Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder."

Transkript

1 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr ) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1 Smitte. Typer infeksjon... 2 Symptomer... 2 Tuberkulosesituasjonen i Aust-Agder... 3 Diagnostikk. Tuberkulintesting (Mantoux-metoden)... 3 Undersøkelse for latent infeksjon... 3 Henvisning til spesialist... 4 Vaksinasjon... 4 Land med høy forekomst av tuberkulose finnes her... 5 Flytskjema... 5 Folkehelseinstituttet har utgitt Tuberkuloseveilederen som e-bok, se her. Tuberkuloseforskriften finnes her. Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. Tuberkulosesituasjonen internasjonalt Tuberkulose er den vanligste dødsårsak forårsaket av smittsom sykdom i verden, med 2 millioner dødsfall årlig. Det antas at en tredel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose. Siden midten av 1980-tallet har man sett en økning av tuberkulose i utviklingsland og enkelte industrialiserte land. Dette skyldes bl.a. ufullstendig behandling og resistensutvikling, noe som gir flere smittebærere. HIV-epidemien har medført mer tuberkulose, spesielt i Afrika og Asia. Om lag 30 % av tuberkulosetilfellene i verden har samtidig HIV-infeksjon. Etter 1990 har det vært en betydelig økning av tuberkulose i de baltiske land og Russland, hvorav % er forårsaket av multiresistente stammer. Tuberkulosesituasjonen i Norge Norge har en lav forekomst av tuberkulose med om lag 300 tilfeller pr. år (6 tilfeller pr innbyggere pr. år).

2 2 Figur. Antall tuberkulosepasienter meldt i Norge etter fødeland Det er i hovedsak to typer tuberkulosemønstre i Norge: 1. Personer av utenlandsk opprinnelse som er smittet med tuberkulose i hjemlandet før ankomst til Norge. Utgjør 80 % av tilfellene. De fleste utvikler tuberkuløs sykdom etter flere år i Norge. 2. Personer av norsk opprinnelse som er smittet i sin ungdom, hvor de fleste ikke er behandlet tidligere. Median alder 70 år, de fleste er menn. Utgjør 20 % av tilfellene. Smitte. Typer infeksjon Tuberkulose smitter med luftsmitte eller fjerndråpesmitte. Når en person med tuberkulose i lungene hoster, nyser, snakker, ler eller synger, frigjøres bitte små smitteførende dråper eller aerosoler til luften. De minste dråpene kan passere slim og flimmerhår og nå helt ned i de minste lungeforgreningene hos personer som puster inn dråpene. Personer som er smittet, men ikke syke (latent infeksjon), kan ikke smitte andre. Heller ikke personer som tidligere har hatt tuberkulose og er friske, kan smitte andre. Tuberkulose som rammer andre organer enn lungene, er i praksis ikke smittsomt. Lungetuberkulose kan være innkapslet, og er dermed ikke smittsomt. Symptomer Vanlige symptomer på lungetuberkulose er langvarig hoste med oppspytt, nattesvette, vekttap og feber. Tuberkulose i andre organer vil gi symptomer fra disse organene. Bare et mindretall, om lag 10 % av de som har smitten i seg, utvikler sykdom. Det skjer oftest i løpet av det første året etter smitte, men kan skje etter flere år.

