Erstatning for Kapittel 8.3 i Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erstatning for Kapittel 8.3 i Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose"

Transkript

1 Erstatning for Kapittel 8.3 i Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt besluttet at Norge skal gå over fra å benytte Pirquet-metode med Old Tuberculin, til den internasjonalt anvendte Mantoux-metode med PPD ved undersøkelse for tuberkulosesmitte. Fra 1. juli 2004 gikk Folkehelseinstituttet over til å distribuere Purified Protein Derivate (PPD) produsert av Statens Seruminstitut i København for undersøkelse med Mantoux-metode. Det vil få konsekvenser for det praktiske tuberkulosearbeidet og dette vedlegget er ment som en erstatning for kapittel 8.3 om tuberkulinprøving i «Smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose». Overgangen fra Pirquet- til Mantoux-metode innebærer ingen endring i anvendelsesområde eller hvilke grupper som har plikt til tuberkuloseundersøkelse. Det er den samme immunresponsen som testes. Grenseverdien (cut-off) i millimeter tuberkulinreaksjon som skal medføre henvisning for videre undersøkelser er endret ved Mantouxmetode. Verdiene er satt ut i fra at tuberkulintesting er målrettet mot risikogrupper og ikke en allmenn screeningtest for hele befolkningen. I tråd med den nye strategien mot tuberkulose som kommer til uttrykk i forskrift om tuberkulosekontroll, er derfor større målretting av tuberkulinprøven avgjørende. 8.3 Tuberkulinprøving Tuberkulinprøvens viktigste anvendelse er å kunne påvise om et individ er smittet med M. tuberculosis. En positiv tuberkulinprøve betyr at personens immunforsvar har reagert mot mykobakterier. Denne reaksjonen kan være en følge av smitte med tuberkelbakterier, atypiske mykobakterier eller gjennomgått BCG-vaksinasjon. Tuberkulinprøven er en grov metode med mange feilkilder. Den er et mål på graden av tuberkulin hypersensitivitet og korrelerer med immunitet, men den sier ingenting om graden av immunitet mot tuberkulose, om tiden fra smitte fant sted eller sykdomsgraden, selv om man unntaksvis kan antyde sammenhenger. Å undersøke om noen har blitt smittet med M. tuberculosis med en tuberkulinprøve gjøres av hensyn til det enkelte individ, som ved smitteoppsporing, undersøkelse av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose understøttelse til diagnostikk av tuberkuløs sykdom og før BCG-vaksinasjon, og av hensyn til smittevernet ved å skaffe oversikt over omfanget av tuberkulosesmitte i et samfunn Tuberkulin Tuberkulin er et konsentrat laget av en flytende kultur av M. tuberculosis. Det inneholder en blanding av ulike protein- og karbohydrat-antigener. Tuberkulinet laget etter Robert Kochs originale metode ble kalt Old tuberculin (OT). På 1930-tallet laget Seibert et renset proteinprodukt som ble kalt Purified Protein Derivate (PPD). Old tuberculin konsentreres ved inndamping, mens PPD produseres ved utfelling av proteiner og senere fortynning. Standarden for tuberkuliner er PPD RT 23 (tilsatt Tween 23). Det ble laget på 1930-tallet og oppbevares ved Statens Seruminstitut i København (SSI). Frem til 1. juli 2004 har Norge benyttet hudrispeprøven Adrenalin-Pirquet med old tuberculin laget som Syntestisk Medium Tuberkulin (SMT) (77;80;81) produsert av Veterinærinstituttet. Fra 1. juli 2004 følger Norge internasjonale anbefalinger og standard vil være Purified Protein Derivate: PPD RT 23 SSI med styrke 2 tuberkulinenheter (T.U.) Den intradermale metoden er kalt Mantoux-metoden etter den franske legen Charles Mantoux. Tuberkulinet er ferdig blandet og klart til bruk. PPD skal oppbevares i kjøleskap ved 2-8 C, beskyttet mot lys. Tuberkulinet må benyttes innen utløpsdato. Etter anbrudd må tuberkulinet anvendes innen 24 timer og oppbevares mørkt og kjølig. PPD bestilles fra Folhelseinstituttet på samme måte som vaksiner. Helsesøstre kan rekvirere jf. forskrift om legemiddelforsyning m.v. i den kommunale helsetjeneste. Rekvirenten må underskrive på bestilling. Tittel og helsepersonellregisternummer (HPR-nummer) / ID-nummer må angis. Angi hvem som bestiller, leveringsadresse, rekvirentens telefon- og faksnummer og kundenummer. Bestillingen påføres nøyaktig leveringsadresse. Bestillingen sendes per: - Brev: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Vaksineforsyningen, Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo. Merk konvolutten vaksinebestilling, eller Smittevern 7, revidert kapittel 8.3, tuberkulinprøving 1

