Forebygging og kontroll av tuberkulose

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging og kontroll av tuberkulose"

Transkript

1 smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose En veileder Nasjonalt folkehelseinstitutt I samarbeid med Nasjonalt tuberkuloseutvalg November 2002

2 Smittevern 7 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Forebygging og kontroll av tuberkulose En veileder Utgiver: Nasjonalt folkehelseinstitutt Pb 4404 Nydalen 0403 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Omslagsfoto: Edvard Munch Det syke barn 1886 Litografi: Munch-museet Kunstverk: Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/bono) 2002 Foto: Munch-museet (Andersen/de Jong) Layout: Per Kristian Svendsen/Grete Søimer Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri AS Opplag: 10 ooo ISSN ISBN Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

3 Forord Denne veilederen utdyper innholdet i den nye forskriften om tuberkulosekontroll som trer i kraft 1. januar Veilederen erstatter derved «Kontroll av tuberkulose Håndbok for kommunehelsetjenesten» som kom samtidig med den forrige forskriften om tuberkulosekontroll i De siste årene har insidensen av tuberkulose økt på verdensbasis og resistens mot behandlingen er blitt et alvorlig problem. I Norge har det lenge vært en nedgang i antall nye tilfeller av tuberkulose, men nå er nedgangen stoppet opp. I 1998 utarbeidet et utvalg oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet utredningen «Utryddelse av tuberkulose? Strategi for framtidig tuberkulosekontroll» (NOU 1998:3). Med utgangspunkt i utvalgets anbefalinger har Sosialog helsedepartementet fra 2000 arbeidet med ny forskrift om tuberkulosekontroll i en gruppe med medlemmer også fra de daværende etatene Statens helseundersøkelser, Statens helsetilsyn og Statens institutt for folkehelse. Tidlig i 2001 ba departementet Statens helseundersøkelser utarbeide utkast til en veileder om tuberkulosekontroll. Fagmiljøet ved Tuberkuloseutvalget i Norsk forening for lungemedisin ble invitert til å være aktiv deltager i denne prosessen. Arbeidet ble i 2002 videreført i Nasjonalt folkehelseinstitutt etter omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen. Arbeidet har vært ledet av Einar Heldal. Resultatet er denne veilederen. Den er beregnet som en oppslagsbok for alle deler av helsevesenet som er involvert i forebygging og kontroll av tuberkulose, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Den inneholder derfor ikke bare informasjon om hva som skal gjøres, men også forklaring av hvorfor. Det finnes en del gjentagelser i teksten, siden kapitlene kan leses uavhengig av hverandre. Veilederen er en del av serien «Smittevern» som redigeres av Preben Aavitsland. Forslag til forbedringer er velkomne! Vi takker alle bidragsytere for innsatsen. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november 2002 Geir Stene Larsen direktør Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 3

4 Innhold 1 INNLEDNING Hvorfor egen forskrift og veileder om tuberkulosekontroll? Hvordan bekjempe tuberkulose? Hva er nytt i forskrift og veileder? Hvordan ble veilederen utarbeidet? ANSVAR OG MELDINGSSYSTEM Ansvaret for tuberkulosearbeidet Tuberkulosekoordinator Meldingssystemet for tuberkulose TUBERKULOSESITUASJONEN GLOBALT OG I NORGE Insidens Resistens Resultat av behandling TUBERKULOSE OG DENS SMITTEMÅTER Risiko for at eksponering fører til smitte Hva skjer etter smitte Faktorer som påvirker risikoen for utvikling fra tuberkuløs smitte til tuberkuløs sykdom GRUPPER MED PLIKT TIL TUBERKULOSEUNDERSØKELSE Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose Helsepersonell og lærere som i minst tre måneder har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose Andre personer som kan ha blitt smittet eller har vært i risiko for å ha blitt smittet med tuberkulose GRUPPER MED ØKT RISIKO FOR SMITTESPREDNING Tuberkulosekontroll i fengsler Kontroll og behandling av tuberkulose hos rusmisbrukere Undersøkelse av arbeidstakere på skip og i petroleumsvirksomhet Undersøkelse av Forsvarets personell SMITTEVERNTILTAK Smitteoppsporing Smitteverntiltak i institusjoner Skjermbildeundersøkelse og beredskap for tuberkuloseundersøkelser Forebyggende behandling av tuberkuløs smitte hos voksne BCG-vaksinasjon Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

5 8 DIAGNOSTIKK Klinisk tuberkulose: symptomer, røntgenfunn og utredningsrutiner Mikrobiologisk diagnostikk Tuberkulinprøving BEHANDLING Medikamentell behandling Organisering av behandlingen Klinisk oppfølging under og etter behandling SPESIELLE SITUASJONER Barn og tuberkulose Multiresistent tuberkulose Behandling og forebygging av tuberkulose hos hivsmittede ATYPISKE MYKOBAKTERIER Definisjoner Kliniske manifestasjoner og diagnostikk Behandling APPENDIKS 1: OVERSIKT OVER ANTITUBERKULØSE MEDIKAMENTER APPENDIKS 2: FORSKRIFT OG MERKNADER ANBEFALT LITTERATUR REFERANSELISTE STIKKORDREGISTER Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 5

6 Kap 1 Innledning 1.1 Hvorfor egen forskrift og veileder om tuberkulosekontroll? Forskrift om tuberkulosekontroll er den eneste sykdomsspesifikke forskriften med hjemmel i smittevernloven (1). Dette er nødvendig fordi et effektivt smittevern mot tuberkulose innebærer flere vidtrekkende tiltak som må reguleres særskilt. I tillegg har tuberkulose følgende viktige særtrekk: Nedgangen i insidens av tuberkulose i Norge har stanset opp. Det skjer en kraftig økning i insidens og resistens i våre nærområder og globalt, samtidig med økt reisevirksomhet og migrasjon (se kap. 3). Definisjoner: Insidens: hyppighet. Antall tilfeller meldt i løpet av en definert periode, ved tuberkulose vanligvis i løpet av ett år og vanligvis per innbyggere. Prevalens: forekomst. Antall tilfeller på et gitt tidspunkt, vanligvis ved begynnelsen av året, og ved tuberkulose vanligvis per innbyggere. Siden tuberkulosebehandling vanligvis varer seks måneder, vil insidensen være om lag to ganger prevalensen. Globalt sett øker også forekomsten av hivinfeksjoner, noe som fører til flere tuberkulosetilfeller. Antallet intravenøse stoffmisbrukere i Norge har økt kraftig de siste årene, og dette er en spesiell risikogruppe både for hivinfeksjon og tuberkulose. Tuberkulose krever langvarig behandling, fra 6 til 24 måneder. Dette stiller store krav til samarbeid mellom pasient, sykehus/spesialist og kommunehelsetjenesten. En økende andel av tuberkulosepasientene er født utenfor Norge. Dette stiller spesielle krav til kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste. Ved tuberkulose er feil eller ufullstendig behandling verre enn ingen behandling. Det kan føre til resistensutvikling med store konsekvenser for pasient og omgivelser. I dag skjer det mange feil og forsinkelser i diagnostikk, behandling og smitteoppsporing. Her er det stort rom for forbedringer. Selv om det totale antall tuberkulosepasienter i Norge er lavt, skaper dette mye ekstraarbeid og problemer for pasient og helsevesen. Den store smittefrykten som rår både i befolkningen og blant helsepersonell, må møtes med økt kunnskap og klare råd om hvordan et effektivt smittevern mot tuberkuloseskal drives. 1.2 Hvordan bekjempe tuberkulose? Tuberkulosen skyldes tuberkelbasillen, Mycobacterium tuberculosis (forkortes M. tuberculosis), som spres ved luftbåren smitte fra en pasient med smitteførende lungetuberkulose til nærkontakter. Tuberkulosekontrollen har som viktigste formål å forhindre smitteoverføring, først og fremst gjennom tidlig diagnostikk og effektiv behandling av pasienter med smitteførende tuberkulose, uten at resistente bakteriestammer dannes. Verdens helseorganisasjon (WHO) (2) og Den internasjonale tuberkulose- og lungesykdomsunionen (IUATLD) (3) har i løpet av og 1990-tallet vist at tuberkulose effektivt kan bekjempes gjennom en strategi som består av fem komponenter. I denne veilederen kan komponentene gjenfinnes som følger: Myndighetenes prioritering av tuberkulosebekjempelse (se kap. 2.1 og 2.2). Diagnostikk basert på mikroskopi av oppspytt. Dette identifiserer raskt de mest smitteførende pasientene (se kap. 4, 8.1 og 8.2). Behandling under direkte observasjon. Dette sikrer helbredelse uten å skape resistente stammer (se kap. 9.1, 9.2 og 9.3). Rapporteringssystem som tillater kontinuerlig evaluering av arbeidet (se kap. 2.3). Regelmessige forsyninger av medikamenter, noe som ikke har vært et problem i Norge. Andre viktige elementer i tuberkulosekontrollen i Norge er: Smitteoppsporing for å finne personer som er blitt smittet av en kjent smitteførende tuberkulosepasient eller for å finne smittekilder (se kap. 7.1). Smitteverntiltak i helseinstitusjoner for å forhindre smitte av personale og medpasienter (se kap. 7.2). Forebyggende behandling av allerede smittede person- 6 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

