder

8 Hva er tuberkulose?

9 Vanlige begrepsforvirringer: Aktiv tuberkulose = sykdommen Kan angripe ulike organer. Minst 6 mndr. behandling (lunge) Latent tuberkulose= infeksjonen Ikke syk, ikke smitteførende Ca 5-10% (avh av sårbarhet) får aktiv TB, flest 1-2 år etter smitte 3 (6-9) mndr. forebyggende behandling

10 Dråper med innhold av M. tuberculosis

11 TB : infeksjonssykdom forårsaket av Mycobacterium Tuberculosis Kan oppstå hvor som helst, men vanligst i lunger Brain Larynx Bone Kidney Lymph node Pleura Lung Spine

12

13 Mortalitet av tuberkulose i Norge (per ) 1897: Første offentlige sanatorium 1900: TB behandling obligatorisk 1920s: Von Pirquets test 1882: Robert Koch oppdager basillen 1943: Skjermbilder 1889: Tuberkuloseplakat Start kontrollprogram 1947: BCG Tilgjengelig: 1920s-1947 Obligatorisk (14- åringer) Friviliig Risikogrupper : Streptomycin

14 Hva slags tuberkuloseundersøkelser i 2014

15 Screeningmetoder Smittsom sykdom Anamnese Rtg thorax Latent infeksjon Mantoux IGRA ( Interferon-gamma Release Assay): Quantiferon, T Spot TB

16 Smittsom tuberkulose = lungetuberkulose Rtg thorax! Klinikk: Hoste > 3 uker Vekttap Feber Smerter i brystet Sykdomsfølelse HIV+ kan mangle rtg funn Bare lungetuberkulose er smittsomt!

17 Mantoux og IGRA tester: Måler immunologisk respons på tilsatte TB antigener

18 Hyppigste fødeland for TB sykdom meldt MSIS i 2012 og Norge inkludert 2. gen TB meldt 2012 TB meldt 2013

19 Tuberkulosetilfeller i Norge, meldt MSIS etter fødested

20 Meldte tuberkulosetilfeller MSIS 2013, etter fødested og 10 års aldersgrupper Norskfødt Utenlandsfødt

21 Multiresistente TB tilfeller meldt MSIS etter fødested Afrika Asia Andre europeiske land Tidligere Sovjet

22

23 Påvisning av TB bakterien= sykdom Lokalt/ Regionalt nivå Direkte mikroskopi (Ziehl-Nilsen) PCR direkte på klinisk prøvemateriale Hurtigtester Dyrkning Nasjonalt nivå referanselaboratoriet FHI Identifikasjon (MIRU- VNTR) av alle stammer Resistenstesting av alle stammer Internasjonalt nivå Ekstern kvalitetskontroll (WHO stammepanel) Stockholm supranasjonalt referanselaboratorium

24 1) Mantoux hudtest (mange falsk positivesærlig hvis BCG vaksinert) Diagnose av TB-smitte 2.)IGRA, blodprøve (Quantiferon, T Spot TB) (mer spesifikk, like sensitiv). Kan ikke ekskludere sykdom!

25 Mantoux og IGRA tester Måler immunologisk respons mot TB antigener i IGRA eller i tuberkulin

26 Forekomst av TB. Historisk, globalt og i Norge i dag.

27 «Inverse care law» - Leter der det er lys

28

29 TB insidensrater etter fødested. (Tall fra MSIS / SSB 2013) Fødested Antall TB tilfeller Innbyggere i Norge etter fødested Insidensrate / Norge 53 Ca Europa utenfor ) Norge Afrika Asia Sør- og Mellom- Amerika Utlandsfødte totalt Totalt /

30 Antall multiresistente tuberkulosetilfeller meldt MSIS etter fødested Tidligere Sovjet Andre europeiske land Asia Afrika

31 Verdenssituasjonen

32

33

34

35 Lovpålagt screeningundersøkelse for tuberkulose Tuberkuloseforskriften 2009

36 Grupper med plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse etter Tuberkuloseforskriften 3.1 Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose (>40/ 100 /år) som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge. Familiegjenforente Asylsøkere /flyktninger Arbeidstakere / studenter. Personer som skal jobbe med barn, pleietrengende eller syke som de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Andre som har vært utsatt for tuberkulosesmitte Tuberkuloseveilederen, kapittel 4

37 Flytskjema for rutineundersøkelse og smitteoppsporinger, endringer 15. okt -14

38 Endringer 2014: fritt valg mellom Mtx og IGRA som metode for diagnose, tidligere «to trinn» kartlegging av risiko før henvisning til spesialist. Nytt henvisningsskjema. Åtte flytskjema er redusert til to ett for rutineundersøkelser og ett for smitteoppsporing.

39 Mål med endringene Forenkling, mer pasientvennlig Problem til nå: mange oppmøter, vanskelige beskjeder, vanskelig å forstå. Målretting av forebyggende behandling Manglende konsekvent prioritering av de som har mest utbytte av forebyggende behandling Screening av risikofaktorer bør gjøres FØR henvisning til spesialist- nytt henvisningsskjema

40

41

42

43

44 Fastlegen bør Vite om kjent IGRA-positive på sin liste Og kanskje ta rede på IGRA status hos de av sine pasienter som kommer fra land med høyest forekomst, f.eks Afrikas horn, Asia? Være oppmerksom på typiske symptomer på tuberkulose hos IGRA-positive langvarig hoste, nattesvette, lymfeknutesvulst, vekttap, nedsatt allmenntilstand Være oppmerksomhet på utvikling av risikofaktorer hos IGRA positive. Endret indikasjon for forebyggende behandling?

45 På lenger sikt: IGRA-positive uten risikofaktorer følges opp av fastleger? Ja: Lav risiko for utvikling av tuberkulose Fastlegene er best på å vurdere helhetsbildet for friske «risikanter». Det vil øke fastlegenes kjennskap til TB og dermed redusere «doctor s delay». Nei: Vanskelig for allmennleger å ekskludere TB Fastlegene blir enda ett ledd- men spesialisten er ofte en one stop. De har lite kjennskap til TB På sikt bør TB alminneliggjøres og integreres i f.eks førstegangsundersøkelse for innvandrere.

46 Bjartveit K. Kontroll av tuberkulose. Veiledning for helserådspersonell. Oslo: Helsedirektoratet, 1977.

47

48 Hvorfor egen tuberkuloseveileder?

49 Hepatitt C

50 Hepatitt C- vesentlig sprøytemisbrukere

51

52

53 HIV- infeksjon etter smittemåte og smittested

54

55 Kronisk hep B etter smittemåte og smittested

56 Andre problemstillinger Anemi gr tarmparasitter Manglende grunnvaksinering Ikke- immune fertile menn og kvinner mot røde hunder- fare for medfødt rubellasyndrom og abort Fare for meslingeimport- mangel på MMR Manglende poliovaksinering

57 Er det farlig å jobbe på et mottak? Stikkskader/ bitt/ blodsøl- kan føre til overføring av hepatitter og HIV Polioinnførsel avhengig av verdenssituasjonen Overføring av magetarminfeksjoner ved felles kjøkken og dårlig mat/ kjøkken/ håndhygiene Ditto ved felles toilett og dårlig renhold/ manglende håndhygiene NB- Arbeidsmiljøforskriften