2 - Telefaks: , Nasjonalt folkehelseinstitutt, Vaksineforsyningen, Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo Tuberkulinreaksjonen Tuberkulinreaksjonen er prototypen på type IV-reaksjon, også kalt forsinket hypersensitivitet og cellemediert immunitet hvor makrofager og Th1-lymfocytter er involvert. Etter tilstrekkelig kontakt med mykobakterier formidler makrofagene den T-cellemedierte immunitetet etter et tidsforløp på 3-4 uker. Tuberkulinprøving av et ikke-sensibilisert individ induserer ikke positiv tuberkulinreaksjon uansett hvilket tuberkulin, dose eller hyppighet man tester med. Hos sensibiliserte personer vil det derimot i løpet av tre døgn etter en Mantoux-prøve fremkomme en hevelse med omgivende rødhet. Kraftige tuberkulinreaksjoner kan gi ødem, vesikler og ulcerasjon og det kan også forekomme slapphet, feber og lymfangitt (rød, sentralt fortløpende stripe opp langs armen). Kraftige tuberkulinreaksjoner som krever behandling er meget uvanlige. Tuberkulinreaksjoner følger ikke forløp som ved BCG reaksjoner. Lymfangitt-stripe kan ses sammen med vesikulære reaksjoner hvor det dannes små blemmer på infiltratet. Ulcerasjoner kan behandles med tørr kompress og tilheler spontant i løpet av et par uker. Antibiotika er ikke nødvendig og sekundær infeksjon forekommer praktisk talt ikke. Prøven settes på midtre tredjedel av venstre underarms doralside (overside) mellom to de langsgående musklene Mantoux-metoden Utførelse Dosen er 0,1ml PPD RT 23 SSI med styrke 2 T.U. (tuberkulinenheter). Samme styrke og dosering gjelder for alle aldersgrupper. Testen settes intrakutant. Det benyttes 1ml findoseringssprøyte med 0,5x16mm kanyle, som ved BCG-vaksinering. Trekk opp 0,15 ml tuberkulin. Fjern eventuelle luftbobler og press ut væske slik at kanylen blir fylt og det gjenstår 0,1ml tuberkulin i sprøyten. Prøven skal settes på midtre tredjedel av venstre underarms dorsalside (overside) mellom de to langsgående musklene. Unngå områder med arr eller hudsykdommer. Huden vaskes med 70% alkoholoppløsning. Huden må bli helt tørr før PPD settes. Strekk lett i huden. Nålen legges flatt mot huden i graders vinkel med kanylens åpning opp. Stikk inn i øverste hudlag. Injiser 0,1 ml (2 T.U.) langsomt. Trekk nålen raskt ut. Ikke massér på innstikkstedet. Tuberkulinreaksjonen kan svekkes hvis tuberkulinet injiseres nærmere håndledd eller albu. En vellykket injeksjon vil umiddelbart resultere i en En vellykket injeksjon vil umiddelbart resultere i en papel på 8-10mm. papel på 8-10 mm i diameter. Denne papelen vil være synlig i omtrent 10 minutter. Hvis det ikke fremkommer en papel eller papelen har en diameter mindre enn seks millimeter, kan injeksjonen være satt for dypt eller injeksjonsvæsken kan ha lekket ut og resultatet blir vanskelig å tolke. Da bør testen primært gjentas på motsatt arm eller alternativt på samme arm mer enn 4 cm borte fra første innstikksted. En slik ny test kan settes umiddelbart etter en mislykket test. I løpet av de neste tre døgn vil det hos sensibiliserte personer fremkomme en hevelse med rødhet rundt. 2 Smittevern 7, revidert kapittel 8.3, tuberkulinprøving