3 Tuberkulosesituasjonen i Aust-Agder Forekomsten i perioden (pr ) er angitt i følgende tabell: 3 En gradvis avtagende forekomst. Diagnostikk. Tuberkulintesting (Mantoux-metoden) For å påvise tuberkulosesmitte anvendes tuberkulintest. En positiv tuberkulinreaksjon betyr at man har vært eksponert for mykobakterier. Testen skiller ikke mellom infeksjon med atypiske mykobakterier, tuberkuløs smitte, eller BCG-reaksjoner. I 2004 gikk man i Norge over til Mantoux-metoden (fra Pirquet-metoden) ved tuberkulintesting. Prøven settes intradermalt på midtre tredjedel av venstre underarms dorsalside (overside). En vellykket injeksjon resulterer umiddelbart i en papel på 8-10 mm. Avlesningen skal skje etter tre døgn (72 timer). Kun indurasjonen (hevelsen) måles. Positiv test er en indurasjon som måler 6 mm eller mer. Grenseverdiene er ikke absolutte. Tuberkulinresultatet må alltid vurderes individuelt i forhold til den risiko som foreligger for den enkelte. En positiv tuberkulintest med indurasjon på 6 mm eller mer må alltid vurderes i forhold til: kjent eksponering for tuberkuløs smitte (smittekontakter, opphold i områder med høy forekomst av tuberkulose) tidligere BCG-vaksinasjon, smitte med annen mykobakterie, eller sensibilisering ved gjentatte tuberkulintester Som en hovedregel kan man si at det foreligger mistanke om tuberkulosesmitte ved: indurasjon på 6 mm eller mer hos personer med høy risiko for tuberkuløs smitte indurasjon på 10 mm eller mer hos personer med middels risiko for tuberkuløs smitte indurasjon på 15 mm eller mer hos personer med lav risiko for tuberkuløs smitte En negativ tuberkulinreaksjon utelukker ikke tuberkuløs smitte eller sykdom. 15 % av pasienter med tuberkuløs sykdom har negativ tuberkulinprøve. Spesielt eldre personer med alvorlig sykdom kan ha falskt negativ tuberkulinreaksjon. Det kan også gjelde HIV-smittede, nylig smitteeksponerte personer, og personer med sykdommer som svekker immunforsvaret, eller den generelle allmenntilstanden. Voksne eldre enn 40 år, arbeidsinnvandrere og studenter fra land med høy forekomst av tuberkulose trenger ikke lenger undersøkes for latent infeksjon (Mantoux). Formålet med undersøkelsen er å identifisere eventuell smittsom tuberkulose. Dette betyr at plikten til tuberkuloseundersøkelse for disse kun omfatter lungerøntgen. Folkehelseinstituttet anbefaler at personer med mer varig opphold, i aldersgruppen 0 40 år, blir undersøkt med Mantoux (eventuelt Igra-tester) og lungerøntgen (se egne flytskjema under). Det er Fremmedpolitiet Agder og Flerkulturkontoret i Arendal kommune som melder aktuelle personer som kommer inn under dette regelverket til smittevernlegen i Arendal kommune. Undersøkelse for latent infeksjon Immunologisk blodtest (interferon-gamma release assay, Igra) innføres som en del av undersøkelsen for grupper som utredes for latent infeksjon. Indikasjon for testen vurderes ut fra resultat av Mantoux. Kommunen sørger for at resultatet av testen foreligger som en del av grunnlaget før henvisning til spesialist.

4 For personer som skal tiltre i stillinger i helse- og omsorgstjenesten er plikten til undersøkelse for latent infeksjon begrenset til personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Arbeidsgiver skal sikre at undersøkelse for smittsom sykdom er utført med negativt resultat før tiltredelse, mens utredning for latent infeksjon kan gjøres senere, dersom det er mest hensiktsmessig. Mantoux-prøver i Arendal kommune (vedrørende BCG-vaksiner: se under) Alle personer som trenger Mantoux (Igra)-prøver i forbindelse med reise eller utvekslingsstudier får dette utført på Vaksinasjonskontoret, uavhengig av vedkommendes alder. Flyktninger, asylsøkere, familiegjenforente, adoptivbarn (og eventuelt barn av arbeidsinnvandrere) i aldersgruppen fra 0 år t.o.m. ungdomsskole, får utført Mantoux (Igra)-prøver ved Arendal helsestasjon. (Helsestasjonstjenesten/skolehelsetjenesten er ansvarlig for at tilbudet opprettholdes). Resultatene sendes Vaksinasjonskontoret. Alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente over ungdomsskolealder, får utført Mantouxprøver ved Vaksinasjonskontoret. Igra og Mantoux er omtrent like sensitive, men Igra er mer spesifikk (færre falsk positive svar.) Når barn er BCG-vaksinert vil det være mange som har falskt positiv Mantoux pga kryssreaksjon. Hverken Mantoux eller Igra er helt gode på barn under 5 år, og Igra er vanskelig å tolke på de aller minste barna. Grunnen til at man ikke har valgt å gå rett på Igra rutinemessig, er at dette er en dyrere prøve som det er begrenset kapasitet til å gjøre. Medisinsk er det (minst) like greit å ta Igra i stedet for Mantoux. Av praktiske hensyn kan vi bruke Igra. Dette gjelder screening av barn fra land med høy forekomst av tuberkulose. Gjelder forholdet en som skal BCG vaksineres, er det ikke nødvendig å ta Mantoux først dersom det er usannsynlig at det er noen smitteeksponering (det man risikerer hvis man vaksinerer noen som allerede er smittet eller vaksinert er økt lokalreaksjon). Henvisning til spesialist Før henvisning gjøres det en individuell vurdering av risikoen som foreligger. Det er nødvendig å tolke resultat av lungerøntgen, tuberkulinresultat og eventuell IGRA test samlet, og vurdere om det foreligger andre bakenforliggende sykdommer, eller spesiell eksponering. Formålet med henvisningen til spesialist er å vurdere videre utredning og eventuelt behov for forebyggende behandling. Spesialist i lunge- eller infeksjonsmedisin skal avgjøre om forebyggende behandling skal tilbys. Eventuell behandling skjer i et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, tuberkulosekoordinatoren i Agder, og den kommunale helsetjenesten. Forebyggende behandling bør gjøres ved direkte observert behandling (DOT). Hjemmesykepleien i kommunen kan kobles inn i forbindelse med det. Vaksinasjon Nye vaksinasjonsanbefalinger gjelder for barn og unge som kommer fra, eller har foreldre fra, land med høy forekomst av tuberkulose. Spesielt smitteutsatte personer er blant annet nyfødte i familier hvor mor eller far er fra land med høy forekomst av tuberkulose. Barna tilbys vaksine rett etter fødsel, slik at de er beskyttet under eventuelle opphold i foreldrenes opprinnelsesland. Vaksinen settes i disse tilfellene ved sykehus. 4