7 er slik at de ikke utvikler tuberkuløs sykdom. Dette er mest aktuelt ved smitteoppsporing og ved undersøkelse av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose ved ankomst til Norge (se kap. 7.4). Skjermbildeundersøkelse (se kap. 7.3). BCG-vaksinasjon (se kap. 7.5). For å kunne gjennomføre disse tiltakene fastsetter forskrift om tuberkulosekontroll at visse grupper med økt risiko har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse: Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose ved ankomst til Norge (se kap. 5.1). Helsepersonell og lærere som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose (se kap. 5.2). Andre personer som kan ha blitt smittet eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose (se kap. 5.3). I tillegg er det viktig å sikre tilbud om undersøkelse av visse andre grupper som fengselsinnsatte (se kap. 6.1), rusmisbrukere (se kap. 6.2), arbeidstakere på skip og i petroleumsvirksomhet (se kap. 6.3) og blant Forsvarets personell (se kap. 6.4). Veilederen har også egne kapitler om tuberkulinprøven som påviser tuberkuløs smitte, men som kan være vanskelig å tolke (se kap. 8.3), videre om tuberkulose hos barn (se kap. 10.1), multiresistent tuberkulose (se kap. 10.2), tuberkulose hos hivsmittede (se kap. 10.3) og atypiske mykobakterier (se kap. 11) som er et differensialdiagnostisk problem. Definisjoner (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 1-2): Tuberkulosekontroll: Virksomhet som omfatter tuberkuloseundersøkelser, behandling, oppfølging og overvåking av tuberkulose, samt informasjon som skal forebygge forekomsten og motvirke utbredelsen av tuberkulose. Tuberkuloseundersøkelse: Medisinsk undersøkelse med faglige anerkjente metoder for å avgjøre om en person har tuberkulose, eller for å følge utviklingen av tuberkuløs sykdom hos denne. Direkte observert behandling: Behandlingsopplegg som går ut på at helsepersonell observerer pasientens inntak av alle doser av tuberkulosemedikamenter. 1.3 Hva er nytt i forskrift og veileder? I forskrift og veileder om tuberkulosekontroll foreslås en mer målrettet og forenklet tuberkulosekontroll enn den som ble gjennomført etter den forrige forskriften fra 1996 (4). Det legges vekt på at den beste forebygging av tuberkulose ligger i tidlig diagnostisering og forsvarlig behandling av pasientene, og at en standardisering av behandlingsopplegget er viktig. Dette innebærer at: den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen av asylsøkere, flyktninger og utlendinger fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, intensiveres og videreføres (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 3-1 nr.1), den rutinemessige tuberkuloseundersøkelsen av yrkesgrupper som lærere, personer knyttet til barneomsorg, helsepersonell, sjøfolk og militært personell oppheves. Det innføres derimot obligatorisk tuberkuloseundersøkelse av personer som har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 3-1 nr.2), det innføres obligatorisk tuberkuloseundersøkelse av andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 3-1 nr.3), direkte observert behandling innføres som prinsipp for tuberkulosebehandlingen (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 3-3), det regionale leddet styrkes ved at hvert regionalt helseforetak skal utpeke tuberkulosekoordinatorer som skal sørge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 4-4), alle kommuner og regionale helseforetak skal også ha et tuberkulosekontrollprogram som skal utgjøre en del av deres smittevernplaner (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 4-2 og 4-3), BCG-vaksinasjon av skolebarn i årsalder anbefales fortsatt. Vaksinasjonen er frivillig og basert på faglige råd. Tuberkulosekontrollprogrammene skal blant annet inneholde tilbud om vaksinasjon mot tuberkulose, og veilederen anbefaler økt bruk av forebyggende behandling til personer som er smittet, slik at de ikke utvikler sykdom. Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 7