3 Avlesning Avlesningen skal skje etter tre døgn (72 timer). Å avlese før 72 timer kan medføre falskt negative tester. Avlesning etter 72 timer er ikke anbefalt. Kun indurasjonen (hevelsen) avleses. Det avleses på tvers av underarmen. Det kan være vanskelig å se start og avslutning på en indurasjon. Derfor kan det være nyttig å føle overgangen mellom rubor og indurasjon med fingrene. Den er både fastere enn den omgivende huden og den hever seg over hudnivå. Korrekt avlesning er viktig og krever trening. Undersøkelser fra mange land viser betydelige forskjeller i avlest resultat mellom ulike tydere og samme tyder ved anonymisert ( blindet ) avlesning. Det er derfor viktig å standardisere avlesningen best mulig gjennom god opplæring av personell som skal utføre tuberkulinprøvingen Dokumentasjon Resultat av tuberkulinprøven dokumenteres på tuberkulinkort og/eller i journal med settedato, metode (PPD 2 T.U.), batch- nummer, avlest resultat (dvs. største utbredelse av indurasjon i millimeter på tvers av underarmen) og signatur til den som avleser prøven. Resultatet oppgis ikke som positivt eller negativt, men i eksakt antall millimeter, også ved 0 mm. Eksempel: PPD 2.T.U. (batch-nummer) 7 mm Anne Olsen Avlesning skal skje etter 72 timer. Det avleses på tvers av underarmen. Kun indurasjonen avleses. Vesikuløse eller lymfangitiske reaksjoner markeres med en V eller en L Tolkning av tuberkulinresultatet Siden tuberkulintesten først ble introdusert på slutten av 1800-tallet har den gjennomgått forbedringer i sammensetning og standardisering. Indikasjonen for bruk har også endret seg etter hvert som tuberkulose i vår del av verden ble mer sjelden. Allmenn screening er erstattet med målrettede undersøkelser i risikogrupper. Klare millimeterdefinisjoner på hva som er positive reaksjoner er erstattet med mer individuelle vurderinger ut i fra forhåndssannsynligheten for at pasienten virkelig er smittet. Det betyr at en reaksjon på et visst antall millimeter kan ha ulik betydning hos for eksempel en norskfødt skoleelev og en somalisk innvandrer. Dette kalles Bayesiansk tilnærming etter den engelske presten og sannsynlighetsteoretikeren Thomas Bayes ( ). En slik tilnærming er helt nødvendig for at tuberkulintesten skal kunne gi nyttig informasjon, særlig i et samfunn som vårt med lite tuberkulose og en befolkning som er vaksinert med BCG. Her anes en stor ruborsone rundt en kraftig reaksjon med en indurasjon på 22mm. Armen skal ikke hvile mot underlaget. Avlesning krever gode lysforhold. Smittevern 7, revidert kapittel 8.3, tuberkulinprøving 3

