Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10"

Transkript

1 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

2 Nyhetsbrev Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad ved Institutt for samfunnsmedisin NTNU Artikkel 1: 4643 asylsøkere kom til Tanum Transittmottak i Bærum i perioden 1. januar 2005 til 30. juni hadde positive screeningfunn. Tilfeldig hvorvidt primærhelsetjenesten fulgte opp de asylsøkerne som fikk påvist latent tuberkulose ved transittmottaket. Ingen sammenheng mellom hvor alvorlig screeningfunnet var og hvorvidt de ble undersøkt i primærhelsetjenesten. Artikkel 2: 236 av 2232 ble henvist til lungespesialist 169 asylsøkere ble undersøkt av spesialist. 30 asylsøkere med latent tuberkulose hadde fått forebyggende behandling i løpet av 17 måneder (median tid) etter det positive funnet. At bare én av 100 blir behandlet for latent tuberkulose, er i strid med de faglige retningslinjene, sier Harstad,

3 Konklusjon Kommunene følger ikke godt nok opp asylsøkere med latent tuberkulose Lungelegene er svært tilbakeholdne med å behandle dem.

4 Bakgrunn Ved eksponering for smitteførende tuberkulose er det 10% risiko for å bli smittet. Hvis du blir smittet, er det 10% livslang risiko for å få aktiv tuberkulose. Halvparten av de smittede blir syk i løpet av de 2 første årene. De resterende blir syk på et senere tidspunkt i livet. Noen grupper har høyere risiko for å bli syk enn andre.

5 Hvorfor behandle latent tuberkulose? Hindre utvikling av aktiv tuberkuløs sykdom hos personer med høy risiko for reaktivering. Redusere morbiditet og mortalitet på det individuelle plan. Samfunnsmedisinsk betydning i lavincidens land ved å redusere antall personer med potensielt smitteførende sykdom.

6 Aktiv tuberkulose må utelukkes før man stiller diagnosen latent tuberkulose og vurderer forebyggende behandling. Hvilke undersøkelser? Anamnese Klinisk undersøkelse Blodprøver (Hvilke?) Indusert sputum tbc direkte mikro, PCR og dyrkning Ved funn på rtg thorax. Ved symptomer fra øvre luftveier. Urinstix Alle? Urin tbc dyrkning og PCR Ved positiv urinstix 6 morgenurin? Evt målrettet undersøkelse ved fokale symptomer og/eller funn

7 Vurdering forebyggende behandling: Hva skal du ta hensyn til? 1. Risiko for å utvikle tbc sykdom. 2. Hvilket regime? 3. Risiko for bivirkninger. 4. Hva er muligheten for at behandlingen gjennomføres etter planen? DOT?

8 Risikotabell vurdering forebyggende behandling I Alder <5 år år år 1 >35 år 0 II Risikofaktorer Høy risiko AIDS 6 HIV positiv 5 Transplantert (immunosuppressiv beh.) 5 Nyresvikt (hemodialyse) 4 Silicose 4 Hode-/hals kreft 4 Nylig TB-infeksjon (=<2år) 4 Behandling med TNFalfa-hemmere 4 Unormalt rtg thorax (fibronnodulære lesjoner) 4 Middels risiko Behandling med steroider* 3 Alder <5 år ved TB-smitte 3 Diabetes 2 Undervektig 2 Unormalt rtg thorax (granulomer) 2 *Ekvivalent til 15 mg Prednisolon/døgn i =/> 1 måned Lav risiko Ingen kjente risikofaktorer + normalt rtg thorax. 0 Poengsum 4 Gi forebyggende behandling med mindre det er tungtveiende grunner til ikke å behandle Poengsum 2 3 Vurder forebyggende behandling, men overvei nøye risiko for bivirkninger Poengsum 0 1 Forebyggende behandling ikke indisert

9 Forebyggende tbc behandling Regimer. Reduserer risikoen for å utvikle sykdom, eliminerer den ikke. Ulike regimer: Rifampicin + Isoniazid = Rifinah 3 mndr Førstevalg Isoniazid 6 mndr Andrevalg