8 1.4 Hvordan ble veilederen utarbeidet? Tidlig i 2001 ba Sosial- og helsedepartementet Statens helseundersøkelser om å utarbeide utkast til en ny veileder om tuberkulosekontroll. Statens helseundersøkelser inviterte fagmiljøet ved Nasjonalt tuberkuloseutvalg til å delta aktivt i denne prosessen. Tuberkuloseutvalget er knyttet til Norsk forening for lungemedisin og har også infeksjonsmedisiner, kommunelege, helsesøster og pediater blant sine medlemmer. Utvalget ga i 1995 og 1998 ut et kompendium om tuberkulosediagnostikk og behandling, beregnet på spesialister (5). Statens helseundersøkelser og Tuberkuloseutvalget ble enige om at en ny veileder burde være en kombinasjon av «Kontroll av tuberkulose Håndbok for kommunehelsetjenesten» fra 1996 (4) og en revidert utgave av kompendiet, spesielt siden god tuberkulosekontroll forutsetter et tett samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Fra 2002 ble ledelsen av arbeidet videreført i Nasjonalt folkehelseinstitutt. En redaksjonskomité ble nedsatt bestående av Amund Gulsvik (leder i Nasjonalt tuberkuloseutvalg), Inger Johanne Kjørven Skarpaas, Dagfinn Haarr og Einar Heldal. Sistnevnte, som var leder for Det sentrale tuberkuloseregister i Statens helseundersøkelser, hadde ansvar for det redaksjonelle arbeidet. Omkring 15 forfattere ble identifisert, de fleste medlemmer av utvalget. Disse laget utkast til ulike kapitler som så ble gjennomdiskutert med deler av utvalget på til sammen åtte heldagsmøter. Eksterne personer ble også konsultert. Viktige referanser i arbeidet har vært faglige retningslinjer fra Storbritannia som systematisk er blitt brukt til å vurdere i hvilken grad ulike tiltak er basert på randomiserte kontrollerte forsøk eller på kliniske studier (6), (7). I mange tilfeller finnes det ikke tilstrekkelig kunnskap om dette feltet, noe som er en utfordring for evaluering av framtidige tiltak. Dette gjelder spesielt bruk av forebyggende behandling. Følgende bidro med å skrive utkast til kapitler: Nanne Brattås, Amund Gulsvik, Martin Handeland, Stig Harthug, Einar Heldal, Dagfinn Haarr, Hans Fredrik Jentoft, Bent von der Lippe, Per Lund-Larsen, Lars Morland, Ingvild Nesthus Ly, Anne Naalsund, Vidar Ormaasen, Ole Rysstad, Per Sandven, Inger Johanne Kjørven Skarpaas og Karl-Olaf Wathne. Mange andre har kommet med nyttige innspill, blant annet Knut Øvreberg, Anne Beate Løvberg Berisha, Anne Cathrine Berg og Kirsten Røhme (den siste i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke). Viktige bidrag har kommet fra Donald Enarson i Den internasjonale tuberkulose- og lungesykdomsunionen (IUATLD) som deltok på møte arrangert av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke om direkte observert behandling, og fra Peter Ormerod fra Joint Tuberculosis Committee i British Thoracic Society som diskuterte BCG-vaksinasjon på et bredt sammensatt møte. Multiresistent tuberkulose ble diskutert på et utvidet møte i Faggruppen for multiresistent tuberkulose. Utarbeidelsen av den nye veilederen har vært en meget konstruktiv og lærerik prosess som har ført fram til stor grad av konsensus i fagmiljøet. Innholdet ble også gitt bred plass på Vårmøtet i Norsk forening for lungemedisin i mai I sluttfasen av arbeidet har Ragnhild Seip og Brita Askeland Winje ved Folkehelseinstituttet sørget for at det hele ble skrevet sammen. 8 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

9 Kap 2 Ansvar og meldingssystem 2.1 Ansvaret for tuberkulosearbeidet Gjennomføringen av en effektiv tuberkulosekontroll forutsetter at mange ledd i helsetjenesten medvirker og samarbeider, og både kommuner og statlige virksomheter har viktige roller her. Sentralt i arbeidet er kommunelege, helsesøster og tuberkulosekoordinator. Det er smittevernloven og forskriften om tuberkulosekontroll som setter rammer for tuberkulosekontrollen, og som regulerer hvilke roller og oppgaver de ulike instansene har. Nedenfor skisseres de oppgavene og det ansvaret som er ilagt de ulike instansene, og fortløpende henvisninger til relevante bestemmelser i smittevernloven og forskriften om tuberkulosekontroll er også tatt med. Tuberkulosekoordinatorene Ordningen med tuberkulosekoordinatorer er innført for å sikre tett oppfølging av pasientene gjennom hele behandlingsperioden. Det regionale leddet blir dermed styrket. Dette betyr ikke at kommunehelsetjenesten svekkes, men at støtteapparatet i forbindelse med tuberkulosekontrollen forbedres ytterligere. Tuberkulosekoordinatorene utpekes av de regionale helseforetakene, og vil fungere som viktige bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i det tuberkuloseforebyggende arbeidet. I kapittel 2.2 vil tuberkulosekoordinatorenes roller og funksjoner bli nærmere omtalt. Se også forskrift om tuberkulosekontroll 4-4, og merknader til denne. Kommunen Smittevernloven 7-1 bestemmer at kommunen, dvs. kommunehelsetjenesten, har primæransvaret for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. I henhold til denne bestemmelsen skal tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, eller motvirke at de blir overført, utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjenester. For å styrke tuberkulosekontrollen innføres det krav om egne tuberkulosekontrollprogram som skal inngå i kommunenes smittevernplaner (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 2-1). Det er kommunen som skal organisere og tilrettelegge arbeidet slik at kommunelegen kan utføre tillagte oppgaver etter smittevernloven og forskrift om tuberkulosekontroll, jf. forskriften 2-5. Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av kommunenes tuberkulosekontrollprogram, og skal sørge for at det inngår som en del av kommunenes internkontrollsystem, jf. tilsynsloven 3 (123). Se også forskrift om tuberkulosekontroll 2-1 til 2-3 og 4-1, samt merknader til disse. Ansvaret for å sikre gjennomføringen av kommunens tuberkulosekontrollprogram ligger hos kommunens ledelse. Kommunelegen På samme måte som etter smittevernloven 7-2 er kommunelegen tillagt en sentral rolle i arbeidet med tuberkulosekontrollen. Kommunelegen er tillagt utførelsen av oppgavene i 4-2 i forskrift om tuberkulosekontroll, men det er kommunen som har det organisatoriske ansvar for tuberkulosekontrollprogrammet og tjenesten, jf. forskriften 2-5 og 4-1. Kommunelegen kan delegere bestemte oppgaver, som for eksempel tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose. Når oppgaver delegeres til andre, for eksempel til helsesøster, skal kommunelegen sørge for nødvendig kontakt slik at kommunelegen til enhver tid har oversikt og kan påse at oppgavene blir gjennomført etter forskriften. Forskriften bygger på det prinsipp at kommunelegene og tuberkulosekoordinatorene samarbeider nært om oppgavene innen tuberkulosekontrollen. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret (jf. smittevernloven 7-2) utpeke en av dem til å utføre oppgavene innen smittevernet. I store bykommuner med bydelsforvaltning har kommunelegen (bydelsoverlegen) i hver enkelt bydel ansvaret for tuberkulosekontrollen. Kommunen må kunne bestemme at kontrollen eller deler av den skal sentraliseres hvis dette er hensiktsmessig ut fra en faglig vurdering (jf. smittevernloven 7-2). Kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten Helsesøster har fått delegert viktige, praktiske oppgaver i det tuberkuloseforebyggende arbeidet. Oppgavene er blant annet knyttet til opplysningsvirksomhet i barnehager og skoler, til tuberkulosepasienter og befolkningen generelt. Helsesøster tar tuberkulinprøver og vaksinerer mot tuberkulose. Helsesøster bistår også i arbeidet med smitteoppsporing, oppfølging av kommunens kontrollrutiner i tuberkulosearbeidet, og bistand i forbindelse med direkte observert behandling. Det er imidlertid hjemmesykepleien og helsepersonellet på kommunens aldersinstitusjoner som oftest vil gi bistand i forbindelse med direkte observert behandling. I slike tilfelle bør det også opprettes en samarbeidsgruppe rundt tuberkulosepasienten. Det regionale helseforetaket Det regionale helseforetaket skal i henhold til smittevernloven 7-3 sørge for at befolkningen i helseregion- Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 9