4 Positiv prøve ved Mantoux-metode er definert som indurasjon på 6 mm eller mer En positiv prøve betyr at personen har en hypersensitivitetsreaksjon mot tuberkulin, men betyr nødvendigvis ikke at personen har en reell tuberkulosesmitte. Grenseverdiene er altså ikke absolutte, og tuberkulinresultatet må alltid vurderes individuelt i forhold til den risiko som foreligger for den enkelte. En positiv tuberkulintest med indurasjon på 6 mm eller mer må derfor alltid vurderes i forhold til: kjent eksponering for tuberkuløs smitte (smittekontakter, opphold i områder med høy forekomst av tuberkulose) mulighet for en falsk positiv reaksjon Som en hovedregel kan man si at det foreligger mistanke om reell tuberkulosesmitte ved: indurasjon på 6 mm eller mer hos personer med høy risiko for tuberkuløs smitte indurasjon på 10 mm eller mer hos personer med middels risiko for tuberkuløs smitte indurasjon på 15 mm eller mer hos personer med lav risiko for tuberkuløs smitte En positiv tuberkulinreaksjon betyr altså ikke nødvendigvis at en person har tuberkuløs smitte eller sykdom (falsk positiv tuberkulinreaksjon). Årsakene til disse falskt positive reaksjoner er tidligere gjennomgått BCG-vaksinasjon, infeksjon med atypiske mykobakterier og booster effekt etter gjentatt tuberkulintesting (se pkt ). En negativ tuberkulinreaksjon utelukker ikke tuberkuløs smitte eller sykdom (falsk negativ tuberkulinreaksjon). Ca.15 % av pasienter med tuberkuløs sykdom har negativ tuberkulinprøve. Spesielt eldre personer med alvorlig sykdom kan få falsk negativ tuberkulinreaksjon (se pkt ). Personer med symptomer på tuberkuløs sykdom skal henvises straks for videre utredning, uavhengig av tuberkulinreaksjonens størrelse. Hos dem er derfor tuberkulinprøve før henvisning mindre viktig Gjennomgått BCG-vaksinasjon og hvordan det påvirker tuberkulinreaksjoner Gjennomgått BCG-vaksinasjon kan påvirke en tuberkulinreaksjon og dette er avhengig av flere forhold, viktigst er: Alder ved vaksinering BCG-vaksine gitt i nyfødtperioden påvirker tuberkulinreaksjonen lite. Tuberkulinreaksjonen forsvinner ofte raskt og innen de første fem årene etter vaksinering. BCG-vaksine gitt senere, for eksempel i ungdomsskolealder, vil gi en kraftigere og mer langvarig respons ved tuberkulinprøving. Tidsperioden siden vaksinen ble gitt Tuberkulinreaksjon som følge av gjennomgått BCGvaksinasjon avtar gradvis i løpet av de første syv til ti årene etter vaksinasjon Anbefaling om videre oppfølging for ulike grupper etter resultat av tuberkulinundersøkelse En positiv tuberkulintest med indurasjon på 6 mm skal ikke automatiske føre til henvisning for videre utredning hos spesialist. Det må gjøres en individuell vurdering av hvilken risiko som foreligger for den enkelte testede. Denne vurderingen må også baseres på den testedes alder og tidligere BCG-vaksinasjon. Inntil vi i Norge har mer erfaring med bruk av Mantoux-metoden, vil vi anbefale de grenseverdier som er vist i Tabell 1 for henvisning til spesialist for ulike grupper med økt risiko for tuberkulosesmitte og plikt til tuberkuloseundersøkelse, jfr. forskrift om tuberkulosekontroll. Tuberkulinundersøkelse av personer uten kjent risiko skal i dag forekomme svært sjeldent. Grenseverdiene for henvising til spesialist for denne gruppen er en reaksjon på 15 millimeter eller mer uavhengig av BCG-vaksinasjon. For andre grupper enn de som er nevnt i tabell 1 benyttes også tuberkulintest, men da som supplement til andre undersøkelser, ofte skjermbilde. Dette gjelder for diagnostikk av tuberkuløs sykdom, screening av personer i utsatte grupper som misbrukermiljøer og ved andre sykdomstilstander for eksempel immunsvikt. Risikoen for falskt negative reaksjoner kan hos disse personene være stor og vanskeliggjøre tolkningen av resultatet. Den individuelle vurdering bør derfor gjøres av spesialist Forhold som kan gi falskt positive tuberkulinreaksjoner Gjennomgått BCG-vaksinasjon (se kapittel ) Infeksjon med atypiske mykobakterier Disse infeksjonene gir oftest en svakt positiv tuberkulinreaksjon. Mistanke om smitte med atypiske mykobakterier oppstår vanligvis ved undersøkelse av skoleelever før tilbud om BCG-vaksinering. Forholdsvis liten indurasjon (6mm eller like over), avtagende 4 Smittevern 7, revidert kapittel 8.3, tuberkulinprøving