5 I tillegg anbefales det at BCG-vaksinering fortsetter som tilbud til personer med særlig risiko, det vil si: 5 personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn tre måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen helsepersonell og helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt, eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk andre arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte (bistandsarbeid, helsetjeneste, fengselsomsorg etc. i land med høy forekomst av tuberkulose) Vaksinen er en suspensjon av Bacille Calmette Guérin (BCG), en levende svekket stamme av bovine (fra kveg) tuberkelbasiller. BCG-vaksiner i Arendal kommune (vanligvis gjøres Mantoux før vaksinering) Alle personer som trenger BCG-vaksiner i forbindelse med reise eller utvekslingsstudier får satt de på Vaksinasjonskontoret, uavhengig av vedkommendes alder. Flyktninger, asylsøkere, familiegjenforente, adoptivbarn (og eventuelt barn av arbeidsinnvandrere) i aldersgruppen fra 0 år t.o.m. ungdomsskole, som trenger BCG-vaksiner får satt de ved Arendal helsestasjon. (Helsestasjonstjenesten/skolehelsetjenesten er ansvarlig for at tilbudet opprettholdes). Alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente over ungdomsskolealder, som trenger BCGvaksiner får satt de ved Vaksinasjonskontoret. Land med høy forekomst av tuberkulose finnes her Aktuelle flyktninger, asylsøkere, familiegjenforente og adoptivbarn skal undersøkes innen 2 uker etter innreise. Flytskjema Folkehelsa har utarbeidet flytskjema for anbefalte rutiner vedrørende tuberkuloseundersøkelser for personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, se her. Screening av barn 0-5 år Screening av barn 6-14 år Screening av voksne >15-40 år Screening av voksne > 40 år, studenter og arbeidsinnvandrere Samt flytskjema for Screening av visse arbeidstakergrupper og flytskjema for smitteoppsporing og immunsvikt. Tuberculum (latin, liten knute). BCG: Bacillus Calmette-Guérin. Leon Calmette ( , Frankrike), Camille Guérin ( , Frankrike). Charles Mantoux ( , Frankrike). Clemens Pirquet von Cesenatico ( , Østerrike).

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 30.08.11) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 2 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 2

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og

Detaljer

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Tuberkulose i dag store linjer Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Hvorfor bruke tid på TB? Ca 1/3 av verden er infisert av mycobacterium tuberculosis Den

Detaljer

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal, CTH Grünerløkka Smittevern FIRM 29. august

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

BCG Vaksine. Sara V. Watle

BCG Vaksine. Sara V. Watle BCG Vaksine Sara V. Watle Kari er 19 år, født og oppvokst i Norge og skal begynne helsefagsstudier til høsten. Hun er frisk og bruker ingen medisiner. Hun har ikke vært ute og reist siste året. Studiestedet

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Erstatning for Kapittel 8.3 i Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose

Erstatning for Kapittel 8.3 i Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Erstatning for Kapittel 8.3 i Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt besluttet at Norge skal gå over fra å benytte

Detaljer

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernkonferanse i Hamar 23.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege FHI, avdeling for infeksjonsovervåking Helseundersøkelser- smittevern

Detaljer

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013 Tuberkulosescreening av innvandrere Trude M. Arnesen 23. april 2013 -skal snakke om DAGENS SCREENINGPRGRAM FOR TUBERKULOSE IGANGSATT ARBEIDE FOR Å FORBEDRE DET SAMFUNNSMEDISINERENS ROLLE Screening av innvandrere.