10 ene er sikret nødvendig spesialisthelsetjeneste med hensyn til tuberkulose. Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan om sine tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, herunder tuberkulose. I henhold til tuberkulosekontrollforskriften skal det regionale helseforetaket ha et tuberkulosekontrollprogram som skal inngå i foretakets smittevernplan (se forskrift om tuberkulosekontroll 2-1, 2-2 og 2-4, og merknader til disse). Det regionale helseforetaket skal organisere og utpeke tuberkulosekoordinatorer slik at koordinatoren(e) kan utføre tillagte oppgaver i form av koordinering og tilrettelegging, se forskrift om tuberkulosekontroll 4-4. Det regionale helseforetaket skal også peke ut hvilket sykehus i regionen som skal behandle pasienter med multiresistent tuberkulose (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 3-3). Ansvaret for å sikre gjennomføringen av det regionale tuberkulosekontrollprogrammet ligger hos foretakets ledelse. Statens helsetilsyn og fylkeslege Statens helsetilsyn har det overordnete tilsynet med tuberkulosekontrollen i Norge. Fylkeslegen skal føre tilsyn med gjennomføringen av tuberkulosekontrollen, og er sammen med den sykehuslegen som det regionale helseforetaket har utpekt klageinstans for vedtak om fritak for plikt til tuberkuloseundersøkelse (jf. smittevernloven 7-3, tredje ledd og 7-10a og forskrift om tuberkulosekontroll 4-6). Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet skal gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter smittevernloven medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer (jf. smittevernloven 7-10 og forskrift om tuberkulosekontroll 4-7). Helsedepartementet Helsedepartementet har det overordnete ansvar for smittevernet i Norge, herunder ansvaret for tuberkulosekontrollen og regelverket rundt dette (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 4-8). Spesialisthelsetjenesten/helseforetakene Spesialisthelsetjenesten/helseforetakene i regionen har ansvaret for gjennomføring av tuberkulosekontrollprogrammet til det regionale helseforetaket, og skal håndtere henvisninger fra primærhelsetjenesten i kommunene og andre som er pålagt å utføre tuberkulosekontroll etter forskriften. Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt, og har i henhold til smittevernloven 7-9 og forskrift om tuberkulosekontroll 4-5 en rekke oppgaver. Oppgavene knytter seg blant annet til overvåkning av tuberkulose, herunder drift og føring av Det sentrale tuberkuloseregisteret, rådgivning, veiledning, kursvirksomhet og utføring av referansetjenester. Instituttet skal være en faglig støtte for tuberkulosekoordinatorene. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal stille vaksiner og tuberkulin gratis til disposisjon. Instituttet vil også kunne gi opplysninger om hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose. Andre instanser Legen som foretar helseundersøkelsene av arbeidstakere på skip og arbeidstakere i petroleumsvirksomhet har også ansvar for tuberkuloseundersøkelse av denne gruppen. Se forskrift om tuberkulosekontroll 1-3 og 5-8, samt merknader til disse bestemmelsene. Forsvaret har ansvar for tuberkuloseundersøkelse av militært personell (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 3-1). Smittevernnemda er et særskilt organ som etter smittevernloven fatter vedtak om gjennomføring av tiltak med tvang. Det er fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus som er smittevernnemda for hele landet. Se også smittevernloven 7-5 til Tuberkulosekoordinator Intensjonen med å utpeke tuberkulosekoordinatorer er å redusere en betydelig svakhet i dagens tuberkulosekontroll, nemlig samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten, som skal stille diagnosen, starte behandling og ta pasienten inn til kontroll, og kommunehelsetjenesten som skal sikre at pasienten tar sine medikamenter mellom de polikliniske kontrollene. De siste årene har forekomsten av resistente stammer av tuberkelbasiller økt rundt omkring i verden, blant annet som følge av inadekvate behandlingskombinasjoner foreskrevet av leger, og manglende oppfølging av inntaket av medikamenter. Dette har også skjedd i Norge. Den nye forskriften om tuberkulosekontroll pålegger derfor helsevesenet å etablere direkte observert behandling. For at 10 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

11 dette skal bli gjennomført i praksis, trengs det en pådriver i form av en tuberkulosekoordinator. To andre forhold gjør det også viktig å ha en tuberkulosekoordinator: Antallet pasienter er blitt så lavt at halvparten av fylkene meldte om mindre enn ti tuberkulosepasienter i 2001, mens bare 20% av landets kommuner meldte tuberkulosepasienter (se kap. 3.1). Enkelte sykehus og mange kommuner vil ha liten erfaring i håndtering av tuberkulosepasienter og stort behov for rettledning når de får en pasient. Tre fjerdedeler av pasientene er født i utlandet. Dette stiller krav til helsepersonells kunnskap og erfaring i tverrkulturell kommunikasjon. Tuberkulosekoordinatorens oppgaver i henhold til forskrift om tuberkulosekontroll 4-4 er å: sørge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle sine ledd, sørge for at meldinger sendes som pålagt (se kap. 2.3). Tuberkulosekoordinatoren skal motta kopi av alle meldingsskjemaer. Det er behandlende spesialist som skal fylle ut meldingsskjemaene. Tuberkulosekoordinatoren skal ha et tett samarbeid med spesialisten, og spiller en viktig rolle for å medvirke til at dette skjer, overvåke forekomsten av tuberkulose i helseregionen, med bakgrunn i meldingssystemet, sammen med andre tuberkulosekoordinatorer i samme region, innkalle til møte med pasienten, behandlende spesialist og kommunehelsetjenesten for å etablere en behandlingsplan. Dette gjøres så snart tuberkulosekoordinator får informasjon fra behandlende spesialist eller laboratorium om at en tuberkulosepasient er diagnostisert (se kap. 9.2), koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med behandlende spesialist og kommunehelsetjenesten på basis av den oppsatte planen. Intensjonen er at dette skal styrke dialogen med pasienten, og at eventuelle problemer som kan være av betydning for behandlingen identifiseres og løses i fellesskap. Mange pasienter har i dag problemer med språk, bolig og oppholdstillatelse. Enkelte har også rusproblemer. Tuberkulosekoordinatoren vil bli spesielt opplært for å kunne takle slike situasjoner. Behandlingsplanen skal også sikre at pasient og kommunehelsetjenesten får dekket sitt informasjonsbehov fra spesialisten, koordinere forebyggende behandling av smittede personer i samråd med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, gi informasjon til befolkningen generelt, og delta i grunnutdanningen av studenter innenfor helsefag og i videre- og etterutdannelse av helsepersonell. Forskriften om tuberkulosekontroll regulerer ikke antall koordinatorer som skal utpekes eller hvilken kompetanse vedkommende skal ha. I praksis er det trolig behov for én koordinator ved hvert sykehus som behandler tuberkulosepasienter, det vil si omtrent én koordinator per fylke. Tuberkulosekoordinatorstillingen kan være en deltidsstilling, siden antallet pasienter er lavt i mange fylker. Det er opp til tilsettende organ om det ønsker å utpeke en erfaren sykepleier med helsesøsterutdanning, eller en lege til oppgaven. Det sentrale er at vedkommende må kunne utøve de funksjoner som forskriften pålegger. Mange av oppgavene i tuberkulosekontrollen utføres i dag i praksis av en sykepleier på diagnosestasjon eller poliklinikk. Tuberkulosekoordinatoren må ha tilstrekkelig tid avsatt til aktivt å kunne sette seg inn i pasientens situasjon. Ved behov må vedkommende kunne delta på hjemmebesøk og slik være en lett tilgjengelig støtte for kommunehelsetjenesten. Tuberkulosekoordinatoren bør være tilknyttet de sykehusavdelinger der det regionale helseforetakets tuberkulosekontrollprogram bestemmer at tuberkulosepasienter blir diagnostisert og behandlet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være faglig støtte for tuberkulosekoordinatorene. Tuberkulosekoordinatorens oppgave med å sørge for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle sine ledd, reduserer ikke på noen måte det ansvaret for internkontroll som påligger det regionale helseforetaket og kommunen når det gjelder tuberkulosekontrollprogrammet. 2.3 Meldingssystemet for tuberkulose Formålet med meldingssystemet er å kunne evaluere i hvilken grad målene for tuberkulosekontrollen, dvs. tidlig diagnostikk og effektiv behandling av pasienter med tuberkulose, oppnås. På denne måten reduseres mulighetene for smitteoverføring og resistensutvikling i Norge. På bakgrunn av ny lov om helseregistre (8) arbeides det nå med nye meldingspliktforskrifter for meldinger til Det sentrale tuberkuloseregister og til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Inntil disse er vedtatt videreføres i all hovedsak tidligere Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 11