10 Risiko for bivirkninger Bivirkninger øker betydelig > 35 år. Isonizid: Polynevropati Transanimasestigning Hepatitt (eldre særlig) Hypersensitivitetsreak sjoner CNS symptomer: Angst, uro, depresjon, søvnløshet. Rifampicin Farger alle kroppsvæsker orange. Transaminasestigning GI besvær (kvalme, oppblåsthet, magesmerter, oppkast), særlig i begynnelsen. OBS interaksjoner

11 Hva er muligheten for at behandlingen kan gjennomføres etter planen? Vurderes i samråd med tbckoordinator, hjemmesykepleie, kommunelege og pasient. Vil pasienten møte opp til kontroller/avtaler? Hvilke ressurser kreves personellmessig? Er det sannsynlig at behandlingen vil bli fullført? HVIS DET OVERVEIENDE SANNSYNLIG AT BEHANDLINGEN IKKE VIL BLIR GJENNOMFØRT ETTER PLANEN, BØR MAN LA VÆRE Å BEHANDLE, SELV OM DET ELLERS ER TUNGTVEIENDE GRUNNER SOM TALER FOR.

12 Hvor langt skal vi gå for å sikre oss at pasienten tar tablettene som foreskrevet? En alvorlig samtale medikamentene får du tilsendt i posten adjø. Hjemmesykepleie som ukentlig leverer ut dosett, og sjekker at forrige ukes dosett er tom. DOT

13 DOT-Direkte observert terapi? Veileder kapittel: Forebyggende tbc behandling Bør ikke være pålegg om DOT. Anbefales fleksible løsninger og vektlegge hva som gir størst mulighet for gjennomføring i det enkelte tilfelle. Ta hensyn til pasientens ønsker. HVA GJØR VI?

14 DOT-Direkte observert terapi? MITT FORSLAG: 1. I regelen DOT til flyktninger/asylsøkere/innvandrere. 2. Vanligvis ikke DOT til pasienter som skal ha TNF-alfablokkere (hvis de ikke kommer inn under punkt 1 og/eller 3). 3. Andre pasienter vurderes individuelt. DOT ved manglende forståelse for hvorfor behandlingen gis. DOT ved manglende motivasjon/utholdenhet/pålitelighet. MÅL: Øke sannsynligheten for å fullføre behandling.

15 Tidspunkt Oppfølging og kontroll Blodprøver Andre prøver Ved behandlingsstart/vurdering behandling. (hos spesialist) Etter 2 ukes behandling. Etter 6 ukes behandling Hb, hvite med differensial telling, ASAT, ALAT, bilirubin, urat, kreat, SR, CRP. HIV test, Quantiferon TB (vanligivis avklart på forhånd). Hb, hvite, ASAT, ALAT, bilirubin, SR, CRP Hb, hvite, ASAT, ALAT, bilirubin, SR, CRP Ekspektorat (evt indusert) tbc direkte mikro, dyrkning. Rtg thorax. VEKT, evt høyde (barn) Kun hvis indisert ut fra anamnese og evt klinisk undersøkelse. Kun hvis indisert ut fra tidligere kontroller. Videre oppfølging under behandling og ved behandlingsslutt bare på særlig indikasjon Kun hvis indisert ut fra tidligere kontroller. Kun hvis indisert ut fra tidligere kontroller. Behandlingsstart hos spesialist, men ikke behov for videre oppfølging hos spesialist hvis forebyggende behandling startes. Hvis ikke forebyggende behandling, årlige kontroller i til sammen 3 år hos spesialisthelsetjenesten.