5 Tabell 1. Anbefaling om henvisning til spesialist for ulike grupper med plikt til tuberkuloseundersøkelse (jfr. Forskrift om tuberkulosekontroll), etter tuberkulinprøving Vurder henvisning ved: > 15 år Utenlandsfødte ved ankomst til Norge jfr 3-1, nr 1 - BCG-vaksinert som nyfødt og for uvaksinerte > 6mm > 6mm - BCG-vaksinert etter første leveår > 6mm > 6mm Ansatte i helse- og sosialtjenesten med plikt til tuberkuloseundersøkelse jfr 3-1, nr 2 - BCG-vaksinert som nyfødt og for uvaksinerte > 6mm - BCG-vaksinert etter første leveår > 10mm Smittekontakter inkludert i smitteoppsporinger og andre personer med risiko jmf 3-1, nr - Uavhengig av BCG vaksine > 6mm - BCG-vaksinert som nyfødt og for uvaksinerte > 6mm - BCG-vaksinert etter første leveår > 10mm Andre grupper uten plikt til tuberkuloseundersøkelse - Uvaksinerte skolebarn før BCG vaksine > 6mm - Personer uten kjent risiko > 15mm reaksjon ved ny prøve etter seks måneder, ingen kjent eksponering for tuberkuløs smitte eller tegn til tuberkuløs sykdom er forhold som vil tale for at det dreier seg om en uspesifikk reaksjon (se kapittel 11). Booster effekt, det vil si at et individ som er tuberkulinpositiv fra tidligere kan få en raskere og sterkere reaksjon på gjentatt tuberkulinprøving. Denne effekten er mest uttalt hos eldre med svekket reaktivitet (78) og hvis tuberkulinprøven gjentas innen 6 uker Forhold som kan gi falskt negative tuberkulinreaksjoner (anergi) - alvorlig tuberkuløs sykdom - HIV-infeksjon eller andre sykdommer som svekker immunforsvaret - immunsupprimerende behandling - enkelte virusinfeksjoner og nylig gjennomgått MMRvaksine kan gi forbigående falskt negative reaksjoner - underernæring - høy alder - svangerskap (usikkert) Superinfisert Begrepet benyttes i Norge om en BCG-vaksinert person som har blitt smittet med tuberkulose på toppen av sin BCG-infeksjon. Graden av eksponering for tuberkulosesmitte er fortsatt avgjørende og viktigere enn antall millimeter økning som foreligger. Som et grovt anslag for å vurdere henvisning til spesialist kan man holde seg til 10 millimeter eller større økning fra en tidligere prøve, sammenholdt med en risikovurdering Sammenligning av resultater ved Pirquet- og Mantoux-metode Denne sammenligningen er vanskelig fordi Old Tuberculin og PPD inneholder litt forskjellige stoffer. Det foreligger ikke god dokumentasjon for en sammenligning i de risikogruppene som skal testes i Norge. Mantouxreaksjonene vil gjennomgående være større, særlig for de kraftige reaksjonene. Som en tommelfingerregel kan en slik sammenligning foretas: Adrenalin-Pirquet 4mm 7-8mm 8-10mm Mantoux 6mm 10mm 16-18mm Smittevern 7, revidert kapittel 8.3, tuberkulinprøving 5