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Tuberkulose i Norge - og fastlegen PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Faglig veileder FHI Smitteverntiltak Screening Smitteoppsporing Plikter og retter Lov og forskrift Begrensninger

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSE Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSEFORSKRIFTEN Smittevernloven Tuberkuloseforskriften av 13.02.2009 Folkehelseinstituttet: Tuberkuloseveilederen ny av juli 2010

Detaljer

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine

Detaljer

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars

Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars Screening for TB og LTBI - endring i anbefaling fra 1. mars Tuberkulosedagen 24 mars 2017 Trude M. Arnesen, Overlege dr med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Tema Hvorfor screene for TB?

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike

Detaljer

PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012

PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012 INNHOLD INNHOLD... 2 1 Mål...

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Tuberkulose og flyktningehelse

Tuberkulose og flyktningehelse Tuberkulose og flyktningehelse Smittevernkonferanse for Hordaland 24/9-15. Øyunn Holen Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Disposisjon Tuberkulose (30 min) Litt generelt om

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Stjørdal juli 1 Forord Helse Midt-Norge RHF nedsatte i november 2003 en arbeidsgruppe

Detaljer

Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen

Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen Prosjekt - Risikovurdering av asylsøkere med latent tuberkulose i kommunen Helseansvarlig for helsetjeneste for asylsøkere Sandnes kommune Liv Ekeland Ledende tuberkulosekoordinator Helse Stavanger HF

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Tuberkulose Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Det syke barn. Global tuberkulose 1/3 av verdens befolkning er smittet. 9 mill. mennesker blir syke hvert år. 2 3 mill. dør årlig av tbc. Antall

Detaljer

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske

Detaljer

Melhus kommune sommeren 2012

Melhus kommune sommeren 2012 Melhus kommune sommeren 2012 Overture Skulle begynne i ny jobb som kommuneoverlege og smittevernlege 6. august 2012 Oppringt fra helsestasjonen 3. august med beskjed om at det forelå et tuberkulosetilfelle

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Tuberkulose og flykninghelse

Tuberkulose og flykninghelse Tuberkulose og flykninghelse Smittevernkonferanse for Aust- og Vest-Agder 15/9-15. Øyunn Holen Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Disposisjon Tuberkulose (30 min) Litt generelt

Detaljer

«Kommunelegens rolle» eller «Samfunnsmedisinsk perspektiv på TBC»

«Kommunelegens rolle» eller «Samfunnsmedisinsk perspektiv på TBC» «Kommunelegens rolle» eller «Samfunnsmedisinsk perspektiv på TBC» Fagdag TBC 21.05.14 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Agenda Kommunelegens rolle Utvikling over tid, historisk perspektiv Globalt perspektiv

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Framtidig BCG-vaksinasjon i Norge Anbefalinger fra en arbeidsgruppe

Framtidig BCG-vaksinasjon i Norge Anbefalinger fra en arbeidsgruppe Framtidig BCG-vaksinasjon i Norge Anbefalinger fra en arbeidsgruppe Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2008 1 Mortality from TB

Detaljer

Hvem? Hvorfor? Hvordan?

Hvem? Hvorfor? Hvordan? Forebyggende behandling av latent tuberkulose i Norge i 9 Hvem? Hvorfor? Hvordan? Ann Iren Muren Olsen på vegne av Tuberkulosekoordinatorene i Helse Vest Hovedmål: Å framskaffe økt kunnskap om Hvem som

Detaljer

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL SOLØR KOMMUNE Åsnes Grue Våler PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL Kommunens planlagte program for kontroll av risikogrupper, mennesker med økt fare for å ha bli smittet og de som har plikt til

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL SOLØR KOMMUNE Åsnes Grue Våler PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL Kommunens planlagte program for kontroll av risikogrupper, mennesker med økt fare for å ha bli smittet og de som har plikt til

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere

Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere Ankomstscreening og smittsomme sykdommer blant nyankomne innvandrere 24 oktober Trude M. Arnesen, overlege dr. med Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte Verden blir liten. Smittsomme sykdommer

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM FOR BÆRUM KOMMUNE

TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM FOR BÆRUM KOMMUNE TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM FOR BÆRUM KOMMUNE Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og annet

Detaljer

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Disposisjon Bakgrunn og historikk Epidemiologiske trender Globalt

Detaljer

Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF

Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF Antall TBC tilfeller i Norge Vi har blitt bedre. I løpet av 18 mnd fra 1.jan 2005 til 1. juni 2006

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Tuberkulose i Norge Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Forekomst av tuberkulose i Norge Antall tilfeller av tuberkulose i Norge