16 Legens oppgave på poliklinikken Vurdere om forebyggende tbc behandling er indisert. Vurdere om DOT indisert. Dosere forebyggende tbc behandling. Skrive resept og fakser resept til Rikshospitalets apotek (husk forside). På forsiden må det stå hvor medikamentene skal sendes. Ved DOT: TBC koordinator. Ikke DOT: Til pasient eller hjemmesykepleie. Vurdere fare for interaksjoner. Behov for prevensjon? Kopi av poliklinisk epikrise ( hastenotat ) til: Tbckoordinator Smittevernlegen i bokommune Fastlegen Hjemmesykepleien evt andre impliserte parter. I poliklinisk epikrise må det stå tydelig: Hvilke blodprøver som skal taes og når. At fastlegen/smittevernlegen må (bestille) og følge opp blodprøvene. Hva fastlegen skal gjøre dersom det tilkommer stigning i leverprøvene. Hvem som kan kontaktes i spesialisthelsetjenesten dersom det er usikkerhet, komplikasjoner og problemer i forbindelse med behandlingen. Skriver MSIS melding om igangsatt forebyggende behandling.

17 Tuberkulosekoordinators ansvar Ved DOT: Innkaller til behandlingsmøte med tbckoordinator, representant for kommunehelsetjenesten, pasient, evt foresatte og evt tolk. Leverer medikamentene til representant for kommunehelsetjenesten (ansvarlig for gjennomføring av DOT). Kontaktperson (i tillegg til ansvarlig spesialist) dersom det oppstår problemer

18 Fastlegens oppgave Bestille og følge opp kontrollblodprøver. Dersom det tilkommer bivirkninger vurdere tiltak ut fra anbefaling fra ansvarlig spesialist. Kontakte ansvarlig spesialist evt tbc koordinator enten per brev eller per telefon for å informere om bivirkninger evt få råd i forhold til tiltak. Være pasientens advokat i forhold til gjennomføring av DOT behandling. Være et bindeledd mellom pasient, hjemmesykepleie, smittevernlege og ansvarlig spesialist.

19 Oppsummering: Utelukk aktiv tbc før forebyggende tbc behandling startes. Førstevalg regime: Rifampicin + Isonizid 3 mndr. DOT til asylsøkere/flyktninger/innvandrere de øvrige, individuell vurdering. Kontroll blodprøver etter 0, 2 og 6 uker, for øvrig på indikasjon.

Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen

Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen Helseansvarlig for helsetjeneste for asylsøkere Sandnes kommune Liv Ekeland Ledende tuberkulosekoordinator Helse Stavanger HF

Detaljer

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Tuberkulose Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Det syke barn. Global tuberkulose 1/3 av verdens befolkning er smittet. 9 mill. mennesker blir syke hvert år. 2 3 mill. dør årlig av tbc. Antall

Detaljer

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir

Detaljer

Femteårsoppgave Stine Skar Eriksen, Mk-11. Vedlegg 1: Veiledningskontrakt

Femteårsoppgave Stine Skar Eriksen, Mk-11. Vedlegg 1: Veiledningskontrakt Femteårsoppgave Stine Skar Eriksen, Mk-11 Vedlegg 1: Veiledningskontrakt Femteårsoppgave Stine Skar Eriksen, Mk-11 Femteårsoppgave Stine Skar Eriksen, Mk-11 Vedlegg : Prosjektbeskrivelse Vedlegg 3: Tuberkuloseveilederens

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF

Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF Antall TBC tilfeller i Norge Vi har blitt bedre. I løpet av 18 mnd fra 1.jan 2005 til 1. juni 2006

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Smitteoppsporing ny praksis Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Tuberkulose og smittsomhet Lite smittsom sykdom Lite smitte mellom personer i

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Barn og tuberkulose. Overlege Hussain Yassin Barneavdelingen STHF November 2015 Hussain.Yassin@sthf.no hag.yassin@gmail.com

Barn og tuberkulose. Overlege Hussain Yassin Barneavdelingen STHF November 2015 Hussain.Yassin@sthf.no hag.yassin@gmail.com Barn og tuberkulose Overlege Hussain Yassin Barneavdelingen STHF November 2015 Hussain.Yassin@sthf.no hag.yassin@gmail.com TBC diagnostikk hos barn Barn henvist pga tbc Eksponering Unormal Mantoux/ positiv

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Tuberkulosekontroll i kommunen. Max Jens Holm smittevernoverlege jens.holm@stavanger.kommune.no