12 meldingspliktordninger, fastsatt i forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer med veileder (IK-9/95)(9). Nytt er det imidlertid at alle meldinger også skal sendes tuberkulosekoordinatoren. Helseregisterloven ligger til grunn for meldinger i henhold til forskriften om tuberkulosekontroll, og forskriften er av den grunn også hjemlet her. Melding om et nytt tilfelle av tuberkulose Et nytt tilfelle av tuberkulose, eventuelt residiv etter behandling, skal meldes på samme måte som enhver annen nominativt meldingspliktig smittsom sykdom. En lege som oppdager eller får mistanke om tuberkulose, skal samme dag gi melding om dette. Standardskjemaet for nominativ melding om smittsom sykdom skal nyttes. Skjemaet bestilles fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det vises til forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer av 30. desember 1994 nr Når en lege gir en nominativ melding, skal legen informere den personen meldingen angår om hvem som skal få den og hva den skal brukes til (jf. forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer 5-1). Meldingen om nytt tilfelle av tuberkulose sendes: Kommunelegen Tuberkulosekoordinatoren Nasjonalt folkehelseinstitutt For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding også sendes medisinsk faglig ansvarlig lege i aktuelle operatørselskap. Nasjonalt folkehelseinstitutt registrerer meldingen i Det sentrale tuberkuloseregisteret som er en del av Avdeling for infeksjonsovervåking. Dersom diagnosen seinere viser seg å være noe annet enn tuberkulose, skal legen informere om dette på kontrollskjema etter tre eller ni måneder (se illustrasjoner). Melding om laboratoriefunn Mikrobiologiske laboratorier (avdelinger) skal samme dag gi melding om funn av syrefaste staver, oppvekst av mykobakterier, artsbestemmelse og resultat av resistensbestemmelse (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-5). Meldingen skal sendes Nasjonalt folkehelseinstitutt og tuberkulosekoordinatoren. «Patologisk-anatomiske laboratorier (avdelinger) bør gi melding om funn av kronisk spesifikk betennelse der tuberkulose er påvist eller er overveiende sannsynlig.» Melding fra laboratoriene utfyller nominativ melding om smittsom sykdom, og er ofte første melding. Det er derfor viktig at tuberkulosekoordinator får kopi av meldingen og kan ta initiativ til å sikre at pasientens behandling blir organisert i samsvar med forskriften. Mikrobiologiske laboratorier skal umiddelbart sende alle mistenkte isolater av Mycobacterium tuberculosiskomplekset til Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-5). Denne prosedyren er nødvendig blant annet for å sikre overvåking av stammemønster ved genteknologiske metoder, såkalte «fingeravtrykksundersøkelser» og resistensforhold. Dette er et viktig redskap i kartlegging av smittespredning. Melding om igangsetting og oppfølging av behandling for tuberkulose m.m. En sentral registrering av tilfeller av tuberkuløs sykdom er nødvendig for å kunne overvåke sykdommens utbredelse til enhver tid (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-2). Sykdommen kan ha et langvarig forløp, og den syke kan skifte bosted, derfor er det viktig å foreta en sentral registrering av relevante opplysninger om ytringsform, resistensmønster, behandling, kontroller m.m. for å kunne yte service av betydning for en individuell oppfølging av den enkelte syke. For en slik oppfølging er det nødvendig å skaffe opplysninger utover dem som er gitt i standardmeldingen (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-1). Til meldinger om igangsetting av behandling og kontrollundersøkelse brukes egne skjemaer for tilleggsopplysninger. Som driftsansvarlig for Det sentrale tuberkuloseregister skal Nasjonalt folkehelseinstitutt reagere når registerets meldingsplikt ikke overholdes. Alle meldinger skal sendes: Kommunelegen Tuberkulosekoordinatoren Nasjonalt folkehelseinstitutt Behandlende spesialist skal gi regelmessige meldinger om oppfølgingen (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-2). Det er behandlende spesialist som skal fylle ut meldingsskjemaene, fordi spesialisten starter behandlingen, bestemmer behandlingskombinasjon, tar pasienten til polikliniske kontroller, vurderer bakteriologiske 12 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