Detaljer

RETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf ,

RETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf , RETT TIL HELSEHJELP Marianne Hegg, rådgiver, tlf. 22 00 37 95, fmoamahe@fylkesmannen.no RETT TIL HELSEHJELP - Helsedirektoratets veileder for helsetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer

Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer Tuberkulose i Norge forekomst og utfordringer Brita Askeland Winje Avdeling for infeksjonsovervåking Landskonferanse om tuberkulose, 24.03.2009 Meldte tilfeller tuberkulose i Norge 1962-2008, etter opprinnelse

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

3. Under denne gjennomgangen kom det opp flere momenter som belyser de utfordringer man står ovenfor i dette arbeidet.

3. Under denne gjennomgangen kom det opp flere momenter som belyser de utfordringer man står ovenfor i dette arbeidet. Referat fra møte i tuberkulosenettverket 23.10.14. HSH kl. 12.00 til kl. 15.00 Til stede: Fagansvarlig helsesøster i Karmøy Gunvor Tyse, ledende helsesøster i Etne Margaret Bull- Tornøe, ledende helsesøster

Detaljer

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Smitteoppsporing ny praksis Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Tuberkulose og smittsomhet Lite smittsom sykdom Lite smitte mellom personer i

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften

Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i tubekulosekontrollforskriften Merknadene er en veiledning som utdyper innholdet i de enkelte bestemmelsene i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke

Detaljer

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune Fagdag om tuberkulose Førde sentralsjukehus 16.05.17 Kommuneoverlegen i X kommune En telefon fra tuberkulosekoordinator Mandag 23.januar: Telefon

Detaljer

Tbc utbrudd i Skien Vegard Høgli, kommuneoverlege

Tbc utbrudd i Skien Vegard Høgli, kommuneoverlege Tbc utbrudd i Skien 2015-2016 Vegard Høgli, kommuneoverlege 24.03.2017 Skien Telemarks hovedstad Ernst Vikne Fakta om Skien 53 952 innbyggere herav nær 14% innvandrere eller barn av innvandrere Norges

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine

Detaljer

Smittevernet i Askøy Kommune 2016

Smittevernet i Askøy Kommune 2016 Smittevernet i Askøy Kommune 2016 «Korleis ivareta systematisk arbeid med flyktningehelse i kommunen når det kjem fleire flyktningar?» Arild Iversen - Smittevernlege Askøy Kommune 80 70 70 60 58 50 40

Detaljer

Utredning om bruk av BCG-vaksine i Norge

Utredning om bruk av BCG-vaksine i Norge Utredning om bruk av BCG-vaksine i Norge Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt etter oppdrag fra Nasjonalt folkehelseinstitutt for å vurdere framtidig bruk av BCG-vaksine i Norge og foreslå eventuelle endringer.

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Forebygging og kontroll av tuberkulose

Forebygging og kontroll av tuberkulose smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose En veileder Nasjonalt folkehelseinstitutt I samarbeid med Nasjonalt tuberkuloseutvalg November 2002 Smittevern 7 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel:

Detaljer

Tuberkulose i Norge 2012

Tuberkulose i Norge 2012 2013 Tuberkulose i Norge 2012 - med behandlingsresultater for 2011 Trude M. Arnesen Turid Mannsåker Synne Sandbu Einar Heldal Gunnstein Norheim Kari Åse Eide Anneke Steens Inger Cappelen Karin Rønning

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Om tuberkulose i et globalt perspektiv Om tuberkulose i et globalt perspektiv Seminar om tuberkulose, Markering av Verdens tuberkulosedag, Oslo 6.april 2016 Einar Heldal, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Hvorfor er TB-situasjonen globalt

Detaljer

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Mal for tuberkulosekontrollprogram for kommunane i Sogn og Fjordane

Mal for tuberkulosekontrollprogram for kommunane i Sogn og Fjordane Mal for tuberkulosekontrollprogram for kommunane i Sogn og Fjordane Bakgrunn Bortimot ein tredel av verdas befolkning er smitta av tuberkulosebakterien. Dei fleste har «sovande bakteriar» eller «latent»

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse

Detaljer

Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest

Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest 1 Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest En innstilling utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av helseforetakenes ledelse i Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde Juni 2003

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

! ')! DcaTS]X]V ^\ QadZ Pe 126 epzbx]t X =^avt

! ')! DcaTS]X]V ^\ QadZ Pe 126 epzbx]t X =^avt Siden 1947 har BCG-vaksinasjon av ungdom i alderen 12-14 år inngått i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I løpet av disse 61 årene har forekomsten av tuberkulose sunket betydelig. Fra å være et av

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =

Detaljer

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011 Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011 Karin Rønning, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking FHI s oppgaver for et friskere folk Joint country

Detaljer