Tuberkulosekontroll i kommunen. Max Jens Holm smittevernoverlege jens.holm@stavanger.kommune.no Tuberkulosekontroll i kommunen Max Jens Holm smittevernoverlege jens.holm@stavanger.kommune.no Grov årsstatistikk 2003 2004 2005 2006 2007 Nyankomne innvandrere 359 360 463 698 Miljø 27 66 83 arb.barn,helse.sosial

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Nye råd for smitteoppsporing Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Formålet med smitteoppsporingen er: Redusere dødelighet ved tidlig

Detaljer

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske

Detaljer

Utredning og profylaktisk behandling av latent tuberkulose ved Diagnosestasjonen for lungesykdommer i Harstad

Utredning og profylaktisk behandling av latent tuberkulose ved Diagnosestasjonen for lungesykdommer i Harstad Utredning og profylaktisk behandling av latent tuberkulose ved Diagnosestasjonen for lungesykdommer i Harstad Sabine Sandweg-Zähler hler,, Nada Zafran Groh, Jens Harald Holmboe, Øystein Rasch- Halvorsen

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

Feber. Bjørn Brandsæter

Feber. Bjørn Brandsæter Feber Bjørn Brandsæter Innhold 1. Feber i Norge 2. Feber fra utlandet 2 Pasient 1 Mann, født 73 Etnisk norsk Skilt, to barn delvis samvær med barna 1 dag i uken og annenhver helg Snekker Personlig konkurs

Detaljer

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSE Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSEFORSKRIFTEN Smittevernloven Tuberkuloseforskriften av 13.02.2009 Folkehelseinstituttet: Tuberkuloseveilederen ny av juli 2010

Detaljer

Hvem? Hvorfor? Hvordan?

Hvem? Hvorfor? Hvordan? Forebyggende behandling av latent tuberkulose i Norge i 9 Hvem? Hvorfor? Hvordan? Ann Iren Muren Olsen på vegne av Tuberkulosekoordinatorene i Helse Vest Hovedmål: Å framskaffe økt kunnskap om Hvem som

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011 Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011 Karin Rønning, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking FHI s oppgaver for et friskere folk Joint country

Detaljer

24.11.15 kl 12.00 til 1445. Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.)

24.11.15 kl 12.00 til 1445. Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.) REFERAT FRA FAGNETTVERKET FOUSAM 24.11.15 kl 12.00 til 1445. Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.) Knut Skaug ledet møte. Sak 1: (1200 1245) Knut Omdal foreleser om arbeidet som er gjort, mht oppdatering

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Om tuberkulose i et globalt perspektiv Om tuberkulose i et globalt perspektiv Seminar om tuberkulose, Markering av Verdens tuberkulosedag, Oslo 6.april 2016 Einar Heldal, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Hvorfor er TB-situasjonen globalt

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Tuberkulose i Norge Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Forekomst av tuberkulose i Norge Antall tilfeller av tuberkulose i Norge

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

IGRA-TESTING AV ALLE FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE TIL NYTTE ELLER BESVÆR? Anne-Marte Bakken Kran Helvi Holm Samdal Mikrobiologisk avd.

IGRA-TESTING AV ALLE FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE TIL NYTTE ELLER BESVÆR? Anne-Marte Bakken Kran Helvi Holm Samdal Mikrobiologisk avd. IGRA-TESTING AV ALLE FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE TIL NYTTE ELLER BESVÆR? Anne-Marte Bakken Kran Helvi Holm Samdal Mikrobiologisk avd. OUS Ullevål Asylsøkere i Norge 2014 og 2015 10000 9000 8000 7000 6000

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Melhus kommune sommeren 2012

Melhus kommune sommeren 2012 Melhus kommune sommeren 2012 Overture Skulle begynne i ny jobb som kommuneoverlege og smittevernlege 6. august 2012 Oppringt fra helsestasjonen 3. august med beskjed om at det forelå et tuberkulosetilfelle

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernkonferanse i Hamar 23.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege FHI, avdeling for infeksjonsovervåking Helseundersøkelser- smittevern

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Gluxine 625 mg tablett, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder glukosaminsulfatnatriumkloridkompleks, tilsvarende 625 mg glukosamin eller 795

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Dette legemidlet er underlagt særlig

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Tuberkulose i Norge - og fastlegen PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Faglig veileder FHI Smitteverntiltak Screening Smitteoppsporing Plikter og retter Lov og forskrift Begrensninger

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Medisinsk informasjonsservice Ta gjerne kontakt med sanofi-aventis Norge AS ved spørsmål om testing av plasmakonsentrasjoner ved bruk av Arava. Farmasøyt eller lege vil besvare

Detaljer

Martin Runde Spes allmennmedisin, tillitsvalgt for fastlegene i Arendal Hisøy Legesenter, Arendal HVORDAN VIL VI HA DET??