6 8.3.5 Anvendelse av tuberkulinprøven Smitteoppsporing rundt en tuberkulosepasient Den viktigste anvendelse av tuberkulinprøven er å kartlegge utbredelsen av smitte rundt en pasient med lungetuberkulose. Smitte er enklest å påvise hos uvaksinerte barn, siden tuberkulintesten er enklest å tolke hos disse. Epidemiologisk kartlegging av tuberkulosesituasjonen i en befolkning Ved tuberkulinprøving før BCG-vaksinasjon i ungdomsskolen måles andelen av elevene som har blitt smittet under oppveksten fram til dette tidspunktet. Fra denne prosenten fordelt utover det antall år personen har blitt eksponert, kan den årlige smitterisikoen beregnes, dvs. den andelen av befolkningen som har blitt smittet i løpet av et år. Dette er viktig mål for smittespredningen i befolkningen. Undersøkelsen har også som mål å oppdage personer slik at disse ikke tilbys BCG-vaksine men eventuelt kan tilbys forebyggende behandling. Undersøkelse av personer fra land med høy forekomst av tuberkuloseeksponering for tuberkulosebakterier er langt vanligere i land med høy forekomst av tuberkulose. De fleste barn- og alle voksne fra land med høy forekomst av tuberkulose med positiv tuberkulinreaksjon må derfor antas å være smittet med tuberkelbakterier. Utredning av klinisk sykdom hos pasient Tuberkulinprøven kan være til nytte ved sykdomsutredning. Den kan styrke diagnosen tuberkulose ved positiv klinikk og røntgenfunn, men kan være negativ eller svakt positiv ved klinisk sykdom særlig hos eldre, ved miliær og ved utbredt sykdom. Tuberkulinreaktivitet er svak fram til ca. 6 måneders alder og den svekkes allerede fra 50 års alder. Tuberkulosediagnose bekreftes ved positive dyrkningsprøver. 6 Smittevern 7, revidert kapittel 8.3, tuberkulinprøving

7 Nøkkelreferanser for kapittel Singh D, Sutton C, Woodcock A. Tuberculin test measurement, variability due to the time of reading. Chest 2002; 122: Lee E, Holzman RS. Evolution and current use of the tuberculin test. Clin Infect Dis 2002; 34: Jentoft HF, Omenaas E, Eide GE, Gulsvik A. Tuberculin test variability: using the Norwegian Adrenalin-Pirquet method. Int J Tuberc Lung Dis 1999: 3: Jentoft HF, Omenaas E, Eide GE, Gulsvik A. Comparing the Adrenalin-Pirquet test with international PPD tuberculin tests. Respir Med 2001; 95: Jentoft HF, Omenaas E, Eide GE, Gulsvik A. Tuberculin reactivity: prevalence and predictors in BCG-vaccinated young Norwegian adults. Respir Med 2002; 96: Menzies D. What does tuberculin reactivity after Bacille Calmette-Guerin vaccination tell us? Clin Infect Dis 2000; 31 (Suppl 3): S71-S Menzies D. Interpretation of repeated tuberculin tests, boosting, conversion and reversion. Am J Respir Crit Care Med 1999; 159: Smittevern 7, revidert kapittel 8.3, tuberkulinprøving 7

8 8 Smittevern 7, revidert kapittel 8.3, tuberkulinprøving

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal, CTH Grünerløkka Smittevern FIRM 29. august

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 30.08.11) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 2 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 2

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Beiarn kommune. Tuberkulosekontrollprogram 2014-

Beiarn kommune. Tuberkulosekontrollprogram 2014- Beiarn kommune Tuberkulosekontrollprogram 2014- Tuberkulosekontroll er en forebyggende virksomhet som tar sikte på å motvirke at smitte overføres fra smitteførende til usmittede personer i befolkningen.

Detaljer

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006 Kunsten å vaksinere Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

BCG Vaksine. Sara V. Watle

BCG Vaksine. Sara V. Watle BCG Vaksine Sara V. Watle Kari er 19 år, født og oppvokst i Norge og skal begynne helsefagsstudier til høsten. Hun er frisk og bruker ingen medisiner. Hun har ikke vært ute og reist siste året. Studiestedet

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 3. LEGEMIDDELFORM 4. KLINISKE OPPLYSNINGER Indikasjoner

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 3. LEGEMIDDELFORM 4. KLINISKE OPPLYSNINGER Indikasjoner Siste endring av markedsføringstillatelsen: 02.03.2006 PREPARATOMTALE TUBERTEST 1. LEGEMIDLETS NAVN TUBERTEST, injeksjonsvæske, oppløsning Renset proteinderivat av tuberkulin 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012

PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid PLAN FOR TUBERKULOSEKONTROLL Utarbeidet av: Trondheim kommune Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Sist revidert 01.06.2012 INNHOLD INNHOLD... 2 1 Mål...