13 prøver og eventuelle bivirkninger, og avgjør når behandlingen kan avsluttes. Det forutsettes at spesialisten også er orientert om gjennomføringen av direkte observert behandling som kommunehelsetjenesten utfører mellom de polikliniske kontrollene, og som det spørres om på meldingsskjemaet. Tuberkulosekoordinatoren har et tett samarbeid med spesialisten, og vil her ha en sentral rolle for å medvirke til at dette skjer. Nasjonalt folkehelseinstitutt vil for hver pasient sende ut følgende skjema: 1. «Melding om igangsettelse av behandling for tuberkulose»(jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-2). Dette sendes til legen som har meldt pasienten så snart nominativ melding om smittsom sykdom eller laboratoriemelding om tuberkulose er mottatt. 2. «Kontroll av tuberkulosebehandling» etter tre måneder. Dette skjemaet sendes til behandlende spesialist og inneholder spørsmål om status da den intensive fasen på to måneder ble avsluttet. På dette tidspunkt skal bakteriologiske prøver ha blitt negative og resultat av resistensbestemmelse være kjent (se kap ). Resultat av laboratorieundersøkelser (direkte mikroskopi, dyrkning og resistensbestemmelse) skal foreligge, samt informasjon om gjennomføring av direkte observert behandling. 3. «Kontroll av tuberkulosebehandling» etter ni måneder. Etter ni måneder sendes samme skjema til behandlende spesialist, med spørsmål om behandlingsresultat. For de fleste vil behandlingen vare i seks måneder, men bivirkninger, uregelmessig medikamentinntak og resistens kan gjøre at behandlingstiden må forlenges. Melding og rapport om smitteoppsporing Helsevesenet bruker mye tid og ressurser på smitteoppsporing rundt tuberkulosepasienter. Det er derfor viktig å vurdere resultatet av dette arbeidet. Det finnes to skjemaer til dette formålet (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-3), begge fåes ved henvendelse til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kommunelegen skal gi melding om personer som er henvist til diagnosestasjon/lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Meldingen gis på eget skjema («Melding om smitteoppsporing rundt tuberkuløs/tuberkulosesmittet person») som sendes til diagnosestasjon/lungemedisinsk poliklinikk. Skjemaet fylles ut med indekspasientens navn og adresse, fødselsnummer, diagnose, grad av smittsomhet og periode pasienten kan ha vært smitteførende. Kontaktpersoner som henvises til undersøkelser påføres med navn og adresse, fødselsnummer, hvilken kontakt vedkommende har hatt med den syke (husstand, arbeidssted, skole, omgangskrets osv.), tuberkulinresultat fra tidligere og nå, BCG-vaksinasjonsstatus og eventuelle kommentarer som vil kunne hjelpe lungepoliklinikken/diagnosestasjonen i deres vurdering. Kontakter som ikke henvises til oppfølging ved lungepoliklinikk/diagnosestasjon, skal ikke føres på dette skjema. Når de henviste personene har møtt til kontroll, påfører spesialisten resultatet av undersøkelsen og sin vurdering for videre oppfølging. De forskjellige gjenpartene av skjemaet returneres til henvisende kommunelege, tuberkulosekoordinator og Nasjonalt folkehelseinstitutt. B. Rapport om resultat av smitteoppsporing På dette skjemaet registreres det hvilke grupper kontaktpersonene tilhører (husstand, arbeidsplass, omgangskrets, osv.), antall undersøkte, plasseres i, antall henviste til lungepoliklinikk/diagnosestasjon, hvor mange som ble oppfattet som nysmittet, hvor mange som ble satt på forebyggende behandling som nysmittet og hvor mange ble satt på behandling for tuberkuløs sykdom. Kommunelegen skal sende dette skjemaet til tuberkulosekoordinatoren og til Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-3). Hvis kontakter allerede har flyttet til andre kommuner, noe som er vanlig for eksempel hvis indekspasienten bodde på transittmottak, gir kommunelegen melding til kommunelegen i kontaktens nye bostedskommune, og skriver dessuten disse kontaktenes navn, fødselsnummer og adresse på «Rapport om resultat av smitteoppsporing». Tuberkulosekoordinatoren som er involvert i behandling av indekspasienten vil ta kontakt med den aktuelle kommunelege hvis ikke melding om smitteoppsporing mottas. A. Melding om smitteoppsporing rundt tuberkuløs/tuberkulosesmittet person Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 13

14 Rapport om tuberkulinstatus og vaksinasjonsstatus Opplysninger fra skolehelsetjenesten om tuberkulin- og vaksinasjonsstatus hos elever som går ut av grunnskolen, er av stor betydning epidemiologisk sett, siden det gir et mål for prevalens av infeksjon. Helsesøster skal gi rapport om tuberkulinstatus og status for vaksinasjon mot tuberkulose for elever i grunnskolens 10. klasse (jf. forskrift om tuberkulosekontroll 5-4). Rapporten skal gis på eget skjema («Rapport om tuberkulin/bcg-status i 10. klasse») og sendes til kommunelegen, tuberkulosekoordinatoren og til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Melding om vaksinasjon mot tuberkulose skal også gis gjennom System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK). Innlegging, kvalitetskontroll, analyse og presentasjon av data Informasjon fra innsendte meldingsskjemaer registreres i Det sentrale tuberkuloseregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Dersom meldingsskjema ikke er mottatt, vil Folkehelseinstituttet purre skriftlig eller muntlig. Det samme skjer dersom en pasient har blitt behandlet med tuberkulosemedikamenter uten å være meldt (se avsnitt om resepter nedenfor). Det blir da sendt brev til legen med spørsmål om indikasjon for behandlingen, og beskjed om at pasienten skal meldes hvis tilstanden er meldingspliktig. Dette systemet tillater også en overvåking av bruken av medikamentet rifampicin, slik at resistens ikke utvikles. Regelmessig publiserer Folkehelseinstituttet antall meldte tuberkulosepasienter i MSIS-rapport, samt resultat av resistensbestemmelser og av tuberkulosebehandling. Antall meldte pasienter i ett kvartal blir først publisert ett kvartal seinere slik at pasienter kan tas ut dersom legen finner at diagnosen var en annen enn tuberkulose. Resultat av behandling kan først publiseres omkring ett år etter at behandlingen er avsluttet, slik at det er tilstrekkelig tid til å purre på manglende opplysninger. Eventuell forlengelse av behandling på grunn av bivirkninger, uregelmessigheter under behandlingen eller resistens (unntatt multiresistens) vil da også vanligvis være fullført. Folkehelseinstituttet sender hvert år ut en liste til landets kommuner over antallet tuberkulosepasienter bosatt i kommunen meldt med tuberkulose det foregående året. Resepter fra Rikshospitalets apotek All distribusjon av tuberkulosemedikamenter skjer gjennom Rikshospitalets apotek. Apoteket sender lister til Folkehelseinstituttet over alle pasienter som har fått foreskrevet tuberkulosemedikamenter. Listene benyttes til å kontrollere at alle tuberkulosepasienter som har fått foreskrevet tuberkulosemedikamenter også har blitt meldt nominativt til Folkehelseinstituttet, samt for å følge bruken av rifampicin til andre formål enn tuberkulose (jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr 4 nr. 2) (10). Melding om pasienter som får forebyggende behandling Forebyggende behandling kan forebygge at smittede personer utvikler tuberkuløs sykdom. Slik behandling på visse indikasjoner er nå anbefalt i Norge, jf. kapittel 7.4. Kriteriene for melding av tuberkulose vil omfatte også personer som mottar forebyggende behandling etter tuberkulosesmitte. Vanlig skjema for nominativ melding om smittsom sykdom kan benyttes. Atypiske mykobakterier Ifølge forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer 2-2 er det meldingsplikt for funn av atypiske mykobakterier. Meldeplikten til Nasjonalt folkehelseinstitutt gjelder for: Mikrobiologisk laboratorium: Alle funn av atypiske mykobakterier Kliniker: All sykdom forårsaket av atypiske mykobakterier 14 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