Martin Runde Spes allmennmedisin, tillitsvalgt for fastlegene i Arendal Hisøy Legesenter, Arendal HVORDAN VIL VI HA DET?? Martin Runde Spes allmennmedisin, tillitsvalgt for fastlegene i Arendal Hisøy Legesenter, Arendal HVORDAN VIL VI HA DET?? ANNEN VINKEL PÅ PROBLEMSTILLINGER I randsonen av medisinen. Kjenner pasienten godt.

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Orifarm 400 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Glukosamin 400 mg (som glukosaminsulfatkaliumklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer

Detaljer

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Anne Kjersti Røise, Helsedirektoratet, og Kirsten Austad, HELFO Seminar for pasientorganisasjoner 2. juni 2015 Individuell stønad

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Disposisjon Bakgrunn og historikk Epidemiologiske trender Globalt

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2011(2) Globale problemer. Lungelege, Phd Ingunn Harstad St. Olavs hospital

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2011(2) Globale problemer. Lungelege, Phd Ingunn Harstad St. Olavs hospital Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2011(2) Globale problemer Lungelege, Phd Ingunn Harstad St. Olavs hospital Innhold Verdenssituasjonen TB i Afrika HIV og TB FNs millenium mål Strategier for å stoppe

Detaljer

NYE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR OPPFØLGNING OG BEHANDLING AV HIV 2014 Bente Magny Bergersen Seksjonsoverlege Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål 1 2 2 Bygger som før på de europeiske

Detaljer

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex

TUBERKULOSE. Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex TUBERKULOSE TUBERKULOSE Infeksjon med Mycobacterium tuberculosis complex Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium bovis Mycobacterium africanum Mycobacterium microti TUBERKULOSE Risikofaktorer Underernæring

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen? Thyroidea Hva forventer vi av fastlegen? Disposisjon (NB! 20 minutter) Prøvetolkning demonstrert med ulike kasuistikker Thyreostatika Thyroideascintigrafi hvorfor gjøre undersøkelsen? Radiojodbehandling;

Detaljer

Tvangssaker etter smittevernloven

Tvangssaker etter smittevernloven Oslo kommune Helseetaten Tvangssaker etter smittevernloven Tore W Steen 21.03.2014 Bakgrunn Smittevernloven i kraft fra januar 1995 Hovedprinsipp: frivillighet Kapittel 5: tvangstiltak 5-1: En smittet

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

PRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder

PRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder PRAKTISK VEILEDER 1 Design / layout Mai Lisbet Berglund, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Foto Universitetssykehuset Nord-Norge HF Trykk Trykkeriet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Opplag 100

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Tuberkulose i dag: Hva skal sykehjems-/fastlegen være obs på? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Tuberkulose i dag: Hva skal sykehjems-/fastlegen være obs på? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Tuberkulose i dag: Hva skal sykehjems-/fastlegen være obs på? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Disposisjon Sykdomsutvikling Kliniske bilder Indikasjon

Detaljer

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept Opplæring for leger Kvalitet i e-resept E-resept er en samhandlingsløsning Reseptformidleren er en løsning med oversikt over elektroniske resepter (e-resept) som er skrevet ut til pasienter i Norge. En

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Sørlandet sykehus Arendal

Sørlandet sykehus Arendal På lokalt sykehus Sørlandet sykehus Arendal Vi har organisert oppfølgingen som et samarbeid mellom: Endokrinolog Nefrolog Etter transplantasjon Nyrelege eller endokrinolog følger pasienten tett. Ukentlige

Detaljer