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Tuberkulose i dag store linjer Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Hvorfor bruke tid på TB? Ca 1/3 av verden er infisert av mycobacterium tuberculosis Den

Detaljer

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Porcilis Glässer Vet. injeksjonsvæske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (2 ml) inneholder: Virkestoff(er): Inaktiverte hele bakterieceller

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Tuberkulose Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Det syke barn. Global tuberkulose 1/3 av verdens befolkning er smittet. 9 mill. mennesker blir syke hvert år. 2 3 mill. dør årlig av tbc. Antall

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

PREPARATOMTALE. BCG-vaksine SSI, pulver og væske til injeksjonsvæske, suspensjon. Vaksine mot tuberkulose (BCG) (frysetørret).

PREPARATOMTALE. BCG-vaksine SSI, pulver og væske til injeksjonsvæske, suspensjon. Vaksine mot tuberkulose (BCG) (frysetørret). PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN BCG-vaksine SSI, pulver og væske til injeksjonsvæske, suspensjon. Vaksine mot tuberkulose (BCG) (frysetørret). 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Etter rekonstitutsjon

Detaljer

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Tuberkulosekontrollprogram HSØ 2017 2020 (Ligger pr.d.d til godkjenning hos fagdirektør ) Helse Sør Øst RHF er pålagt å ha et overordnet planverk for tuberkulosekontroll.

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest

Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest 1 Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest En innstilling utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av helseforetakenes ledelse i Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde Juni 2003

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn

Detaljer

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Ny IGRA Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål Hva er IGRA? IGRA: Interferon-γ release assay TB-IGRA: Immunologiske blodtester for diagnostikk av latent tuberkulose

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Utredning om bruk av BCG-vaksine i Norge

Utredning om bruk av BCG-vaksine i Norge Utredning om bruk av BCG-vaksine i Norge Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt etter oppdrag fra Nasjonalt folkehelseinstitutt for å vurdere framtidig bruk av BCG-vaksine i Norge og foreslå eventuelle endringer.

Detaljer

PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff(er):

PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff(er): PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): En dose (1 ml) rekonstituert vaksine inneholder: Valpesykevirus, stamme Onderstepoort

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Tuberkulose i Norge 2012

Tuberkulose i Norge 2012 2013 Tuberkulose i Norge 2012 - med behandlingsresultater for 2011 Trude M. Arnesen Turid Mannsåker Synne Sandbu Einar Heldal Gunnstein Norheim Kari Åse Eide Anneke Steens Inger Cappelen Karin Rønning

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Smitteoppsporing ny praksis Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Tuberkulose og smittsomhet Lite smittsom sykdom Lite smitte mellom personer i

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Nye råd for smitteoppsporing Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Formålet med smitteoppsporingen er: Redusere dødelighet ved tidlig

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Melhus kommune sommeren 2012

Melhus kommune sommeren 2012 Melhus kommune sommeren 2012 Overture Skulle begynne i ny jobb som kommuneoverlege og smittevernlege 6. august 2012 Oppringt fra helsestasjonen 3. august med beskjed om at det forelå et tuberkulosetilfelle

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Tuberkulosekontroll i kommunen. Max Jens Holm smittevernoverlege jens.holm@stavanger.kommune.no

Tuberkulosekontroll i kommunen. Max Jens Holm smittevernoverlege jens.holm@stavanger.kommune.no Tuberkulosekontroll i kommunen Max Jens Holm smittevernoverlege jens.holm@stavanger.kommune.no Grov årsstatistikk 2003 2004 2005 2006 2007 Nyankomne innvandrere 359 360 463 698 Miljø 27 66 83 arb.barn,helse.sosial

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK. NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan

Detaljer

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Poliovaksinering Utvidet anbefaling 2014 Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961

Detaljer

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSE Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSEFORSKRIFTEN Smittevernloven Tuberkuloseforskriften av 13.02.2009 Folkehelseinstituttet: Tuberkuloseveilederen ny av juli 2010

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Vaksiner ved immunsuppresjon

Vaksiner ved immunsuppresjon Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:

Detaljer