15 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 15

16 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: , Meldingssystem for smittsomme sykdommer, MSIS Melding om igangsetting av behandling for tuberkulose Unntatt offentlighet etter offentlighetsloven 5a. Side 1: Sendes MSIS Side 2: Sendes kommunelegen der pasienten bor Side 3: Sendes evt. bydelsoverlege Side 4: Sendes tuberkulosekoordinator Side 5: Til arkiv For Folkehelseinstituttet Til: Lege Adresse Fra MSIS har vi mottatt melding om tuberkulose. Vennligst sørg for at den legen som startet behandling, korrigerer og kompletterer tilleggsopplysningene på dette skjemaet så snart som mulig. 1. Etternavn Fornavn 2. Bostedsadresse Postadresse 3. Bostedskommune/bydel Fødeland 4. Hvis født i Norge og foreldres fødeland ikke er Norge, oppgi: Mors fødeland: Fars fødeland: 5. Hvis født utenfor Norge, når ankom Norge: Måned År 6. Fødselsnummer (11 siffer): 9. Kategori 10. Sivilstand UDI-nr.: 7. Kjønn (sett X): Mann 8. Yrke: Kvinne Asylsøker/ flyktning "Bofast" innvandrer Adoptert Studenter Sesongarbeider Annet Ugift Gift Enke/enkem. Skilt Separert Samboer Partner Ukjent 11 Kategori pasient: 13. Oppdagelsesmåte: 14. Organ: tuberkulose for første gang tidligere tuberkulose, ikke kjemoterapibehandlet tidligere tuberkulose, kjemoterapibehandlet forebyggende behandling av tuberkuløs smitte 12. Tidligere tuberkulose (vedlegg evt. eget ark): År Organ Evt. medikamenter Varighet (mndr.) av behandlingen 15. Laboratorieopplysninger ved diagnosetidspunkt: Resultat av behandlingen undersøkelse på grunn av symptomer undersøkelse av nyankommen utlending undersøkelse av lærere/helsepersonell smitteoppsporing rundt smittet/syk person oppfølging av tidligere funn tuberkulin undersøkelse av skolebarn obduksjon tilfeldig funn annet, spesifiser: 16. Tuberkulinprøving: Dato Infiltrat (mm.) lunge pleura hilusglandler lymfeknuter, lokalisjon: urinveier/kjønnsorgan bein/ledd utenom columna columna bukhinne/tarm sentralnervesystemet utenom meninger meninger miliær/disseminert andre, spesifiser: Metode Materiale (*) Lab. navn Dato Resultat prøven tatt Tidligere Direkte undersøkelse Familiegjenforening Mikroskopi Andre Nå 17. Funn ved Rtg. thorax: Dyrkning Kaverne Negativt funn Andre funn, spesifiser: (*) ekspektorat, indusert sputum, lx., bronkialskyllevann, annet materiale 20. Behandling startet: 22. Direkte observert behandling: Avtalt: 18. Typebestemmelse: 19. BCG-vaksinert med arr: Medikament Dose Dato M. tubercolosis Atypiske mykobakterier (MOTT) type: ja nei usikkert Hvis vaksinert, hvilket år?: Isoniazid Rifampicin Hjemmebesøk Pasient oppsøker behandlingssted Pasient bor på institusjon Annet, spesifiser: Pyrazinamid Eventuelle merknader: Etambutol 21. Pasienten innlagt/innlegges: Fra til Sykehus Avd. Fra til Sykehus Avd. Avsender: Navn, adresse inkl. kommune (evt. sykehusavd.) Dato: Stempel Veiledning se baksiden! Underskrift 16 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

17 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: , Meldingssystem for smittsomme sykdommer, MSIS Kontroll av tuberkulosebehandling Unntatt offentlighet etter offentlighetsloven 5a. Side 1: Sendes MSIS Side 2: Sendes kommunelegen der pasienten bor Side 3: Sendes evt. bydelsoverlege Side 4: Sendes tuberkulosekoordinator Side 5: Til arkiv For Folkehelseinstituttet Til: Lege Adresse Vennligst korriger og kompletter dette skjemaet med tilleggsopplysninger måneder etter behandlingsstart. 1. Etternavn Fornavn 4. Fødselsnummer (11 siffer): 2. Bostedsadresse 3. Bostedskommune/bydel UDI-nr.: 5. Laboratorieundersøkelser: 6. Typebestemmelse Metode Materiale (*) Laboratorium Dato prøven Resultat tatt M. tuberculosis komplekset Direkte undersøkelse Mikroskopi Andre Atypiske mykobakterier (MOTT) hvilken type: Dyrkning (*) ekspektorat, indusert sputum, lx, bronkialskyllevann, annet materiale 7. Resistens (hvis M.tub.): Følsom Resistent 8. Antituberkuløs medikasjon: Isoniazid Rifampicin Medikament Dose Start dato Avsluttet dato Stanset p.g.a. bivirkninger, dato og årsak Pyrazinamid Etambutol Isoniazid Rifampicin 9. Direkte observert behandling: Avtalt/gjennomført ved: Hjemmebesøk Pasient oppsøker behandlingssted Pasient bor på institusjon Annet, spesifiser Pyrazinamid Etambutol 10. Pasienten innlagt/innlegges: Fra til Sykehus Avd. Fra til Sykehus Avd. 11. Status ni måneder etter behandlingsstart: 12. Eventuelle perioder uten behandling under sykdomsperioden. Fullført behandling med negativ bakteriologi Fullført behandling uten bakteriologisvar ved avsluttet behandling Fortsatt positiv bakteriologi Endret behandling på grunn av multiresistens Forsvunnet fra behandlingen Tidsrom Årsak Døde, dato: dødsårsak Tuberkulose medvirkende dødsårsak: ja nei usikkert Flyttet ut av kommunen/landet Avsender: Navn, adresse inkl. kommune (evt. sykehusavd.) Dato: når: til: Fortsatt under behandling utover vanlig behandlingstid, angi årsak: Eventuelle merknader: Stempel Underskrift Veiledning se baksiden! Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 17

18 Unntatt offentlighet etter offentlighetsloven 5a. Melding om smitteoppsporing omkring tuberkuløs/tuberkulosesmittet person Kommunehelsetjenesten fyller ut venstre del av skjemaet og sender til lungepoliklinikk/diagnosestasjon. Lungepoliklinikk/diagnosestasjon fyller ut resultatet av undersøkelsen og sender: Side 1: MSIS Side 2: Kommunelegen der pasienten bor Side 3: Evt. bydelsoverlege Side 4: Tuberkulosekoordinator Side 5: Arkiveres i pasientens journal For Folkehelseinstituttet Henvisning fra kommunehelsetjenesten i kommune/bydel til Etternavn Fornavn Opplysninger om syk/smittet person (foranledning til smitteoppsporingen) Fødselsnr. UDI-nr. Grad av smittsomhet: Periode pasienten kan ha vært smittsom: diagnosestasjon lungepoliklinikk Adresse Diagnose Basiller påvist ved: Dir. mikroskopi Dir. PCR el.likn. Dyrking Materiale: fra: til: Opplysninger om kontaktpersoner som henvises til lungepoliklinikk Resultat av undersøkelse i kommune Resultat av undersøkelse ved lungepoliklinikk Navn Adresse Miljøpersonens personalia Fødselsnummer Husstand Arbeidssted Skole Fam./omg.krets Andre Tuberkulinresultat (se baksiden) Tidspunkt Dato Siste tidligere: Nå, 1. gang: Nå, 2. gang: Inf. mm BCGvaksine Ja Dato: Nei Usikker Kommentar Dato Neg. funn Hvis positive funn ved lungerøntgen Beskrivelse og kommentar Evt. kontroll Dato Navn Adresse Fødselsnummer Husstand Arbeidssted Skole Fam./omg.krets Andre Siste tidligere: Nå, 1. gang: Nå, 2. gang: Ja Dato: Nei Usikker Neg. funn Navn Adresse Fødselsnummer Husstand Arbeidssted Skole Fam./omg.krets Andre Siste tidligere: Nå, 1. gang: Nå, 2. gang: Ja Dato: Nei Usikker Neg. funn Dato, navn, adresse inkl. kommune, telefon Dato, navn, adresse inkl. kommune, telefon, (evt. sykehusavd.) Ark nr. Fortsetter på nytt ark? Ja Nei Undertegnes av kommunehelsetjenesten Undertegnes av spesialisthelsetjenesten, 18 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

19 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: , Meldingssystem for smittsomme sykdommer, MSIS RAPPORT OM RESULTAT AV SMITTEOPPSPORING Unntatt offentlighet etter offentlighetsloven 5a. Personen som foranlediget smitteoppsporingen: Etternavn: Fornavn: Bostedsadresse: Bostedskommune/bydel: Fødselsnummer: UDI-nr.: Denne rapporten skal kommunelegen sende: Side 1: MSIS Side 2: Tuberkulosekoordinator Side 3: Arkiv Grupper undersøkt Totalt antall undersøkte Henvist til lungepoliklinikk/ diagnosestasjon Oppfattet som nysmittet Satt på forebyggende behandling som nysmittet Satt på behandling for tuberkulose Husstand Arbeidssted Skole Familie/omgangskrets Helsepersonell Medpasienter Andre, spesifiser: Andre, spesifiser: Totalt antall Kommentarer til smitteoppsporingen: Dato, navn, adresse inkl. kommune, telefon Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet 19

20 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: , Meldingssystem for smittsomme sykdommer, MSIS RAPPORT OM TUBERKULIN/BCG-STATUS I 10. KLASSE SKOLEÅRET... /... Unntatt offentlighet etter offentlighetsloven 5a. OVERSIKTSTABELL Elever i 10. klasse Antall Denne rapporten skal helsesøster/skolelege sende: Side 1: MSIS Side 2: Kommunelegen/evt. bydelsoverlege Side 3: Tuberkulosekoordinator Side 4: Til arkiv BCG-vaksinerte tidligere BCG-vaksinerte nå Omslagere, ikke vaksinerte Ønsker ikke vaksine Totalt Skole Kommune/bydel Fylke Omslagere - ikke vaksinerte Elevens Etternavn Fornavn Elevens fødselsnummer År Størrelse mm Antatt infeksjon med atypiske mykobakterier Kommentar Dato Skolelegens/helsesøsters underskrift 20 Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Folkehelseinstituttet

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Stjørdal juli 1 Forord Helse Midt-Norge RHF nedsatte i november 2003 en arbeidsgruppe

Detaljer

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Tuberkulose Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Det syke barn. Global tuberkulose 1/3 av verdens befolkning er smittet. 9 mill. mennesker blir syke hvert år. 2 3 mill. dør årlig av tbc. Antall

Detaljer

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Tuberkulose i Norge Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Forekomst av tuberkulose i Norge Antall tilfeller av tuberkulose i Norge

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Disposisjon Bakgrunn og historikk Epidemiologiske trender Globalt

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 30.08.11) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 2 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 2

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Tuberkulose i Norge Med behandlingsresultater

Tuberkulose i Norge Med behandlingsresultater www.fhi.no 2012 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Februar 2012 Postboks 4404 Nydalen NO-0403 Oslo Telefon: 21 07 70 00 Rapporten kan lastes ned eller bestilles fra Folkehelseinstituttets nettsider

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Nye råd for smitteoppsporing Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Formålet med smitteoppsporingen er: Redusere dødelighet ved tidlig

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012

PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012 INNHOLD INNHOLD... 2 1 Mål...

Detaljer

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Tuberkulose i dag store linjer Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Hvorfor bruke tid på TB? Ca 1/3 av verden er infisert av mycobacterium tuberculosis Den

Detaljer

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Om tuberkulose i et globalt perspektiv Om tuberkulose i et globalt perspektiv Seminar om tuberkulose, Markering av Verdens tuberkulosedag, Oslo 6.april 2016 Einar Heldal, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Hvorfor er TB-situasjonen globalt

Detaljer

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Smitteoppsporing ny praksis Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Tuberkulose og smittsomhet Lite smittsom sykdom Lite smitte mellom personer i

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Utryddelse av tuberkulose?

Utryddelse av tuberkulose? NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1998: 3 Utryddelse av tuberkulose? Strategi for fremtidig tuberkulosekontroll Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet 11. oktober 1996

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Tvangssaker etter smittevernloven

Tvangssaker etter smittevernloven Oslo kommune Helseetaten Tvangssaker etter smittevernloven Tore W Steen 21.03.2014 Bakgrunn Smittevernloven i kraft fra januar 1995 Hovedprinsipp: frivillighet Kapittel 5: tvangstiltak 5-1: En smittet

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSE Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSEFORSKRIFTEN Smittevernloven Tuberkuloseforskriften av 13.02.2009 Folkehelseinstituttet: Tuberkuloseveilederen ny av juli 2010

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

«Kommunelegens rolle» eller «Samfunnsmedisinsk perspektiv på TBC»

«Kommunelegens rolle» eller «Samfunnsmedisinsk perspektiv på TBC» «Kommunelegens rolle» eller «Samfunnsmedisinsk perspektiv på TBC» Fagdag TBC 21.05.14 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Agenda Kommunelegens rolle Utvikling over tid, historisk perspektiv Globalt perspektiv

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Tuberkulose i Norge - og fastlegen PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Faglig veileder FHI Smitteverntiltak Screening Smitteoppsporing Plikter og retter Lov og forskrift Begrensninger

Detaljer

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir

Detaljer

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL SOLØR KOMMUNE Åsnes Grue Våler PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL Kommunens planlagte program for kontroll av risikogrupper, mennesker med økt fare for å ha bli smittet og de som har plikt til

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

24.11.15 kl 12.00 til 1445. Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.)

24.11.15 kl 12.00 til 1445. Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.) REFERAT FRA FAGNETTVERKET FOUSAM 24.11.15 kl 12.00 til 1445. Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.) Knut Skaug ledet møte. Sak 1: (1200 1245) Knut Omdal foreleser om arbeidet som er gjort, mht oppdatering

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013

Tuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013 Tuberkulosescreening av innvandrere Trude M. Arnesen 23. april 2013 -skal snakke om DAGENS SCREENINGPRGRAM FOR TUBERKULOSE IGANGSATT ARBEIDE FOR Å FORBEDRE DET SAMFUNNSMEDISINERENS ROLLE Screening av innvandrere.

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

Melhus kommune sommeren 2012

Melhus kommune sommeren 2012 Melhus kommune sommeren 2012 Overture Skulle begynne i ny jobb som kommuneoverlege og smittevernlege 6. august 2012 Oppringt fra helsestasjonen 3. august med beskjed om at det forelå et tuberkulosetilfelle

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012. Dødsårsaksregisteret 2013 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 15. juni 31. desember 2012 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104360-/JB 11/01264-2/EOL 28. februar 2012 Dato Datatilsynets høringsuttalelse - Forslag

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon

Detaljer

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011

Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011 Det norske tuberkuloseprogrammet evaluering med WHO/ECDC 2011 Karin Rønning, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking FHI s oppgaver for et friskere folk Joint country

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Tuberkulose Epidemiologi og håndtering. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Tuberkulose Epidemiologi og håndtering. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Tuberkulose Epidemiologi og håndtering Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Tuberkulose - bakgrunn Infeksjon forårsaket hovedsakelig av Mycobacterium tuberculosis Gammel

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

BCG Vaksine. Sara V. Watle

BCG Vaksine. Sara V. Watle BCG Vaksine Sara V. Watle Kari er 19 år, født og oppvokst i Norge og skal begynne helsefagsstudier til høsten. Hun er frisk og bruker ingen medisiner. Hun har ikke vært ute og reist siste året. Studiestedet

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

MSIS i dag og i fremtiden

MSIS i dag og i fremtiden MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer